Del 19 Andre verdenskrig

Question 1

Mellomkrigstid?

Answer 1

Mellomkrigstid
• Hyperinflasjon i Tyskland 1923
• 1924 – 1929: Optimisme i Europa.
Nye oppfinnelser, samlebåndet, reklame og avbetaling gjorde USA til verdens første forbrukersamfunn. USA spredde sin massekultur gjennom film og musikk til resten av verden.
– Dawesplanene: Dawes-planen, avtale som 1924–29 var rettesnor for beregningen av Tysklands skadeserstatning til ententen.
– Fredstro
– Børskrakket i NY- en økonomisk nedgangstid som spredde seg til resten av verden. Wall Street-krakket i 1929, sammenbruddet på New Yorks fondsbørs som startet 24. oktober og toppet seg på det som er blitt kalt «den svarte tirsdagen» (Black Tuesday) 29. oktober 1929. I løpet av de få dagene ble verdiene i det amerikanske aksjemarkedet nesten halvert. Krakket innledet en finanskrise, som ble en årelang depresjon i amerikansk næringsliv og i internasjonal økonom.

• 1929 – 1939: Krisetid i Europa og USA
– USA stopper sine lån til Europa – ille for Tyskland som måtte ta på seg skylden for hele 1.V. K,og hadde store betalingssummer å betale.
– Verdenshandel ned med 70%, rammet særlig råvareproduserende land.
– «Thegreat depression» i USA: Depresjonen i USA ble en del av den økonomiske verdenskrisen på denne tiden. For denne krisen måtte USA bære medansvar. Enda landet etter verdenskrigen var den fremste kreditornasjon, med store utestående fordringer, isolerte det seg fra omverdenen. - New Deal ble et nytt giv for det amerikanske folket: Franklin D. Roosevelts reformprogram for USA:
– Adolf Hitler til makten 1933

• Norge
Det norske samfunnet ble påvirket både av kommunismen, den økonomisk krisa og fascismen mellom 1918 og 1940. Arbeiderpartiet ble med i Komintern, men meldte seg ut og seiret i kamp med NKP om å ha tilknytning til LO. Borgerlige mindretallsregjeringer styrte Norge fram til 1935.
– Gjennomgående dårlig økonomi
– Sosial og politisk uro frem til 1935. Da fikk Arbeiderpartiet regjeringsmakt gjennom et kriseforlik med Bondepartiet. Deretter begynte regjeringen Nygaardvold å bygge ut en velferdsstat.

– Nasjonal Samling med Vidkun Quisling (1933). Vidkun Quisling forsøkte å kopiere Mussolini og Hitler med et norsk fascistisk parti, men dette fikk liten oppslutning. Likevel ble sigøynere, tatere, samer, kvener og jøder utsatt for overgrep og diskriminering i det norske samfunnet.

– Kriseforliket 1935: betegnelse på avtalen mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som førte til dannelsen av regjeringen Nygaardsvold. Forliket ble inngått i mars 1935 og innebar at Bondepartiet støttet Arbeiderpartiets budsjettforslag for å øke sysselsettingen. Til gjengjeld gikk Arbeiderpartiet inn for økte jordbrukssubsidier. Forliket ble starten på en 30 års nesten sammenhengende periode med Arbeiderpartistyre.
(s. 404-4013 i pensumbok og powerpoint).

Question 2

Hvor lenge varte krigen, og hva var årsaken/bakgrunnen for at krigen startet?

Answer 2

1939-1945: Bare ca. 20 år etter at den første verdenskrig var slutt, brøt det igjen ut krig i Europa, en krig som kom til å overgå den første både i geografisk omfang, tap av menneskeliv og økonomiske omkostninger. Noe av bakgrunnen lå i fredsoppgjørene fra den første, som hadde skapt misnøye og frustrasjoner både blant seierherrer og beseirede.

