Forelesning 1 og 2 - Karl Marx Flashcards
Kapitalisme
Et økonomisk system basert på privat eierskap av produksjonsmidlene og profittmaksimering.
Klassekamp
Den grunnleggende konflikten mellom ulike klasser i et samfunn, spesielt mellom de som eier produksjonsmidlene (borgerskapet) og de som ikke gjør det (proletariatet).
Marx mente at klassekampen er drivkraften bak samfunnsutviklingen. Han argumenterte for at historien til alle samfunn er en historie om klassekamp. I kapitalismen vil denne kampen til slutt føre til en revolusjon der proletariatet tar makten fra borgerskapet og skaper et klasseløst samfunn - kommunismen.
Konfliktteori
Konfliktteoretikere er opptatt av maktforskjeller i samfunnet, som eksempelvis slik det vises gjennom klassekonflikt.
I konfliktteorien er man opptatt av å se forskjellen mellom klassene.
Konfliktteorien er en teori som forklarer samfunnet gjennom en overfladisk forklaring. Den
overfladiske forklaringen sier at samfunnet er med på å påvirke de nære relasjonene og
samhandlinger. Denne teorien forklarer ulikhet grunnet privilegerte gruppers fokus på egne
interesser. Den konflikteorietiske forståelsen av samfunnet fokuserer på undertrykkelse,
konflikt og forandring. Gjennom forskning har det blitt bevist at det fremmedkulturer og
minoriteter ofte ender opp i permanente fattigdomsfeller grunnet samfunnets ujevne utdeling
av goder. Denne teorien forklarer at det er samfunnet som styrer individenes situasjon og ikke
individene selv.
Historisk materialisme (Marx)
Marx’ teori om at samfunnsutviklingen drives av materielle (økonomiske) forhold. Endringer i produksjonsmåte fører til endringer i sosiale forhold, politiske systemer og ideologi.
- Utgangspunkt i menneskers materiell livsvilkår
- Borgerskapet utnyttet proletariatet
Varefetisjisme
Er når vi gir varer vi kjøper “magiske” krefter, og glemmer at det er vi som skaper dem.
Vi lar varene kontrollere oss ved å gi dem en makt de egentlig ikke har.
Varefetisjisme er en spesifikk form for fetisjisme som oppstår i kapitalismen. Den innebærer at vi behandler varer som om de har magiske krefter, og glemmer at det er vi som skaper dem. Vi fokuserer på varens bytteverdi og dens overfladiske egenskaper, istedenfor å se den som et produkt av menneskelig arbeid og sosiale relasjoner.
Varefetisjisme er å tro at goder besitter verdi som en iboene egenskap dvs. arbeiderne ikke forstår at varens verdi stammer fra deres arbeid
Merverdi
Overskuddet fra produksjonen tilfaller eierne ikke arbeiderne
Produktivkrefter
Menneskelig arbeidskraft, teknologi,
organisasjonsformer og maskiner
Produksjonsforholdene
De sosio-økonomiske relasjonene mellom klassene.
De som eine produksjonsmidlene (borgerskapet) og de som ikke gjør det (arbeiderklassen/proletariatet).
Hva utgjør den økonomiske grunnstrukturen i et samfunn? (dets basis)
Produktivkreftene og produksjonsforholdene
Kunnskapssyn
Perspektivet hevder at menneskets bevissthet og ideer er formet av de materielle forholdene de lever under, spesielt de økonomiske strukturene i samfunnet.
Sterkt knyttet til begrepet historisk materialisme.
Klassebevissthet
Proletariatet vil forstå mekanismene i systemet og utvikle klassebevissthet – bli en klasse für sich
Sosial klasse (Marx)
En gruppe individer som deler en felles posisjon i forhold til produksjonsmidlene. Med produksjonsmidler menes alt som er nødvendig for å produsere varer og tjenester, som råmaterialer, teknologi, maskiner og fabrikker. Marx identifiserer to hovedklasser i et kapitalistisk samfunn:
- Proletariatet: Eier ikke produksjonsmidler og må derfor selge sin egen arbeidskraft til borgerskapet for å overleve.
- Borgerskapet: Eier produksjonsmidlene og kjøper arbeidskraft fra proletariatet for å produsere varer og tjenester. De tjener profitt på salget av disse varene.
