Politiske regimer Flashcards

1
Q

Forklar Dahls to dimensjoner ved demokratisering.

A

Dahl måler demokratisering basert på to dimensjoner; (1) graden av konkurranse og (2) stemme- og representasjonsrett. Ved ingen grad av 1 eller 2 har vi politisk monopolisme. Ved full grad av 1 og ingen av 2 har vi konkurrerende oligarki. Ved ingen grad 1 og full av 2 har vi hegemonisk regime. Ved full av 1 og 2 har vi demokrati.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er et konstitusjonelt demokrati?

A

I et konstitusjonelt demokrati har man en utstrakt politisk deltakelse gjennom allmenn og lik stemmerett. Det hjelper derimot ikke å ha stemmerett dersom det ikke er konkurranse til stede. En må ha mulighet til å velge mellom f.eks. ulike politiske partier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva menes med polyarkier?

A

Dahl mente at demokrati var et ideal som ingen land har, men ønsker å oppnå. Vi har en rekke land som er svært nærme dette idealet, og disse kalle han for polyarkier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er et diktatur?

A

Diktaturer er regimer som har lav grad av demokrati. Altså er det ikke-demokratisk, og det finnes stor variasjon i regimene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er et monarki?
Hva er en ettpartistat?
Hva er teokratier?

A
  • Monarkier; all makt hos kongen, og har fått den tildelt av Gud.
  • Ettpartistater; ett sterkt parti styrer landet. Politikken drives i utvalg og komiteer innad i partiet, og har gode nettverk ut i samfunnet.
    Et eksempel er kommunistiske regimer.
  • Teokratier er religiøse styrer, hvor gjerne religiøse figurer får makt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er militærregimer?

A

Regimer der makten er konsentrert rundt militærapparatet. De kommer gjerne til makten om de frykter at grupper de misliker (som f.eks. kutter i militærbudsjettet) kan komme til makten. Det blir et personifisert regime, der major eller general blir diktator. De har gjerne kort levetid, og demokratisering er ikke uvanlig etter et slikt regime.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke argumenter kan en diktator bruke for å opprettholde makten sin?

A
  • Legitimere seg selv; er en bærer av folkets fellesinteresser.
  • Tradisjons-legitimering; det har vært slik i alle år.
  • Politiske partier bringer kun med seg konflikt, og er ikke en bærer av folkets interesser, kun noen enkeltinteresser.
  • Kun diktaturer kan holde orden, f.eks. drive økonomisk utvikling.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er et autoritært regime?

A

Slike diktaturer er gjerne anti-pluralistiske, og tillater f.eks. ikke flere partier. Derimot er de konstitusjonelle, og har f.eks. en grunnlov eller uavhengig domstol. De har et fokus på opprettholdelse av orden, snarere enn å realisere en utopi. Graden av militærkontroll, religioners innflytelse, organisasjonsliv og sosial forankring varierer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er totalitære regimer?

A

Et diktatur hvor ideologi spiller stor rolle. De er anti-konstitusjonelle, og staten er hevet over de formelle reglene, og har en sterk sentralisering av makt. Stor grad av infiltrering av dagliglivet, hvor staten forteller hvordan du skal leve livet ditt, og driver overvåkning. Det er gjerne en karismatisk leder. F.eks. Hitler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er et regime?

A

Regime er hvordan man velger å organisere politisk makt i et land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er kommunistiske regimer?

A

Disse er totalitære regimer. Det som skiller disse regimene er hvordan staten har kontroll av det sosiale og økonomiske aspektet i samfunnet, hvor staten f.eks. har eierskap i industrier. Staten bestemmer markedspriser og sikrer tilbudet. Høy konsentrasjon av sentralisert makt og kontroll av samfunnslivet, f.eks. overvåkning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke fire former for regimeendring er det vi har?

A

Vi har fire grove former for regimeendring; revolusjoner, kupp, demokratiseringsprosesser og internasjonale intervensjoner.

Når vi ser på regimeendringer må vi se på hvor omfattende endringen er, hvilken retning den går i, og hvor hurtig endringen skjer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er et kupp?

A

Kupp er en regimeendring hvor det er lite antall politiske eliter, f.eks. militære eliter, som koordinert sikrer en ikke-konstitusjonell overgang.

Kupp er den mest utbredte regimeendringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er demokratisering?

A

At en stat blir mer demokratisk. Dersom nabolandene til en stat er demokratiske, vil de bli demokratiske selv. Etter første verdenskrig kom det en bølge av demokratisering da en rekke stormakter falt. Etter andre verdenskrig kom den andre bølgen. Avkoloniseringen på 60-tallet var også en del av demokratiseringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er moderniseringsteorien?

A

Når et land utvikler seg økonomisk, blir det endringer i samfunnsstrukturen. Folk blir avhengig av hverandre, verdier endrer seg, og utdanningsnivået øker. Man får endrete klassestrukturer. Dette er viktig for å få til et velfungerende demokrati. Man må ha en sterk stat, med byråkratier og institusjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kan være en grunn til manglende demokratisering?

A

Sterke klassestrukturer og økonomisk ulikhet kan være grunner. En annen forklaring er bla. koloniseringen, hvor grensedragninger og institusjoner fremdeles består. Andre grunner kan være svært stabile diktaturer og monarkier, og dermed vanskelig å oppnå en regimeendring.

16
Q

Hva kan være forklaringer til avdemokratisering?

A

Store økonomiske ulikheter kan bryte ned demokratier, da den lave klassen vil forsøke å ta ned eliten. Økonomiske kriser er destabiliserende, og kan også være en årsak. Presidentsystemer er sårbare, da presidenten kan konsentrere makten og dermed avdemokratisere. Legitimitetskriser kan også være en årsak.

17
Q

Hva er en revolusjon?

A

Revolusjon er en dramatisk omveltning av det politiske systemet, som har bred folkelig deltakelse, og skjer over et kort tidsrom.

18
Q

Hvordan oppstår revolusjoner?

A

De kan oppstå ved materielle endringer, enten at (1) folk får det verre, (2) folk får det bedre, eller (3) folk får det verre etter først fått det bedre. Andre årsaker kan være skuffende forventninger, økonomiske kriser, eller maktkamp mellom grupper i samfunnet.

19
Q

Hva kan være konsekvenser av revolusjon?

A

Her spørs det hvorvidt intensjonen samsvarer med utfallet. Er det nye regimet bedre enn det forrige? Har revolusjonen skap vold? Fører revolusjonen til mer usikkerhet i samfunnet?