Forelesning 1 og 2 - Karl Marx

Question 1

Kapitalisme

Answer 1

Et økonomisk system basert på privat eierskap av produksjonsmidlene og profittmaksimering.

Question 2

Klassekamp

Answer 2

Den grunnleggende konflikten mellom ulike klasser i et samfunn, spesielt mellom de som eier produksjonsmidlene (borgerskapet) og de som ikke gjør det (proletariatet).

Marx mente at klassekampen er drivkraften bak samfunnsutviklingen. Han argumenterte for at historien til alle samfunn er en historie om klassekamp. I kapitalismen vil denne kampen til slutt føre til en revolusjon der proletariatet tar makten fra borgerskapet og skaper et klasseløst samfunn - kommunismen.

Question 3

Konfliktteori

Answer 3

Konfliktteoretikere er opptatt av maktforskjeller i samfunnet, som eksempelvis slik det vises gjennom klassekonflikt.

I konfliktteorien er man opptatt av å se forskjellen mellom klassene.

Konfliktteorien er en teori som forklarer samfunnet gjennom en overfladisk forklaring. Den
overfladiske forklaringen sier at samfunnet er med på å påvirke de nære relasjonene og
samhandlinger. Denne teorien forklarer ulikhet grunnet privilegerte gruppers fokus på egne
interesser. Den konflikteorietiske forståelsen av samfunnet fokuserer på undertrykkelse,
konflikt og forandring. Gjennom forskning har det blitt bevist at det fremmedkulturer og
minoriteter ofte ender opp i permanente fattigdomsfeller grunnet samfunnets ujevne utdeling
av goder. Denne teorien forklarer at det er samfunnet som styrer individenes situasjon og ikke
individene selv.

Question 4

Historisk materialisme (Marx)

Answer 4

Marx’ teori om at samfunnsutviklingen drives av materielle (økonomiske) forhold. Endringer i produksjonsmåte fører til endringer i sosiale forhold, politiske systemer og ideologi.

Question 5

Varefetisjisme

Answer 5

Er når vi gir varer vi kjøper “magiske” krefter, og glemmer at det er vi som skaper dem.
Vi lar varene kontrollere oss ved å gi dem en makt de egentlig ikke har.

Varefetisjisme er en spesifikk form for fetisjisme som oppstår i kapitalismen. Den innebærer at vi behandler varer som om de har magiske krefter, og glemmer at det er vi som skaper dem. Vi fokuserer på varens bytteverdi og dens overfladiske egenskaper, istedenfor å se den som et produkt av menneskelig arbeid og sosiale relasjoner.

Question 6

Merverdi

Answer 6

Overskuddet fra produksjonen tilfaller eierne ikke arbeiderne

Question 7

Produktivkrefter

Answer 7

Menneskelig arbeidskraft, teknologi,
organisasjonsformer og maskiner

Question 8

Produksjonsforholdene

Answer 8

De sosio-økonomiske relasjonene mellom klassene.
De som eine produksjonsmidlene (borgerskapet) og de som ikke gjør det (arbeiderklassen/proletariatet).

Question 9

Hva utgjør den økonomiske grunnstrukturen i et samfunn? (dets basis)

Answer 9

Produktivkreftene og produksjonsforholdene

Question 10

Kunnskapssyn

Answer 10

Perspektivet hevder at menneskets bevissthet og ideer er formet av de materielle forholdene de lever under, spesielt de økonomiske strukturene i samfunnet.
Sterkt knyttet til begrepet historisk materialisme.

Question 11

Klassebevissthet

Answer 11

Proletariatet vil forstå mekanismene i systemet og utvikle klassebevissthet – bli en klasse für sich

Question 12

Sosial klasse (Marx)

Answer 12

En gruppe individer som deler en felles posisjon i forhold til produksjonsmidlene. Med produksjonsmidler menes alt som er nødvendig for å produsere varer og tjenester, som råmaterialer, teknologi, maskiner og fabrikker. Marx identifiserer to hovedklasser i et kapitalistisk samfunn:
- Proletariatet: Eier ikke produksjonsmidler og må derfor selge sin egen arbeidskraft til borgerskapet for å overleve.
- Borgerskapet: Eier produksjonsmidlene og kjøper arbeidskraft fra proletariatet for å produsere varer og tjenester. De tjener profitt på salget av disse varene.

• Objektive kriterier (Klasse an sich)
• Subjektive kriterier (Klasse für sich)

Question 13

Base og overbygning (Marx)

Answer 13

Marx’ modell for å forstå samfunnet. Basen refererer til samfunnets økonomiske struktur, inkludert produksjonsmidlene og produksjonsforholdene. Overbygningen refererer til samfunnets ikke-økonomiske institusjoner, som politikk, lov, religion og ideologi. Marx mente at basen bestemmer overbygningen

Question 14

Species being/Artsvesen

Answer 14

Menneskets potensial til å realisere seg selv gjennom kreativt arbeid. I kapitalismen blir dette potensialet undertrykt av fremmedgjøring.

