Målstyring i politiet: i teori og i praksis Flashcards
Forklar begerepet New Public Managment.
Er en reformbølge av ideer og teorier om hvordan organisasjoner bør utformes, styres og ledes.
Ideer om vektlegging av henholdsvis styring og ledelse står sentralt her.
Forklar Styring.
Involverer forsøk på å fatte kollektive beslutninger og påvirke atferd gjennom et sett eller system av formaliserte styringsinstrumenter.
Forklar ledelse.
Er direkte og dialogbasert påvirkning med utgangspunkt i lederen som person, primært utøvd i relasjonen mellom den enkelte leder og ansatte.
Hvordan kan NPM modellen deles i to?
Reformverktøyene grovt sett deles i to.
Det ene verktøysettet skaper en organisasjon hvor lederne i større grad er med på å bruke kunnskapen sin til å bestemme retning for organisasjonen. Pisken og gulroten er i stor grad erstattet med tillit til at lederen har den nødvendige kunn-skapen som gir gode løsninger.
Det andre verktøysettet skaper en organisasjon hvor lederne i større grad skal iverksette det som topp-lederne har bestemt. Lederne styrer ved hjelp av både pisk og gulrot.
Hva er politiets kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag?
Politiets rolle fremgår av politiloven og politiinstruksen som regulerer atferden til de som er gitt politimyndighet.
Målet for politiet er å «gjennom forebyggende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig».
Oppgavene til Politiet er opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, forfølge lovbrudd og utføre andre oppgaver fastsatt etter lov eller sedvane.
Politiet skal forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser.
Politiet skal fremme borgernes rettssikkerhet og trygghet samt beskytte person, eiendom og all lovlig virksomhet.
Politiet skal gi publikum hjelp og service i nødstilfeller og andre akutte situasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene for øvrig tilsier at bistand er påkre-vet.
Hva består politiets praktiske oppgaver av?
Om å håndtere uforutsette hendelser og risiko.
Kjerneoppgavene består av et magnfold av hjelpe- og kontrolloppgaver.
Sentrale oppgaver som opprettholdelse av ro og orden samt bistand ved kriminelle hendelser eller vanskelige situasjoner av ikke-kriminell art.
Hvem er det som har mest kontakt med publikum?
Det er førstelinjetjenesten, representert ved ordenspolitiet og ordenspoliti/etterforskere, som i størst grad har kontakt med publikum.
Det er til dels store forskjeller mellom disse og dem som kun arbeider i etterforskning, eller verken i etterforskning eller ordenstjeneste.
Forklar fenomenet mer ressurser, mindre synlig politi.
Norge har lagt vekt på å øke effektiviteten gjennom ombygging fremfor å bygge ned offentlig sektor . Politiet har fått økt sine budsjet-ter kraftig de senere årene.
Fordeling av ressurser var på 1980-tallet 70/30-forhold mellom orden og etterforskning. I dag er andelen nærmere 50/50. Dermed blir det mindre politi på gatene og indre synlig politi.
Konsekvensen kan bli lavere tillit til politiet og et vesentlig frafall av dyktige tjenestepersoner.
Ni av ti politiansatte er enige i at manglende ressurser gjør at de ikke får utført arbeidsoppgavene på den måten de ønsker.
Forklar Mål- og resultatstyring, et resultatsledelsesverktøy.
Fokusere på resultater, innføre et overvåkingssystem og i større grad ta i bruk insentiver.
Målstyring er et prestasjonsledelsesverktøy som omfatter tre hovedkomponenter: 1) at ledelsen formulerer klare mål, 2) at de underordnede rapporterer om resultater ved hjelp av prestasjonsindikatorer og 3) at lederne bruker de rapporterte resultatene til å belønne gode resultater og straffe dårlige.
Politiets mål kommer fra Stortinget, Justisdepartementet og Riks-advokaten, mens statsbudsjettet gir de økonomiske rammene. Det er Politidirektoratet som konkretiserer politiets oppgavepriorite-ring, hvilke mål som skal nås, og hvordan ressursene skal brukes.
For å måle resultatoppnåelsen benytter politiet det elektroniske mål- og resultatstyringssystemet «Politiets styringsverktøy» (PSV).
Forklar forskjellen mellom ytre - og indre motivasjon.
Det er vanlig å skille mellom indre og ytre motivasjon. Drivkraften ved indre motivasjon er dine egne interesser og nysgjerrighet. Drivkraften ved ytre motivasjon kommer fra omgivelsene. Forskjellen ligger ikke i hva vi gjør, men i begrunnelsen for det vi gjør.
