Bakterier og virus

Question 1

Tegn en prokaryot celle

Answer 1

Kjennetegn:

-Encellede

Question 2

Hvilke to hovedtyper bakterier har vi? hva kjennetegner dem?

Answer 2

Bakterier har en cellevegg som hindrer at den sprekker. Bygd opp av peptidoglykan. Deles inn i to:

• Gram positive: Tykk cellevegg med peptidoglykan. Tar til seg farge og blir blå
• Gram negative: Tynn cellevegg med lite peptidoglykan. Spesiell yttermembran med en type lipider bundet til polysakkarid. (Denne er ofte giftig for dyr) Blir ikke blå ved gramfarging

Question 3

Hvordan beveger bakterier seg?

Answer 3

Lokomosjon-les

Question 4

Hvordan skjer kjønnet formering hos bakterier?

Answer 4

Arvestoff (DNA) overføres fra en bakterie(giver) til en annen (mottager). Enten:

1. Konjugasjon: Kontakt
2. Transduksjon: virus
3. Transformasjon: Tar opp fritt DNA

Question 5

Hvorfor er bakterier viktige?

Answer 5

Question 6

Hvorfor blir vi syke når vi infiseres med bakterier?

Answer 6

Bakterier produserer toksiner som hemmer infiserte celler. Hemmer proteinsyntesen, cellekommunikasjon og ødelegger cellemembranen. Cellene blir “dårlige” og dør.

Question 7

Kan du nevne noen bakteriesykdommer?

Answer 7

Staver: -difteri, spedalskhet, kikhoste, tuberkulose, stivkrampe

Kokker: -Hjernehinnebetennelse, lungebetennelse

Spiriller -Syfilis

Question 8

Hvordan bekjemper man bakteriesykdommer?

Answer 8

Antibiotika+ (Bilde)

Question 9

Hva er Antibiotika og hvordan fungerer det?

Answer 9

Hemmer bakterienes proteinsyntese (dette skjer i ribosomene) eller dannelsen av bakterienes cellevegg. Dyr og bakterier har litt forskjellig cellevegg og litt forskjellig ribosomer, derfor vil antibiotika bare virke på antibiotikapreperatet. Våre celler forblir upåvirket. Det finnes mange typer antibiotika.

Question 10

Hvorfor fungerer ikke antibiotika på virus?

Answer 10

Fordi virus ikke har ribosomer eller cellevegg! (antibiotika angriper ribosomene og celleveggen)

Question 11

Drøft rundt problematikken rundt antibiotika ressistente bakterier

Answer 11

j

Question 12

Hvorfor blir man syke av virus?

Answer 12

Virus ødelegger cellene slik som bakterier, men på en litt annen måte. Virus må bruke vertsceller for å formere seg. Et virus angriper en vertcelle, viruskapselen brytes ned og virusets gen tar kontroll over vertscellen. Viruset tvinger vertscellen til å lage nye virus etter oppskriften i virusets gen. I vertscellen settes viruse sammen. Ferdiglaget virus frigis fra vertscellen, særlig når vertcellen dør.

Antibiotika kan ikke ta knekken på virus. Noe som gjør at kroppens immunsystem er nødt til å ta knekken på viruset, før det får muligheten til å spre seg og danne en infeksjon.

Question 13

Kan du nevne noen virusinfeksjoner og hvordan man skal bekjempe det?

Answer 13

Virusinfeksjoner: HIV, Herpes, hepatitis B, Hepatits C, HPV Unngå smitte, ta vaksine. Enkelte medisiner.

Question 14

Hva er et viroid?

Answer 14

Et nakent RNA som kan gi sykdom hos planter.

Question 15

Hva kan være konsekvensen av horisontal genoverføring?

Answer 15

Kan føre til at en allerede eksisterende bakterie plutselig endrer egenskaper. Den kan for eksempel bli ressistent mot et antibiotikum, og en behandling som i utgangspunktet var effektiv kan dermed plutselig bli uvirksom.

Question 16

Hva kan vi gjøre for å begrense antibiotika bruk?

Answer 16

• Befolkningsopplysning
• Bruk bare ved riktig indikasjon
• Prinsippet med smalspekret som mulig
• Begrense antibiotikabruk i matproduksjon (feks kylling, fiskeoppdrett)

Question 17

Er virus levende? Drøft

Answer 17

I utganspunktet Ingen klare linjer for hva som er død og hva som er levende.