- Objektive kriterier (Klasse an sich)
- Subjektive kriterier (Klasse für sich)
Base og overbygning (Marx)
Marx’ modell for å forstå samfunnet. Basen refererer til samfunnets økonomiske struktur, inkludert produksjonsmidlene og produksjonsforholdene. Overbygningen refererer til samfunnets ikke-økonomiske institusjoner, som politikk, lov, religion og ideologi. Marx mente at basen bestemmer overbygningen
Species being/Artsvesen
Menneskets potensial til å realisere seg selv gjennom kreativt arbeid. I kapitalismen blir dette potensialet undertrykt av fremmedgjøring.
Kapitalismens fire motsetninger
- Polarisering - Polarisering refererer til en prosess der forskjellene mellom grupper, meninger eller sosiale lag forsterkes, noe som ofte fører til økt konflikt eller splittelse.
- Homogenisering - Homogenisering er prosessen der forskjeller mellom mennesker, kulturer eller samfunn jevnes ut, og det skapes mer likhet. Dette kan være et resultat av globalisering eller kulturell standardisering.
- Fattigdomsskapende - Dette beskriver prosesser, strukturer eller hendelser som fører til at flere mennesker lever i fattigdom, eller at allerede fattige blir enda mer marginalisert.
- Monopolisering - Monopolisering refererer til en situasjon der én aktør eller et selskap får kontroll over et marked eller en ressurs, og dermed hindrer konkurranse.
Hva mente Marx om kapitalismen?
At det er et iboende system basert på utnyttelse. Borgerskapet tilegner seg merverdien fra arbeidernes arbeid, og dette skaper en grunnleggende urettferdighet.
Sosial endring
Når proletariatet har fått klassebevissthet vil det organisere seg kollektivt, oppløse eiendomsretten og ta makten i en foreløpig «proletariatets diktatur».
Til slutt: et klasseløst samfunn (kommunistisk samfunn)
Fetisjisme
Kapitalismen skaper illusjoner
I marxistisk teori refererer fetisjisme til en misforstått oppfatning av sosiale forhold. Istedenfor å se sosiale relasjoner som produkter av menneskelig samhandling, tillegger vi dem mystiske egenskaper og behandler dem som om de er naturlige og uforanderlige. Marx brukte begrepet for å kritisere både religion og kapitalisme.
Varefetisjisme er å tro at goder besitter verdi som en iboene egenskap dvs. arbeiderne ikke forstår at varens verdi stammer fra deres arbeid
Fremmedgjøring (marx)
Det beskriver den dehumaniserende effekten av arbeidet under kapitalistiske produksjonsforhold. Arbeidere blir fremmedgjorte, eller separert, fra fire viktige aspekter ved livet:
- Fra produktet av sitt eget arbeid: Arbeideren har ingen kontroll over hva som produseres, eller hvordan det produseres. Produktene tilhører kapitalisten, og arbeideren er bare et redskap i produksjonsprosessen.
- Fra arbeidsprosessen: Arbeidet er ofte monotont, repetitivt og meningsløst. Arbeideren føler ikke eierskap til arbeidsoppgavene sine, og opplever lite glede eller tilfredsstillelse i arbeidet.
- Fra sitt eget “artsvesen”: Marx mente at mennesket er et skapende vesen som realiserer seg selv gjennom arbeid. I kapitalismen blir dette potensialet undertrykt. Arbeidet blir et middel til å overleve, ikke en kilde til selvrealisering.
- Fra andre mennesker: Kapitalismen skaper konkurranse og individualisme. Arbeidere ser på hverandre som konkurrenter, ikke som samarbeidspartnere. Dette hindrer solidaritet og fellesskapsfølelse.
Hva mente Marx om fremmedgjøring?
Marx mente at fremmedgjøring er et iboende problem i kapitalismen. Det er en konsekvens av at produksjonsmidlene er privateid og at produksjonen er rettet mot profittmaksimering. For Marx var overvinnelse av fremmedgjøring en viktig forutsetning for menneskelig frigjøring.
Karl Marx mente at fremmedgjøring under kapitalismen frarøver arbeiderne deres selvstendighet. Dette skjer fordi arbeiderne ikke har kontroll over arbeidsprosessen eller produktet av sitt arbeid. De blir dermed redusert til passive redskaper i et system som styres av kapitalistenes profittmotiv.
