1 Hva kjennetegner mennesker og hvordan oppleve oss selv/andre Flashcards
Differensialpsykologi:
Studiet av individuelle forskjeller, kalles også bare individuelle forskjeller. Hvilke egenskaper folk kan ha, hvordan de blir til og hvor stabile over tid. også: Om de forskjellige evner og egenskaper har konsekvens i daglivliv/arbeidsliv.
Kjernen er intelligens og trekkteori om menneskers personlighet. Kunnskaper om individuelle forskjeller sentralt for å forstå seg selv og andre, som er en viktig rolle når mennesker skal løse arbeidsoppgaver sammen.
Intelligenstesting:Wechsler testene
3 variasjoner: WAIS: Voksne WISC: barn og WPPSI: Førskolebarn.
Grunnideen: intelligens er en generell egenskap som slår ut i mange forskjellige ferdigheter. De nyeste testene måler prestasjoner innenfor 4 skalaer:
* Språkforståelse og kunnskap
* Perseptuell resonnering
* Arbeidsminne
* Hurtighet av informasjonsbehandling
Måler både Krystallisert og Flytende intelligens
Intelligenstesting:
Ravens matrisetest
Figurer som forandrer seg etter bestemte mønstre. Kan gis til flere samtidig - bra til store grupper (forsvaret). også språknøytral og kan gis til folk med forskjellig språkbakgrunn.
Måler flytende: ferdigheter å løse nye problemer
Hva er IQ?
(Tysk: Intelligenzquotent) Brukes som en betegnelse på prestasjonen eller resultatet på en intelligenstest. Bruker tallet 100 for å angi den gjennomsnittlige prestasjonen og standardavviket til 15. (115)
En IQ skår er et tall som sier oss hvordan en gitt person presterer på en bestemt test sammenlignet med andre i den gruppen personen tilhører.
Klassisk teori om intelligens:
1900 tallet: Stanford-Binet testen - Vektla vurderingsevne, forståelse, resonnering og tilpasning. Intelligent tenkning skulle være retning, tilpasning og kontroll. Teorien forløper til det som i dag er metakognisjon.
G-faktor: mennesket mer enn en evne under paraplybegrepet intelligens. (Har blitt kritisert av andre forskere) G Faktor: En felles evne/generell intelligens som er en del av andre evnetyper. (Nær identisk til Flytende intelligens/Resonneringsevne)
G-faktor: Er kjernen i alle former for intellgens og kan beskrives som evnen til å lære og løse problemer.
Cattel-Horn-Carroll-Modellen: en lang rekke spesifikke former for intelligens. Et kart over menneskers intellektuelle evner. Disse er gruppert i 7 eller 8 overordnede evner, og de har en felles overordnet evne som kalles G-Faktor. (Hukommelse, Flytende, Krystallisert, visuell, reaksjonstid, hurtighet på informasjonsbehandling, auditiv prosessering)
Flytende og Krystallisert intelligens:
Krystallisert: Intelligens som manifisterer seg i faktisk kunnskap og lærte ferdigheter
(WECHSLER)
Flytende: Ferdigheter i å løse nye problemer (Ravens) (WECHSLER)
Forhold som kan ha betydning for intelligens
- Hurtighet av info/kjapp i hodet: (reaksjonstid: klassisk mål på intelligens - reagere når et lys blir slått på) - Grunnlag for å si at smarte folk til en viss grad er kjappere i hodet.
- Arbeidshukommelse (Flere ting i hodet samtidig): Ikke bare huske en ting (tlf nr), men huske en ting samtidig som man gjør noe annet. Spesielt sterke sammenhenger når man måler flytende intelligens. Intelligente mennesker har en noe større evne til å ha mer informasjon i hodet samtidig.
Arv og Miljø - Sammenheng:
Forskning på om intelligens er arv eller miljø, pågått i 100 år.
* Vanlig funn: korrelasjon mellom eneggede tvillinger høyere en toeggede. Viktig argument - genetisk faktorer påvirker intelligensen. Det er også enighet om at miljøfaktorer spiller en rolle. Arvelighet kan variere over både tid og sted.
Også dokumentert at arveligheten av IQ er høyere hos de som har vokst opp i ressurssterk familie, enn de med beskjedne kår.
IQ kan forandre seg betydelig i løpet av et livsløp, dvs av mange tiår.
