Kapittel 5 - Innføring i Politivitenskap Flashcards
Hva menes med yrkeskultur?
Yrkeskultur er en felles måte å oppfatte og vurdere virkeligheten, det egne arbeidet og seg selv som gruppe på, innen en yrkesgruppe eller i deler av en yrkesgruppe.
Det er store forskjeller mellom overordnede deler av organisasjonen og patruljerende.
Man utvilker et allment aksepterte måter å utføre oppgaver på, samt felles normer for rett og galt. Man tilegner seg ulike målestokker for vurdering av hva som er god og dårlig arbeid.
Arbeidsvilkårene, altså kulturen, blir i høy grad påvirket av yrkesfellesskapets plass i organisasjonen. Det er tendenser til underordnede nivå å bære preg av motkulturer mot autoritetene.
Hvilke perspektiver og tilnærmingsmåter han man?
Yrkesidealer forandrer seg med alderen. Det norske politiet har en ikke homogen yrkeskultur, og den er polarisert og splittet mellom det legalistiske perspektivet og det autonome perspektivet.
Det er en rekke kpmpletterende tilnærmingsmåter. Ofte assosiert med autonomt er sulten, myk og mekanisk- intuitivt. Legalistisk med trøtt, tøft og praktisk-intellektuelt.
Hensikten med disse tilnærmingsmptene og perspektiviene er en analytisk konstruksjon, ikke å tolke noe normativt.
Valg av tilnærmingsmetode og perspektiv er avhengig av situasjon.
Hvordan er det legalistiske perspektivet sammenlinket med det autonome perspektivet?
Regelverket og retningslinjene er rettesnoren i det legalistiske, mens i det autonome er lovgivningen ett av flere midler til å oppnå ønsket resultat.
I det autonome er skurkene ansett som moralsk tilbakestående og parasitter som lever av samfunnet. Allmennhetens oppfatning trumfer. Skurkene kan ikke forandres, derfor er straffens lengde en viktig faktor, jo lengre straff, desto bedre.
I det legalistiske avgrenses og rettes man etter lovgivningen.
Forklar hva som menes med “Ordentlig politiarbeid”
Gjennom å bruke argumentet “å forsvare allmenheten” legitimeres hva som oppfattes som “ordentlig politiarbeid”.
Det er tre kriterier for hva som kjennertenger dette:
- Det skal være et tydelig identifiserbart lovbrudd.
- I tillegg til dette kommer et effektivitetaspekt.
- Til sist det viktigste kriteriet, hvordan arbeidet gjennomføres.
Dette arbeidet står i sterk kontrast med det legalistiske perspektivet som legger vekt på forebygging, problemorientert politiarbeid, kommunikasjon og dialog.
Hva menes med politiarbeid i praksis?
Innenfor det autonome ansees “papirflyttere” som rettapparatets byråkrater som mangler kontakt med virkeligheten. Vanlig påstand er at det er umulig å drive effektivt politiarbeid, mens man følger regelverket.
Det praktiske politiarbeidet legger vekt på tilnærmingsmåter som gir umiddelbare resultater, på bekostning av institusjonelt pålagte arbeidsåter.
En del av det praktiske politiarbeidet gjelder å være beredt. Man kvitter seg ofte med “drittoppgaver” relativt raskt for å kunne fokusere på “ordentlige politiarbeidet”. Grunnleggende forutsetning er at alt kan skje, det gjelder å ha beredskap for mulige hendelser.
Om reaksjoner blir strengere eller mykere kommer an på den andre pesonene. Motparten er den som bidrar til politiets handlemåte.
Sentral del er at man verken vitner eller anmelder mot en kollega. derimot gjelder ikke beskyttelsen kriminelle handlinger som ikke er yrkesrelaterte.
Tøff vs Myk
Den tøffe tilnærmingsmetoden går ut på å formidle respekt utad gjennom å skape redsel.
Den mye tilnærmingsmetoden går ut på samarbeid og overtalelse. Opprettholdelse av respekt og gi inntrykk av fortrolighet og omtanke. Minst mulig maktbruk og minst mulig krenkelse. Sentrale nøkkelord her er innlevelse, tålmodighet og forståelse.
