Transportsystemer i planter Flashcards

1
Q

Hvilke kjemiske og fysiske egenskaper har vann som gjør det biologisk nyttig?

A

Fungerer som løsningsmiddel både for å frakte stoffer inn, rundt i og ut av en organisme.

Er et polart molekyl som består av ett svakt negativt oksygenatom og to svakt positive hydrogenatomer (kjemisk formel H20) vender seg mot hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Tegn en plante. Hvilke deler hører til? og hvilke funksjoner har de?

A
  • *Rot**:
    1. Opptak av mineraler og vann.
    2. Fungerer som en festemekanisme (dersom det feks begynner å blåse)
    3. Opplagsnæring (et sted man kan lagre energi) Alle løker, poteter grønnsaker er egentlig bare røtter der man har lagret energi
  • *Stengel**:
    1. Driver med transport opp i planten (inneholder ledningsvev)
    2. Løfte opp i lyset (alle planter konkurrerer om ressurser, sollyset spesielt)
    3. Noe gassutveksling og fotosyntese (men veldig lite)
  • *Bladet**
    1. Driver med fotosyntese
    2. Gassutveksling
  • *(Noen har en blomst)**
    1. Her foregår formering, uten at man trenger vann
    2. Har Indre befruktning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Fortell om det Casparyske båndet, og hvordan den oppdrettholder konsentrasjonsforskjellen.

A

Voksaktig bånd, virker vannavstøtende. Hinder ukontrollert strøm av ioner og vann inn og ut av sentralsylinderen. Tvinger vann og ioner til å gå igjennom cellene istedenfor mellom. Hindrer også tilbakestrøm mellom cellene av de sammme stoffene.

For mange ioner er konsentrasjonen utenfor endodermis betydelig lavere enn innenfor. Dersom det casparyske båndet ikke hadde vært der og hindret fri flyt, ville stoffene diffundert tilbake.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke krefter driver korttransport i en plante?

A

Plasmodesma. Er kanaler mellom celleveggene hos celler som ligger tett inntil hverandre. I disse kanalene kan cytosol bevege seg, noe som gjør at stoffer kan transporteres raskt mellom cellene. På den måten henger store deler av planten sammen på et cellulært nivå. Bevegelsen av stoffer gjennom plasmodesma er i hovedsak passiv transport av stoffer mellom naboceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Tegn en rot, hvilke deler hører til og hvilke funksjoner har de?

A
  • Rot
  • rothår
  • rothette: inneholder mange mitokondrier da det drives med aktivt opptak av ioner.
  • Epidermis
  • Bark
  • Endotermis: Ligger ved sentralsylinderen. Er plantens innerhud. I dette laget ligger det casparyske båndet:
  • Casparyske bånd: Voksaktig bånd, virker vannavstøtende. Hinder ukontrollert strøm av ioner og vann inn og ut av sentralsylinderen. Tvinger vann og ioner til å gå igjennom cellene istedenfor mellom. Hindrer også tilbakestrøm mellom cellene av de sammme stoffene.
  • Sentralsylinder: Ligger i kjernen av rota, den har ofte kontakt med stengelen og det er inne i sylinderen at ledningsstrengen er. Alt som skal fraktes fra jorda må fram til sentralsylinderen og inn i den.
  • ledningsstrengene.
  • Vedrørceller
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Gjør rede for hvordan vann og mineraler transporteres inn i rota? Tegn

A

Røtter har ofte enorm overflate, og de er lengre enn de er trykke. Det gir stor mulighet for passiv transport i form av diffusjon av stoffer, særlig vann. Roten driver med aktivt opptak av ioner (mineraler) og transport av de inn til sentralsylinderen. Vann følger med ved osmose. Det er to måter mineralene og vannet kan gå

  1. Gjennom plasmodesma (igjennom)
  2. Mellom cellene
  3. Ionene blir transportert aktivt inn i rothårceller (osmose av vann)
  4. Ionene diffunderer gjennom cytosol, via flere celler til området rundt sentralsylinderen
  5. Ionene blir transportert aktivt inn i sentralsylinderen 4. Den aktive transporten i trinn 3 skaper en konsentrasjonsforskjell som fører til at ionene diffunderer over i vedvevet. (Fordi det er så høy konsentrasjon i området de er i, og de kan ikke diffundere tilbake pga casparyske bånd) I endodermis må vann bevege seg ved hjelp av diffusjon, og en antar også ved hjelp av akvaporiner.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er forskjellen på hvordan ioner og vann taes opp i rota?

