Strålebehandling Flashcards
Hva kan man generelt si om strålebehandling?
Sentral del i kreftbehandling:
- Kurative hensyn
- Adjuvante hensyn
- Palliative hensyn
Stråledose:
- Tildelt energi pr. masseenhet; 1 Gy = 1J/kg
Strålebehandling gir DNA skade:
- Enkelt eller dobbelttråd brudd
DNA skade skjer vha. direkte treff eller indirekte via kjemiske reaksjoner:
- Frie radikaler
Hva er en stor forskjell når det kommer til effekten av strålebehandling vs. cytostatika?
Strålebehandling er lokal behandling; terapieffekt innenfor det området som bestråles:
- Bivirkninger innenfor det bestrålte området
Cytostatika/cellegift er en systemisk behandling:
- Generelle bivirkninger
Hvordan virker strålingen?
Indirekte virkning:
- Fotoner frigjør elektroner som kolliderer med vannmolekyler => frie radikaler som skader DNA
Direkte virkning:
- Fotonet frigjør elektroner som skader DNA direkte
Hvilken DNA-skade er dominerende ved fotonbehandling?
Indirekte DNA-skade:
- Stråling treffer vannmolekyl => dannes frie radikaler => DNA-skade
Hyppigere å treffe vannmolekyl enn DNA direkte
Hva mener man med radikaler?
Radikaler er ioner med uparret elektron i ytre skall; ustabil situasjon:
- Radikaler er svært reaktive; de stjeler elektroner fra andre atomer og molekyler
- Radikaler har derfor samme effekt som ionisasjon
Hva mener man med ioniserende stråling?
Stråling består av fotoner eller partikler som er energirike nok til å danne ioner/frie radikaler i vevet
Hvilke former for strålebehandling finnes?
Ekstern strålebehandling; stråling produseres via en akselerator:
- Fotonbestråling
- Partikkelbestråling; elektroner, protoner, nøytroner
Stereotaktisk:
- Høy dose til små volum
Brachyterapi; stråling som produseres av en strålekilde som er inne i, eller i nærheten av tumo
Systemisk strålebehandling; systemisk injeksjon av radionuklider:
- Jod-131
- Ra223
Hvilken akselerator blir i dag brukt mest ved kreftbehandling?
Lineærakselerator (LINAC):
- Produserer høyenergisk stråling som er bedre egnet til kreftbehandling
- Fordeler med høyenergisk stråling:- Større gjennomtrengingsevne- Skader huden mindre- Absorberes likt i nesten alle vevstyper
Hva menes med stråledose?
Den absorberte energimengden per vevsmasse
SI enheten for absorberte dose er J/kg
- 1 J/kg = 1 Gy (Grey)
4 Gy til hele kroppen er dødelig dose
Hvor dypt når strålingen i pasienten?
Elektroner:
- Kort rekkevidde
- Raskt dosefall
- Mer spredning til sidene → mer penumbraområde
- Hud-dosen:- Mindre hudsparende enn fotoner- ↑ energi → ↑ huddose
Fotoner:
- Lengre rekkevidde
- Mer gradvis dosefall
- Mindre spredning til sidene → smalere penumbraområde
- Hud-dose:- Mer hudsparende enn elektroner
`- ↑ energi → ↓ huddose
Hva skjer ved stråling?
Energipakkene penetrerer vevet og kolliderer mot molekyler
↓
Produserer ionisasjoner direkte eller indirekte i biologisk viktige molekyler
↓
Frigjøring av elektroner/frie radikaler
↓
DNA-skade
Hva er forskjellen mellom enkelttrådbrudd og dobbeltbrudd ved stråleindusert skade?
Enkelttrådbrudd:
- Ofte ikke letalt for cellen
- Har egne reperasjonsmekanismer for å “fikse” skaden
Dobbelttrådbrudd:
- Skjer oftest på et nivå som sørger letal for skade på cellen
Hva er strålebiologiens “5 R-er”?
Radiosensitivitet
Reparasjon
Repopulasjon
Reoksygenering
Redistrubisjon
Hva menes med radiosensitivitet?