-Må kunne reprodusere seg selv

​-Selvstendig mtabolisme/stoffskifte

NASA har denne arbeidsdefinisjonen på liv: “et selvopprettholdende kjemisk system som er i stand til å gjennomgår darwinistisk evolusjon”

https://m.youtube.com/watch?v=QOCaacO8wus

Virus tar ikke inn næring, har ingen metabolisme, vokser ikke og kan ikke bevege seg eller formere seg uten hjelp fra andre levende celler. De må utnytte vertsceller for å kunne formere seg. Alene har altså ingen prosesser vi forbinder med levende liv.

Virus har heller ikke evnen til å skaffe seg energi, som kreves for å ha livsfunksjoner som (sirkulasjon, gassutveksling, transport av stoffer, regulering, vekst)

Men virus har evnen til å tilpasse seg og den «overlever» i beste velgående. Og de påvirker alle levende organismer på jorda.

Question 18

Fortell hvordan bakterier bidrar som nedbrytere i naturens kretsløp

Answer 18

Spiller en viktig rolle i naturens kretsløp fordi de er med på å bryte ned døde organismer. Har en viktig rolle i omdanning av uorganiske stoffer slik at de kan bli tatt opp av andre organismer. Omformingen er energikrevende prosesser.

Eksempel:
Cyanobakteriene som gjør atomsfærsik nitrogengass om til ammonium.

Question 19

Gi eksempler på hvordan bakterien bidrar i industrien?

Answer 19

Feks osteproduksjon.

Ved produksjon av ost er en totalt avhengig av bakterier. Ikke tilfeldige bakterier, men håndplukkede spesialister som hver har sin spesifikke oppgave i osten. Den største utfordringen ved osteproduksjon er å styre disse bakteriene slik at de gjør akkurat det de skal, -verken mer eller mindre. Bakterienes arbeidsoppgaver Ved produksjon av Norvegia® benyttes førsteklasses melk som etter varmebehandling (pasteurisering) tilføres 4 ulike bakterieslag. De viktigste oppgavene for disse bakteriene er:

Forgjære melkens sukker (melkesukker/laktose) til melkesyre. (Melkesyren er viktig for ostens smak og konsistens.)

Produsere aromastoffer. (Viktig for ostens smak.)

Produsere karbondioksid. (Gir hull i osten.)

Produsere enzymer. (Betyr mye for smak- og konsistensutvikling under ostens modning.

Question 20

Hvordan kan virus formere seg?

Answer 20

Overordnet er virusets strategi å bruke andre celler (planteceller, dyreceller, eller bakterier (kalles da bakteriofager)) til å lage proteiner ved å bruke deres ribosomer, enzymer og aminosyrer til å formere seg.

Viruset lager mange kopier av seg selv ved å kopiere sitt eget arvestoff og utrykke sine egne gener for å lage proteinkappe. Virusene blir satt sammen inne i vertcellen, og når de er ferdiglaget sprekker de ofte vertcellen og er dermed klar til å infisere andre.

A) Bruker en annen til å formere seg:

1. Et virus angriper en vertcelle.
2. Viruskapsel blir brutt ned og virusets arvestoff tar kontroll over vertcellen
3. Viruset tvinger vertcellen til å lage nye virus etter oppskriften fra virusets gener
4. Viruset blir satt sammen og frigjort

eller:

Samme prosess men viruset ligger skjult (latent) i vertcellen (feks herpes):

1. Viruset angriper vertcellen
2. Viruskapsel blir brutt ned og arvestoffet er blottlagt i cytosol
3. Viruset legger arvestoffet sitt i vertcellens DNA. Hver gang vertcellen deler seg og arvestoffet blir kopiert, skjer det samme med virusets DNA.

Question 21

Beskriv genmodifisering av bakterier. (tegn)

Answer 21

Er svært hjelpsomt i legemiddelindustrien der mange som har arvelige sykdommer har et behov for proteiner kroppen deres ikke kan lage. (Genet for et bestemt gen er defekt) Med moderne genteknologi kan man bruke bakterier til å produsere det bestemte proteinet og overføre dem til pasienten. Brukes for eksempel i insulinproduskjon til diabetes pasienter.

Genmodifisering av bakterier:

1. Ved hjelp av genteknologi blir det ønskede genet hentet ut fra en celle og satt inn i et plasmid fra en bakterie.
2. Plasmider blir satt inn i bakterien.
3. Den genmodifiserte bakterien deler seg, og det ønskede genet blir uttrykt

= resultat mange kopier av det ønskede proteinet.

Question 22

Hvordan er virus bygget opp?

Answer 22

I sin enkleste form består virus av arvestoff RNA/DNA en beskyttende proteinkappe (kapsel). Til kapsel kan det være festet ulike proteiner som virker som en festeanordning for viruset på de cellene som blir angrepet. I mange virus inneholder kun DNA/RNA oppskrifter til proteinene som bygger kapselen til viruset. Mellom membranen og kapsid fins ofte stabiliserende skjelettproteiner som kalles matriks.