A

Ioner blir transportert aktivt inn i rothårcellene. På grunn av denne konsentrasjonsforskjellen vil vann bevege seg passivt inn i rota.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Tegn et snitt av en stengel, hva finnes der?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er silvev?

A

Type ledningsvev. Består av silrørceller og følgeceller. Silrørcellene har en silplate i enden. Disse cellene er levende og har cytoplasma, men mangler stort sett alle andre organeller. Væsken som strømmer igjennom silrørene, blir ofte kaldt sevje.
Følgecellene er vanlige levende celler med organeller, og har plasmodesmata med silrørcellene. Disse jobber tett sammen i samarbeid om å få sukrose, aminosyrer og noen hormoner opp og nedover i planten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er vedvev?

A

Type ledningsvev. Vann og mineraler fra rot til blader. Består av to vannføringen celletyper: vedrør og tragedier. De er døde celler uten organeller som gjør at strømmen av vann og oppløste mineraler igjennom cellene effektiviseres og møter mindre motstand.

Består av to vannførende celletyper:
Vedrør: Rørformede, hule, døde celler med åpning i endene.
Trakeider: Tilspissede, hule, døde celler lukket i begge ender, men med porer i veggene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan transporteres vann og mineraler oppover i planten?

A

Blir transportert mot gravitasjonskraften. Vanntransporten i vevvevet har ingen motor som pumper vannet oppover. Det er samarbeid mellom flere krefter og vannets kjemiske og fysiske struktur som til sammen klarer å frakte vannet oppover. Transpirasjon: Det meste av vannet blir transpirert av bladet. (Taper vann til omgivelsene ved fordamping) Bladet trekker vann til fotosyntesen

  • *Kohesjonskrefter**: virker mellom vannmolekylene. Vannmolekylene danner en søyle som er slitesterk og vanskelig å bryte.
  • *Adhesjonskrefter**: Virker mellom vannmolekylene og cellulosemolekylene i celleveggen hos vedrørcellen.

Hydrostatisk trykk: Vannet blir presset oppover i planten pga aktivt opptak av ioner nede i roten. (vannet diffunderer over det casparyske bånd, og kan ikke bevege seg tilbake, har derfor kun en vei å gå)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Fortell om hvordan Kohesjonskrefter brukes i vanntransport i vedrørene

A

Krefter som virker mellom vannmolekylene. Det blir dannet hydrogenbindinger mellom vannmolekylene, på grunn av den polare strukturen den har. Altså er hydrogen svakt positivt ladet, mens oksygen er sterkt negativt ladet. Disse atomene orienterer seg mot hverandre og danner en sterk vannsøyle. Denne er slitesterk og vanskelig å bryte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fortell om Adhesjonskrefter, og hvordan bidrar i transport av vann i vedrørene.

A

Virker mellom vannmolekylene og cellulosemolekylene i celleveggen hos vedrørcellen. Litt upresist: Vannmolekylene er festet til celluloseveggen og fungerer som stigestrinn for andre vannmolekyler i vannsøylen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Tegn et snitt av et blad forklar de ulike delene, og overordnet bladets funksjon

A

Her foregår blant annet fotosyntese og gassutveksling. Bladet er tilpasset sin funksjon ved at den har stor overflate, noe som øker mengden av lys som treffer bladet.

  • *Kutikula**: Lag av voks og cutin for å hindre mikrober og vanntap
  • *Spalteåpninger**: lukkerceller, kontrollerer strømmen av CO2 og O2 inn og ut av planten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er spalteåpninger? Hvor finnes det spalteåpninger? Tegn

A

Spalteåpninger er omringet av to lukkerceller, og samler er dette spalteåpninger. Lukkerceller er avlange og kan endre sin form. Man finner de på undersiden av bladet.

