STATSRETT FORELESNING 4 - FORHOLDET MELLOM U OG L MAKT Flashcards
Oppgavene til den lovgivende makt?
- Lovgivende myndighet
- Beskattende
- Bevilligende
- Kontrollerende
Oppgavene til den utøvende makt?
Myndighet til å utøve makt på vegne av staten ovenfor innbyggerne. Kongen og regjering.
Samspillet mellom L og U makt i lovgivningsprosessen?
Regjeringen nedsetter utvalg, leverer NOU, dep skriver prop L med høringsinnspill, godkjennes i statsråd og sendes til stortinget. Der stemmer de over forslaget og kongen/statsminister signerer -> avhengig av hverandre
Samspillet mellom L og U makt i budsjett og skatt?
- Departementene begynner budsjettarbeidet på våren og skaffer seg oversikt over forventede/ønskede inntekter og utgifter for neste år.
- Departementene sender sine forslag til Finansdepartementet (FIN) som går noen runder med alle departementene for å få ned utgiftene.
- FIN gjennomgår selv behovet for å justere opp (eller ned) skatter og avgifter.
- FIN utarbeider Prop. 1 S som godkjennes av Kongen i statsråd, jf. Grl. § 28.
- Prop. 1 S legges frem for Stortinget (av finansministeren) første eller andre uken i oktober, jf. FO § 43 første ledd.
- Presidenten fordeler oppgaver på stortingskomiteene, jf. FO § 43.
- Finanskomiteen skriver Innst. S. for Stortinget innen 20. nov.
- Stortinget vedtar et statsbudsjett senest 15. des., jf. Grl. § 75 d og FO § 43 sjette ledd.
Samspillet mellom L og U i utenrikssaker?
Grl. § 25 om militæret.
Grl. § 26 annet ledd og Grl. § 115 om traktater.
FO § 16 om konsultasjoner med DUUFK.
Hva innebærer Stortinget kontroll med regjeringen?
En av S oppgaver er å føre kontroll med regjeringen for å forhindre vilkårlighet og maktmisbruk. Særlig viktig er:
Grl. § 82: Regjeringens opplysningsplikt
Grl. § 15: Parlamentarisme
+++ flere paragrafer
Negativ parlamentarisme (mistillitsvotum)
Negativ parlamentarisme er kodifisert i § 15.
Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit.
Rettslig plikt til å gå av (”innlevere avskjedssøknad til Kongen”).
-> Denne versjonen eksisterer i Norge.
Parlamentarisme
En av måtene Stortinget kontrollerer regjeringen.
Kort: parlamentet avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt. -> skiller mellom positiv og negativ parlamentarisme.
- Tidligere konstitusjonell sedvanerett; Selmer 1884, Hornsrud 1928, (Hundseid 1933), Gerhardsen 1963. NÅ:
Parlamentarisme kodifisert i Grl. § 15 f.o.m. 20/2-2007
Mistillitsvotum
Stortinget kan stille mistillit mot regjeringen/enkelt statsråd. Se §15 for regler/vilkår. Den som får votumet mot seg har PLIKT til å gå av, kan stilles for riksretten hvis ikke. -> viktig å skille mellom hva som er juss og hva som er politikk.
Positiv parlamentarisme (investitur)
Finnes ikke i Norge.
- Man trenger nasjonalforsamlingens tillit til å danne regjering.
Hvilken type regjering er mest truet av mistillit?
Mindretallsregjering. Flertallsregjering er ikke særlig truet.
Stortinget reagerer oftere på andre måter enn å stille mistillit. Hvilke 2 måter er mest vanlig?
Kritikk og daddelvotum.
Stortinget voterer over kritikk
Stortinget kan votere over kritikk mot regjeringsmedlemmer.
Ingen rettslig betydning, men politisk en «ripe i lakken». -> Kan det voteres over kritikk mot en tidligere statsminister (Erna Solberg)? Ja, siden kritikk ikke har rettsvirkninger.
Daddelvotum
Stortinget kan votere over daddelvotum mot regjeringsmedlemmer.
- Med dette menes et votum som innebærer sterk kritikk, og som er nivået like under mistillit.
- Sjelden anvendt i moderne tid, men ble benyttet mot justisminister Anders Anundsen i 2015.
Kabinettspørsmål
Et pressmiddel regjeringen kan bruke når de ikke får det som de vil. Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer for regjeringens konkrete forslag, eller regjeringen «stiller seg bak» en statsråd.
- MEN!!!! -> de har ingen rettslig plikt til å gå av selv om de stiller kabinettspørsmål. Men praksis viser at de stort sett går av.
