Del 4 Antikkens Hellas Flashcards
Hva var styreformen i Egypt og Mesopotamia?
Den vanligste styreformen var guddommelig kongedømme,der kongen og støttespillerne hans hadde nærmest uinnskrenket makt. Kongene og prestene hadde innsikt i det guddommelige og kunne derfor befale hva folk skulle mene og gjøre (s.54).
Hva er en bystat, og hvilke styreformer kunne disse ha?
En bystat, eller polis som det heter på gresk, var en liten og selvstendig sammenslutning av mennesker, der noen bodde i kjernen, men andre bodde rundt. Disse kunne ha forskjellige styreformer: De kunne være kongedømmer, aristokratier der rike jordeiere styrte, oligarkier, der styret lå hos en klasse, tyranni der en enehersker styrte for en periode. Demokrati var også noe som grekerne kjente til (s.54-55).
Hvordan var det politiske systemet i Athen bygd opp?
Det politiske systemet var inndelt i tre deler:
Folkeforsamlingen, åpen for:
Alle frie menn
Over 20 år
Med status som borgere
Rådsforsamlingen som besto av 500 medlemmer som skulle forberede sakene før de ble lagt frem for folkeforsamlingen. Her ble medlemmer valgt ved loddtrekning.
Og embetsmennene som kan stilles likt med våre statsråder ved at de hadde ansvar for et fagområde. I motsetning til våre statsråd ble de valgt direkte av folkeforsamlingen, og skulle styre samfunnet på grunnlag av vedtak der. (s.55)
Hva var en strateg?
En strateg var den viktigste embetsmannen. Han hadde ansvaret for å administrere militærvesenet og utenrikspolitikken. En strateg kunne gjenvelges mange ganger, og fikk ikke embetet ved loddtrekning (s.56).
Hvilke tre forutsetninger fantes for utviklingen av det greske demokratiet?
Det første man kan merke seg var alfabetet som var lett å lære. Lese- og skriveferdigheter er dermed en faktor.
En god økonomi var også en forutsetning for den demokratiske utviklingen.
Den siste forutsetningen var krigføring. Med 700-600-tallet f.kr kom hoplitter (fotsoldater) som ga en mer effektiv måte å krige på. Tradisjonen i Hellas var at alle som deltok i krig skulle ha status som borger, og slik ble flere bønder gjort om til borgere, og kjempet side om side med aristokratene som likeverdige. (s.56-57).
Hvordan oppnådde Athen en særstilling midt på 400-tallet f.kr?
En viktig bakgrunn var at perserne hadde prøvd å angripe det greske fastlandet to ganger, men begge gangene mislyktes de. Dette førte til at greske bystater ble sveiset sammen,og Athen som var den største og rikeste av de alle, ble den ledende i forsøkene på å lede perserne bort. Athen sto i spissen av et forbund bestående av 140 bystater, og tok hovedansvar for styrkene, særlig for krigsflåten. De mindre bystatene betalte tributt for å dekke athenernes kostnader (s.58).
Hvem var Perikles?
Perikles(ca.493-429 f.kr) var drivkraften i den nye politikken overfor de andre bystatene. Hans hovedmål var å lage et imperium i Hellas med Athen som sentrum. Krigsflåten ble det viktigste i arbeidet mot hans mål. Med Perikles fikk flere borgerstatus da han var avhengig av flere menn i krig, og man måtte ha borgerstatus for å delta i krig. På dette tidspunktet var Athen på sitt mest radikale, altså midt på 400-tallet f.kr(s.58).
Hvor demokratisk var styreformen i Athen?
Styreformen var radikal, men likevel begrenset. Det var kun frie menn med athensk borgerett som fikk delta i politikken, og de var forsiktige medå gi nye grupper borgerrett. Av folketallet var det rundt 15-16%, eller hver åttende innbygger som hadde rett til å være med og bestemme. Og bare 10-15% av disse igjen møttes jevnlig i folkeforsamlingen(s.58).
Hva var Sparta?