Det er disse cellene som sammen kontrollerer strømmen av vann (som damp), CO2 og O2 inn og ut av planten.
Når lukkercellene tar opp vann, sveller de og bøyer seg og spalteåpningene åpner seg. Det motsatte skjer dersom det er lite vann. Sukker er en osmotisk aktiv partikkel, når sukker dannes i lukkercellene under fotosyntesen vil vann diffundere inn. Da åpner spalteåpningene seg. Ved sollys transporteres K+ aktivt inn i lukkercellen, da forsterkes det osmotiske trykket satt opp av sukker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan reguleres spalteåpningene?
Hva er poenget med spalteåpningene?

A
  • Sukker er en osmotisk aktiv partikkel, når sukker dannes i lukkercellene under fotosyntesen vil vann diffundere inn. Da åpner spalteåpningene seg.
  • Ved sollys transporteres K+ aktivt inn i lukkercellen, da forsterkes det osmotiske trykket satt opp av sukker. Da diffunderer vann inn og spalteåpningen åpnes. Når lyskilden ikke lengre er til stede lukkes de igjen.
  • Når Vannhusholdningen er god fylles de med vann og åpnes, men i motsatt situasjon trekkes vann ut av lukkecellen og spalteåpningen lukkes.
  • Høy konsentrasjon av Co2 får spalteåpningene til å lukke seg (fordi bladet ikke trenger mer Co2 til fotosyntese)

Poenget med reguleringen er å klare å skaffe føde (Co2) uten å fremkalle tørste (tørke).

17
Q

Hvordan transporteres fotosynteseprodukter og hormoner rundt i planten?

A

Transporten av fotosynteseprodukter og hormoner skjer i silvevet. Denne væsken kan transporteres både oppover og nedover. Denne transporten skjer ved trykkstrømshypotesen. Sukrose transporteres aktivt inn i følgecellen. Dermed øker konsentrasjonen av sukrose i følgecellen, mens den er lav i silrørcellen. Da diffunderer sukrose over til silrørcellen via plasmodesma. Nå kan vann fra vedvevet lett bevege seg over ved osmose fordi konsentrasjonen av vann er lavere i silrørene. Da øker presset i silrørcellen og væsken beveger seg. Ved mottakerens dit stoffene skal, blir sukrosen transportert aktivt ut i følgecellen, og vannet følger etter ved diffusjon. Stoffene diffunderer så i hovedsak inn i målcellen.

18
Q

Kan du gi eksempler på hvordan plante, sopp og bakterie sammerbeider?

A

Energikrevende og av og til skadelig for planten å omdanne ioner. Gjensidig symbiose (begge parter får fordeler) mellom sopp, bakterie og røtter.
Planten gir næring til bakterier og sopp i form av glukose og enkelte aminosyrer, mens sopp (vann) og bakterier bidrar med mineraler og beskyttelse mot angrep av andre bakterier, smådyr og annen sopp.

19
Q

Hva er forskjellen på enfrø-og tofrø-planter

A
  • *Enfrø**: Ingen organisering av ledningsvev
  • *Tofrø**: Organisering av ledningsvev
20
Q

Hvor er det høyest konsentrasjon av ioner? Utenfor eller innenfor endodermis? Hvorfor?

A

Høyest konsentrasjon innenfor, pga det casparyske bånd.

21
Q

Beskriv kort fotosyntesen som foregår i bladet

A

Er en flerledded prosess hvor planten (bladet) klarer å omgjøre energi i lys (fysisk energi) til kjemisk energi i form av glukose. Til det bruker planten særlig C02 og vann.

22
Q

Hvorfor ser bladet ut som det gjør? konsekvenser av det?

