Egg, kjøtt, og fisk Flashcards

1
Q

Egg: oppbyggning

A

Skall - skall hinner, hinne, eggeskal, luftrommet
Eggehvite - Tyktflytende egghvite, tynnflytende egghvite
Eggeplomme - Kimen, plomme hinne hvitplomme, plommestreng

figur 1

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

I hvilke rekkefølge dannes de ulike delene av egg?

A
  1. Kimen: det ubefruktede egget
  2. Eggeplommen: skal virke som næring for egget
  3. Eggehvite: dannes i vekslesvis tynn og tyktflytende lag
  4. Skall: har skall hinner, tar lengst tid til å bli dannet, må være sterk og minst 10% av eggets vekt. Ikke alle skal er like store. Større egg har tynnere skal enn mindre egg. skallet er porøst.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Faktorer som påvirker eggets kvalitet

A

alder
rase
fór sammensetning
hygenisk forhold i hønsehuset
Temperatur
- i hønsehuset 20-24C
- ved lagring 5-10C

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan skal egg oppbevares?

A

kjølig, minder en 10 C og ca. 80% fuktighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Er egg sunt eller usunt?

A

helhetlig perspektiv er positiv
- svært næringsrikt
- Inneholder mye kolesterol
- infeksjonssykdommer - samonella

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Innhold av næringsstoffer i egg

A

Mesteparten av næringsinnholdet ligger i eggeplommen
- Fett: 0 transfett, litt mettet fett og mest umettet fett, en del kolestrol
- Protein: bra proteinkilde, essensielle aminosyre
- riklig med vitaminer og mineraler.
Næringsinnholdet er sterkt avhengig av fór sammensetningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Norsk produksjon

A
  1. Høner i berikede bur med verpekasse, sandkasse, og vagle
  2. Frittgående høner, i store haller, tilgang til rede og vagle. Noen få produsenter har tilgang til utearealer
  3. Økologisk hønsehold, pålagt å kunne gå ut, vaglepinne, verpekasser og dagslys
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kvalitetskontroll

A

Gjennomlysing av egg:
–det er jevn struktur på skallet, helt og rent
–Eggehviten er fast og klar uten flekker og tydelig streng
–Luftrommet ≤ 5mm

Dersom kriteriene er oppfylt er eggene klassifisert som A-egg og kan selges til forbruker.
B-egg brukes i matindustrien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forandringer ved lagring

A
  • Gassutveksling ➔ høyere pH og tyntflytende eggehvite
  • Fordamping ➔ større luftrom
  • Væskestrøm fra eggehvite til eggeplomme ➔ tyntflytende plomme
  • Forandring av membranen rundt eggeplommen -økt tendens til å sprekke
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Matvarebruk

A
  • Mat
  • Koagulering
  • emulsjon
  • skumdannelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Er kjøtt sunt?

A
  • God kilde til protein og jern
  • Inntak av rødt kjøtt av assosiert med hjerte og karsykdommer og økt risiko for tarmkreft
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kjøtt

A

skjelletmuskulatur av pattedyr og fugler med eller uten bindevev og fett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kjøttprodukter

A

helt eller delvis bearbeidet kjøttråvarer -saltet, røkt eller behandlet på annen måte (inkluderer ikke frysing og koking)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Biprodukter

A

deler som ikke brukes til menneskemat

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Rødt kjøtt

A

storfe, svin, sau, geit

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvit kjøtt

A

fjørfe som høne og kalkun

17
Q

Slakting

A

bedøving, avliving, avbløding, og fjerning av deler som ikke skal brukes til dyremat

18
Q

Slaktevekt

A

er vekten av en dyrekropp minus blod, innvoller, hus, hode, og ytterste del av lemmene

19
Q

Slakteprosent

A

(slaktevekt x100) / levende vekt

20
Q

hvilke faktorer brukes vi for klassifere kjøtt?

