Forelesning 6 - Amerikansk pragmatisme og symbolsk interaksjonisme (Mead, Goffmann, Hoschild) Flashcards
Georg Herbert Mead, Erving Goffman, Arlie Hochschild
Selvet (the “I” and the “me”) (Mead)
Å være et selv innebærer en prosess, som sammen utgjør en personlighet
Jeg’et:
Den mer kreative, fantasifulle og spontane delen av selvet
Meg’et:
Selvets evne til å se seg selv med andres øyne. Den objektive delen av selvet, i stadig utvikling i møte med de generaliserte andre, i form av forventinger, men også normer og verdier
Den signifikante andre (Mead)
Enkeltpersoner eller grupper som har betydning for individets selvforståelse. Spiller en sentral rolle i dannelsen av individets “meget”. Kan være foreldre, venner, lærere eller andre som har innflytelse på individets sosiale utvikling
Den generaliserte andre (Mead)
Den kollektive samfunns stemmen. Den abstrakte ideen om samfunnet som helhet og dets normer, verdier og forventinger. Utvikler evne til å betrakte seg selv fra et allment perspektiv
Jeg’et (Mead)
Den spontane og impulsive delen av selvet.
Eks: En person føler seg frustrert når de ikke får til noe de ønsker.
Meg’et (Mead)
Den organiserte delen av selvet som er internalisert av sosiale normer og forventninger.
Eks: En person vet at de skal respektere andre og følge regler.
Symbolisk interaksjonisme
Hvordan mennesker gir mening til verden gjennom symbolsk kommunikasjon. Symboler oppfattes som tegn, begreper, gester, verdier og normer som ligger til grunn for dannelsen av kultur.
Denne sosiologiske retningen har blitt stående i opposisjon til positivistisk samfunnsvitenskap og til strukturfunksjonalismen.
Chicago-skolen
- Dewey tok med seg Mead (som var hans assistent til Chicago) og skapte et stort sosiologisk miljø:
o Albion Small
o William Thomas
o Robert park
Chicago-skolen var et bredt sammensatt tradisjon som la vekt på detaljerte empiriske studier av raserelasjoner, storbyliv, avvik, sosial kontroll
Primærgruppen (Cooley, 1864-1929)
- Primærgruppen – de grupper som kjennetegnes ved nært samkvem og samvirke, ansikt til ansikt
The looking glass shelf (Cooley, 1864-1929)
forestille seg selv I andres øyne. Dette er viktig i identitetsdannelsen
Sosialiseringsteori (Mead)
- Gester
- Symboler
- Mening
- Selvet
- Rolleovertakelse
- Signifikante og generaliserte andre
Mead sin sosialiseringsteori fokuserer på hvordan “selvet” utvikles gjennom lek, språk og sosial interaksjon. Han understreker betydningen av å forstå andres perspektiver for å bli en del av samfunnet. 😊
Den kritiserte variabelanalysen (Herbert Bulmer), en del av kvantitativ metode
o Mennesket handler i forhold til ting/objekter på basis av den maning de han for en
o Den mening objektene/tingene har, oppstår av den sosiale interaksjoen som en har med sine medmennesker
o Tingenes/objektenes mening modifiserers og bearbeides i en fortolkningsprosess der mennesket snakker med seg selv
W.I. Thomas sitt kjente teorem
- Hvis folk definerer situasjoner som virkelige, så er de virkelige i sine konsekvenser
- Robert Merton: den selvoppfyllende profetien - man bestemmer at noe kommer til å skje og tar valg som sørger for at det skjer (eks. man tror man kommer til å stryke på eksamen, så man fester dagen full istedenfor å øve)
Sosialpsykologi (tror ikke så relevant)
o Konformitetestudie av Asch
o Skamstudiene til Scheff
o Milgrams studie av lydighet
o Mishels marshmallow test
o Zimbardos fengselsekssperiment
o Mordet på kitty genovese
o Festingers teori om kognitiv dissonans
o Ringelmann-effektien
o Rosenthal-effekten
o Golem-effekten
Goffmans frontstage og backstage
Frontstage:
- Hva det betyr: Frontstage refererer til de offentlige områdene der folk spiller sine “roller” og tilpasser seg samfunnets forventninger.
- Beskrivelse: På frontstage er folk bevisste på at de blir sett av andre og justerer sin atferd for å gjøre et godt inntrykk.
- Eksempler:
Når du er på jobb og oppfører deg profesjonelt.
Under et intervju der du prøver å fremstå som kompetent og pålitelig.
På en fest, der du kanskje prøver å fremstå sosialt tilpasset og vennlig.
- Facework på frontstage kan inkludere å bruke høflighet, smil, unngå konflikt, og generelt gjøre det som trengs for å opprettholde et positivt bilde av oss selv i andres øyne
Backstage:
Hva det betyr: Backstage refererer til de mer private, uformelle områdene der folk kan slippe masken og være mer “seg selv”.
- Beskrivelse: På backstage er folk mindre opptatt av andres vurdering, og de kan tillate seg å være mer autentiske, avslappede og uttrykke følelser eller tanker som ikke nødvendigvis passer inn i offentligheten.
- Eksempler:
Hjemme alene eller med nære venner, der du ikke trenger å opptre på en bestemt måte.
Bak scenen på teateret eller i et arbeidsmiljø der du slapper av før du går på scenen.
Når du snakker med nære venner og uttrykker følelser uten å bekymre deg for andres vurdering.