Når foreligger kabinettspørsmål? -> Formuleringene må ikke være for løse og må fremsettes fra Stortingets talerstol. Eks. august 2022: Støre sier til pressen om stans i strømeksport at «det Norge vil ikke jeg være statsminister i».
De to siste kabinettspørsmål:
- Mars 2000: Bondevik I (tapte kabinettspørsmålet, gikk av)
- November 2001: Bondevik II (vant kabinettspørsmålet)
Regjeringens opplysningsplikt
Følger av §82, tidligere sedvanerett?
- Innebærer at regjeringen plikter å oppgi nødvendige opplysninger, og ikke feil/villedende opplysninger til Stortinget.
- Plikten omfatter opplysninger til Stortinget i plenum (INNE I SALEN, i hallen utenfor gjelder ikke denne plikten), presidentskapet, stortingskomiteene, Europautvalget og EOS-utvalget. MEN ikke utenfor
§82 om opplysningsplikt er to separate rettsregler. Hva er forskjellen?
Første punktum gjelder saker der regjeringen (initiativtaker) ber stortinget ta stilling til en sak og det blir debatt/votering i stortinget. Typiske saker er: lovforslag prop. l, stortingsmeldinger, budsjettforslag og redegjørelse fra granskningsutvalg. -> her skal ALLE NØDVENDIGE (tolkningsspørsmål, det som er tilstrekkelig til at saken er godt opplyst) opplysninger gis. Skjerpet krav.
Andre punktum gjelder for alle saker, uavhengig om sakene kommer fra regjeringen eller ikke. Dette er hovedregelen som gjelder i ALLE SAKER, mens 1. punktum er unntak som bare gjelder saker de legger frem selv. -> IKKE oppgi uriktige eller villedende opplysninger
Riksrett
Særdomsstol som utelukkende dømmer i saker vedr. «straffbare eller andre rettsstridige forhold» som innebærer «brudd på konstitusjonelle plikter», Grl. § 86.
Kompetansen til riksretten er eksklusiv, hva vil det si?
Dvs. at Høyesterett aldri kan prøve samme saker som Riksretten.
- Saker for Riksretten begynner og slutter der ->
Ingen ankeadgang, heller ikke for skyldspørsmål
Hvem kan dømmes av riksretten?
- Representanter for de tre statsmaktene, unntatt Kongen (§ 5)
- Ikke statsmaktene som organ (ansvaret er knyttet til person)
Hvem anlegger søksmål/tiltale for riksretten?
Stortinget i plenum. Simpelt flertall avgjør om det skal reises tiltale.
- Stortinget har ingen plikt, bare rett, til å overlate sakene til Riksretten
- Stortingets beslutning om det skal tas ut tiltale er derfor politisk.
- Riksrettens beslutning om det foreligger brudd på «konstitusjonelle plikter» er rettslig.
Sanksjonene kan være:
- Straff, erstatning, fradømmelse av embetet, fradømmelse av fremtidige stillinger i staten, tap av stemmerett, tilbakebetaling etc.
Hva er vilkårene for at det kan tas ut riksrettstiltale?
To vilkår (som i noen grad henger sammen):
1. Begått «straffbart eller annet rettsstridig forhold»
- Ansvarlighetsloven § 11 viser til brudd på lov og grunnlov
- Hvordan skal dette tolkes?
- Foreligge «brudd på konstitusjonelle plikter»
Konstitusjonelle plikter omfatter de plikter som fremkommer av Grunnloven og av konstitusjonell sedvanerett, jf. forarbeidene
Eksempler:
- Enighet om riksrettsansvar for brudd på opplysningsplikten § 82.
- Uenighet om tolkningen av riksrettsansvar i habilitetssakene 2023.
Hvordan er riksrettens sammensetting?
11 dommere, hvorav 5 fra Høyesterett og 6 lekdommere (de siste er forhåndsvalgt for en periode på seks år), jf. § 86 (3)
- Riksrettergangsloven fastsetter regler om prosessen
Hjemlet i 5. ledd, men loven er ikke av konstitusjonell karakter - Saker begynner i Kontroll- og konstitusjonskomiteen
1/3 av medlemmene kan kreve nærmere undersøkelser
Komiteen avgir innstilling til Stortinget i plenum
Kan enten anbefale til St. at det tas ut tiltale eller de kan anbefale at St. ber Ansvarskommisjonen om å utrede riksrettsspørsmålet nærmere
Stortinget avgjør tiltalespørsmålet med simpelt flertall (men kan sende saken til Ansvarskommisjonen med bare 1/3 flertall)