A

kjøttfylde (EUROP)
fetthettsgrad (1-5)

21
Q

klassifisering: kjøttfylde

A

Figur 2

22
Q

klassifisering: fetthetsgrad

A

Figur 3

23
Q

Hva er formålet med oppinnelsesmerkning?

A
  • viktig for å kunne identifisert og sporet tilbake til opphavsbesteningen
  • Merkes med land, slakteri, gruppe dyr/enkeltdyr
24
Q

Hvorfor spise fisk?

A
  • ernæringsrik
  • høy ernæringsmessig kvalitet - mye essensielle aminosyrer, vitaminer, og sporstoffer
  • langkjedete flerumettet fettsyrer
  • god kilde til omega 3, vitamin D, jod, selen
  • viktig kilde til jod - saltvannsfisk
  • Eksempel i det norske kostholdet: sild, laks, torsk, makrell
  • reduserer risiko for hjerte- og kar sykdommer.
  • reduserer inntak fra andre fettkilder
25
Q

Klassifering av fisk

A
  1. Zoologisk kjennetegn
  2. Økologisk kjennetegn
  3. Fettinnholdet
26
Q

Zoologisk kjennetegn

A

har bein og finner
- Beinfisk: forbeinet skjelett
- Bruskfisk: skjellet består av brusk

27
Q

Økologisk kjennetegn

A

Lever i saltvann:
- Bunnfisk: torsk, kveite, flyndre, uer
- Pelagisk fisk: sild, makrell
Lever i ferskvann: sik, røye, gjedde, abbor
Lever i ferskvann og saltvann: laks, ørret, ål

28
Q

Fettinnholdet

A

Mager fisk: < 2 g fett/100g fisk fillet
Halvfet fisk: 2-8 g fett/100g fisk fillet
Fet fisk: > 8g fett/100g fisk fillet

29
Q

Fisk: Næringsinnhold

A

Høy ernæringskvalitet
- Protein med høy innhold av essensielle aminosyrer
- Mange vitaminer og mineraler
- Lange kjeder mer flerumettet fett

Næringsstoff sammensetningen varierer fra fisk til fisk.

30
Q

Faktorer som påvirker næringsstoff sammensetningen i fisk

A
  1. Fiskeart
  2. alder
  3. kjønn
  4. årstid
  5. tilgang til føde
31
Q

Fisk: fett

A

fisk har lite fett
- Lange fettsyre kjeder
- God kilde til omega 3
- flerumettet fett - gjør at fisk blir veksles varm og lever i lav temperatur

32
Q

Fisk: protein

A

høy biologisk verdi
- inneholder mange av de essensielle aminosyrene
- 15-20%, avhengig av vann og fettinnholdet
- variasjon i mengde
- det finnes også nitrogenholdige stoffer i fisk.

33
Q

Nitrogenholdige stoffer

A

ikke protein holdigestoffer
- vannløselige
- lav molekylær
- eks. ammoniak, kreatin

34
Q

Fisk: vitaminer

A

nesten alle vitaminene
- inneholder ikke vitamin C
- mørk musculature inneholder mer vitaminer enn lyse

35
Q

Fisk: mineraler/sporsstoffer

A

innhold varierer mye
- høy absorbsjon av jern ved inntakk av fisk
- mer jern og kalsium i fisk med bein
- Viktig kilde for jod i det norske kosthold - dyr fra havet er rik på jod

36
Q

Vurdering av hygenisk kvalitet i fisk

A

Hygenisk kvalitet:
1. fangstmetode/håndtering
2. Postmortale forandringer - forandringer etter avliving/slakting
3. Bedervelser - mikrobielle og kjemiske forandringer etter lagring

37
Q

effekt av varmebehandling i fisk

A

Fisk må varmebehandles fordi det er mørt. Det må varmes fram til proteinen har koagulert.
Tape
- litt vitaminer
- Fett opptak - varierer