Factoringpant Flashcards
Hva er hjemmelen for factoringpant?
§ 4-10 (1).
pantsetter er næringsdrivende
- samme måte som varelager og driftstilbehør, jf. panteloven § 3-5
tre avtaler
avhendelse
- vanlig overdragelse / vanlig cesjon
avhendelse i sikringsøyemed
- omtrent det samme som pantsettelse.
pantsettelse
enkle pengekrav på vederlag for varer eller tjenester
har eller får i sin virksomhet
i sin virksomhet
kravet må kunne avhendes
enkle pengekrav på vederlag for varer eller tjenester
Kort snakk om kundefordringer. Følgelig pengekrav som en selger eller tjenesteyter har mot kundene som kjøper varene eller tjenestene hans.
- Vederlag for varer eller tjenester som har karakter av omsetningsaktiva i virksomheten, jf. forarbeidene
Normalt også vederlag for gjenstander som brukes i virksomheten (forbruksaktiva) som selges, jf. forarbeidene.
- Dette faller sammen med de som omfattes av varelager § 3-11 bokstav b. typ drivstoff, kontorrekvisista av mindre varighet.
Vederlag for salg av eiendeler må imidlertid anse ssom anleggsaktiva og dette faller utenfor. Dette vil være driftstilbehør, jf. forarbeidene.
- Grunnen til at grensen må trekkes som i 3-11 er rettspolitisk begrunnet fordi factoringpant sammen med varelager skaper best grunnlag for sikkerhet for driftskreditt og gjenstander som har karakter av driftsmidler vil normalt ikke være finansiert over driftskreditten og vederlagskrav for disse bør da falle utenfor objektet for factoringpant.
- Gjenstander som forbrukes i virksoheten vil imidlertid normalt være finansiert av driftskreditten og vederlagskrav for slike gjenstander bør derfor være omfattet av avtale om factoringpant.
avgjør om det er forbruksaktiva eller anleggsaktiva
Grensen trekkes som i varelager.
- Gjenstander av inntil ett prs varighet, jf. forarbeidene er forbruksmateriell, typ, drivstoff, kontorrekvisita etc.
- Gjenstander av lengre varighet vil da ikke omfattes
Omfattes erstatningskrav av factoringpant?
Forarbeidene sier at skade på eksempelvis varelager ikke omfattes.
- hvis varelageret brenner ned har man ikke noe vederlagskrav for varer eller tjenester.
Men erstatningskrav i forbindelse med irregulære oppgjør for varer eller tjenester kunne omfattes, jf. forarbeidene.
- et erstatningskrav som oppstår i forbindellse med en misligholdt kjøpekontrakt vil altså kunne bli omfattet.
'’varer eller tjenester’’
varer
fysiske gjenstander
- immaterielle rettigheter faller utenfor
tjenester
krav på vederlag for arbeidsinnsats, andre former for naturalytelse so omsettes eller forbrukes i pantsetterens virksomhet og so ikke har karakter av fysiske gjenstander.
- omfatter både vederlag for personlig innsats og vederlag for utleie av fast eiendom
'’Har’’ eller ‘‘får’’
Tre alternativer
(1) Alle kundefordringer pantsetter har på pantsettelsestidspunktet
- Fordringer som oppstår ila. sikringspeioden blir da ikke omfattet, kun eksisterende krav på pantsettelsestidspunktet
(2) Alle kundefordringene pantsetter får etter pantsettelsestidspunktet
- omfatter kun forringer som oppstår etter pantsettelsestidspunktet. e som pantsetter hadde tidligere blir ikke omfattet.
(3) alle kundefordringer som pantsetter har og som han senere får
- gir best sikkerhet og det som brukes mest i praksis
pantsetter må også vær ekreditor for kravet
'’i sin virksomhet’’
De pantsatte kravene må knyttes til pantsetters virksomhet og begrep virksomhet tolkes likt som driftstilbehør og varelager.
Krav som oppstår etter konkursåpning blir ikke en del av factoringpantet.
hvordan avgjøre om et krav har oppstått etter konkursåpning eller før?
En overordnet retningslinje er at hvis en kontrakt er oppfylt fra pantsetters side før konkursåpning så har kravet hos hovedregel oppstått før konkursåpning.
- Skoghøy melder at vederlagskrave må anses oppstått på det tidspunkt salgsavtale blir inngått.
- Avgjørende for om kravet kan anses oppstått i pantsetterens virksomhet, må være om pantsetterens medkontrahent har oppnådd rettsvern for sin rett før konkursåpningen finner sted
Pantsetter driver to virksomheter
‘‘sin virksomhet’’ sikter i utgangspunktet til den virksomhet som er grunnlaget for at pantsetteren er ansett som næringsdrivende etter panteloven § 3-5.
- Hvis pantsetteren driver en annen virksomhet som har karakter av næringsvirksomhet bør krav som oppstår i denne virksomheten anses som oppstått i pantsetterens næringsvirksomhet slik at også disse kravene er omfattet av avtale om factoringpant.
