Bevis Flashcards
Hensyn bak et beviskrav med alminnelig sannsynlighetsovervekt i sivile saker
Medfører flest riktige avgjørelser. OBS! Beviskravet kan være skjerpet i enkelte sivile saker med belastende faktum (eks: oppsgielsessøksmål)
Beviskrav
Beviskrav regulerer hvordan retten skal håndtere usikkerhet om faktiske forhold som har direkte betydning for rettsanvendelsen.
Sakkyndigbevis
Fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken. Skille mellom retts- og partsoppnevnte vitner.
Bevis
Robberstad:
- Opplysninger som tilsier at et bestemt faktum foreligger eller ikke foreligger
Backer:
- Informasjon som taler for at en påstand om et faktisk forhold er sann eller usann
Fri bevisførsel
Partene har rett til å føre de bevis de ønsker, jf. tvl. § 21-3
Fri bevisvurdering
Retten fastsetter det saksforhold avgjørelsen skal bygges på, jf. tvl. § 21-2
Unntak fra hovedregelen om partenes rett til fri bevisførsel:
- Partenes sannhets- og opplysningsplikt (§ 21-4)
- Relevanskrav (§ 21-7)
- Proporsjonalitetskrav (§ 21-8)
- Kapittel 22
- Øvrige bevisregler i loven
Utilbørlig fremskaffet bevis
Bevis som er ulovlig ervervet eller fremskaffet på en kritikkverdig måte / uakseptabelt bevis, jf. tvl. § 22-7
Sentrale momenter for om beviset er utilbørlig fremskaffet, jf. forarbeider og rettspraksis:
- Det viktigste: Vil føring av beviset innebære en fortsatt og forsterket krenkelse av den interesse som er rammet?
- Kan det virke støtende å tillate bevisføringen?
- Vil bevisavskjæring kunne virke preventivt?
- Er det kritikkverdige midler som er brukt for å skaffe beviset?
Hva er beviskravet i sivile saker?
Krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt (50 % pluss) for at noe har skjedd og skal kunne legges til grunn av retten, jf. Rt. 1992 s. 64 (P-pilledom II)
Bevisbyrde
Hvem av partene som må bevise et bestemt faktisk forhold.
Hva er rekkevidden av å føre dommere som vitner?
Utgangspunktet er at “ikke bevis med opplysninger fra dommere (mv) OM grunnlaget for avgjørelser de har truffet”, jf. Tvl. § 22-4.
Rt. 2008 s. 824: Uttalelser fra juridisk litteratur (Schei): “Bevisforbudet er ikke til hinder for at dommere kan gi forklaring seg om formelle forhold ved saksbehandlingen og hva som rent faktisk har funnet sted under rettsmøter eller rådslagninger, for eksempel med henblikk på å vurdere om det er begått saksbehandlingsfeil eller om en part har avgitt en erkjennelse”.
§ 22-5: Bevisforbud/fritak for betroelser til særlige yrkesutøvere
To vilkår:
1. Må gjelde yrkesgruppe som nevnt i § 22-5
2. Beviset må være “betrodd dem i deres stilling”
Eksempel: Rt-2010-1638 (ØKOKRIM og advokatfirma): “Det er nettopp når en person er i en presset situasjon, behovet for å kunne søke råd i fortrolighet kan være størst.”
Forbudet/fritaket bortfaller ved samtykke fra den som har krav på hemmelighold
Hva slags former for bevis har vi?
Partsforklaring, jf. § 23-2
Vitnebevis, jf. § 24-1
Sakkyndigbevis, jf. § 25-1
Realbevis, jf. § 26-1:
- Personer
- Gjenstander
Hva kan man kreve bevistilgang til?
- Tvisteloven § 21-5: Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og GI TILGANG TIL GJENSTANDER MV.
- Hva er gjenstander?
- Tvl. § 26-2
- Gjenstander (fast eiendom, løsøre, dokumenter, elektronisk lagret materiale mv).
Virkning: partenes forklaringer, vitneforklaringer og sakkyndigbevis utgår fra bevisTILGANGsplikten.
MEN! Partene har plikt til å OPPLYSE om hva som kan utgjøre viktige bevis. Gjelder også selv om beviset ikke er til støtte for parten, jf. § 21-4 (2)
Tvl. § 21-7 (1): “Partene kan bare føre bevis om faktiske forhold som kan være av betydning for den avgjørelse som skal treffes” er et unntak fra partenes frie bevisførsel.
Hva innebærer en vurdering etter denne bestemmelsen?
«Hva som utgjør relevante bevis: må for det første ses i forhold til de krav domstolen skal avgjøre, de påstandsgrunnlag parten gjør gjeldende», jf. NOU 2001: 32 B og HR-2021-50-U.
