Del 15 Norge 1814-1905 Flashcards
Når ble Norge løsrevet fra union med Danmark?
Norge ble løsrevet fra Danmark og fikk sin egen grunnlov i 1814(1380-1814). Dette regnes som det moderne Norges fødsel, selv om det skulle gå nesten hundre år før Norge ble formelt selvstendig(s. 232 i pensumbok).
Hva er en personalunion?
Personalunion, statsforbindelse mellom to selvstendige stater; består i at statsoverhodet er felles, og at dette ikke er en følge av en folkerettslig avtale, men av tronfølgereglene i de to land. Personalunion bestod bl.a. mellom Storbritannia og Hannover 1714–1837, Nederland og Luxembourg 1815–90, Kongerikene Danmark og Norge fra 1397 til 1536, deretter realunion. Kalmarunionen fra 1397-1523 er også et eksempel(Se SNL).
Hva er en realunion?
Realunion er en statsforbindelse hvor forbindelsen også er knyttet gjennom monarken, men dessuten på en traktat mellom deltagerstatene, som f.eks. den svensk-norske union 1814–1905 og den dansk-islandske 1918–44. Begge unionstyper er oftest basert på lik status for de deltagende stater. Dette er derimot ikke tilfellet i vasallforhold og protektoratsforhold(Se SNL).
Hva var bakgrunnen for norsk underordning under Danmark, og hva førte det til?
Bakgrunnen for norsk underordning under Danmark lå i den nordiske unionen fra 1397; Kalmarunionen. Her hadde Danmark blitt den dominerende parten. På begynnelsen av 1500-tallet løsrev Sverige seg permanent fra denne unionen, mens de norske politiske elitene ikke var i stand til å gjøre det samme.
I 1536 avtalte kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Dette ble gjennomført med militær makt året etter. Dette medførte også at den katolske kirkeorganisasjonen ble avskaffet og reformasjonen innført etter kongelig initiativ(s. 212-215 i pensumbok og SNL)..
Når ble eneveldet innført, og hva gikk det ut på?
Eneveldet ble innført i Danmar-Norge 1660 av Frederik 3. Etter dette lå i prinsippet all makt over Danmark-Norge hos den dansk-norske kongen i København(s.216 i pensumbok).
Hvem var samene, og hvordan levde de?
- Ulike teorier om deres opphav, størsteparten av samene levde i den nordligste delen av Norge.
- Grenser mellom samene og deres naboer var klare og stabile fram til 1200-tallet - gjensidig nytte av varebytte, men endret seg etterinnkreving av skatt.
- Mellom 1550-1750 var det stridigheter mellom de omliggende statene om overhøyhet over samisk område. Lover og regler ble forsøkt innprentet fra alle kanter, og samisk virksomhet ble trukket inn i de eksisterende handelsnettverkene(s. 220-221 i pensumbok).
Hva menes med husmann/husmannsvesenet?
Husmann, plassmann, i Norge i eldre tid en landarbeider som leide en husmannsplass (hus og grunn) av en gård, ofte i samband med arbeidsplikt på gården. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert. Husene ble eid av husmannen eller av gårdbrukeren
Det er usikkert hvor gammelt husmannsvesenet er, men husmannsklassen ble først tallrik på 1700-tallet og kulminerte midt på 1800-tallet. Det var 39 411 husmenn i Norge i 1801, 65 060 i 1885, 19 763 i 1910 og 6079 i 1929.
Forklaringen på den sterke økningen av tallet på husmenn, særlig fra slutten av 1700-tallet, ligger i befolkningsoverskuddet. Den som ikke hadde rett til en gård, hadde som oftest ingen annen utvei enn å rydde seg en husmannsplass. Da husmannsklassen var på det største omkring 1850, var utkommet for de fleste meget magert. Marcus Thranes arbeiderbevegelse vant gjenklang blant husmennene på Østlandet.
(s. 222-223 i pensumbok).
Hvilke nye næringsveier preget denne perioden?
Bergverk: Sølvverk i Kongsberg kom i gang i 1623.