Det er diskusjoner mellom valg av tilnærmingsmetode grunnet kjønnsforskjeller. Det er derimot ingen empiriske fakta for å støtte at slike forskjelelr har noen betydning.
Trøtte vs sultne
Den trøtte betjenten unngår å måtte gjøre noe eller ta egne initiativ i det hele tatt. Den trøtte må komme til “dekket bord”. Motpolen er da den sultne betjenten som søker seg mot situasjoner der han kan arbeide. Den sultne trenger kun mistanken om at ikke alt er helt som det skal være for hen å sette i gang.
En oppfatning er at organisasjonen, inkludert ledelsen og regelverket, undergraver muligheten til å drive effektivt politiarbeid. Spesielt rettet mot risikoen for å bli straffet dersom man gjør noe feil.
“Den tryggeste måten å drive politiarbeid på, ville være å gjøre så lite som mulig.”
Praktisk-intellektuelle vs Mekanisk-intuitive
Den praktisk måten er reflekterende og endringstilbøyelig, mens den mekaniske metoden er konservativ.
Den praktiske metoden forbinder seg med et vitenskapelig ideal, mens den mekaniske beskrives som ryggmargskunnskap, forutsetningene for refleksjon er begrensede.
Den praktiske måten kjennetegnes av tenkemåten logisk resonnering basert på beviselige fakta. Man forsvarer profesjonelle idealer uavhengig av personlige preferanser, med en åpenhet for å granske egne overbevisninger.
Den mekaniske metoden kjennetegnes ved å fatte raske beslutninger og handle ut fra dem. Man betrakter ens perspektiv som fullkomment. Tilnærmingsmåten har tradisjonelt forankring. Man unngår problematsering, derfor rasjonaliserer man følelsmessige opplevelser til å bli fornuftsbaserte.
Forklar hva som menes med tilnærmingsmåte sett i sammenheng med perspektiv
Offisielle retningslinjer vektlegger den myke tilnærmingsmåten. Den legalistiske typen blir ofte omtalt som regelrytteren. Den mekanisk metodens verdigrunnlag står i konflikt med den dominerende institusjonelle forestillingen.
Man ser en tendens til at administrative lederfunksjoner eller etterforskere på kriminalavdelinger har en tilnærming mer mot legalistisk perspektiv.
Jo større selvstendighet i yrkesutøvelsen, desto større forutsetninger for en mer autonom yrkeskultur. En talemåte er at politiets selvstendighet øker med avstanden til politihuset.
Idealet for politiet bør være å inkludere både et legalistisk og et autonomt perspektiv, å legge vekt på betydningen av å ta utgangspunkt i politiets samfunnsmandat og samtidig hevde retten til selvstendighet, å se seg selv som lovens forlengede arm og at man har frihet til å opprettholde lov og orden på en selvstendig måte. Man skal ikke være for ensporet i måten å tenke på, men legge vekt på handlingsorientering fremfor refleksjon.
Hvordan kan graden av engasjement forklares?
En forutsetning er at man deler oppgaver inn i to, drittjobber og ordentlig politiarbeid. Økt spenning og dramatikk fører ofte til økt engasjement. Saker hvor det er en liten sannsynlighet for en oppklaring vil naturligvis medføre redusert engasjement, da vil man bruke minst mulig tid på slike oppgaver.
Personer som betraktes som lovlydig borger får ofte mer generøs behandling enn politiet har rett til. Personer som kategoriseres som skurker blir ofte utsatt for hardere maktbruk enn nødvendig.
En annen faktor som spiller inn på politiets engasjement er provokasjon. Forseelser og bagatellmessige lovbrudd som ellers ikke ville ha blitt anmeldt, anmeldes.
Forklar risikoen for represalier
Det er den andre faktoren ved inkluderingen av autonome perspektivet, er “ å holde ryggen fri”. Prinsippet om å kunne forsvare egne handlinger i ettertid, gjør at man har en stor grad av frihet, uavhengig av motiv. Et annet aspekt er hvem politiet har med å gjøre. Hvis personer ser tilsynelatende ressurssterk ut, begrenses inngrepene legalt, derimot hvis man ser ressurssvak ut begrenses inngrepene av interne normer.