Når faller panteretten i krav som omfattes av factoringpant bort?
hovedregel
Hoveregelen er at panteretten i krav som omfattes opphører når kravet blir gjort opp ved betaling til pantsetteren eller det på annen måte faller bort.
unntak
Unntaket er når pantsetteren i forhold til panthaveren er uberettiget til å motta oppgjør.
- Her vil panthaveren få et krav mot pantsetteren på det beløp han urettmessighar mottatt, og så lenge dette ikke er blandet sammen med pantsetterens egne midler, vil panthaveren i forhold til pantstterens alminnelig kreditrer ha separatistrett for kravet, jf. rettspraksis.
- Når panthavers melding om tiltredelse er kommet frem til pantseteren får panthaveren i forhold til pantsettere rett til å kreve inn de krav som omfattes av pantet, og fra det samme tidspunkt er pantsetteren uberettiget til å motta oppgjør for disse, jf. Tor Henriksen-dommen.
Hvordan får panthveren tvangsdekning i factoringpantet?
Tvangsdekning skjer ved at panthaveren på de betingelser som er fastsatt i avtalen ‘‘tiltrer pantet’’, dvs. at panthaveren gir melding til pantsetteren om at han overtar kreditorbeføyelsene for de pantsatte krav, j. panteloven § 4-10 (3), f. § 4-6 (1), jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3 (2).
Når panthavers melding om tiltredelse er kommet frem til pantseteren får panthaveren i forhold til pantsettere rett til å kreve inn de krav som omfattes av pantet, og fra det samme tidspunkt er pantsetteren uberettiget til å motta oppgjør for disse, jf. Tor Henriksen-dommen.
I kjellsmarkiser dommen synes HR å ha lagt til grunn at panthaver ikke har tiltrådt før debitor cessus for kravene har fått melding.
- Dette mener skoghøy ikke stemmer, uten at han oppgir noen rettskilde for grunnlaget.
fremtidige krav
Når avtalen omftter fremtidige krav vil også de kravene som oppstår etter tiltredelse omfattes av factoringpantet jf. Tor henriksen-saken
'’Særlig del’’ av virksomheten, hvordan avgrense
hvordan avgrense?
PÅ EN SIDE
Forarbeidene gir noen uttalelser som kan tale i retning av at det er en litt friere adgang til å avgrense factoringpantet sammenlignet med driftstilbehørspantet, jf. NUT 1970: 2 s. 108.
- uttalelsene kan tale for at det ikke gjelder et krav om driftsmessig adskillelse og fremtredelse som sellvstendig enhet.
- Rettspraksis taler i samme retning jf. Rt. 1989 s. 1209 s. 1214, men dette er et obiter dictum som er vnskelig å forene med ordlyden i lvoen.
PÅ EN ANNEN SIDE
sammenhengen mellom factoringpantet og varelagerpantet.
- ordlyden i § 3-11 om varelager er strengere for avgrensningen i § 4-10.
- Sammenhengen mellom factoring og varelager taler for at factoring må tolkes likt som varelager fori ofte vil samme panthaver ha pant både i factoring og i varelager. Fori når en vare som omfattes av et varelagerpant blir solgt så forsvinner denen varen ut av varelageret og verdien av varelagerpantet blir redusert o det er ikke alltid at den som kjøpte betaler med en gang. a vil samme panthaver få dette utestående kravet omfattet av factoringpantet slik at når verdien av varelagerpantet reduseres øker verdien av factoringpantet. Dette sier også skoghøyu-
hva skjer hvis det er ulovlig avgrensning av pantet?
utgangspunktet er at avtalen er ugyldig. Men hvis man kan anta at partene ville inngått den lovlige panteavtalenom de var kjent med lovkravene så kan man kanskje tolke avtalen slik at det likevel omfattes.
Hvordan etableres rettsvern for factoringpant?
Factoringpantet får rettsvern om det tinglyses på den næringsdrivendes blad i løsøreregisteret, jf. panteloven § 4-10 (2).
- beskytter mot kreditorekstinksjon
Beskytter ikke mot:
- at kravene som omfattes av pantet senere blir pantsatt enkeltvis og år rettsvern etter panteloven § 4-5
- at kravene blir ekstingvert etter reglene om godtroerverv.
Hvordan trekker man en grense mellom krav som er oppstått i pantsetters (konkuirsdebitors virksomhet) og krav som oppstår i boets virksomhet?
krav oppstår ved salg av varer anskaffet eller produsert av boet
Her er det klart nok at kravene ikke anse soppstått i pantsetters virksomhet, de omfattes ikke av factoring.
Krav som oppstår ved at boet selger ting som er produsert eller anskaffet før konkursåpning og befinner seg på lager
Også disse kravene faller utenfor factoring. Selv om veriskapningen ofte skjer før konkursåpningen er det på grunlag av boets salg av kravet oppstår.