Question 15

Kapitalismens fire motsetninger

Answer 15

Polarisering, homogenisering, fattigdomsskapende, monopolisering

Question 16

Hva mente Marx om kapitalismen?

Answer 16

At det er et iboende system basert på utnyttelse. Borgerskapet tilegner seg merverdien fra arbeidernes arbeid, og dette skaper en grunnleggende urettferdighet.

Question 17

Sosial endring

Answer 17

Når proletariatet har fått klassebevissthet vil det organisere seg kollektivt, oppløse eiendomsretten og ta makten i en foreløpig «proletariatets diktatur».
Til slutt: et klasseløst samfunn (kommunistisk samfunn)

Question 18

Fetisjisme

Answer 18

Kapitalismen skaper illusjoner

I marxistisk teori refererer fetisjisme til en misforstått oppfatning av sosiale forhold. Istedenfor å se sosiale relasjoner som produkter av menneskelig samhandling, tillegger vi dem mystiske egenskaper og behandler dem som om de er naturlige og uforanderlige. Marx brukte begrepet for å kritisere både religion og kapitalisme.

Question 19

Fremmedgjøring

Answer 19

Det beskriver den dehumaniserende effekten av arbeidet under kapitalistiske produksjonsforhold. Arbeidere blir fremmedgjorte, eller separert, fra fire viktige aspekter ved livet:
- Fra produktet av sitt eget arbeid: Arbeideren har ingen kontroll over hva som produseres, eller hvordan det produseres. Produktene tilhører kapitalisten, og arbeideren er bare et redskap i produksjonsprosessen.
- Fra arbeidsprosessen: Arbeidet er ofte monotont, repetitivt og meningsløst. Arbeideren føler ikke eierskap til arbeidsoppgavene sine, og opplever lite glede eller tilfredsstillelse i arbeidet.
- Fra sitt eget “artsvesen”: Marx mente at mennesket er et skapende vesen som realiserer seg selv gjennom arbeid. I kapitalismen blir dette potensialet undertrykt. Arbeidet blir et middel til å overleve, ikke en kilde til selvrealisering.
- Fra andre mennesker: Kapitalismen skaper konkurranse og individualisme. Arbeidere ser på hverandre som konkurrenter, ikke som samarbeidspartnere. Dette hindrer solidaritet og fellesskapsfølelse.

Question 20

Hva mente Marx om fremmedgjøring?

Answer 20

Marx mente at fremmedgjøring er et iboende problem i kapitalismen. Det er en konsekvens av at produksjonsmidlene er privateid og at produksjonen er rettet mot profittmaksimering. For Marx var overvinnelse av fremmedgjøring en viktig forutsetning for menneskelig frigjøring.

Karl Marx mente at fremmedgjøring under kapitalismen frarøver arbeiderne deres selvstendighet. Dette skjer fordi arbeiderne ikke har kontroll over arbeidsprosessen eller produktet av sitt arbeid. De blir dermed redusert til passive redskaper i et system som styres av kapitalistenes profittmotiv.

Question 21

Hvilke negative konsekvenser for arbeiderne fører fremmedgjøringen til?

Answer 21

• Mangel på motivasjon og tilfredshet i arbeidet: Arbeidet oppleves som et nødvendig onde, ikke som en kilde til mening og glede.
• Psykiske og fysiske helseproblemer: Stress, utbrenthet og belastningsskader er vanlige problemer blant arbeidere i fremmedgjorte jobber.
• Sosial isolasjon og fremmedgjøring fra fellesskapet: Individualismen og konkurransen som kapitalismen fremmer, hindrer utvikling av sterke sosiale bånd.

Question 22

Hva mente Marx om Fremmedgjøring som mangel på selvstendighet

Answer 22

Karl Marx mente at fremmedgjøring under kapitalismen frarøver arbeiderne deres selvstendighet. Dette skjer fordi arbeiderne ikke har kontroll over arbeidsprosessen eller produktet av sitt arbeid. De blir dermed redusert til passive redskaper i et system som styres av kapitalistenes profittmotiv.

Question 23

Hva mente Jon Elster (norsk filosof og samfunnsforsker) om fremmedgjøring?

Answer 23

Han videreutviklet Marx’ teori om fremmedgjøring, og fokuserer på fremmedgjøring som en mangel på kontroll over ens egne valg og handlinger. Elster argumenterer for at fremmedgjøring kan oppstå i ulike sosiale sfærer, ikke bare i arbeidslivet.

Question 24

I hvilke andre sosiale sfærer, utenom arbeidslivet, mener Elster at fremmedgjøring kan oppstå?

Answer 24

• Forbrukersamfunnet, der individer blir styrt av reklame og forbruksnormer.
• Politiske systemer, der borgerne føler seg maktesløse og ute av stand til å påvirke politiske beslutninger.

Question 25

Hva var Marx sine tanker om makt?

Answer 25

Makten i samfunnet er basert på
makten i økonomien