Question 23

Hvordan er en prokaryot celle bygget opp?

Answer 23

• Har derfor kun en organelle: ribosomer (litt annerledes enn eukaryote)
• Bakteriekromosom sluttet i en ring (sirkulært): Bakteriens DNA
• Plasmid: sirkulære overførbare gener (ikke essensielle for å leve under normale forhold)
• Cellemembran: omslutter cellen, er bygd opp av fosforlipider, ulikemembranproteiner og karbohydrater. Essensiell for at den prokaryote cellen skal skaffe seg energi
• Cellevegg: Har en cellevegg som hindrer at den sprekker. Bygd opp av peptidoglykan.
• Gram positive: Tykk cellevegg med peptidoglykan. Tar til seg farge
• Gram negative: Tynn cellevegg med lite peptidoglykan. Spesiell yttermembran med en type lipider bundet til polysakkarid. (Denne er ofte giftig for dyr) Blir ikke blå ved gramfarging

Forskjellige virulenser:
-Slimlag: mange bakterier har et klebrig slimlag som kapsler inn og beskytter cellen.

• Pili: Hårlignende strukturer som blir brukt til formering, støtvisbevegelse og festeanheng.
• Flageller: bevegelse mot mat og vekk fra feks immunceller

Question 24

Hvordan formerer bakterier seg ukjønnet?

Answer 24

En av grunnene til at bakterien har blitt en så stor suksess er at den under gode forhold kan formere seg svært enkelt og raskt. Dersom bakterien ikke hadde hatt begrensninger som mat, oksygentilgang og opphoping av avfallsstoffer ville bakteriene tilsammens veid mer enn jorda på under 3 dager.

1. Det først laget en kopi av bakteriekromosomet og eventuelle plasmider.
2. Bakterien forlenger seg og tilslutt deles den på langs med et kromosom i hver del.

= alle celler har samme DNA

Question 25

Hvordan formerer bakterien seg kjønnet? (konjugasjon)

Answer 25

A) Konjugasjon: Sexpili

1. På giverbakterien vokser det ut en sexpilus som fester seg til en annen bakterie
2. Mellom bakterien dannes det en kanal
3. Plasmider fra giverbakterien overføres via kanalen til mottaker-bakterien
4. Mengden DNA som overføres er avhengi av hvor lenge det er kontakt mellom bakteriene.

Question 26

Hvordan formerer bakterien seg kjønnet? (transduksjon)

Answer 26

Transduksjon: Virus

1. En DNA-bit fra en bakterie er blitt tatt opp av et virus.
2. Viruset kaprer en bakterie og sender DNA-biten inn i mottaker bakterien
3. DNA-biten blir en del av bakteriens kromosom.

Question 27

Hvordan formerer bakterien seg kjønnet?

(transformasjon)

Answer 27

Transformasjon: Fritt DNA

1. Fritt DNA fra en prokaryot celle finnes i omgivelsene
2. Det fire DNAet blir transportert inn i mottakerbakterien.
3. Det frie DNAet blir en del av bakteriens kromosom.

Question 28

Eksempler på trofi?

Answer 28

​Forskjellige måter bakterier skaffer seg energi:

• Fotoautotrofe bakterier bruker lyset som energikilde og driver med fotosyntese. Fargepigmenter som fanger lyset ligger i cellemembranen
• Kjemoautotrofe bakterier skaffer seg energi ved å bryte ned uorganiske substanser som hydrogensulfid(H₂S) og ammoniakk(NH₃).
• Heterotrofe bakterier skaffer seg energi ved å ta opp organiske molekyler, f.eks karbohydrater & proteiner, og bryte dem ned.

Question 29

Er bakterier levende?

Answer 29

Bakterier bruker mange ulike mekanismer for å skaffe seg energi. I likhet med eukaryote celler blir energien overført til det energirike molekylet ATP.

ATP brukes direkte av cellene til å utføre mange oppgaver som f.eks viktige livsfunksjoner som de nevnt ovenfor. Bakterier er altså levende organismer som har et selvopprettholdende kjemisk system som er i stand til å gjennomgå darwinistisk evolusjon.

Regler for organismer som er levende

I utganspunktet Ingen klare linjer for hva som er død og hva som er levende.

-Må kunne reprodusere seg selv

​-Selvstendig mtabolisme/stoffskifte

NASA har denne arbeidsdefinisjonen på liv: “et selvopprettholdende kjemisk system som er i stand til å gjennomgår darwinistisk evolusjon”