STATSRETT FORELESNING 1 Flashcards
Grunnleggende prinsipper bak konstitusjonen?
Suverenitetsprinsippet, §1
Maktfordeling, §§3, 49, 88
Menneskerettigheter, §92
Folkesuverenitetsprinsippet, §49
Hva er det konstitusjonen konstituerer?
Lovgivende, utøvende og dømmende makt. + menneskerettighetene som en begrensning.
Forklar den statsrettslige metoden.
- Stille opp rettsspørsmålet.
- Finne en mulig rettsregel.
- Tolke denne rettsregelen i lys av rettskildene for å avklare innholdet i regelen.
- Avklare om rettsregelen er i konflikt med andre rettsregler.
- Subsumere faktum under rettsregelen.
Rettskilder ved tolkning av grunnloven
Samme rettskilder som ellers, men særlig:
- sedvanerett
- riksrettpraksis
- statspraksis
- forarbeider til grunnloven
- lovtolkningsuttalelser
Grunnloven som lex superior
All annen lovgivning utleder sin gyldighet fra Grunnloven §§ 76 flg -> ved motstrid mellom lov og grunnlov, kan domstolene sette lov til side
Rettsanvenderes to muligheter hvis potensiell konflikt lov-grunnlov
- Forsøke å harmonisere de gjennom tolkning av rettskildefaktorer og rettsregler.
- Konstatere motstrid og bruke lex superior-prinsippet.
Hvordan endres konstitusjonen?
Konstitusjonell sedvanerett
+ §121 i grunnloven:
Prosessuelle og materielle endringsregler
Benyttes ved endringer, tillegg og unntak
Vilkår:
- Fremsette første, andre eller tredje storting
- Kunngjøres ved trykken
- Vedtas første, andre eller tredje storting etter mellomliggende valg med 2/3 flertall.
Prosessuelle endringsvilkår i §121
- Fremsette første, andre eller tredje storting
- Kunngjøres ved trykken
- Vedtas første, andre eller tredje storting etter mellomliggende valg med 2/3 flertall.
Materielle endringsvilkår i §121
´´ånda i denne konstitusjonen´´(den rettslige betydningen diskuteres)
Kan konstitusjonen fravikes?
Hovedregel: kan bare endres eller begrenses, ikke fravikes.
MEN finnes unntak:
1. Unntak hjemlet i konstitusjonen selv
Eks. § 25 tredje ledd, militærmakt mot folket kan hjemles i lov
2. Noen begrensninger er innfortolket gjennom praksis
Eks. begrensning av menneskerettighetenes rekkevidde
Maria-dommen: Lovhjemmel, legitimt formål, forholdsmessighet
3. Konstitusjonell nødrett/Derogasjon
Eks. 2. verdenskrig
4. Beredskapsloven. Smittevernloven. Koronaloven.
Hva menes med konstitusjon? 2 tilnærminger
Materiell tilnærming:
Konstitusjonen utgjør de grunnleggende regler om statens organisasjon og styring (institusjonelt perspektiv), og de grunnleggende reglene om forholdet mellom stat og individ (rettighetsperspektiv).
Konstitusjonen består da av:
Grunnloven
Konstitusjonell sedvanerett
Formell tilnærming:
Konstitusjonen utgjør regler om statsmaktenes kompetanse (kompetanseperspektiv), hvordan vi går frem når vi gir lover (prosessuelt), og hvilket innhold lovene kan ha (materielt). (lovgivningsperspektiv).
Konstitusjonen består da av:
Grunnloven
Hva er konstitusjonell sedvanerett?
Uskrevne regler som normerer. ”spilleregler” mellom statsmaktene som ikke er skrevne og som alle statsmaktene følger som om det var Grunnloven.
Det som gjør de konstitusjonelle er at de gir grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende regler om forholdet mellom stat og individ, OG
den har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv.
Generelt om sedvanrett:
- Ensartet praksis
- Lang tid
- ”opinio juris” (enighet om retten)
I tillegg er det viktig med en totalbedømmelse der det også vurderes:
- Om regelen er fornuftig
- Om den representerer alminnelig rettsoppfatning
- Om den utgjør ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse
Når og hvorfor må vi avklare på hva som er konstitusjonell sedvanerett?
- Når Grunnlovens tekst ikke gir svar
- Ved konflikt mellom lov og sedvanerett
- Ved vurderingen av brudd på ”konstitusjonelle plikter”, jf. Grl. § 86
Eksempler på konstitusjonell sedvanerett
Parlamentarisme, 1884, ny Grl. §15. og Domstolskontroll med lover og forvaltning, ny Grl. § 89 vokste frem som sedvanrett, men er nå lovfestet.