• Tyskland tok klart avstand fra Versaillesfreden, som både berøvet det landområder og påla erstatninger og militære restriksjoner.
• Spansk borgerkrig førte til politiske uroligheter i Spania, noe som laget uroligheter i Europa.
• Italia og Japan hørte også til de misfornøyde fordi fredsoppgjøret ikke hadde tilfredsstilt deres territorielle ambisjoner.
• Økonomiske krise i 1930-årene forsterket nasjonalismen i mange land. I Italia kom Benito Mussolini og fascistene til makten allerede i 1920-årene, i Tyskland Adolf Hitler og nasjonalsosialistene i 1933, mens ytterliggående militaristiske krefter fikk sterkere og sterkere innflytelse i den japanske politiske ledelse.
• USA isolerte seg, dels Storbritannia - gjorde det lett å spille.
• Fredsmaktene Storbritannia og Frankrike hadde mangledne vilje til å bevare.
• Propaganda
• Opprustning: Verneplikt i Tyskland 1934 som var forbudt i Versailles-traktaten, flåteavtale mellom briter og tyskere ble inngått i 1935
• Tyskland og Italia fant hverandre i aksen Berlin–Roma, og en tilnærming til Japan var i gang.
• I 1938 ble Østerrike innlemmet i Tyskland (Anschluss). Hitler krevde så de tyskbefolkede sudetområdene av Tsjekkoslovakia.
• Sommeren 1939 forsøkte vestmaktene å bygge opp en allianse med Sovjetunionen rettet mot Tyskland.
• Tyskerne ville unngå en tofrontskrig. 23. august 1939 kom så den politiske sensasjonen: Tyskland og Sovjetunionen inngikk en ikke-angrepspakt. Dermed fikk Hitler frie hender til å angripe Polen 1. September 1939, og krigen var i gang.
  (s. 404-421 i pensumbok, og powerpoint).

Question 3

Hvilke parter kjempet mot hverandre under krigen?

Answer 3

Krigen sto mellom, på den ene siden, Aksemaktene Tyskland og Italia (1940–43), Bulgaria, Finland, Romania, Ungarn (alle fire 1941–44), aksemaktenes lydland, Japan (1941–45) med lydland, samt Thailand (1942–45)

Den andre siden: De allierte: Polen (fra 1939), Storbritannia (fra 1939) med Commonwealth og kolonier, Frankrike (fra 1939), Norge, Belgia og Nederland (alle tre fra 1940), Jugoslavia, Hellas, Sovjetunionen og USA (alle fire fra 1941), Tyrkia (1945), samt Kina; dessuten en rekke land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
(s.422-423 i pensumbok).

Question 4

Hvordan startet krigen?

Answer 4

• Angrepet på Polen av Tyskland 1. september 1939.
• Frankrike og england erklærer tyskland krig 3. september 1939
• Vinteren 1939–40 forløp fredelig på vestfronten; de to armeene lå i ro og voktet på hverandre («The phony war»).
  (s. 421 i pensumbok og powerpoint).

Question 5

Hvordan kom Norge og Danmark med i krigen?

Answer 5

• Den 9. April 1940 angrep Tyskland Norge. Det tyske skiper blücher kom inn i Oslofjorden, men ble senket ved Oskarsborg Festning. Kongen og regjeringen tok med seg gullbeholdningen og flyktet nordover ved tog. Tyskerene forsøkte å bombe toget, og bombet blant annet Molde i fillebiter. Når kongen og regjeringen kom til Narvik flyktet de over til England ved skip.
• Vinterkrigene 1939-40: Norge og da andre nordiske landene stod i sentrum for stormaktenes og de krigførenes interesse - Krig på skandinavisk jord ville være en fordel.
• Det var flere grunner til at Hitler ville ha Norge. Et Engelsk skip hadde angepet et tysk på norsk farvann, og dette ble sett på som et brutt på norges nøytralitet. Dette var den offisielle forklaringen på hvorfor Hitler mobiliserte, men de virkelige grunnene var nok andre. Hitler ville ha kontroll over de norske kystlinja fordi han kunne bruke denne til å angripe Storbritannia. I tillegg fikk han tilgang på norske råvarer, og kunne få tak i svenske gruver. Hitler trodde at den siste kampen kunne utspille seg i oppe i nord.
  (s. 413 i pensumbok)

Question 6

Hvilke vendepunkter førte til krigens slutt?

