Haandgard: Intervju Flashcards
Kva er eit intervju?
Intervjuet er den viktigste verktøyet som journalistane har. Intervju betyr eigentleg ei «utveksling av synspunkt» mellom to personar som snakkar saman om eit felles tema. (Dalen 2013, s. 13) Formålet med intervjuet er å framskaffe fyldig og beskrivande informasjon om korleis andre mennesker opplever ulike sider med sin livssituasjon.
I eit intervju er det to partar: Intervjuobjektet og journalisten. En spør, den andre svarer. (en form for rollefordeling) I ein vanlig samtale snakker begge kun for seg sjølv. I eit intervju, snakker journalisten på vegne av redaksjon, eller for ein tredjepart (publikum) Som regel er det journalisten som bestem korleis intervjuet skal utspille seg.
Kvifor intervjuer man?
få vite noe (Døme kan være faktaintervjuer. Der de vanligste kildene er vitner eller eksperter)
få fortalt noe (Døme på dette er erfaringsintervju. Døme på dette kan være Arnstein 97, som ble evakuert fra hjemmet sitt etter ekstremværet Hans i Norge) Her kan hensikten være å skape spenning, opplevelse, kanskje hygge og latter)
få forklart noe (Døme kan være ekspertintervjuer)
få fram argumenter for eller mot noe ( konfronterende intervjuer. Sjekke kontroversielle fakta eller få avkrefta eller bekrefta påstander) Man kan se f.eks Fredrik Skavland.
få bekreftet eller avkreftet noe
Kan det oppstå makt i ein intervjusituasjon?
Det kan oppstå et maktsforhold, som kan varierer for den man intervjuer. Det må journalisten være bevisst på. Noen ganger vil journalisten være den mektikste, andre ganger intervjuobjektet. Da får man en maktaske mellom journalisten og intervjuobjektet. (Skavlan får krass kritikk for fredagens intervju med Jimmie Åkesson, lederen for Sverigedemokraterna.)
En journalist skal analysere og presentere saken på en presentabel måte. I tillegg skal informasjonen være sann. Hva som er sann informasjon, avhengig hvem en spør. Derfor er det viktig med balanse. Altså ha samtale med to forskjellige parter, istedenfor å bare lytte på den ene parten. Vi prøver å finne nye informasjon, finne nye kilder, verifisere sannheten, og publisere. Før den blir publisert, er saken i en verifikasjonsprosess. Dette skaper troverdighet og skaper mer rekkevidde, og mer makt til journalisten
Vi har tre maktakser i et intervju:
Sympati-antipati
Kunnskap-vankunne
Makt-avmakt
Hvilke tre faser har et intervju?
- Forberedelse
- Gjennomføring
- Etterarbeid
Kva gjer man i forberedelsen?
Hva kan jeg finne ut om denne saken på forhånd? Nett, tidligere saker, hva sier andre, sosiale medier
Hvavet jegomsaken?
Sjekk fakta, historikk, skriftlige kilder
Hvorfor trenger jeg å snakke med denne personen?
Fakta om saken, vurderinger, gi troverdighet, beskrivelser, følelser
Kva gjer man i gjennomføringa?
Finne ut av hva intervjuet skjer om:
…det tas per telefon?
…det gjøres på e-post eller Messenger? …det skjer hos intervjupersonen?
…det skjer «ute i felt»?
…det skjer i redaksjonen?
Vær høflig i møte med intervjuobjektene:
Hvemerdu?
Hvem jobber du for?
Hva skal du lage en sak på?
Hvorfor kontakter du akkurat han/henne?
Hvor står du i saken – hva vet du?
Hvilke andre kilder tenker du å bruke
Strekk deg så langt du kan for å imøtegå intervjuobjektet. Hold tilbake informasjon kun i saker hvor det er hensiktsmessig. Vær varsom-plakaten punkt 3.3.:
“Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kildene.
Fortsett på høfligheten
Kilden kan ofte være i tvil om premissene for intervjuet
* Hvis du er hyggelig i tonen og ringer for å sjekke fakta, så kan intervjuobjektet glemme at han/hun forholder seg til en journalist
* Når du da senere stiller spørsmål som ”Hva synes du om dette?” så kan du få svaret ”Er dette et intervju?”
* Dere må da klargjøre premissene – hva kan brukes som sitat av det som er sagt. Man må ofte bruke tid i starten på å gjøre premissene klare
* Bestreb å jobbe slik at alt som sies til deg som journalist kan brukes!
Kva er viktig med sitatsjekk?
For å bidra til truverdigheit, fekk alle informantane rett til innsyn i personopplysningar som blei behandla om dei. Informantane fekk også i ettertid av intervjuet, tilbod om sitatskjekk, som alle takka ja til. Dette var for å sjå om uttalelsane frå transkripsjonen var tolka riktig. Alt dette aukar validitet på oppgåva, og det blir derfor opp til lesaren å være kritisk vidare.
det som framkommer må være forståelig, og at sitata må være i overstemmelse med det kjelda har sagt. En journalist må ikke fuske med sitatene, og hun må heller ikke trekke uttalelser ut av sin sammenheng, slik at meningen endres. Gjøres det, mister intervjuet sin troverdighet.
