Del 12 Opplysningstid Flashcards
Hva var bakgrunnen for opplysningstiden?
Renessanse: Hentet sin kunnskap fra den greske og romerkse antikken, men det var likevel klart at det var behov for ny kunnskap.
Humanisme: Ble lagt vekt på filiosofi, språk, historie og etikk. Humanistiske tenkere hadde tro på enkeltindividets skaperkraft, og evne til å gjøre seg opp selvstendige meninger, og advarte mot blind lydighet overfor kirkelig, eller verdslige myndigheter.
Reformasjon: Økende misnøye med katolsk kirke og pavens makt. Martin Luther mente at Gud var den eneste som kunne tilgi synder, tilgivelse fra en prest eller gode gjerninger, var nok til å opprette frelse. Protestantismen - dominerende i flere land i Nord- Europa - Reformasjon i norge fra 1536-37. Kongen ble leder for Kirke, jordgods og og andre eiedommer legges under kronen. Kalvinister trodde at Gud allerede hadde fastsatt menneskets skjebne(predestinasjonslære). (s. 168-171 i pensumboka).
Når var opplysningstiden, og hva var viktig for denne perioden?
Opplysningstiden, samlebetegnelse for en europeisk intellektuell bevegelse mellom den engelske (1688) og den franske revolusjonen (1789), en bevegelse som fremhevet fornuften som rettesnor i alle tilværelsens forhold.
Bevegelsen hadde sine røtter i det nye vitenskapelige verdensbildet på 1600-tallet. De menteat fornuften , ikke religion, måtte være rettesnor i alle tilværelsens forhold. Den omfattet i første rekke Frankrike, Storbritannia og Tyskland, men fikk også betydning for Italia, Russland og Skandinavia.(s.180i pensumbok).
Hvilke opplysningsfilosofer er mest kjent fra opplysningstiden?
- John Locke (1632 – 1704)
- Voltaire (1694 – 1778)
- Montesquieu (1689 – 1775)
- Rousseau (1712 – 1778)
(s. 181 i pensumbok)
Hva mente Locke med at mennesket inngår i en samfunnskontrakt når en stat oppstår?
Samfunnskontrakten har to parter: myndighetene og individene i staten. Individene gir fra seg retten til å styre til myndighetene, og myndighetene sørger for at individer kan praktisere sine medfødte rettigheter:liv, frihet og privat eiendom. Blir disse krenket, kan myndighetene avsettes(s. 181 i pensumbok).
Hva mente Locke med Folkesuverenitetsprinsippet?
At individer i staten gir myndighetene rett til å styre(s. 181 i pensumbok).
Hva mente Rousseau med “allmennviljen”?
Han tok også utgangspunkt i en samfunnskontrakt og folkesuverenitet, men var uenig at individene måtte gi fra seg retten til myndighetene. Han baserte seg på en allmennvilje - et fellesskap som var til det beste for alle individer i et samfunn. En regjering eller en fyrste skulle være redskap for allmennviljen hvor individet befaler, og utøvende makt adlyder(s. 181 i pensumbok).
Hva mente Montesquieu med maktfordelinsprinsippet?
For å unngå undertrykking i et samfunn må den lovgivende, utøvende og dømmende makten ligge hos en og samme instans. Eneveldet måtte avskaffes mente han. M og Rs ideer hadde mye å si for motviljen av adelens privilegier - Med på å danne grunnlaget for den Franske revolusjonen(s. 181 i pensumbok).
Hvilke viktige revolusjoner står i sammenheng med opplysningstiden?
- Amerikansk revolusjon
- Fransk revolusjon
- Revolusjonsåret 1848
- Industriell revolusjon
- Norges grunnlov 1814
(Se powerpoint)
Hva var bakgrunnen for den Amerikanske revolusjonen?
- 1760 hadde det bodd europeere i Nord - Amerika i 50 år. Innbyggerne i de 13 britiske koloniene styrte stort sett seg selv, og de var vant til en viss grad med frihet. I dette året(1760) var det svært få amerikanere som ønsket å bryte båndene med Storbritannia).
- Få år etter i 1776, hadde situasjonen snudd seg på hodet. De ville ha Storbritannia ut! Hvorfor? I 1763 hadde Storbritannia vunnet en avgjørende seier over rivalen Frankrike, i både India og i Nord Amerika i 7års krigen. Britene mente nå at de 13 koloniene måtte være med å betale for den kostbare krigen, så de innførte nye skatter og avgifter. Dette likte ikke folket i Amerika, og det vakte stor oppstandelse. De 13 koloniene hadde aldri betalt skatter direkte til den britiske staten, og de mente det var uhørt å gjøre det så lenge de ikke var representert i parlamentet.
- I 1774 sendte 12 av de 13 koloniene representanter til en kongress der de protesterte mot britenes politikk. Året etter(1775) gikk de til krig mot Storbritannia, som varte frem til 1781.
- Uavhengighetserklæringen kom i 1776 og var i stor grad preget av opplysningsfilosofenes tanker. Kolonistene vant til slutt, fordi de fikk militær støtte var Ludvig den 16. i frankrike. Dette gjorde han så klart fordi han var i mot Storbritannia, og ville svekke deres makt. Ved freden i Paris i 1783 ble de 13 koloniene selvstendige fra Storbritannia, og USA var den første staten som europeiske nybyggere opprettet utenfor Europa.(s. 27-30 i portalboka, 276-278 i pensumbok og powerpoint).
Hva var The Boston Tea Party?
The Boston Tea Party, «teselskapet i Boston», betegnelse på begivenhetene på Boston havn 16. desember 1773.
Nordamerikanske kolonister utkledd som indianere bordet et britisk fartøy og kastet lasten, som bestod av te, over bord. Aksjonen var en protest mot den forhatte te-loven fra 1773, som medførte importrestriksjoner for de amerikanske koloniene.
I den opphissede situasjon som forelå, fikk Boston Tea Party betydelig innvirkning på Storbritannias økende uforsonlighet mot koloniene, og episoden pekte dermed fremover mot den amerikanske frihetskrigen. (s. 27-30 i portalboka, 276-278 i pensumbok og powerpoint).
Hva la uavhengighetserklæringen grunnlaget for?
Uavhengighetserklæringen la grunnlaget for en folkestyrt republikk, staten var konstitusjonell, og det var skiftelige regler for statsstyret. Grunntanken for uavhengighetserklæringen var at: Alle mennesker er født like og skal ha de samme rettigheter overfor staten (MEN: Betydelige begrensninger i dette) f eks så var det bare halvparten av de voksne mennene som fikk stemmerett. Uavhengighetserklæringen sikret menneskerettigheter: Rettssikkerhet, ytringsfrihet, trosfrihet, men slaveholdet ble allikevel ikke oppløst før en lang tid senere. Den amerikanske grunnloven bygget på tanker fra opplysningstida, som ideer om menneskerettigheter og folkelig politisk deltagelse var påvirket av fransk tenkning.
(s. 27-30 i portalboka, 276-278 i pensumbok og powerpoint)
Hvilke konsekvenser førte revolusjonen med seg?
Parisavtalen 1783
- 13 kolonier blir erklært frie av Storbritannia
-Ludvig 16. blir skuffet: Frankrikes økonomi får ikke det oppsvinget han håpet på
USA med grunnlov i 1789
Storbritannia ble mer avhengig av India
Frankrike var nær økonomisk konkurs
(s. 27-30 i portalboka, 276-278 i pensumbok og powerpoint).