- Facework?
o Be in wrong face :front stage
o Out of face
De sosiale rammer
Vil forstå måten vi organiserer og ketagoriserer opplevelser, prosessene der vi rammer inn våre erfaringer
- Stigma
- Stigma som sosial konstruksjon
- Diskreditert/diskrediterbart
- Avvik/labelling
Stigma
Stigma er et begrep introdusert av Erving Goffman, men det har en sterk forbindelse til Meads ideer om selvet og sosialisering. Et stigma er en negativ sosial merkelapp eller egenskap som diskvalifiserer en person fra full sosial aksept. Stigma påvirker hvordan mennesker oppfatter både seg selv og andre, og hvordan de blir behandlet i samfunnet.
Knyttet til Mead: Stigma påvirker hvordan vi forstår oss selv gjennom interaksjon med andre. Hvis vi blir behandlet som “annerledes” eller “mindreverdige”, kan dette forme hvordan vi ser på oss selv, altså vårt “me.”
Stigma som sosial konstruksjon
Stigma er ikke en objektiv egenskap, men en sosial konstruksjon. Dette betyr at det som oppfattes som stigmatiserende varierer mellom samfunn, kulturer og historiske perioder. For eksempel har sykdommer, hudfarge eller seksuell orientering vært kilder til stigma i visse samfunn, men ikke i andre.
Sosial konstruksjon: Gjennom symbolsk interaksjon etablerer samfunnet hva som regnes som “normalt” og “avvikende”. Denne prosessen er ikke fast eller universell, men formes av kulturelle verdier, maktforhold og historiske kontekster.
Diskreditert og diskrediterbart stigma (Goffman)
Goffman skiller mellom to typer stigma, som kan relateres til hvordan mennesker organiserer sine opplevelser og erfaringer:
Diskreditert stigma: Når stigmaet er synlig eller kjent for andre. For eksempel en fysisk funksjonsnedsettelse, som automatisk påvirker sosial interaksjon.
Diskrediterbart stigma: Når stigmaet er skjult og kan holdes skjult, som for eksempel en psykisk lidelse eller tidligere kriminell handling. Her kan individet velge om det vil “avsløre” stigmaet eller forsøke å skjule det.
I begge tilfeller former stigma individets atferd og hvordan andre oppfører seg mot dem, og dette skaper en dynamikk der selvet tilpasses andres reaksjoner.
Avvik og Labelling (Mead)
Avvik og labelling handler om hvordan vi definerer noen handlinger, egenskaper eller personer som “avvikende.” Dette er en del av sosiale prosesser der vi kategoriserer erfaringer og opplevelser:
Avvik: En handling, person eller tilstand som bryter med samfunnets normer. Avvik er ikke en fast egenskap, men en sosial konstruksjon som oppstår gjennom interaksjon.
Labelling: Når et individ blir merket som “avvikende,” skapes en sosial identitet som ofte forsterker stigma. Dette kan føre til en selvoppfyllende profeti, der individet tilpasser seg rollen som avviker fordi det blir behandlet som en.
Knyttet til Mead: Labelling er en refleksjon av hvordan selvet formes gjennom samspill. Hvis noen blir sett på som “problematisk” eller “unormal,” kan dette bli en del av deres “me,” som igjen påvirker deres “I” og handlinger.
Totale institusjoner
Steder hvor man bor og arbeider sammen med mange i like situasjoner, avstengt fra samfunnet rundt for en periode (hæren, skip, klostre) men han var særlig interessert i mentalsykehus
Diagnosesystemet kan alltid brukes til å bekrefte psykiatriens måte å se pasienten
- Hva skjer når det ikke eksisterer noe backstage? Systemet definerer rollene (ikke individene selv)
- A blir som institusjonen krever
- B late som/spille med fordi det sikrer mulighet for resk utskriving
Følelsesarbeid (the managed heart)
- Mange jobber krever dobbelt følelsesarbeid – vise seg fram som varm, venlig og rolig, samtidig undertrykke følelser av kjedsomhet, sinner osv. I mye arbeid så er de vennlige følelsene nødvendinge for utførelsen av jobben – det foregår en kommodifisering av følelsene
- Oftere kvinner enn menn, kanskje oftest kvinner i lavere sosiale lag. Når følelsene inngår i salget - kan det skje en fremmedgjøringsprosess
The second shift (Doble skift)
En fastslår kjønnsrevolusjon. De fleste kvinner har nå betalt arbeid utenfor hjemmet- det er revolusjonen – men jobbene de gpr ut til og mennene de gpr hjem til er de samme – det fastlåste
- Kvinner arbeider oftere to skift og tar seg administreringen av hjemmet også det følelsesarbeider som skjer der
Kritikken av SI
Den største kritikken av SI har vært at retningen har ignorert, eller underestimert betydeningen av store sosiale strukturer i et samfunn
Disse vil hevnde at SI har vært for opptatt av mikrorelasjoner, ansikt til ansikt, smågrupper, slik at de ikke har forstått og undersøkt hvordan store sosiale strukturer, organisasjoner, makrostørrelser kan påvirke handling og samhandling
Selv om mennesket er aktivt og skapende så forutsetter dette noe ytre – materielt, språk, kultur. Samfunnet må ha et «vi» og noe sosialt liv er avhengig av noe ekstern økonomi, makt, institusjoner (ikke bare lete eller mening på mikronivå)
Uten en utvikler makronivå blir diskusjoner om utvikling, historie, fortid og framtid vanskelig
Dramaturgisk perspektiv
Backstage, frontstage
Spille roller
Merkelappteori (Labelling theory)
Fokuserer på hvordan individer håndterer stigma i sosiale situasjoner. Han ser på hvordan mennesker med stigma (f.eks. fysiske eller sosiale avvik) navigerer i samfunnet og håndterer sin “skjemmede identitet”.
Avvik skapes ved at atferd blir definert av andre, særlig de med makt til å utforme lover og håndheve lover – det først når disse har laget en lov eller regel og man bryter denne at man i offentligheten blir identifisert som avviker.
