Affekt i læring Flashcards
Læring
= tilegnelse av kunnskap.
Hvordan mennesker opparbeider seg ferdigheter og vaner.
Hukommelse nær beslektet: lagring og gjenhåenting av kunnskap og minner, og i mindre grad tilegnelsen av dem.
Former for læring
Klassisk betinging
Operant/instrumentell betinging
Metakognitive følelser
Klassisk betinging
= læreform der en påvirkning fører til en bestemt reaksjon som følge av tidligere lærte forbindelser (assosiasjoner) mellom dem.
Operant/instrumentell betinging
= læring av responser gjennom at atferden utløser bestemte konsekvenser for individet.
Metakognitive følelser
= følelser som reflekterer vår pågående tenkning.
•Metakognitive fordi de handler om tenkningen vår - tenkningen er objektet for følelsene. Følelsene handler om å reflektere hvordan vår pågående tenkning ligger an.
Tre former for metakognisjon
Kunnskap
Strategier
Opplevelser
Metakognitiv kunnskap
= generell kunnskap om, erfaring med og holdninger til ulike kognitive fenomener
Metakognitive strategier
= de bevisste strategiene personen igangsetter for å kontrollere pågående tenkning.
Metakognitive opplevelser
= følelser eller andre former for opplevelser som vi her og nå kan erfare, og som knytter seg til pågående kognitiv aktivitet.
-Kan ha form av intuisjon
Metakognitiv sensitivitet
Bedømmelse av læring
Om personen rapporterer høyere bedømmelse av læring for de ordene hn senere viser seg å huske enn for de ordene hn ikke husker.
Former for metakognitive følelser
Bedømmelse av læring.
Følelsen av konfidens.
Følelsen av konfidens
Følelsen av hvor sikker eller usikker personen føler seg på noe. Oftest knyttet til en utført respons eller et avgitt svar.
Andre metakognitive følelser i læring
Følelsen av å vite.
Ha noe på tunga.
Følelsen av familiaritet.
Følelsen av å vite
= følelser som oppstår når vi har problemer med å huske noe, men likevel har en følelse av at vi vil kunne klare å hente det frem på et senere tidspunkt.
Ha noe på tunga
= en ekstremvariant, der personen opplever å være på nippet til huske noe, men likevel ikke klarer det.
Følelsen av familiaritet
= noen mener dette kan være et tegn på læring i tilfeller hvor personen ikke har bevisst tilgang til detaljene i hva h*n har lært, som i implisitt læring.
Metakognisjonens to funksjoner:
- Overvåkning
2. Kontroll av pågående tenkning
Metakognitiv overvåkning
= metakognitive følelser kontinuerlig gir et bilde av hva som er status for den kognitive aktiviteten vi holder på med.
Metakognitiv kontroll
= innebærer at personen, basert på utfallet av den metakognitive overvåkningen, iverksetter strategier for å øke egen læring.
Tre hypoteser for å forklare følelsen av å vite:
Sportilgangshypotesen
Tilgjengelighetshypotesen
Familiaritetshypotesen
Sportilgangshypotesen
En mulig forklaring på at følelsen av å vite predikerer fremtidig hukommelse, er at følelsen rett og slett er et uttrykk for at svaret du leter etter, faktisk er lagret i hukommelsen.
Tilgjengelighetshypotesen
Følelsen av å vite er et resultat av en automatisert overvåkning av den kognitive tilgjengeligheten av relevant informasjon.
Familiaritetshypotesen
Følelsen av å vite er et uttrykk for hvor kjent personen føler seg med informasjon som presenteres i selve spørsmålet.
Avviksreduksjonsmodellen
Den som lærer, er opptatt av å redusere graden av avvik mellom ønsket læring og faktisk læring.
•For å redusere dette avviket vil personen automatisk prioritere å bruke mer tid på de delene av stoffet vedkommende opplever å kunne minst om fordi dette alt i alt vil redusere avviket mest.
Den proksimale læringssone
= området av et fagstoff som personen i prinsippet vil kunne klare å mestre dersom personen øver seg eller får assistanse.
Dunning-Kruger-effekten
“udyktig, men ikke klar over det”
•Viser til at tendensen til å overvurdere egne prestasjoner først og fremst observeres blant dem som presterer dårligst.
Utgangspunktet til forskerne er at nesten alle mennesker har noen “blinde flekker” når det gjelder å vurdere sin egen kompetanse.
Dunning foreslår at vi kan tenke om menneskers kunnskap som å befinne seg innenfor tre (fire) mulige felt:
- “Known knowns”: kunnskapen vi har, og som vi vet at vi har.
- “Known unknows”: kunnskapen vi mangler, og som vi vet at vi mangler.
- “unknown unknows”: kunnskapen vi mangler, men som vi tror at vi er i besittelse av.
•(“unknown knowns”): kunnskapen vi er i besittelse av, uten å vite det (implisitt lært kunnskap).
Dobbel forbannelse
De kognitive ferdighetene som kreves for metakognitivt å estimere egne prestasjoner, er de samme som de vi trenger for å prestere godt. En konsekvens av dette er at mennesker som presterer dårlig, ikke har metakognitive forutsetninger til å innse at dette er tilfelle.