Del 2 - Kap. 6-8 Flashcards

1
Q

Merke er et byggeprosjekt

A

Hvert trinn må planlegges og gjennomføres etter tur. Hvert trinn er grunnlaget for neste trinn. Situasjonsbetinget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Bredden i merkekjennskap

A

Behovssituasjonen avgjør hvilke merker kundene kommer på. ANTALLETbehovsstiuasjoner kunden kommer på et merke er bredden i merkekjennskapen for merket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sjekkliste for posisjonering:

A
  1. Har vi etablert en referanseramme for merket? (merkene kundene kommer på i en behovssituasjon)
  2. Har vi de nødvendige likhetspunktene?
  3. Har vi overbevisende differnsieringspunkter?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kognitiv kategorisering

A

Vi kategoriserer det vi kjøper avhengig av hvor vi er og hvilken situasjon vi befinner oss i.
Derfor viktig å finne en måte å lage brede inndelinger og kriterier som gir nok innsikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kategorisering av merke(kjennskap)

A
  1. Attributt - En objektiv faktaopplysning - “Det er lite og lett”
  2. Fordel - En subjektiv tolkning av nytten attributten kan gi - “Tar ikke mye plass”
  3. Situasjon - Kontekst forbruket skal foregå i. Hvor/når/hvem? - “Kan ha på jobb”
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvorfor bredde?

A

Det å øke merkets bredde vil si at man øker sjansen for at kunden kommer på merket i flere situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Uhjulpet kjennskap - fremkalling (pyramide)

A

Kunden selv kommer på merket når behovet oppstår. Produsenten må fremkalle kjennskapen.
Siste steget etter “top of mind” i pyramiden, som er det merket kunden kommer på så fort behovet oppstår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hjulpet kjennskap - gjenkjenning (pyramide)

A

Kunden kjenner igjen merket når vedkommende ser det. Kan gjør deg bevisst på et behov.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Utvikle bredde/dybde i merkekjennskap

A

Bredden i merkets kjennskap bestemmer om merket fremkalles i en eller flere kontekster.
Man kan være “top-of-mind” med et produkt, men fortsatt gjenkjennes med andre produkter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Den digitale utviklingen i branding

A

Pga massiv bruk av SoMe, så trenger vi ikke lenger å huske på merker. Markedsføreren må tenke nytt - mer presist, men vanskeligere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Lojalitetsløkke

A

Erfaring og læring til en beslutning.
Her vil kunden hoppe over utsiling og evaluering av andre merker og gå rett til merket som fungerte forrige gang.
Dagligvarer skjer dette ofte fort.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Forhold som påvirker lengde på kundereise

A
  1. Forhold ved kunden (Kunden forhold til risiko og kunnskaper kunden har om produktkategorien)
  2. Forhold ved produktet og produktkategorien (opplevd risiko, grad av gjenkjøp og innovasjonsgrad i kategorien)
  3. Relasjonen mellom kunden og produktet (grad av kjennskap til produktet)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Styrt kundereise

A

Kunden blir minnet - av leverandør/markedsføring - om et behov og ledes direkte til et merke.
- Her må kunden være klar for kjøp uten å ha sjekket andre merker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kunder er kognitiv late

A

Kunder ønsker ikke å lære om mange forskjellige merker.Kan man tilstrekkelig om merkene man trenger, så er man mindre lærevillig til andre merker
Blokkeringsmekanismen kan føre til at dominerende merker til enda mer dominerende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan unngå blokkering i beslutningssituasjoner?

A

Man må differensiere produktet fra konkurrentene - slik at forbrukeren får en følelse av at det er noe nytt og interessant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er merkeassosiasjoner?

A

All informasjon om en merkevare som er lagret i kundenes hukommelse.
Dette vi bruker for å beskrive merkevarer.

17
Q

Hva er kunnskapsassosiasjoner?

A

Merkeassosiasjoner som gir kundene et grunnlag for å evaluere- og eventuelt velge et merke

18
Q

Hva er det som avgjør om en assosiasjon er ønsket?