Flynn effekten:
Flynn dokumenterte (1980) at gjennomsnittskåren på en rekke IQ tester hadde økt fra tiår til tiår.Observert blant kvinner, menn og barn i forskjellig alder.
Kalles kohort-effekten: dvs årskulleffekt.
Årsaker:flere: Bedre ernæring, skolegang, puslespill, datamaskiner og mindre inngifte, mindre søskenflokker, forandring i tenkemåte.
Intelligens, utdanning og arbeidsliv:
*Rimelig og anta at personer med høy utdanning gjennomgående er mer intelligente enn personer som har mindre utdanning.
* Kan bruke IQ tester til å selektere blant søkere til stillinger og på det grunnlaget forvente at de med høy IQ-skår vil prestere bedre og mer i fremtiden.
* IQ predikerer både lengde av utdanning og karakter
* IQ har sammenheng med yrkesstatus
* IQ har større betydning for prestasjoner og suksess jo mer komplisert jobben er
* Intelligens er funnet å være den mest sentrale menneskelige egenskapen når det gjelder å “forklare jobbprestasjoner i yrkeslivet”.
- Viktig å presisere at: Finnes mange med høy IQ med suksess i arbeidslivet og omvendt. Handler om flere faktorer enn IQ som sosial bakgrunn, holdninger, motivasjon, personlighetsfaktorer og tilfeldigheter.
Hva intelligenstester ikke måler:
Intelligenstester kritisert for å utelatte evner som burde være med.
EI (Emosjonell intelligens) (EQ) fått mye oppmerksomhet. Evnen til å oppfatte andres følelser og oppfatte og uttrykke egne følelser, og bruke emosjoner i sin tenkning og håndtere egne følelser. Nyere forskning: EI/EQ sannsynligvis lite å tilføre med å predikere prestasjoner i arbeidslivet.
Skille mellom rasjonalitet og intelligens. Heuristikker/tommelfingerregler: Fungerer stort sett utmerket i dagliglivet, men kan føre oss på villspor når viktige beslutninger må tas.
Moderne personlighetsteori: Klinisk og Deskriptiv teori:
- Kliniske teorier: disposisjoner (naturlig anlegg) for tanker, følelser og adferd som er dysfunksjonelle, og som er forbundet med følelsesmessig ubehag, lite situasjonstilpasset atferd og ofte vedvarende vansker i møte med andre mennesker
- Deskriptive teorier: Mer sentrert om å beskrive menneskelige disposisjoner og tilbøyeligheter uten nødvendigvis å ta stilling til om de er funksjonelle eller dysfunksjonelle.
Klassiske teorier innenfor personlighetspsykologien:
TREKKTEORI VIKTIGST!
Psykoanalytisk: stor vekt på ubevisst innflytelse på vår tenkning, følelser og adferd (Sigmund Freud) Spores tilbake til tidlige opplevelser i livet - prege oss - typiske følelsesreaksjoner og atferdsmønstre - påvirke viktige valg i livet.
(Forsvarsmekanisme)
Humanistisk teori: (Maslow og Carl Roger) Mennesket - medførdt behov for selvaktualisering, realisere potensial som menneske. Maslow: Hierarkisk. Positivt menneskesyn - menneskets fri vilje, utvikle oss i positiv retning hvis vi møter grunnleggende aksept fra våre nærmeste. (Nyere tid - teoriene kritikk)
Trekkteori: Opphavet oldtidens lære om de 4 temperamentene: Sangvinske, melankolske, koleriske, flegmatiske.
HANS EYSENCK (Viktig): Illustrere de to hoveddimensjonene i menneskets personlighet: Ekstroversjon og nevrotisisme. Typeteorier- gått bort fra i nyere forskning.
Typeteori og trekkteori:
Typeteori: type beskriver kategorier av mennesker med faste egenskaper, enten har eller ikke har bestemte egenskaper.
Trekkteori: grader av de ulike egenskapene eller trekkene, f.eks grader av utadvendt. Menneskets personlighet består av den profilen av nærmere bestemte trekk som et individ har. Personligheten ses på som en helhet basert på nivåene (høy, middels, lav) på de ulike trekkene som kan beskrive oss og måles.
Hva er et personlighetstrekk?
Et trekk er en tendens, disposisjon eller naturlig tilbøyelighet i retning av visse tanker, følelser eller handlinger. Personlighet representerer konsistente mønstre av tanker, følelser og handlinger. Vedvarende over tid og over forskjellige situasjoner. Trekk: Stabilt hos oss som mennesker.