Del 7 Vikingtida Flashcards
Hvem var vikingene, og hvorfor reiste vikingene ut?
Når vi ser for oss vikinger, ser vi først og fremst for oss menn som herjer, plyndrer og slår ned sine motstandere. I to-tre hundre år strømmet svenske, danske og norske ut over Europa(s. 124 pensum).
Vi kan skille mellom indre og ytre årsaker.
Indre: jernet(jordmangel),båtbyggerkunst,gode navigasjonskunnskaper, mannsideal, handel.
Ytre: Et svakt Europa, mye tilgjengelig gods og gull?
Jakten på jord - det indre og ytre landnåmet(powerpoint).
Hva gikk vikingferdene ut på, og hva førte til deres slutt?
Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Det begynte med små grupper og tilfeldige strandhugg i et angrep på klosteret ved Lindisfarne år 793. Det andre kjennetegnes ved større, organiserte hærer, og erobrede områder ble etter hvert bosatt i tredjefase. De kom alltid tilbake til områder de hadde tapt tidligere. I fjerde fase ble vikingferdene ledet av nordiske konger(Danelagen, Normandie) - Se pensum s. 125.
Etter at Knut den mektige erobret hele England på slutten av 1000-tallet, var uventede angrep og tilfeldig plyndring i ferd med å ta slutt. Kongen ønsker å stå på god fot med andre statsleder. Kristendommen blir innført for å bryte ned høvdingens makt, og gjør angrep på kirker og klostre umulig. Det siste store angrepet finner sted i 1066, slaget ved Stamford Bridge der Harald Hardråde prøver å ta England(s.126-127 i pensumbok og powerpoint).
Hvilke virkninger førte vikingferdene med seg?
Europe: Motsanden mot vikingene bidro til sterkere statsmakt, og mer avansert forsvar.
Norge: Økt slavehold, ideen om en konge over et større område, kristendommen, tanken om en gud sammenfalt med tanken om en konge(s. 127-128 i pensumbok og powerpoint).
Rikssamling?
Det ligger en nær sammenheng mellom rikssamling og vikingferdene. Rikdom ga midler til makt. Harald Hårfagre var den første rikssamleren, han seiret over sine fiender i et berømt slag ved Hafsfjord. Mange som hadde prøvd seg som konger, hadde først vært utenlands og prøvd lykken som vikinger. Så kom de hjem, rike på gods og gull, militær erfaring, og prøvde å vinne makten. En slik mann var Olav Haraldsson. Han fullførte rikssamlingen, både ved det han gjorde mens ham levde, og etter hans død(Olav den hellige, egentlig gjennom sønn). Han blir en helgen, og Norges evige konge. (s. 130-131 i pensumbok).
Makten sentraliseres: Fra bygdeting til lagting, leidangen(andre institusjon - et militært oppbud av bønder) , Hirden(kongens fremste menn), Kristendommen(kongen innførte troen), statens voldsmonopol(s. 130 i pensumbok og powerpoint).
Andre samlede faktorer?
Kongens egne menn som lokale tjenestemenn. Lønnet med len: en to-tre-trinns føydalisme. Kongens forsvarer var væpnede, betalte menn som fulgte kongen, som regel fra overklassen.
På midten av 1200-tallet er den norske statsmakten på sitt største og fullendt(Norgesveldet). Kongene har gradvis utkonkurrert høvdingene - statssamfunnet har utkonkurrert ættene(s. 138- 139 i pensumbok).