NÅR VEDERLAGSKRAVET OPPSTÅR PÅ GRUNNLAG AV DISPOSISJON FRA BOET, MÅ VEDERLAGSKRAV ANSES OPPSTÅTT I BOETS OG IKKE KONKURSDEBITORS VIRKSOMHET.
**Avtale som er helt eller delvis uoppfylt fra konkursdebitors side ved åpning av konukurs **
Er kontrakten uoppfylt fra konkursdebitors side vil vederlagskravet klart nok anses oppstått i boets virksomhet.
- her vil bots inntreden og kontraktsoppfyllelllse danne grunnlaget for vederlagskravet og det kan da ikke anses oppstått i pantsetters virksomhet.
Er kontrakten bare delvis uoppfylt av onkursdebitor ved åpning blir spørsmålet vanskeligere.
- i regulære kjøp/salg må det avgjørende være om kjøperen har oppnådd rettsvern overfor pantsetters kreditorer før konkursåpning inner sted. Hvis ja vil kravet være oppstått i konkursdebitors virksomhet fordi gjennomføring av kontrakten ikke er avhengig av boets standpunkt. Disse tilfellen evil således omfattes av factoringpantet.
Er et et løpende kontraktsforhold
- her vil jo boet ved å tre inn kn bli forplktet til å foreta oppfyllellse fra konkursåpningen, jf. dnkl. § 7-4 (3). Typ leieforhold
- Her må det så foretas en forholldsmessig fordeling v vederlaget ettersom hvor meget av kontraktsytelsen som er prestert ved konkursåpningen.
- hvis det dreier seg om utleie eks vil leie fremt il konkåpning anses oppstått i konkursdebitors virksomhet og gå inn under pantet, emsn leie etter åpning går inn i boets virksometh og tilfaller boet
Kan panthaveren også få beskyttelse mot godtroerverv?
§ 4-10 (2) sier jo at det kun beskytter mot kreditorekstinksjon og viser til at det kan ekstinkgveres etter godtroerverv. Av bestemmelsen må motsetningsvis følge at hvis factoringpantet er meldt til debitor cessus vil factoringpantet også være beskyttet mot godtroerverv og samtidig vil factoringpanthaver ekstingvere eldre rettsstiftelser i det pantsatte eller overdratte krav.
Hvis panthaver notifiserer debitor cessus etter reglene i panteloven § 4-5 så oppnår man beskyttelse mot godtroerverv og kreditorekstinksjon. følgelig bedre beskyttelse enn registrering i løsøreregisteret.
karmøy montering
Her er det lagt til grunn at avtale om factoringpant etter analogi fra panteloven § 4-5 kan få rettsvern ved melding til debitor cessus for de enkelte krav.
- dommen besvarte ikke om rettsvern etter § 4-5 forutsetter at vilkårene i § 4-4 er oppfylt, altså om man kan bruke 4-5 selv om vilkårene for enkeltvis pantsettelse ikke er oppfyllt.
- Fordi § 4-4 krever at skyldnerne er navngitt og hvis det er snakk om krav som ikke har oppstått enda så må også rettssforholdet være spesifisert og spesifikasjon er ikke et vilkår etter § 4-10.
- Spørsmålet blir etter karmøy om man an bruke § 4-5 som rettsvernsakt for panteretttigheter som bare oppfyller vilkårene i § 4-10 men ikke § 4-4.
bergen bunkers
Her sier de at det kreves registrering for at et factoringpant skal ha rettsvern med hensyn til fremtidige krav, en generell forhåndsmelding er ikke nok. Skal det etableres med melding så må følgelig vilkårene i § 4-5 og 4-4 være oppfylt. Altså må meldingen inneholde navngitte skyldnere med spesifikasjon av rettsforholdet.
'’Jeg kan ikke se at det ut fra lovens systematikk er holdepunkter for at man i rettsvernssammenheng kan kombinere elementer i de to panterettslige instituttene faktoringpant og pant i enkle krav. Det er altså intet som taler for at man i den forbindelse skal kunne ta enkelte deler av det ene og sette sammen med enkelte deler av det andre. Ordlyden og systematikken i kapittel 4 legger opp til at stiftelse av og rettsvern for pant i enkle krav kan følge ett av to spor – enten kombinasjonen av §§ 4-4 og 4-5 eller § 4-10. På et utpreget positivrettslig område som dette må ordlyden og lovens oppbygning ha betydelig vekt’
Bergen bunkers avklarer kun fremtidige krav
Bergen bunkers-dommen sier ikke hva som gjelder for eksisterende krav. HR maler med bred pensel og uttaler seg litt om begge deler, og det kan virke som om reglene skal gjelde både for fremtidige og eksisterende. Men dette er uklart. Juridisk litteratur har kommet med kritikk og dommen er avsagt med sterk dissens.
- Skoghøy argumenterer med at man for utleggspant i den utstående fordringsmasse får rettsvern enten ved tinglysing eller melding. Hvorfor skal ikke avtalepant i den utestående fordringsmasse få rettsvern på tilsvarende måte?
