Affekt i læring Flashcards

1
Q

Læring

A

= tilegnelse av kunnskap.
Hvordan mennesker opparbeider seg ferdigheter og vaner.
Hukommelse nær beslektet: lagring og gjenhåenting av kunnskap og minner, og i mindre grad tilegnelsen av dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Former for læring

A

Klassisk betinging
Operant/instrumentell betinging
Metakognitive følelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Klassisk betinging

A

= læreform der en påvirkning fører til en bestemt reaksjon som følge av tidligere lærte forbindelser (assosiasjoner) mellom dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Operant/instrumentell betinging

A

= læring av responser gjennom at atferden utløser bestemte konsekvenser for individet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Metakognitive følelser

A

= følelser som reflekterer vår pågående tenkning.

•Metakognitive fordi de handler om tenkningen vår - tenkningen er objektet for følelsene. Følelsene handler om å reflektere hvordan vår pågående tenkning ligger an.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Tre former for metakognisjon

A

Kunnskap
Strategier
Opplevelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Metakognitiv kunnskap

A

= generell kunnskap om, erfaring med og holdninger til ulike kognitive fenomener

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Metakognitive strategier

A

= de bevisste strategiene personen igangsetter for å kontrollere pågående tenkning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Metakognitive opplevelser

A

= følelser eller andre former for opplevelser som vi her og nå kan erfare, og som knytter seg til pågående kognitiv aktivitet.

-Kan ha form av intuisjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Metakognitiv sensitivitet

Bedømmelse av læring

A

Om personen rapporterer høyere bedømmelse av læring for de ordene hn senere viser seg å huske enn for de ordene hn ikke husker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Former for metakognitive følelser

A

Bedømmelse av læring.

Følelsen av konfidens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Følelsen av konfidens

A

Følelsen av hvor sikker eller usikker personen føler seg på noe. Oftest knyttet til en utført respons eller et avgitt svar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Andre metakognitive følelser i læring

A

Følelsen av å vite.
Ha noe på tunga.
Følelsen av familiaritet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Følelsen av å vite

A

= følelser som oppstår når vi har problemer med å huske noe, men likevel har en følelse av at vi vil kunne klare å hente det frem på et senere tidspunkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Ha noe på tunga

A

= en ekstremvariant, der personen opplever å være på nippet til huske noe, men likevel ikke klarer det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Følelsen av familiaritet

A

= noen mener dette kan være et tegn på læring i tilfeller hvor personen ikke har bevisst tilgang til detaljene i hva h*n har lært, som i implisitt læring.

17
Q

Metakognisjonens to funksjoner:

A
  1. Overvåkning

2. Kontroll av pågående tenkning

18
Q

Metakognitiv overvåkning

A

= metakognitive følelser kontinuerlig gir et bilde av hva som er status for den kognitive aktiviteten vi holder på med.

19
Q

Metakognitiv kontroll

A

= innebærer at personen, basert på utfallet av den metakognitive overvåkningen, iverksetter strategier for å øke egen læring.

20
Q

Tre hypoteser for å forklare følelsen av å vite:

A

Sportilgangshypotesen
Tilgjengelighetshypotesen
Familiaritetshypotesen

21
Q

Sportilgangshypotesen

A

En mulig forklaring på at følelsen av å vite predikerer fremtidig hukommelse, er at følelsen rett og slett er et uttrykk for at svaret du leter etter, faktisk er lagret i hukommelsen.

22
Q

Tilgjengelighetshypotesen

A

Følelsen av å vite er et resultat av en automatisert overvåkning av den kognitive tilgjengeligheten av relevant informasjon.

23
Q

Familiaritetshypotesen

A

Følelsen av å vite er et uttrykk for hvor kjent personen føler seg med informasjon som presenteres i selve spørsmålet.

24
Q

Avviksreduksjonsmodellen

A

Den som lærer, er opptatt av å redusere graden av avvik mellom ønsket læring og faktisk læring.
•For å redusere dette avviket vil personen automatisk prioritere å bruke mer tid på de delene av stoffet vedkommende opplever å kunne minst om fordi dette alt i alt vil redusere avviket mest.

25
Q

Den proksimale læringssone

A

= området av et fagstoff som personen i prinsippet vil kunne klare å mestre dersom personen øver seg eller får assistanse.

26
Q

Dunning-Kruger-effekten

A

“udyktig, men ikke klar over det”
•Viser til at tendensen til å overvurdere egne prestasjoner først og fremst observeres blant dem som presterer dårligst.

Utgangspunktet til forskerne er at nesten alle mennesker har noen “blinde flekker” når det gjelder å vurdere sin egen kompetanse.

27
Q

Dunning foreslår at vi kan tenke om menneskers kunnskap som å befinne seg innenfor tre (fire) mulige felt:

A
  • “Known knowns”: kunnskapen vi har, og som vi vet at vi har.
  • “Known unknows”: kunnskapen vi mangler, og som vi vet at vi mangler.
  • “unknown unknows”: kunnskapen vi mangler, men som vi tror at vi er i besittelse av.

•(“unknown knowns”): kunnskapen vi er i besittelse av, uten å vite det (implisitt lært kunnskap).

28
Q

Dobbel forbannelse

A

De kognitive ferdighetene som kreves for metakognitivt å estimere egne prestasjoner, er de samme som de vi trenger for å prestere godt. En konsekvens av dette er at mennesker som presterer dårlig, ikke har metakognitive forutsetninger til å innse at dette er tilfelle.