Biologisk mangfold Flashcards
Definer bioloigisk mangfold
Summen av all den variasjonen vi finner i den levende delen av naturen. Vi deler det biologiske mangfoldet inn i tre nivåer, mangfold av:
- Gener
- Arter
- Økosystemer på jorda
På hvilke måter kan vi definere arter?
En art kan beskrives på flere måter, men beskrivelsen må være universell. Dersom artene er veldig like trengs det gode definisjoner på arter, slik at vi kan skille dem. Vi har 4 måter å definere en art på (i denne boka):
- Det biologiske artsbegrepet: Samling individer i en eller flere populasjoner som kan få fruktbare avkom ved paring. Det forekommer ofte krysninger mellom ulike individer der avkommet er levedyktig men sterilt. Feks Esel og hest som får muldyr. En svakhet er at det er vanskelig å vite om populasjoner som er georafisk adskilte kan få reproduktivt avkom. Kan heller ikke skille arter som formerer seg ukjønnet eller rotskudd.
- Det fylogenetiske artsbegrepet: Brukes om en gruppe individer med et felles genetisk opphav.
- Morfologiske artsbegrepet: Definerer en art ved å sammenligne størrelse, form og en del andre strukturer.
- Det økologiske artsbegrepet: Deler inn arter utifra hvordan de lever. Brukes på arter som ser like ut, men som lever på ulike måter.
Hvordan oppstår det biologiske mangfoldet?
- Forskjellige klima og utsende → ulike spesialiserings muligheter → mer variasjon/større biologisk mangfold
- En art blir til to eller flere arter ved at nye nisjer utnyttes → spesialiserings muligheter
- Jo mer ulike leveområder jo mer biologisk mangfold: enkelte områder på jorda har mer vann enn andre steder, solas innstråling er heller ikke jevnt fordelt over kloden
- Konkurranse:
- intraspesifikk: konkuranse innenfor en art
- interspesifikk konkurranse: mellom arter
- Gauses prinsipp (to arter med samme økologiske nisje kan ikke sameksistere: før eller siden vil en av artene dø ut)
- Evolusjonsteorien til Charles Darwin: De individene som er best tilpasset miljøet de lever i, er de som har størst sjanse til å overleve, og som får overført flest gener til neste generasjon ved at de får flest avkom – ”survival of the fittest” Charles Darwin.
Definer et økosystem, hvilke faktorer? tegn gjerne
Avgrenset geografisk område med både biotiske og abiotiske faktorer.
Biotiske faktorer: Levende faktorer som for eksempel planter og dyr.
Abiotiske faktorer: Ikke levende faktorer som vann, næringssalter og lys.
I hvert av disse økosystemene finner vi produsenter, konsumere og nedbrytere. Disse artene lever i et samspill som sammen med de abiotiske faktorene inngår i et naturlig kretsløp.
Hva kalles:
- En enkel hare
- Alle harene i området
- Alle populasjonene i området
- En hare: individ
- Alle harene i området: populasjon
- Alle populasjonene i området: samfunn
= økosystem
Hvilke faktorer påvirker det biologiske mangfoldet?
-levesett: de som lever bra med omgivelsene overlever
-Truslet mot biomangfoldet kan være forurensning, klimaendringer, høsting og introduksjon av fremmede arter.
Jordbruk, skogbruk og utbygginger av ulike slag (boligfelt, industri, veier) bidrar mest til å endre arealene.
-Innføring av fremmede arter
Hvorfor er det viktig å bevare det biologiske mangfoldet?
Det biologiske: alle arter spiller en rolle i samspillet i økosystemet. Blir en art borte er tapet peramanent, verken arten eller ressursen den har kommer tilbake. Næringskjeden ødelegges, spesielt om arten er en nøkkelart: blåbær i barskog. Spises av dyr som fugl, bjørn, og hare og er levested for larver som igjen blir mat for fugler.
Det økonomiske: Nytteverden av arter og gener et stor for oss mennesker. Utrydder vi arter risikerer vi å fjerne viktige, uoppdagede gener som for eksempel kan hjelpe oss å bekjempe sykdommer.
Det etiske: Hva er det som gir menneske rett til å utrydde andre arter?
Det estetiske: Naturen er viktig for mange og å kunne oppholde seg der gir økt livskvalitet for mange.
Har du eksempler på trusler for det biologiske mangfoldet lokalt?
- Marine økosystemer er utsatt for stort press som følge av overfiske, forurensning og havforsuring. I sørlige deler av landet er forsurede vann og vassdrag fortsatt et problem for fisk og andre organismer i vann.
- Fragmentering: Et betydelig problem er at mye natur går tapt bit for bit, såkalt fragmentering av landskapet. Den samlede effekten av at mange skoger blir hogd og mange bekker blir forurenset eller lagt i rør, blir ofte for stor. Når det blir for langt mellom hvert egnede levested, vil artene få problem med å spre seg, og det blir fare for innavl. Denne effekten kommer i tillegg til at leveområdene blir færre og mindre.