A
  1. Hvor personlig er assosiasjonen?
  2. Hvor karakteristisk er assosiasjonen? - Betyr den noe for kundenes oppfatning av merke? - Har de andre merkene samme assosiasjon?
  3. Hvor troverdig er det at merket har assosiasjonen?
19
Q

Hvordan skapes sterke assosiasjoner?

A

Ved dannelse av noder og linker mellom disse nodene i vår hukommelse.
System 1: Ubevisst/automatisk - kobler sammen ting uten å reflektere over det

System 2: Reflekterende - aktiv prosess som krever tid og energi. Behov som må dekkes/problem som må løses

20
Q

Hva betyr det for et merke at det har en sterk assosiasjon?

A

På grunn av vår hukommelse fungerer som en spredningsaktivitet/all informasjon i hjernen vår vil bli aktivert når vi har en sterk kobling mellom assosiasjoner

21
Q

Positiv, unik og sterk

A

VIKTIG at kunnskapsassosiasjonen må oppfattes positive av målgruppen - unike for merket og kunnskapsassosiasjonene og merket må være sterke

22
Q

Kotlers produktnivåer

A
  1. Det potensielle produktet
  2. Det utvidede produktet
  3. Det forventede produktet
  4. Det konkrete produktet
  5. KJERNEPRODUKTET
23
Q

Produktrelaterte assosiasjoner

A

Attributtene som trengs for å levere kjerneproduktet. (Ingredienser, design, materialer)

24
Q

Ikke-produktrelaterte assosiasjoner

A

Produktkategori (bank, godteri, forsikring), pris, distribusjon, design, følelser, markedskommunikasjon, funksjonelle fordeler (hvilket problem produktet løser for kunden)

25
Q

Merkevarebygging bygger på kundeinnsikt

A

og er viktig å få tak i hvordan kundene selv beskriver merkevaren

26
Q

Ytelsesassosiasjoner

A

Når produkter lover å yte/levere noe, forventer kunden at dette faktisk skjer.
Feks: Pris, form og design, service og effektivitet

27
Q

Billedlige assosiasjoner

A

Det som kundene ikke kobler direkte til produktet/tjenesten:

  • historikk, tradisjon og opplevelser
  • Merkepersonlighet og verdier
  • Kjøps- og brukssitasjoner
  • Typiske brukere av merket
28
Q

Funksjonelle behov

A

Når kunden har et konkret problem de ønsker å løse/unngå

29
Q

Opplevelsesbasert behov

A

Når merket skal tilfredsstille en form for nytelse ved å påvirke sansene eller stimulere kognitivt

30
Q

Symbolske behov

A

Sosial identitet - hvem er du? Hvem er du ikke? Hvilke verdier står du for?

31
Q

Definisjon av “holdning”

A

“En psykologisk tendens som blir uttrykt ved at et objekt blir vurdert med en grad av fordelaktighet eller ufordelaktighet”

32
Q

Psykologisk tendens

A

holdning eksisterer inni kunden -> ikke observerbar variabel.

  • denne uttrykkes gjennom evaluerende responser (hvilken grad kunden liker objekter)
  • Holdningen er knyttet til et objekt
33
Q

Holdningsstyrke

A

Har kunden sterk holdning til et merke kan holdningen til et annet merke være vanskelig å påvirke.

34
Q

Kundetilfredshet

A

Påvirker rykte eller/og omdømme

35
Q

4 oppfatning til omdømme

A
  1. Hvem er organisasjonen? - Hvem mener organisasjonen de selv er/identitet
  2. Hva ønsker de i organisasjonen at andre skal tenke om dem?
  3. Hva tror de i organisasjonen at andre tenker om dem?
  4. Hva tenker faktisk andre interessenter om organisasjonen?
36
Q

Hvordan måle og påvirke omdømme?

A
  1. Måler omdømmet som en avhengig variabel
  2. Måler årsaksforhold som kan antas å påvirke omdømmet
  3. Statistisk beregner sammenhengene mellom disse årsaksforholdene og omdømme