Stor variasjon i ulike tumorformers strålefølsomhet
Cellene har ulik strålefølsomhet avhengig av hvor i cellesyklus de befinner seg
For å oppnå tumorkontroll må det være mindre enn en gjenlevende klonogen cellen
Effekt på normalvev vil være avhengig av antall overlevende normalceller
Hva mener man med reperasjon?
DNA-skader repareres via flere systemer:
- Friske celler har bedre evne til reperasjon enn tumorceller
- Tumorceller prioriterer vekst fremfor reperasjon; derfor noe dårligere evner enn friske celler
- Subletal skade kan repareres (av friske celler) dersom cellene får noen timer pause før neste fraksjon gis
Hva mener man med repopulasjon?
I hurtig prolifererende vev med rask celleomsetning ses en kompensatorisk proliferasjon som en homeostatisk respons til stråleskade:
- Cellesyklustiden kortes ned
- Cellefraksjonen i cellesyklus øker ved at celler i hvilefase rekrutteres til å gå inn i celledeling/cellesyklus eller at celletapet i differensieringsfasen (modningsforløpet) reduseres
Repopulasjonen som respons på stråleskader gjør at det er uheldig med pauser i behandling → økt tumorvekst
- Økt total behandlingstid fordrer høyere totaldose grunnet tumorproliferasjon under behandling.
- Inntil 0.5-0.6 Gy per fraksjon benyttes til å kompensere for nytilkomne celler siden forrige fraksjon ved ØNH-cancer- Ved ØNH-cancer har det vist seg at kortere total behandlingstid gir mindre problemer med repopulasjon: 6 fraksjoner per uke
Hva mener man med reoksygenering?
Hypoksiske celler er mindre strålefølsomme enn celler med god O2-tilførsel:
- Tumorceller har ofte utilstrekkelig blodforsyning; “vokser i fra” denne
- Ved RT dør veloksygenerte celler, slik at avstanden mellom kar og hypoksiske celler avtar → fører til bedre oksygenering av tumorceller; gir økt strålefølsomhet- Men gir og økt potensiale for tidligere hypoksiske celler til å proliferere
Hva mener man med redistrubisjon?
Det som skjer rett etter en stråledose er en synkronisering av cellene:
- Strålefølsomme celler dør, andre celler blokkeres i premitotisk fase.
- Synkroniseringen opphører relativt raskt → redistrubisjon
- Behandling over tid medfører dermed at alle tumorceller blir eksponert i strålefølsom tilstand.
En tumorcelle er mest strålefølsom i og nær mitose
Hvordan er pasientens vei gjennom systemet til strålebehandling?
Avklart indikasjon:
- Palliasjon
- Kurasjon
- Langvarig lokal kontroll
- Prognose
- Fraksjonering
Fiksering
CT for doseplan
Doseplanlegging
Behandlingsapparatet med feltkontroll
https://next.amboss.com/us/article/L50wkg?q=radiotherapy#Zd120147b0e92bb22668d9e60dfbdc88b
Hvilke behandlingsprinsipper følger man ved strålebehandling?
Strålebehandling er “onkologens kirurgiske kniv”
Palliativ behandling:
- Enkel teknikk, hypofraksjonert (høyere stråledose per fraksjon av en redusert total stråledose) over en kortere tidsperiode
Kurativ behandling:
- Planlegges nøye
- Presis fiksering
- Mange fraksjoner
- Høyest mulig totaldose
Hva mener man med legeinntegning?
Legen “tegner inn” et kart over hva som skal stråles, og hvor mye del skal stråles:
- Bruker journalopplysninger aktivt
- Radiologi (CT/MR)
- Tegner inn flere snitt og legger til marginer
Hvilke akutte bivirkninger har man ved strålebehandling?
Inflammasjon:
- Hud; sårhet
- Slimhinner; sårhet
- Tarm; diaré
- Lunge; pneumonitt
Benmarg, hår, slimhinner, tarmepitel har rask celleomsetning → effekt av kjemoterapi og strålebehandling
Hvilke kroniske bivirkninger kan man få ved strålebehandling?
Hud; Fibrose
Slimhinner; Fibrose
Lunge; Fibrose
Ødem; Lymfeødem
Hvilke faktorer er bivirkningene avhengig av?
Avhenger av:
- Fraksjonsstrørrelse (> 3-4 Gy pr. fraksjon)
- Total dose
- Feltstørrelse
- Lokalisasjon
