Vestad & alme kapittel: 8 Retorikk, argumentasjon og journalistikk

Question 1

Kva er retorikk?

Answer 1

Læra om effektiv kommunikasjon

Question 2

Gi døme på kor vi møter retorikken?

Answer 2

Nyheiter, i politiske talar og kjærleiksbrev.

Question 3

Når blir retorikk brukt?

Answer 3

Retorikk blir brukt når språk blir brukt. Når vi bevisst brukar retoriske verkemiddel, gjer vi det for at det vi skal formidle, er så interessant og relevant som mogleg for mottakaren.

Question 4

Hvilken 3 retoriske måtar har vi?

Answer 4

Logos, etos og patos

Question 5

Kva representerer logos i retorikken?

Answer 5

Logos representerer fornufta, og appelerer til intellektet. Logos er knytt til bodskapen, og vi finn det att i opplysende journalistikk

Question 6

Kva representerer etos i retorikken?

Answer 6

I retorikken står etos for karakter eller personlegdom. Altså om ein har tiltru til den som seier noko. I journalistikk finn vi dette i kommentarjournalistikk

Question 7

Kva representerer etos i retorikken?

Answer 7

Patos handlar om dei kjenslene avsändaren og publikum har for den bodskapen som blir formidla. Dette finn man i forbrukerjournalistikk og i underhaldningsjournalistikken

Question 8

Kva skil retorikk og logikk?

Answer 8

Retorikk er læra om etos og patos, medan logikk er læra om logos. I journalistiske tekstar kan vi rette oss mot fornufta (logos) vi kan spele på vårt eige omdømme (etos) og kjenslene til publikum (patos)

Question 9

Kva kallast argumentasjonen som spelar på etos og patos?

Answer 9

Retorisk argumentasjon.

Question 10

Kva er dei fem disiplane i den klassiske retorikken?

Answer 10

1. Inventio: Det å skaffe materialet, finne innhaldet som skal formidlast
2. Disposito: Det å organisere stoffet ein vil formidle
3. Elcutio: Det å gje stoffet ei språkleg form
4. Memoria: Det å lære seg korleis ein skal hugse det ein har å fortelle
5. Actio: Det å framføre teksten eller talen

Question 11

Kva kan være utfordrande med retorikken?

Answer 11

Misbruk av retorikk kan skje. Dette er ikke etisk forsvarleg. I somme tilfelle ser man at det som er vurdert som sant av somme, blir avvist av andre. Journalisten må derfor være bevisst på ordbruken sin.

Question 12

Kva må journalisten skille mellom?

Answer 12

Han må skilje mellom det som er fakta, og det som er argumentasjon ved hjelp av kjensler og påstandar. Mykje av sensasjonsprega journalistikk er retta mot kjenslene til folk.

Question 13

Kva er faren med å spele for mykje på patos?

Answer 13

Når ein spelar på patos med uhaldbare argument, ligg ein nær propagandaen.

Question 14

Kva er faren med etos?

Answer 14

Å vise til etos er så vanleg at vi ofte ikke legg merke til det. “Dei sa det i Dagsrevyen”. Kan bli tatt som sanningsbevis, fordi dagsrevyen har godt omdømme. Etos må ligge til grunn for journalistisk formidling. Dersom publikum vurderer eit medieorgan som upålitelig eller useriøst, tar dei heller ikke saka på alvor. På grunn av dårleg etos hos avsenderen

Question 15

Korleis vurderer man at ein nyheit er påliteleg?

Answer 15

Det er ikkje vanleg å kalle nyheiter for sanne eller usanne. Men vi vurderer dei som pålitelige. Ein nyhet kan bli sett i lys av den opphavlege kjelda, ofte frå ein journalist som kjenner henne. Somme har sterkare etos enn andre. Logos kan bli brukt, for å appellere til fornuft og formidlingsevne.

Question 16

Har kjensler noko å sei for formidlinga?

Answer 16

Avsendaren kan appellere til sinne, engasjement, medkjensle og rettferdssans. Ofte kan journalisten bruke sine eigne kjensler, for å vise kva ein ønsker å oppnå.

Question 17

Kva kan konsekvensane være, om ein held tilbake informasjon?

Answer 17

Om ein held tilbake opplysningar, kan ein bli beskylda for å fordreie verkelegheita.

Question 18

Kva vil det sei å være overbevist av god argumentasjon?

Answer 18

Det å bli overbevist av god argumentasjon, er å bli påverka. Blir ein overraska over dårleg manipulasjon, er ein manipulert. Om journalisten går inn for spesielle argument, formidlar han noko som kan være usant.

Question 19

Kva er open og skjult argumentasjon?

Answer 19

Open argumentasjon bygger på dokumenterte tilhøve, sannsynlige argument og fakta som kan etterprøvast. Her blir standpunkt lagd fram i logiske samanhengande tankerekker, som grunngjeving for argumenta. Slik argumentasjon er retta mot fornufta til publikum.

Skjult argumentasjon har argumentasjonen gøymt i språkbruken, og spelar på kjensler og haldningar til mottakaren. Ein del av denne argumentasjonen kan være vanskeleg å oppdage.

Question 20

Kva er sverting?

Answer 20

Svering kan brukast i ein argumentasjon for å setje ein motstandar i vanry, medan dei som svertar tener på det. Det kan være snakk om kva dette mennesket har sagt eller gjort i andre samanhengar. Og eigenskapar og synspunkt, som ikke har med den aktuelle saka å gjere. For journalistar kan det være lurt å gå bak skittkastinga, og heller finne ut kvifor den som nyttar skittkasting, nyter dette

Question 21

Argumentasjonsknep

Answer 21

108-110