STATSRETT FORELESNING 5 - DØMMENDE MAKT

Question 1

Den dømmende makt er uavhengig av de andre statsmaktene. Hva innebærer det?

Answer 1

FØLGER AV Grl. kap. D.
- Kan ikke overprøves
- Kan ikke instrueres
Uavhengigheten gjelder også hver dommer, Grl. § 95.
Dommerne kan ikke instrueres, heller ikke av andre dommere.
Uavhengigheten gjelder også for administrasjonen av domstolene, Grl. § 91.

Question 2

Hvem utgjør den dømmende makt?

Answer 2

De alminnelige domstolene, jf. § 88, der HR dømmer i siste instans.

Ingen domsmyndighet over Høyesterett, § 88 tredje ledd:
Ikke Kongen
Ikke EMD i Strasbourg
Ikke EFTA-domstolen i Luxembourg
-> må i såfall gå til sak MOT norge i disse domstolene hvis man er uenig i HR sin dom.

Question 3

Hva er den dømmende makts funksjon/oppgaver?

Answer 3

Avklarer rettslige tvister mellom parter, dvs. tvisteløsningsorgan og domfeller for straffbare forhold, dvs. straffedomstol, JF. §87 2. punktum.

Domstolene avsier dom i henhold til «rettstilstanden»:
- Tolker loven i tråd med loven eller lovgiverviljen? (Montesquieu)
- Tolker loven ved hjelp av relevante rettskildefaktorer

Question 4

HR sine 3 viktige funksjoner?

Answer 4

1. Rettsutvikling, innenfor rammen av lov/grunnlov
2. Rettsenhet (prejudikatsvirkning)
3. Rettsavklaring (ved uklar rett)

Question 5

Domstolskontroll/domstolsprøvning

Answer 5

Vi sier gjerne at «domstolene har kompetanse til å ta stilling til om lov er overensstemmende med Grunnloven». -> 2 delt: prøving med lovers grunnlovsmessighet og prøving med lovligheten av forvaltningens virksomhet.

Question 6

«Den andre prøvingsretten»:

Answer 6

Prøving av om lover er i overensstemmelse med EØS (Nav-sak) og MR-loven (Barnevern).

Question 7

Hva betyr det at domstolskontrollen er konkret?

Answer 7

• Det betyr at domstolskontrollen bare kan aktiveres i saker om tvisteløsning eller straffbare forhold.
• Inngangsporten til domstolene er enten tvisteloven eller straffeprosessloven, også om domstolskontrollen blir aktuell. Dette er en konsekvens av at prøvingen er konkret.

Question 8

Hva er det rettslige grunnlaget for domstolskontroll?

Answer 8

FØR: Wedel Jarlsberg-dommen (1866), Rt. 1918 s. 403 (konsesjon), Rt. 1976 s. 1 (Kløfta), Rt. 2007 s. 1281 (tomtefeste I) og Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt).
->
NÅ: § 89 (2015/2020). !!!MEN!!! ordlyden i paragrafen er lite relevant, se Wedel Jarlsberg-dommen istedet.

Question 9

Domstolskontroll - hvordan skjer det?

Answer 9

1. Saker kommer for domstolene på vanlig måte.
2. Men… det ligger inne en anførsel om at det er noe «galt» med beslutningen eller loven fordi myndighetene var avskåret fra å treffe en slik beslutning eller lov.
3. Det er når man påstår at beslutningen eller loven ikke er i overensstemmelse med Grunnloven, at vi taler om «prøving av lovers grunnlovsmessighet».
4. Domstolene vil ta stilling til dette spørsmålet underveis for å løse den rettslige tvisten mellom to private parter eller mellom privat part og staten.

Question 10

Hva prøves i domstolskontroll?

Answer 10

Prøver lover og forskrifter mot Grunnloven
!!MEN!!

