Forelesning 3 - Emile Durkheim Flashcards
Sosial solidaritet
Limet som binder samfunn sammen. Det er den kraften som får individer til å føle seg forpliktet til hverandre og til å handle i samsvar med samfunnets normer og verdier. Durkheim mente at sosial solidaritet var avgjørende for et fungerende samfunn og at den eksisterte i to grunnleggende former: mekanisk solidaritet og organisk solidaritet.
Anomi
Anomi (normløshet) oppstår når samfunnet mister sin stabilitet, f.eks. ved raske endringer
Mekanisk solidaritet
Det preger små, tradisjonelle samfunn med lav grad av arbeidsdeling. I slike samfunn har folk lignende livserfaringer, jobber og verdier. Denne likheten skaper en sterk kollektiv bevissthet, som Durkheim definerer som “totaliteten av tro og følelser som er felles for gjennomsnittsborgere i samme samfunn”.
Denne kollektive bevisstheten fungerer som en sterk moralsk kraft som styrer individers handlinger. Mekanisk solidaritet er basert på en følelse av samhørighet og enhet som stammer fra å være like og dele de samme erfaringene.
Organisk solidaritet
Karakteristisk for store, moderne industrisamfunn med høy grad av spesialisert arbeidsdeling. I slike samfunn er folk mer individualistiske og har ulike oppgaver og roller. Solidariteten oppstår ikke fra likhet, men fra gjensidig avhengighet. Folk er avhengige av hverandre for å dekke sine behov, og dette skaper en følelse av samhørighet til tross for ulikheter.
Sosiale fakta
Sosiale fakta har en objektiv eksistens og utgjør en orden av lovmessigheter og funksjoner.
Kan ses som «ting» som eksisterer utenfor og uavhengig av enkeltindivider. De er eksterne i forhold til individene og de virker inn på og former individenes handlinger (og de vet det ikke selv).
Kortere forklart: Eksterne faktorer som påvirker individet, f.eks. lover, normer og institusjoner.
Hvilke fire typer selvmord er det i følge Durkheim?
Egoistisk selvmord
Altruistisk selvmord
Anomisk selvmord
Fatalistisk selvmord
Egoistisk selvmord
Et resultat av en patologisk svekkelse av båndene mellom individet og samfunnet. Forekommer hyppigere blant enslige, skilte og enker/enkemenn, og blant gifte personer uten barn.
Durkheim mente at egoistisk selvmord delvis forklarer hvorfor selvmordsratene er høyere blant protestanter enn katolikker og jøder, da protestantismen legger vekt på et individuelt forhold til Gud
Årsak: For lite integrasjon
Samfunn: Moderne
Altruistisk selvmord
Oppstår når individet er overintegrert i samfunnet og ofrer seg for gruppen.
Mer vanlig i tradisjonelle samfunn med lav individualisering.
Eksempler: rituelle selvmord, selvmordsbombere, japanske kamikazepiloter.
Årsak: For mye integrasjon
Samfunn: Tradisjonelt
Anomisk selvmord
Resultat av mangel på moralsk regulering, som etterlater individet uten retning og mening.
Moderne samfunn er preget av kronisk anomi på grunn av religiøs pluralisme, valgfrihet og raske sosiale endringer.
Anomisk selvmord kan utløses av både negative og positive endringer, som å miste jobben eller vinne i lotto.
Årsak: Normoppløsning/for lite normregulering
Samfunn: Moderne
Fatalistisk selvmord
Forårsaket av håpløshet hos undertrykte individer som ikke har mulighet til å endre sin situasjon.
For sterk normregulering
Samfunn: Tradisjonelt
Hvilke tre ulike typer tvang snakket Durkheim om?