Sagbruk: Befolkningsvekt førte til at flere hus måtte bygges, bruer, brygger, og det trengtes ved til matlaging og oppvarming - Vassaga(oppgangssaga) ble brukt i begynnelsen av 1500-tallet - brukt med vannkraft som gjorde arbeidet mer effektivt.
Trelasthandel og Skipsfart: Rundt 1550 hadde kongen og hans rådgivere fått øynene opp for at handelen med trelast kunne gi staten (kronen) et økonomisk løft. Store deler ble fraktet med utenlandske skip - lønnet seg ¨å bygge opp norske handelsskip. (s. 226-228 i pensumbok).
Hva menes med Husstand?
En husstand er et sted folk bor og arbeider på. I dag er arbeidslivet og familien skarpt atskilt fra hverandre, men sånn var det ikke før 1800-tallet. En husstand kunne bestå av husbonde, husmor, barn, slektninger, tjenestefolk og losjerende, det vil si mennesker som fikk mat og husrom mot betaling. Husbonden var den som representerte husstanden. De fleste på denne tiden drev arbeidslivet sitt på eller like ved (s. 224-225 i pensumbok).
Forklar begrepene ladested og kjøpested.
Ladested: Et tettsted hvor borgerne hadde privilegium til å drive handel, vareinnførsel, og -utførsel. Svært ofte med trelast. Et ladested hadde kun begrensede rettigheter, og var formelt underlagt en større kjøpstad.
Kjøpstad: Et bysamfunn med privilegier som gav borgerne monopol på handel og annen næring(s. 228 i pensumbok).
Hvordan var byveksten på denne tiden?
Bergen var Norges største by fram til 1800-tallet, omtrent dobbelt så stort folketall som Kristiania og trondheim. En bemerkelsverdig vekst fikk man sett i bergstaden Konsberg. Den store virksomheten gjorde bergstaden til Norges nest største by på denne tiden(s. 229 i pensumbok).
Hva var flåteranet, og hvilke konskvenser fikk det for Norge?
Flåteranet i 1807 var en hendelse under Napoleonskrigene da Storbritannia bombarderte København og ranet til seg den dansk-norske flåten. Dette såkalte «flåteranet» førte til at Danmark-Norge sluttet seg til Frankrike i Napoleonskrigene og til at britene avskar kontakten mellom tvillingrikene i de følgende syv årene.
Blokaden påførte Norge katastrofale tap i handel og sjøfart og sviktende korntilførsler, og fattigfolk ble rammet av hungersnød. Disse begivenhetene var avgjørende for oppløsningen av den dansk-norske helstaten, slik at eneveldet i Norge ble avløst av et konstitusjonelt styre i 1814(s. 306-307 i pensumbok).
Hva var Kieltraktaten?
Kieltraktaten, avtale undertegnet 14. januar 1814 mellom den svenske og den danske konge. Frederik 6 avstod for seg og sine etterkommere kongeriket Norge, unntatt Island, Færøyene og Grønland. Norge skulle som eget kongedømme bli forent med Sverige. Norge skulle inngå i en personalunion(s. 308-309 i pensumbok).
Hvem var Christian Fredrik?
- Christian Frederik var konge av Norge i 1814 og av Danmark i perioden 1839–48.
- 1813 ble han utnevnt til stattholder og øverstkommanderende i Norge. Han kom til landet 21. mai samme år, og ble snart meget populær med sitt vinnende vesen og sin stilling som «odelsbåren» tronarving.
- Han ønsket å forhindre en union mellom Norge og Sverige, men for å får nordmennen på sin sine måtte han akseptere avskaffelse av eneveldet(s. 309 i pensumbok).
Hva skjedde ved riksforsamlingen i 1814?
- Først avlegge ed om å hevde Norges selvstendighet, deretter gikk forsamlingen til valg. 122 representanter møttes i forsamlingen. Dens oppgave var å utarbeide Norges første frie Grunnlov - knapp tid(Karl Johan var på vei hjem fra Frankrike). Spørsmålet var nå om Norge skulle følge Christian Fredrik, eller om landet skulle gå inn i en union med Sverige?(s. 309 i pensumbok).
