Statsforfatning i Norge

Question 1

Forklar Folkesuverenitet

Answer 1

Er en idé som går ut på at all legitim statsmyndighet utgår fra folket. Ideen oppfattes gjerne i vår tid slik at den krever at utøvelsen av statlig myndighet skal skje med utgangspunkt i en folkevalgt nasjonalforsamling, eller med andre ord at folket skal styre staten og samfunnet i et demokrati.

I sin mest radikale form betyr folkesuverenitetsprinsippet en ubegrenset makt for flertallet til enhver tid. Folkesuverenitetsideen var selve grunnlaget for den norske reisning i 1814. Folkesuvereniteten, folkets selvbe-stemmelsesrett, er kjernepunktet i ideene om folkestyret

Question 2

Forklar maktfordelingsprinsippet

Answer 2

Er et politisk og juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Maktfordelingsprinsippet er nedfelt i grunnlovene.

For å hindre maktmisbruk må det skapes en ordning slik at «makt stanser makt». Det er tre typer makt i staten: den lovgivende, den utøvende og den dømmende.

Den lovgivende makt burde tilligge folket selv gjennom representanter som det valgte. Men for at ikke denne lovgivende forsamling skulle bruke lovgivningen til å gi seg selv all makt og derved sette de andre statsmakter ut av spillet, måtte kongen ha vetorett.

Question 3

Forklar menneskerettigheter

Answer 3

Er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske.

En rekke bestemmelser i Grunnlovens siste kapittel stiller regler til vern for individet mot overgrep fra statsmaktens som følgende §92, §94, §97, §100 og §101.

I vår tid har ideen om menneskerettighetene stor rettslig betydning, både på det nasjonale og på det internasjonale plan.

Det påligger statens myndigheter å respektere og sikre menneskerettig-hetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i traktater om menneskerettigheter som Norge er bundet av

Question 4

Hva er grunnloven bygget på?

Answer 4

Opplysningsårhundrets europeiske litteratur, først og fremst den franske, var det som hadde formet deres grunnsyn på stat og samfunn, dels direkte, dels formidlet gjennom de danske opplysningsforfattere fra slutten av det 18. århundre.

Mest ble tatt fra fransk, engelsk og amerikansk forfatning, men også svensk, hollandsk og spansk statsrett har ytet viktige bidrag til den norske Grunnloven.

Grunnloven bygger på tre politiske ideer: folkesuverenitetsideen, maktforde-lingsprinsippet og læren om de ukrenkelige menneskerettigheter.