Materiell tvang
Strukturell tvang
Normativ tvang
Materiell tvang
Den raske teknologiske framgangen gir nye urbanisering og bosetting og det kan gi konsekvenser for mennesket, da de må forholde seg til nye materielle endringer (legger bånd på våre liv)
Strukturell tvang
Organisert i grupper, familie, organisasjoner (sosial ramme), forholdet disiplinerer og gir oss frihet
Normativ tvang
Sosialiseres til respekt for andre, tilegner oss etiske og moralske goder, sosialiseres til å bli moralske mennesker der normer og regler tilegnes og blir en del av personligheten
Teorien om Arbeidsdeling
Teorien om arbeidsdeling handler om hvordan økonomisk spesialisering påvirker individer og samfunn som helhet, og kjennetegner moderne samfunn. I motsetning til Marx, mente Durkheim at arbeidsdeling ikke nødvendigvis var negativt for individet eller samfunnet. Han argumenterte for at spesialisering kunne eksistere uten å true den moralske sammenhengen i samfunnet eller individets muligheter til å realisere sine interesser.
Durkheim deler solidaritet inn i to: Mekanisk og organisk solidaritet
Det sakrale og profane
Durkheim mente at alle religiøse trosretninger forutsetter en klassifisering av ting i to kategorier: det sakrale (hellige) og det profane (hverdagslige). Det sakrale er det ekstraordinære som er satt til side, mens det profane er den hverdagslige verden
Det hellige kan være personer, tider, institusjoner, symboler. Respekt for det hellige er typisk for alle religiøse følelser. Avsky, skam og frykt er knytte til krenkelser av det hellige. Viktig: Symboler og ritualer. Respekten for det hellige osv gjør at det utvikles systemer av ritualer og seremonier
Hva mente Durkheim om religion?
Durkheim så på religion som en grunnleggende kraft i samfunnet, som bidrar til å skape sosial orden, solidaritet og mening.
Han definerte religion bredt som et system av symboler og ritualer knyttet til det hellige, praktisert av et fellesskap av troende.
Religion bidrar også til å opprettholde og forsterke den kollektive bevisstheten, de felles trosoppfatningene og følelsene som er vanlige for medlemmene av et samfunn. Gjennom ritualer og symboler bekrefter samfunnet sine felles verdier og normer.
Når troende dyrker sine guder eller helligdommer gjennom symboler og ritualer, så er det i virkeligheten samfunnet som
var objekt for dyrkelsen. Slik sett blir religionen en objektivert følelse av fellesskap.
Kollektiv effervescens
Ordet «effervesens» betyr opprømthet, brusing, bobling, livlighet eller livslyst.
Durkheim beskriver på følgende måte: “Vital energies become overstimulated, passions more powerful, sensations stronger, there
are even some that are produced only at this moment. Man does not recognize himself, he feels he is
transformed, and so he transforms his surroundings”
Kollektiv bevissthet
De felles trosoppfatningene og følelsene som er vanlige for gjennomsnittlige medlemmer av et samfunn. Det er ikke bare en sum av individuelle bevisstheter, men et distinkt system som har sitt eget liv
Funksjonalisme
Samfunnets institusjoner har funksjoner som organer i en organisme. Familien har som funksjon å sosialisere barn slik at de får egenskaper som samfunnet kreve, religion er viktig for å integrere osv.
Hva er religionens funksjon ifølge Durkheim?
Hovedfunksjonen til religion er å kode gruppenes relasjonssystem. Den fokuserer og bekrefter de kollektive følelsene og ideene som holder gruppen sammen. Religiøse praksiser binder deltakerne sammen i en feiring av samfunnet.
Hva argumenterte Durkheim er opprinnelsen til religion?
Durkheim argumenterte for at religion har sin opprinnelse i samfunnet selv. Han mente at religiøs kraft egentlig er den kollektive og anonyme kraften i samfunnet. Tilbedelsen av guder er i virkeligheten en tilbedelse av den sosiale gruppen og kraften den utøver over individet.
Religions utvikling/fremtid
Durkheim mente at selv om spesifikke religiøse symboler kan endre seg over tid, vil behovet for religion alltid bestå. Han argumenterte for at samfunnet trenger å opprettholde og bekrefte de kollektive følelsene og ideene som skaper enhet.