- Klimaendringene vil føre til at leveområder endres, og at nye arter etablerer seg. En del av disse artene kan det kanskje bli hyggelig å få på besøk. Men mange kan gjøre skade på avling, være sykdomsspredere og/eller fortrenge de opprinnelige artene.
Forklar prinsippene for evolusjonsteorien
Alle individer er tilpasset det miljøet de lever i.
1: Det blir født flere individer enn det kan vokse opp
2: Det finnes arvelig variasjon mellom individene
3: De individene som er best tilpasset miljøet de lever i, er de som har størst sjanse til å overleve, og som får overført flest gener til neste generasjon ved å at de får flest avkom
Eksempler:
Haren: Det lever harer i en populasjon, en av dem løper litt raskere og slipper dermed unna rovdyrene enn de andre. Grunnen er at der i genene til denne haren ligger koder som gjør at bakbena vokser seg ekstra kraftigere. Alle harene får kull, men denne haren slipper raskere unna enn de andre fra rovdyrene og rekker dermed å få flere kull enn de andre. Ungene arver denne egenskapen, slik at også de slipper raskere unna. Neste vår er det disse harene som får flest avkom. Egenskapen med å løpe raskere blir vanligere i det området, og dermed har haren blitt bedre tilpasset miljøet sitt.
Hva er
Habitat
Nisje
innavl
Habitat: Levestedet til en art
Nisje: Summen av artens krav til levemiljø
innavl: At Individer som er genetisk like og ofte nært beslektet får avkom
Nevn de viktigeste trusslene mot det biologiske mangfoldet globalt
(listeform)
- Fysiske inngrep som fører til at leveområder ødelegges eller stykkes opp
- Endring av genetisk mangfold
- Overbelaetning av biologiske ressurser
- Innføring av fremmede arter
- Forurensning og miljøgifter
- Klimaendringer som skyldes menneskelig aktivitet
- Økonomisk vekst
Hvilke forpliktelser har Norge og hvordan forvaltes miljøansvaret i Norge?
Konvensjon om biologisk mangfold: konkrete forpliktelser som gjelder vern av arter, og så langt det er mulig og hensiktsmessig til å iverksette ulike tiltak for vern, rehablitering og bærekrafttig bruk av det biologiske mangfoldet. Har 3 langsiktige mål:
- Bevaring av biologisk mangfold
- Bærekraftig bruk av biologiske ressurser
- Rettferdig fordeling av genetiske ressurser
Riokonvensjonen: Konvensjonen har som formål å hindre at arter utryddes gjennom praktiske tiltak utført av de enkelte land. Norge var konvensjonens initiativtaker, og signerte den i 1992.
Kyotoavtalen:juridisk bindende avtale som setter tallfestede og tidsbestemte forpliktelser for hvor mye klimagassutslipp (co2, metan) industrilandene må kutte. Avtalen ble vedtatt i 1997, og til sammen har 191 land og EU ratifisert avtalen.
Hvordan skal vi bevare det biologiske mangfoldet? hvem har ansvaret for det?
- Miljøkonvensjoner: hvert land har et ansvar, men ved å lage internasjonale miljøkonvensjoner har vi bedre kjangs til å nå dem.
- Nasjonal lovgivning
- Kunnskapsbaserte beslutninger: Vi skal være føre var, altså vite hva som vil skje med artene før man bygger noe et sted
- Mange aktører: Kommune og stat må overvåke at regler blir fulgt
- Frivillige organisasjoner (rivillige organisasjoner, som Naturvernforbundet, World Wide Fund for Nature (WWF), Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening,) må belyse problemer og fungere som vakthuder over stat og kommune.
- Overvåkningsprogammer: feks for laks, sjøfugl
- Ha kontroll på utviklingen: Rødliste og svartelister
Man kan engasjere seg! Alle har ansvaret.
Hvem har overordnet miljøansvaret i Norge?
ALLE
Politi
staten: folkevalgte politikere
men vi har et eget Miljøverndepartement som skal ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljøminister: Ola Elvestuen
Hva er intraspesifikk konkuranse?
Konkurranse mellom individer av samme art kan være om både plass og næring. Denne konkurransen er viktig for naturlig seleksjon. Den genetiske variasjonen i en populasjon gir individene litt ulike egenskaper som påvirker deres evne til å overleve og reprodusere. De som er best tilpasset, har størst sjanse for overlevelse og formering.
Dyr konkurrerer også om partnere. Dette kan føre til evolusjon av karaktertrekk som kun har til hensikt å gjøre inntrykk på en partner. Dette kalles seksuell seleksjon. Kjente eksempler er de flotte og fargerike fjærene hos påfugl og de store gevirene hos enkelte hjortedyr.
