Staten og byråkratiet Flashcards
Hva er den lovgivende, utøvende og dømmende makt?
Stortinget er den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt. Altså; vedtar lover, bevilger penger, og kontrollerer regjeringen. Regjeringen er den utøvende makt, og iverksetter Stortingets vedtak. Domstolen er den dømmende makt, og dømmer på bakgrunn av lovene Stortinget vedtar.
Hvor stort flertall må man ha for å vedta grunnlovsendring?
Man må ha kvalifisert flertall - 2/3 - for å vedta en grunnlovsendring. Dette er en minoritetsgaranti, slik at det blir vanskeligere å frata minoriteter bestemte goder.
Hva er lobbyvirksomhet?
Når interesseorganisasjoner, bedrifter og pressgrupper prøver å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten.
Hva er moderat og ekstrem maktfordeling?
Moderat: Statsorganer med ulike oppgaver og ulike prosedyrer for bemanning. Domstolens uavhengighet er av betydning.
Ekstrem: Statsorganene er valgt uavhengig av hverandre, med adskilte oppgaver og evt. med mulighet til å nedlegge gjensidig veto mor hverandres vedtak (presidentsystemer).
Hva er en enhetsstat?
Stat hvor den politiske myndigheten er samlet i de nasjonale organer og institusjoner. I en slik stat har eventuelle lokale enheter bare delegert myndighet. Suvereniteten er samlet.
Norge er en enhetsstat.
Hva er en føderalstat?
En stat som består av flere delstater. Det handler om geografisk maktfordeling, og de lokale enhetene oppgir noe av sin makt til en felles regjering. Suvereniteten er splittet.
Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at regjeringen må ha støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen, og at “all makt” dermed er samlet i den folkevalgte forsamling.
Hva er argumentene for sentralisering?
Sentralisering er gjerne begrunnet med effektivitet og et stort tilbud av velferdsgoder på tvers av en sammensatt befolkning.
Hva er argumentene for desentralisering?
Desentralisering er begrunnet med demokrati- og legitimitetsargumenter. En følelse av å ha en innflytelse i lokalpolitikken demper politisk konflikt. Tilpasningen til lokale preferanser, gjør det enkelt for innbyggere å få det de selv mener er viktigst, f.eks. lavere skatter.
Hva er et byråkrati?
Byråkrati setter de beslutningene politikere vedtar i livet. Byråkratiet skal være et nøytralt apparat for saksbehandling, den skal være lojal over den sittende regjering, men samtidig faglig uavhengig i ekspertutredninger og saksbehandling. Det skal være tilpasningsdyktig et skiftende politisk lederskap.
Hvorfor mente Weber at vi trenger et byråkrati?
Man trenger en form for offentlig administrasjon som gradvis gjennomtrenger alle samfunnsmessige institusjoner. Dette betydde rett og slett et styre etter upersonlige og rasjonelle regler med sikte på effektiv måloppnåelse.
Hvilke kjennetegn preger Webers byråkratimodell som idealtype?
- Avgjørelser etter formelle lover og regler
- En fast lønnet, administrativ stab
- Spesialiserte arbeidsoppgaver
- Autoritet knyttet til formell, ikke-arvelig posisjon
- Dokumentasjon på vedtak gjennom skriftlig og arkivert referat
Hva er samfunnskorporativisme (liberal korporativisme)?
Det betyr et mangfold av interesseorganisasjoner som deltar på ulikt plan i offentlige råd og vedtaksorganer. Det er snakk om en funksjonell representasjon, hvor de politiske organene var sammensatt av utsendinger fra organisasjoner, yrkesgrupper og næringsveier.
Hva er statskorporativisme?
Dette er den autoritære formen for korporativisme. Her var den korporative institusjonens viktigste oppgave å disiplinere medlemsmassene, særlig innen fagbevegelsen. Dette er først og fremst en styringsmodell ovenfra og ned, brukt i den tyske og italiense fascismen i mellomkrigstiden.
Hva er et problem med korporativisme i dag?
Korporativisme som interesserepresentasjon i forvaltningen fører til at skillet mellom offentlig og privat viskes ut. Korporativisering er en utvikling mot en slags symboise, der offentlig og privat smelter sammen.