Ikke ordlyd mot ordlyd, men rettsregel mot rettsregel
… og mot rettsregler (positiv rett) i Grunnloven, ikke programerklæringer

Positiv rett: Rettigheter, plikter, forbud, påbud
Programerklæringer: Politiske målsettinger

-> GENERELT 2 typer prøving: materiell og formell prøving

Question 11

Materiell prøving

Answer 11

Domstolene prøver innholdet i rettsreglene mot hverandre.
MEN:

• Kan ikke prøve hensiktsmessighet, rimelighet mv.
• Loven og Grunnloven må tolkes på vanlig måte først, ved hjelp av de ulike rettskildefaktorene (det er altså ikke avgjørende om ordlyd står mot ordlyd).
• Høyesterett vil forsøke å «harmonisere» de to rettsreglene, dvs. trekke tolkningen i retning av at konflikt ikke oppstår.

Question 12

Formell prøving

Answer 12

Domstolene prøver lovens form.

1. Personell kompetansemangel (feil organ)
   Eksempel:
   Justisdepartementet skriver en forskrift som skulle hatt hjemmel i lov, dvs. hjemmelskjeden mangler.
   Loven bestemmer at Helsedirektoratet kan gi forskrifter, men disse vedtas i stedet av FHI.
2. Prosessuell kompetansemangel (feil fremgangsmåte)
   Eksempel:
   Stortinget vedtar loven andre gang med endringer etter første gang.
   Forskrift vedtas av Justisdepartementet, selv om det står Kongen i statsråd i lovhjemmelen.

Question 13

Hva legger Høyesterett vekt på ved prøvingen for å utvise tilbakeholdenhet?

Answer 13

1. Prøvingsintensitet
2. Kvalitetskrav?
3. Hvem er lovgiver?
4. Setter inn terskler i rettsregelen

Question 14

Prøvningsintensitet

Answer 14

domstolenes intensitet/vilje til å overprøve de to andre statsmaktene, Rt. 1976 s. 1 (Kløfta) og ACER 2)

Question 15

Kvalitetskrav

Answer 15

Har lovgiver selv vurdert lovens grunnlovsmessighet i forarbeidene og hvor god er lovgivers vurdering?

Question 16

Hvem er lovgiver?

Answer 16

Stortinget (lov)
eller forvaltningen (forskrift)?

… og hvem er forvaltningen?

Høyesterett legger noen ganger vekt på hvem lovgiver er, andre ganger ikke. Det er (dessverre) ingen systematikk i når Høyesterett gjør det ene eller det andre.

Question 17

Når er domstolskontroll aktuelt?

Answer 17

For lovers grunnlovsmessighet:
- Loven eller forskriften bryter med menneskerettigheter i Grunnloven kap E eller menneskerettigheter i §§ 16 og 49.
- Typiske tilfeller:
Grunnloven § 97 (loven er tilbakevirkende)
Grunnloven § 105 (ikke gitt full erstatning ved ekspropriasjon)
Grunnloven § 93 (torturforbudet slår til ved isolasjon i fengsel)

For lovligheten av forvaltningsvedtak:
- Forvaltningsvedtaket bryter med loven (JUS2211)
- Forvaltningsvedtaket bryter ikke med loven og loven bryter ikke med Grunnloven, men likevel bryter forvaltningsvedtaket direkte med Grunnloven.
Rt. 2015 s. 93 (Maria) – Grl § 102 (rett til familieliv).

Question 18

Domstolenes 2 muligheter ved konflikt mellom lov/grunnlov

Answer 18

1. Harmonisere reglene gjennom tolkning
   Rt. 1996 s. 1415 (Borthen)
   Rt. 2007 s. 1281 (tomtefeste I)
   Rt. 2013 s. 1345 (Voldstad/strukturkvote)
2. Konstatere motstrid og la trinnhøye regel gå foran
   Rt. 2007 s. 1308 (tomtefeste III)
   Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt)
   Rt. 2015 s. 93 (Maria)

Question 19

Hva er virkningene av grunnlovsstrid?

Answer 19

I domspremissene:
Den aktuelle rettsregel benyttes ikke ved løsningen av rettsspørsmålet («loven settes til side»)

I domsslutningen:
Loven settes til side (svært sjelden)
Forvaltningsvedtaket er ugyldig
Det tilkjennes erstatning
(I en privatrettslig tvist vil domsslutningen være helt alminnelig)
(I en straffesak kan domsslutningen gå ut på frifinnelse)

Politisk: Avgjørelsene er som regel upopulære, i hvert fall i noen politiske partier.

Forskere og presse: Kritiseres av ikke-jurister som udemokratisk.