Sivilprosess Flashcards
Disposisjonsprinsippet
Retten må holde seg innenfor de påstander partene har nedlagt.
Saksøker påstand er en øvre grense for hva domstolene kan dømme. Saksøktes påstand representerer en nedre grense. Kan ikke dømme til noe kvalitativt annerledes enn påstått.
Retten har veiledningsplikt til å kartlegge innholdet i påstandene. Dersom fortsatt i tvil skal man tolke i tråd med hva parten subjektivt ønsker.
Ordlyd: “bare”, men Forarbeidene: Tilstrekkelig at man i hovedsak har holdt seg innenfor påstandsgrunnlagene. Jf monteringssaken.
-men må sikre kontradiksjon!!!
Hva er samme krav?
Relevant ift litispendens og rettskraft
Fire sentrale momenter:
- samme rettsvirkning? Ulikt kvalitativt innhold?
- vesentlige forskjeller i faktiske og rettslige forhold?
- Vesentlige forskjeller i interessene som skal beskyttes av reglene?
- Tradisjon
Rettens ansvar for rettsanvendelsen
Tvl 1-3: Partenes argumentasjon for hvordan rettsregeler skal forstås er ikke bindene for retten, men kan retten legge til grunn et annet rettsgrunnlag så lenge de bygger på samme faktum som er lagt til grunn hos partene??
Bevisbyrden
H-r: Den med det rettsendrende alternativ
Beviskravet
Hvor sterkt må noe bevises for at det kan legges til grunn. H-r: overvektsprinsippet.
Formell rettskraft
Kan ikke lengre angripes av ordinære rettskilder
Materiell rettskraftig
Resultatet i dommen kan legges uprøvd til grunn i en senere sak
Rettsvernskraft kjennelser og beslutninger
Viss uenighet; alm oppfatning at dette må vurderes konkret.
Avvisningskjennelser har rettskraft.
Prosessledende beslutninger har ikke rettskraft jf rp.
Hva er rettskraftig avgjort?
U-p: domslutningen.
Er kravet som blir rettskraftig avgjort, ikke påstandsgrunnlaget. Rp: saksøker tapt sak Pga foreldelse. Prøvde å reise sak om erstatning for samme sak, men ble avvist fordi det var kun snakk om ulike påstandsgrunnlag knyttet til samme krav. Prosessøkonomiske hensyn tilsier at man må påberope alle rettsgrunnlag med en gang.
Ps: kan forbeholde seg at dommen kun gjelder en del av kravet sitt. Typisk fremtidig lite tap
Ved spørsmål om rettslig interesse
Behandle hver påstander seg.
“Rettskrav”:
Ordlyd: krav som reguleres av rettsregeler.
Rettslige karakteristikker: falt utenfor i tvml, men i tvl har man åpnet for at rettskrav også omfatter det å gå til søksmål for rettslige karakteristikker.
Avtalegrunnlag: ikke avgjørende om saksøkte mener de ikke er rettslig bundet ettersom det er saksøkers oppfatning som pretenderes og følgelig legges til grunn ved vurderingen av hvorvidt det foreligger et rettskrav.
Kompetansespørsmål er å regne som rettskrav
“Reelt behov”:
Spm: om det ved søksmål mot et offentlig vedtak kun blir reelt dersom man også saksøker den tilgodesette?
Con: 1-5 som kun nevner den myndighet som har truffet vedtaket.
Con: rettspraksis la ikke vekt på at en dom kun er bindene mellom sakens parter, men la til grunn at forvaltningen med dette ville ha plikt til å vurdere om ugyldighet skulle gjøres gjeldene overfor den begunstigede.
Pro: Dommen sterkt kritisert av teorien ettersom dommen kun vil ha rettskraft i forhold til sakens parter.
Pro: saken vil bli bedre opplyst hvis den begunstigede også blir inkludert.
Oppsummering: ordlyd må tillegges mest vekt, til tross for at reelle hensyn tilsier noe annet.
I vurderingen av “reelt behov”:
Kravets aktualitet: nærhet i tid. Fremtidige krav omfattes ikke; rp har imidlertid åpnet for at vilkåret er oppfylt i forhold til rettigheter og plikter hos det offentlige dersom:
1. det er nærliggende å anta at myndigheten vil bli utøvd,
Tilknytning: