Tilpassninger-planter Flashcards
Hva er egentlig en tilpassning? Hva skal man tilpasse seg til?
En tilpasning er en egenskap som øker en organismes sjanse til å overleve og formere seg i det miljøet den lever i.
Arvelige tilpasninger kalles adapsjon og er et resultat av naturlig seleksjon.
Ikke-arvelige, fysiologiske tilpasninger til endringer i miljøet gjennom livsløpet kalles akklimatisering (tilvenning)
Hva skal man tilpasse seg til?
Alle organismer må forholde seg til en lang rekke ytre faktorer, både abiotiske (ikke-levende) og biotiske (levende). Lys, tilgang på næring, vann og karbondioksid er eksempler på abiotiske faktorer. Planteetere, sykdomsorganismer og andre arter som plantene enten konkurrerer med eller har nytte av, er eksempler på biotiske faktorer.
Hvilke abiotiske faktorer trenger planten? og hvorfor må den tilpasses?
Abiotiske faktorer
Planter trenger lys, vann, karbondioksid og næringsstoffer som kalium, nitrogen og fosfor. Hvis noen av disse stoffene er mangelvare, kan ikke planten drive optimal fotosyntese og vekst. Planter har utviklet tilpasninger for å håndtere slike stressende forhold og for å utnytte de tilgjengelige ressursene best mulig. Hvilke?
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å løse utfordringen å ikke tørke ut? noen eksempler?
- Spalteåpninger på undersiden av bladet: Lukkes når planten ikke kan fordampe mer.
- Kutikula: planter som lever i områder hvor det er fare for å tørke ut har utviklet et tykt kutikula lag slik at man hindrer fordamping
- Redusere overflate-volum forhold: Hindrer fordamping
- Felling av trær: Dekkfrøede trær og busker opplever vannstress hver vinter når vannet fryser. Løvtrærne hos oss feller derfor bladene om høsten for å hindre vanntap.
- Ha et velutviklet rotsystem: Slik at man lettere kan ta til seg det vannet som er der.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å løse utfordringen å ikke få nok lys til fotosyntesen? noen eksempler?
- Planter som vokser i skyggen, har tynne blader med stor overflate og Tynn kutikula for å utnytte sollyset maksimalt.
- Skyggeplantene har også flere kloroplaster per celle enn lysplantene.
- Kloroplastene kan også ligge i det ytterste cellelaget i bladet for lettere å fange opp lyset.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å løse utfordringen å få for mye lys? hvorfor er det et problem å få for mye lys? eksempler?
Hos oss er skogbunnplanter, som hvitveis, ofte tidligblomstrende. De sørger dermed for å gjøre unna viktige deler av livssyklusen før løvtrærne får blader og “stjeler” lyset.
Kloroplastene kan forandre stilling slik at de unngår sterk solinnstråling. Kutikula og andre fargestoffer i kloroplastene beskytter også mot for mye lys og skadelig UV-stråling
For mye lys kan være skadelig ved at viktige proteiner i fotosyntesen blir ødelagt.
Hvorfor trenger plantene nitrogen? hvorfor er det en utfordring å få det?
Planter trenger store mengder nitrogen som byggestein i proteiner, nukleinsyrer og en rekke andre viktige stoffer.
Nitrogentilgang er ofte en begrensende faktor for plantevekst. Selv om lufta inneholder mye nitrogen, kan ikke plantene bruke denne direkte. Nitrogenet i lufta må bindes og omdannes til ammonium eller nitrat som plantene kan ta opp. Slik nitrogenfiksering blir gjort av ulike grupper bakterier, enten i frittlevende form eller i mutualistisk samliv med planter.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å løse utfordringen ved manglende nitrogen?
- Nitrogenfikserende bakterier i slektene Rhizobium og Frankia forsyner planten med fiksert nitrogen og får karbohydrater tilbake.
- Kjøttetende planter skaffer seg ekstra næring, først og fremst nitrogen, ved å fange og fordøye insekter. I Norge har vi kjøttetende planter i slektene soldogg, tettegras og blærerot, venusfellen
Når vi snakker om tilpassninger, hvordan kan vi underinndele?
- Tilpasninger til abiotiske faktorer (vann, lys, nitrogen)
- Tilpasninger til biotiske faktorer (dyr, sykdom, konkuranse)
- Tilpasninger til levested (Spesielle voksesteder som fjell, innsjøer og ørkener byr på mange utfordringer.)
Hva menes med “våpenkappløpet i naturen”? eksempler?
Planter lever i et samspill med mange andre levende organismer. Dette samspillet kan gi fordeler eller ulemper for den ene eller begge eller utgjøre en forskjell for bare den ene av partene. I noen tilfeller har samspillet ført til rene “våpenkappløp” mellom de involverte artene, hvor forsvarstrekk utviklet hos den ene utløser utvikling av nye angrepsmetoder hos den andre.
Forholdet mellom herbivorer og planter kan beskrives som et “evolusjonært våpenkappløp” der herbivoren stadig utvikler nye trekk, for eksempel resistens mot giftstoffer som plantene produserer. På den måten kan herbivoren holde tritt med forsvarstrekkene som planten utvikler. Slik gjensidig tilpasning kalles koevolusjon og foregår også mellom blomsterplanter og pollinerende insekter
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å forsvare seg mot planteetere/herbivorer?
Plantene er tilpasset herbivori enten ved at de unngår å bli beitet på, eller at de til en viss grad tåler å bli beitet på
- Unngå beiting ved å forsvare seg mekanisk med torner, pigger eller rue og stive blad.
- Planter forsvarer seg kjemisk ved å produsere giftige eller tungt fordøyelige stoffer. Noen planter i korsblomstfamilien frigjør bestemte stoffer hvis de blir angrepet av insektlarver. Disse stoffene tiltrekker seg en såkalt livvaktveps som igjen angriper insektlarvene.
-Andre planter inngår i et samliv med organismer som beskytter mot herbivorer. Dette samlivet kalles mutualisme. Noen stoffer kan også påvirke planter i nærheten og sette dem i alarmberedskap.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å forsvare seg mot sykdom og parasitter?
Noen planter produserer kjemiske stoffer (plantehormoner) på skadestedet. Disse transporteres til uskadde deler av planten og stimulerer til produksjon av beskyttende stoffer her.
-Noen ganger sørger også planten for kontrollert celledød i det området som er angrepet, slik at sykdomsorganismen blir sultet ut.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å overleve på fjellet?
-Blomsteranleggene ligger klare fra forrige sesong:
Planter i fjellet har en kort og kald vekstsesong. Mange får en “kick-start” om våren ved at blomsteranleggene ligger klare fra forrige sesong.
Komme raskt i gang med fotosyntese: Noen fjellplanter er vintergrønne og kommer raskt i gang med fotosyntesen. Rødsildre og mogop er eksempler på planter som blomstrer svært tidlig, noen ganger før snøen er borte.)
Utsatt for mye vind og dermed mekanisk slitasje og uttørking: Tette tuer, sterk behåring på blad og stengel og blad med innrullet bladkant reduserer fordampning og bidrar til å øke temperaturen i planten. Noen planter har parabolformede blomster som følger sola for å fange mest mulig sollys og varme.
Formering mindre avhengi av andre: Det er færre insekter og dyr i fjellet enn i lavlandet. Fjellplantene er derfor i mindre grad avhengige av disse til pollinering og frøspredning. Hos fjellplantene er vegetativ formering og selvpollinering vanlig. Fjellplanter som er avhengige av krysspollinering, som rødsildre, har ofte blomster i sterke farger. Fjellplanter har i tillegg ofte vindspredte frø
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å overleve i ørkenen?
Ørkenplanter må sørge for å
-redusere vanntapet: gjennom spalteåpningene, tykt vokslag (kutikula), redusert bladoverflate og spalteåpninger på undersiden av bladet er vanlige trekk.
- Få nok karbondioksid fotosyntesensamtidig: Noen slike planter har en spesiell form for fotosyntese hvor karbondioksid tas opp om natten og lagres til den skal brukes i fotosyntesen om dagen (CAM-planter). Spalteåpningene kan derfor holdes lukket om dagen for å redusere fordampningen.
- Lagrer vann enten i blader, stengler eller røtter. (Kaktus lagrer vann i stengelen).
- Bladoverflaten er sterkt redusert og omdannet til pigger for å unngå beiting. (Fotosyntesefunksjonen er overtatt av stengelen)
Ørkenplanter kan være kortlivede og tilbringe mesteparten av livet som hvilende frø. De spirer bare etter kraftig regnfall og gjennomfører livssyklusen sin på «null komma svisj» før de “går i frø” til neste gang det er nok vann.
-Noen få ørkenplanter tåler å tørke nesten helt ut. I tørkeperioden går disse inn i en dvalelignende tilstand som kan vare i årevis. Når vanntilgangen er på plass igjen, gjenoppstår de.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å overleve i vann? Hvilke utfordringer har de?
Utfordring ligger i tilgangen på
- karbondioksid, vann og lys.
- Gassutvekslingen går mer langsomt i vann enn i luft.
Tilpasninger:
Vannplanter har ofte tynne blader med stor overflate, få eller ingen spalteåpninger og redusert eller manglende vokslag.
Kloroplastene sitter ofte i bladenes ytterhud (epidermis) for at sollyset ikke skal ha for lang vei.
Vannplanter har dessuten redusert styrkevev og ofte luftekanaler som leder oksygen til røttene.
Mange mangrovetrær har luftrøtter som vokser mot tyngdekraften, og som når over vannflaten ved høy vannstand. Noen vannplanter er tilpasset pollinering og frøspredning via vann. De fleste har imidlertid blomster som når over vannflaten, og er tilpasset pollinering og frøspredning med vind eller insekter.
Hvilke tilpassninger kan planten gjøre for å overleve i svært salte miljøer? Hvilke utfordringer har de? Eksempel på et slikt miljø?
Saltplanter vokser i miljøer med høyt saltinnhold i jorda, eksempelvis på tørre stepper og havstrender.
Saltet er delvis ren gift for plantene, men hovedutfordringen er at det høye saltinnholdet i jorda gjør at plantene får problemer med vannopptaket.
Mange saltplanter har derfor karakteristiske tørketilpasninger som
- sukkulens og tykt vokslag.
- Kvitter seg med overflødig salt ved å skille ut saltkrystaller på bladoverflaten.
- Andre akkumulerer (samler opp) salt i kjertler på overflaten.
- Øker gjerne også konsentrasjonen av løste stoffer i cellenes cytosol slik at vann ikke går så lett ut av cella