A

Bladet er tilpasset sin funksjon ved at den har stor overflate, noe som øker mengden av lys som treffer bladet. Stor overflate gir også stort vanntap, særlig med tanke på at bladet også har lite volum. Stort vanntap kan føre til vannsressurser. Bladet demper vanntapet ved å kle oversiden av bladet med et tykt lag av voks og cutin: Kutikula. Dette har også en viktig funksjon ved å hindre sopp-,bakterie- og insektangrep.

23
Q

Fortell om trykkstrømshypotesen. Tegn

A

(se bilde)Handler om hvordan fotosynteseprodukter og hormoner transporteres i silvrøret.

  1. Sukkeret (sukrose) produseres ved fotosyntese
  2. Konsentrasjonen av sukrose i bladet blir høy, derfor diffunderer sukrosen til følgecellen. (også mulig med noe aktiv transport, men hovedsak diffusjon)
  3. Sukrosen transporteres aktivt til silrøret.
  4. Noe av væsken i vedvevet vil transporteres passivt (på grunn av konsentrasjonsgradienter) over til silrøret
  5. Masse sukker og vann i silvevet, dette skaper et høytrykk i silvevet ved bladet. Det er altså skapt en trykkgradient i silvevet. Lavtrykk opp i planten: dyttes oppover. Lavtrykk ned i planten + gravitasjon: trykkes nedover. Vi skal nå se på hvordan det går nedover til roten
  6. Stoffer transporteres med gradienten ned til roten, hvor sukrose taes opp aktivt av følgecellen (nede i rota)
  7. Det osmotiske trykket blir mye lavere, vann diffunderer tilbake til vedrører passivt
  8. Sukrosen transporteres passivt til rotcellen =veldig lite ATP brukes her
24
Q

Hva menes med et plantehormon?

A

Hormoner er i biologien ofte definert som et signalstoff som blir produsert et sted i en organisme og transportert til et annet sted, og som for eksempel påvirker dannelsen av proteiner og/eller enzymaktiviteten. I planter blir hormonene produsert i vev (imotstning til kjertel hos dyr) Hormonene blir ofte lagret lokalt der det skal brukes, enn hos dyr. Årsaken kan være at planter ikke har et så godt utviklet sirkulasjonssystem som feks mennesket.

  • Finnes i både vedrør og silrør
  • De fleste er vannløselige
  • Plantesteroidene går ikke inn i cellene, men binder seg til reseptorprotein i cellemembranen.
25
Q

Nevn noen plantehormoner

A

Auxiner
Cytokininer
Gibberelliner

26
Q

Hvordan er Auxin med på å regulere veksten av en plante?

A

Auxin stimulerer transport av H+ inn i celleveggen. (Planter har cellevegg rundt cellemembranen) Dette fører til at cellulose molekylene som celleveggen i stor grad består av henger dårligere sammen, altså blir det mindre tett. Da kommer vann inn med osmose som fører til et trykk = Cellen forlenges

Toppskudd hinder vekst av sideskudd. Dersom toppskuddet spises, vil et sideskudd ta over som toppskudd. Det vil da være auxinkonsentrasjonen som styrer. Dersom du fjerner toppen, vil sideskudd vokse. Derfor vanlig at man kutter av toppskuddene i begynnelsen. Grunnen er at Toppskuddet produserer hele tiden auxin, det hemmer sideskudddene fra å vokse.

27
Q

Hvordan sammarbeider sopp, bakterier og roten om opptak av ioner?

A

Jorda som røttene arbeider i består av knuste steinbiter, luft, vann og organiske stoffer. Det kan derfor ta lang tid å skille ut mineraler og finne den riktige ioneformen mineralet er løst ut på.

Dette er energikrevende og av og til skadelig for planten fordi planten må jobbe med en rekke kjemiske prosesser for å omdanne ionet til et ion som kan transporteres i planten.

Prosessen kan forenkles ved et sammarbeid mellom sopp (mykorrhiza) og planterøtter

Planten gir: glukose og enkelte aminosyrer
Sopp og bakterier: bidrar med mineraler og beskyttelse av røttene ved angrep

Soppen kan danne et ytre nettverk av hyfer rundt og mellom rotcellene.