I VVP står det klart at man som journalist alltid skal gjøre premissene klare i intervjusituasjonen. Du skal alltid være tydelig på hva du vil med intervjuet og hva tema for intervjuet skal være. Vær varsom-plakatens punkt 3.3.:
“Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.”
Et tips er å sende sms eller e-post kort tid etter intervjuet der du skriftlig sier hva dere har avtalt. Da har du dokumentasjon hvis kilden slår seg vrang.
Kva slags kjeldetyper og intervjutyper har man i eit intervju?
Det finnes mange typer intervjuobjekter eller kildetyper som det også heter. Det kan være aktører, eksperter, berørte, vitner eller ansvarlige.En god kilde er en som er relevant til saken, enten som en ekspertkilde eller en som kjenner på det, er veldig nært saken. Hva du vil med intervjuet og hva du vil få frem avgjør intervjustedet.
Ulike intervjutyper innen for saksintervju kan være: Nyhetsintervju, sportsintervju, musikkintervju
Mens de mer personorienterte kan være kjendisintervjuer, politikerintervju og næringslivsportretter.
Kva kjenneteikner eit godt intervju?
Hvor godt et intervju er, må vurderes ut fra hva intervjuobjektet leverer av interessant innhold, og hvor engasjerende samtalen. I et godt intervju utrykker intervjuobjektet noe av verdi. Verdien kan være noe innholdsmessig, språklig eller emosjonelt. Det er intervjuobjektet som skal være hovudpersonen under et intervju. Verdien for publikum kan variere frå å få nyttig informasjon eller å bli underholdt. Intervjuet som er godt, har mange kvaliteter. Det forteller noe nytt, er opplysende og gir lytterne/seerne noe å tenke på. Kanskje føler man seg også utfordret.
VISAK (Vesentlig, identifikasjon, sensasjon, aktuell, konflikt) Disse kriteriene er viktig å ha i bakhodet når man lager en sak, men også i et intervju.
Kven egner seg best som kjelde?
Kilder som bruker forståelige ord og kan uttale seg poengtert og klart. I lydmedier som radio, er det viktig at kildene snakker naturlig og enkelt. I fjernsyn gjelder det at vedkommende er i stand til å opptre avslappet, og ikke lar seg distrahere av kameraer osv..
Bebuarar på alder-eller sjukeheim, og personar med demens, er dømer på menneske som kan ha en livssituasjon, som gjer dei meir sårbare enn andre.I ein intervjusituasjon kan det være vanskeleg for ein person med ein demensdiagnose å formidle tankar om for eksempel sorg og savn i et fellesintervju med pårørande. Det kan også være vanskeligare for den demente personen å gje uttrykk for sine eigentlege meiningar i et fellesintervju
Andre sårbare personar kan være: Skadde personer – kan være i sjokk
Syke personer (spesielt psykisk sykdom eller demens) Berusedepersoner
«Urutinerte» kilder
Mindreårige
(Helene sjekker inn. Yngre menneske med demens)
Hvordan intervjue?
- At du som intervjuer vet hva du vil med intervjuet, nærmere bestemt hva du vil finne ut. Det du skal finne ut av, bør være så enkelt, avgrenset og tydelig som mulig. Dessuten må målet være operativt og effektivt.
- Utgangspunktet for intervjuet bør være en reell undring, ikke forsøk på å bevise noe. Målet er heller ikke å bevise hva du kan om saken.
Hvilken to hovedfunksjon har spørsmåla du stiller?
Den ene er at du skal hente ut mest mulig informasjon av intervjuobjektet. Du må få kilden til å levere innhold, som betyr at du må være lyttende og oppmerksom.
Du må også bruke spørsmål til å lede intervjuet dit du ønsker, slik at du når målet. Du må hindre avsporing (Fredrik Skavland- debatten) Du må derfor være lyttende og målbevisst. Det er en krevende balansegang.
Hvilke tre reflekser må du ta hensyn til?
- De fleste vil opptre trygt, enkelt og fordelaktig. De vil være forsiktige, vokte sine ord, enten de er vant med mediene eller ikke.
- De medietrente maktpersonene, aktørene, og de ansvarlige stiller som regel med forberedt budskap som de også kanskje har trent på. De bruker flere teknikker. Et av disse er å skifte spor under intervjuet. De angriper eller kommenterer, lytter etter ord og påstander de kan henge seg opp i. De kommer også gjerne med hovedbudskapet først. Døme på dette er NRK utspørringen av Siv Jensen i forhold til formuesskatten.
Hvilke fire spor kan man gå i ?
1: Beskrivelser for å få vite hva som har skjedd, etterfallende viktighet. (Vanlig når en programleder intervjuer en reporter eller vitne på eit åsted. Som journalist stiller du det aller viktigste spørsmålet først, så det nest viktigste, og helt til du har fått svar på alle relevante spørsmål.
2: Fortellinger der hensikten er å få rullet opp en historie kronologisk. (Begynnelse, midt og slutt.)
3: Forklaringer eller oppklaringer for å få rede på kausalsammenhenger. Få fram årsakene til at noe har skjedd.)
4: Argumenter der målet er å sjekket om intervjuobjektet har belegg for påstander og meninger. Då må journalisten be om dokument, som kan gi hold til påstandene.