Answer 6

• Det første vendepunktet i krigen var når Russland og USA ble med mot Tyskland. Dette skjedde i 1941, og allerede da var det nok klart for noen at det ikke kunne gå godt med Tyskland. USA var en supermakt, og på grunn av sterk økonomi hadde de mulighet til stor krigsproduksjon. Tyskland fikk også en tofrontskrig, med Storbritannia i vest og Russland i øst.
• Når Tyskerene hadde kommet helt til Stalingrad i Russland, klarte de ikke å ta over byen. Vinteren kom, og Tyskerene var ikke forberedt på kulden. Over 1 million mennesker døde i kampen om Stalingrad. Dette markerte starten på den tyske retretten, og russerene klarte å drive tyskerne tilbake.
• Atombomben var også en helt ny måte å føre krig på. Atombomben Little Boy ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki (Japan) i 1945. Planen var egentlig at Russland skulle ta Japan etter at Tyskland var slått, men USA fryktet at kommunismen kunne spre seg enda mer. De ville ikke risikere enda en blodig krig, og slapp derfor atombomber i stedet. Resultater var ikke bare at tusenvis døde momentant, men også spredning av radioaktiv stråling.
  (s. 421- 424 i pensumbok, s.280-281 i portalboka).

Question 7

Hvilke virkninger hadde krigen ført med seg?

Answer 7

• Hadde rammet sivilbefolkningen i sterkere grad enn den første. Hele folkegrupper ble forsøkt utryddet av politiske grunner; sivile, motstandsfolk og krigsfanger ble myrdet, og mange drept ved bombeangrep - Ca 60mill totalt..
• De økonomiske omkostningene, de materielle ødeleggelsene, var enorme. Sovjetunionen, Storbritannia og Japan hardest rammet.
• USA og kommunisme styrkes
• Holocaust - Jødeforfølgelser - Ca 6 mill drept.
• Deling av Europa: Kald Krig
• Tyskland deles i Fire soner for å hindre ny innflytelse.
• Tyske ledere stilles for retten: Nürnbergposessen.
  (s. 426-427 i pensumbok)

Question 8

Hvilke andre konsekvenser fikk krigen?

Answer 8

• Krigens utfall ble avsluttet før 1945. Det var uungåenlige at USA kom til å vinne, fordi de hadde en enorm krigsproduksjon.
• 3 måneder senere skulle Russland angripe Japan. Vestmaktene og Russland var blitt enige om å først ta Tyskland, deretter Japan. USA ville ikke risikere at kommunismen spredte seg, og slapp derfor atombomber over Japan for å ende krigen.
• Under Jaltakonferansen hadde Russland og vestmaktene blitt enige om delingen av Tyskland. De ble ikke enige om delingen av Berlin, og det ende derfor opp med at berlin ble delt i to. Vest-berlin ble en vestligstyrt ”øy” i det ellers kommunistiske Soviet.
• Den kalde krigen er en følge av at USA og Russland, som hadde hatt en felles fiende, nå sto overfor hverandre. De hadde forskjellige politiske ideologier, og dette sammen med geografiske uenigheter gjorde at den kalde krigen kom.
• Russland fikk til slutt Polen, selv om Storbritannia hadde gått inn i krigen for å hjelpe Polen. Storbritannia risikerte ikke å angripe Soviet, da dette ville ha ført til en krig med øst mot vest.
• Østeuropeiske land ble robbet av Soviet, og de demonterte hele fabrikker i øst-tyskland og tok de med seg. USA følge sin trumanndoktrine : ”Kommunismen spirer i fattigdom og nød”, og derfor hjalp de vest-tyskland med å bygge opp et fungerende demokrati og økonomi.
  (s. s. 426-427 i pensumbok).