Vestad & alme kapittel: 8 Retorikk, argumentasjon og journalistikk Flashcards
Tekstanalyse
Kva er retorikk?
Læra om effektiv kommunikasjon
Gi døme på kor vi møter retorikken?
Nyheiter, i politiske talar og kjærleiksbrev.
Når blir retorikk brukt?
Retorikk blir brukt når språk blir brukt. Når vi bevisst brukar retoriske verkemiddel, gjer vi det for at det vi skal formidle, er så interessant og relevant som mogleg for mottakaren.
Hvilken 3 retoriske måtar har vi?
Logos, etos og patos
Kva representerer logos i retorikken?
Logos representerer fornufta, og appelerer til intellektet. Logos er knytt til bodskapen, og vi finn det att i opplysende journalistikk
Kva representerer etos i retorikken?
I retorikken står etos for karakter eller personlegdom. Altså om ein har tiltru til den som seier noko. I journalistikk finn vi dette i kommentarjournalistikk
Kva representerer etos i retorikken?
Patos handlar om dei kjenslene avsändaren og publikum har for den bodskapen som blir formidla. Dette finn man i forbrukerjournalistikk og i underhaldningsjournalistikken
Kva skil retorikk og logikk?
Retorikk er læra om etos og patos, medan logikk er læra om logos. I journalistiske tekstar kan vi rette oss mot fornufta (logos) vi kan spele på vårt eige omdømme (etos) og kjenslene til publikum (patos)
Kva kallast argumentasjonen som spelar på etos og patos?
Retorisk argumentasjon.
Kva er dei fem disiplane i den klassiske retorikken?
- Inventio: Det å skaffe materialet, finne innhaldet som skal formidlast
- Disposito: Det å organisere stoffet ein vil formidle
- Elcutio: Det å gje stoffet ei språkleg form
- Memoria: Det å lære seg korleis ein skal hugse det ein har å fortelle
- Actio: Det å framføre teksten eller talen
Kva kan være utfordrande med retorikken?
Misbruk av retorikk kan skje. Dette er ikke etisk forsvarleg. I somme tilfelle ser man at det som er vurdert som sant av somme, blir avvist av andre. Journalisten må derfor være bevisst på ordbruken sin.
Kva må journalisten skille mellom?
Han må skilje mellom det som er fakta, og det som er argumentasjon ved hjelp av kjensler og påstandar. Mykje av sensasjonsprega journalistikk er retta mot kjenslene til folk.
Kva er faren med å spele for mykje på patos?
Når ein spelar på patos med uhaldbare argument, ligg ein nær propagandaen.
Kva er faren med etos?
Å vise til etos er så vanleg at vi ofte ikke legg merke til det. “Dei sa det i Dagsrevyen”. Kan bli tatt som sanningsbevis, fordi dagsrevyen har godt omdømme. Etos må ligge til grunn for journalistisk formidling. Dersom publikum vurderer eit medieorgan som upålitelig eller useriøst, tar dei heller ikke saka på alvor. På grunn av dårleg etos hos avsenderen
Korleis vurderer man at ein nyheit er påliteleg?
Det er ikkje vanleg å kalle nyheiter for sanne eller usanne. Men vi vurderer dei som pålitelige. Ein nyhet kan bli sett i lys av den opphavlege kjelda, ofte frå ein journalist som kjenner henne. Somme har sterkare etos enn andre. Logos kan bli brukt, for å appellere til fornuft og formidlingsevne.
Har kjensler noko å sei for formidlinga?
Avsendaren kan appellere til sinne, engasjement, medkjensle og rettferdssans. Ofte kan journalisten bruke sine eigne kjensler, for å vise kva ein ønsker å oppnå.
Kva kan konsekvensane være, om ein held tilbake informasjon?
Om ein held tilbake opplysningar, kan ein bli beskylda for å fordreie verkelegheita.
Kva vil det sei å være overbevist av god argumentasjon?
Det å bli overbevist av god argumentasjon, er å bli påverka. Blir ein overraska over dårleg manipulasjon, er ein manipulert. Om journalisten går inn for spesielle argument, formidlar han noko som kan være usant.
Kva er open og skjult argumentasjon?
Open argumentasjon bygger på dokumenterte tilhøve, sannsynlige argument og fakta som kan etterprøvast. Her blir standpunkt lagd fram i logiske samanhengande tankerekker, som grunngjeving for argumenta. Slik argumentasjon er retta mot fornufta til publikum.
Skjult argumentasjon har argumentasjonen gøymt i språkbruken, og spelar på kjensler og haldningar til mottakaren. Ein del av denne argumentasjonen kan være vanskeleg å oppdage.
Kva er sverting?
Svering kan brukast i ein argumentasjon for å setje ein motstandar i vanry, medan dei som svertar tener på det. Det kan være snakk om kva dette mennesket har sagt eller gjort i andre samanhengar. Og eigenskapar og synspunkt, som ikke har med den aktuelle saka å gjere. For journalistar kan det være lurt å gå bak skittkastinga, og heller finne ut kvifor den som nyttar skittkasting, nyter dette
Argumentasjonsknep
108-110