“Kapitalismen gjør at vi blir fremmedgjort”
Hvilke negative konsekvenser for arbeiderne fører fremmedgjøringen til?
- Mangel på motivasjon og tilfredshet i arbeidet: Arbeidet oppleves som et nødvendig onde, ikke som en kilde til mening og glede.
- Psykiske og fysiske helseproblemer: Stress, utbrenthet og belastningsskader er vanlige problemer blant arbeidere i fremmedgjorte jobber.
- Sosial isolasjon og fremmedgjøring fra fellesskapet: Individualismen og konkurransen som kapitalismen fremmer, hindrer utvikling av sterke sosiale bånd.
Hva mente Marx om Fremmedgjøring som mangel på selvstendighet
Karl Marx mente at fremmedgjøring under kapitalismen frarøver arbeiderne deres selvstendighet. Dette skjer fordi arbeiderne ikke har kontroll over arbeidsprosessen eller produktet av sitt arbeid. De blir dermed redusert til passive redskaper i et system som styres av kapitalistenes profittmotiv.
Hva mente Jon Elster (norsk filosof og samfunnsforsker) om fremmedgjøring?
Han videreutviklet Marx’ teori om fremmedgjøring, og fokuserer på fremmedgjøring som en mangel på kontroll over ens egne valg og handlinger. Elster argumenterer for at fremmedgjøring kan oppstå i ulike sosiale sfærer, ikke bare i arbeidslivet.
- Fremmedgjøring: mangel på selvrealisering
- Alles frihet til selvrealisering er utopisk
- Fullstendig selvrealisering er også utopisk
- Selvrealisering å foretrekke framfor forbruk
- Pga stigende grensenytte
I hvilke andre sosiale sfærer, utenom arbeidslivet, mener Elster at fremmedgjøring kan oppstå?
- Forbrukersamfunnet, der individer blir styrt av reklame og forbruksnormer.
- Politiske systemer, der borgerne føler seg maktesløse og ute av stand til å påvirke politiske beslutninger.
Hva var Marx sine tanker om makt?
Makten i samfunnet er basert på
makten i økonomien
Polarisering
Betydning: Polarisering refererer til en prosess der forskjellene mellom grupper, meninger eller sosiale lag forsterkes, noe som ofte fører til økt konflikt eller splittelse.
Eksempel: I samfunnet kan økonomisk polarisering føre til en tydeligere avstand mellom rike og fattige, mens politisk polarisering kan føre til ekstreme ideologiske motsetninger.
Homogenisering
Betydning: Homogenisering er prosessen der forskjeller mellom mennesker, kulturer eller samfunn jevnes ut, og det skapes mer likhet. Dette kan være et resultat av globalisering eller kulturell standardisering.
Eksempel: Når globale kjeder som McDonald’s etablerer seg i mange land, kan det bidra til en kulturell homogenisering der lokale særpreg blir mindre synlige.
Fattigdomsskapende
Betydning: Dette beskriver prosesser, strukturer eller hendelser som fører til at flere mennesker lever i fattigdom, eller at allerede fattige blir enda mer marginalisert.
Eksempel: Økonomiske kriser, urettferdige handelssystemer eller kutt i velferdsordninger kan være fattigdomsskapende faktorer.
Monopolisering
Betydning: Monopolisering refererer til en situasjon der én aktør eller et selskap får kontroll over et marked eller en ressurs, og dermed hindrer konkurranse.
Eksempel: Et teknologiselskap som får total dominans i sin bransje, kan monopolisere markedet og dermed kontrollere priser og utvalg.
Borgerskapet
De som eide produksjonsmidlene (overklassen)
Falsk bevissthet
En tilstand der folk har en forvrengt forståelse av sine egne interesser og virkeligheten rundt dem
Utbytting
Marx mente at utbytting skjer når kapitalister (de som eier produksjonsmidlene) får mer verdi fra arbeiderne enn det arbeiderne får betalt for sitt arbeid. I kapitalismen er arbeiderne de som skaper verdien i form av varer og tjenester, men de får ikke fullt betalt for den verdien de produserer. Den ekstra verdien som arbeiderne skaper, men ikke får betalt for, blir tilegnet av kapitalistene, og dette er hva Marx kaller utbytting.