Sparta var en gresk bystat somlå på Peloponneshalvøya med både folkeforsamling og et råd av eldre som kom med forslag til lover.Sparta skilte seg fra andre ved dens fokus på det militære. Allerede som sjuåringer flyttet smågutter hjemmefra, og de vokste opp i en kultur preget av styrke og disiplin(s.58-59).
Hvordan var forholdene mellom Athen og Sparta?
Den viktigste konkurrenten til Athen var Sparta. Allerede på 700-tallet f.kr erobret Sparta naboområdene i Messenia. Under perserkrigene kjempet Athen sammen med Sparta, men etter krigene blusset konfliktene mellom bystatene opp igjen. Athen allierte seg med øyene i Egeerhavet, og Sparta bygde opp et forbund av bystater på Peloponnes. I perioden 431-404 f.kr. kjempet Athen og Sparta mot hverandre, og ga til slutt seier til Sparta(s. 58-59).
Hvem var helotene?
Heloter var ufrie bønder i Sparta og Messenia. De ble tvunget til å arbeide på jorda som nærmest slaver, mens de rike stakk av med overskuddet. Sparta kan derfor kalles et tributtsamfunn (s.58).
Hvem var de tre mest kjente greske filosofene, og hva var de opptatt av?
De tremest kjente filosofene va Sokrates (ca 407-399 f.kr), Platon(427-347 f.kr), og Aristoteles(384-322 f.kr). Sokrates var opptatt av mennesker og menneskets liv. Han er kjent som filosofen som elevene sine til å tenke. Sokrates blir man i hovedsak kjent med gjennom han elev, Platon. Platon skrev blant annet Staten, der han har som målå beskrive det perfekte samfunn. Dette var et samfunnn der de klokeste innbyggerne skulle herske. Aristoteles var den mest mangfoldige- han var opptatt av mennesket, samfunnn og natur. Mange betrakter Aristoteles som grunnleggeren av biologien som fag(s.59,61).
Hvordan ble kvinner behandlet i det greske samfunnet?
Det greske samfunnet var ekstremt mannsdominert. Hjemmet var ofte delt i to, en del til kvinnene, og en del der gifte kvinner ikke skulle oppholde seg. Kvinnenes viktigste oppgave var å føde og oppdra barn - helst gutter. Kvinner kunne delta i religiøse festivaler, men ellers skulle de holde seg unna offentlig liv. Jenter ble vanligvis giftet bort som 14-15 åring, ofte med en eldre mann, fikk dårligere mat, og døde rundt 35 år. Prostitusjon var også vanlig, ikke bare for slaver, men også mer kultiverte selskapsdamer. Disse framførte i tillegg musikk, dikt, og deltok i intellektuelle diskusjoner. Disse deltok også i antikkens symposier, eller såkalte drikkegilder. Her dyrket mennene sine vennskap, og politiske allianser(s. 63-64).
Når tok greske bystaters selvstendighet slutt, og hvordan skjedde dette?
Stridighetene mellom greske bystater fortsatte utover 300-tallet f.kr, og ble etter hvert okkupert av Filip 2. av Makedonia, et kongerike som lå mot nord i dagens Hellas. Med Filips sønn, Aleksander den store og hans tropper, ble landområder fra Hellas, områder mot Midtøsten og Indusdalen i Pakistan erobret. Egypt ble også tatt. Dette riket holdt sammen i sju år, og var verdens største rike i perioden før 300-tallet f.kr. Etter hans død i 323. f.kr, ble riket delt i tre mindre riker(s.64).
Hva menes med hellenismen?
Hellenismen betegner perioden fra Aleksander den stores død til Palestina og Egypt ble lagt inn under Romerriket i tiårene før vår tidsregning. Under Hellenismen ble gresk filosofi og vitenskap videreutviklet. Gresk kultur ble spredt østover. Byen i Alexandria i dagens Egypt var hovedsetet for hellenistisk kultur. Alexandria var et internasjonalt møtested for handelsfolk, byråkrater, prester og andre reisende fra Afrika, Europa og Asia(s.64-65).
