Alm. Formuerett Flashcards
Foreligger det et “erverv” når det er snakk om en gavedisposisjon?
Tingl 27
Ordlyd: to tolknkngsalternativer:
Ytelse mot ytelse, tilbud og aksept. Ordlyden utelukker dermed ikke at gaver omfattes.
Se på reelle hensyn om man må foreta en utvidende tolkning slik at gavebegrepet ikke omfattes.
Avgjørende må være om hensynet bak bestemmelsen fortsatt er ivaretatt:
Omsetningshensynet er sentral bak eksinksjonsreglene: formålet er å beskytte de som har ytt vederlag i god tro.
Arv som ikke omfattes innebærer heller ikke et vederlag og likhetsbeteaktningee tilsier at de tilfellene bør behandles likt. Det at døds(arv) og livsdisposisjoner(gave) kan være vanskelig å skille taler dette også for at tilfellene bør behandles likt.
Ved å godta at rene gaveoverføringer omfattes kan dette medføre fare for kreditorsvik.
Ekstl 1 sier solgt. Men erverver av eiendom har større behov for beskyttelse enn erververen av løsøre. På samme måte vil det også være større fare for kreditorsvik ved løsøre enn ved fast eiendom.
Innrettelseshensynet står sterkere ift fast eiendom enn løsøre. (Unntak fritidseiendom)
Tingl 20 omfatter gavedisposisjoner “rettserverv”: konsekvens i regelverket kan tilsi at gaver må omfattes også av til 27.
Gavemottaker er beskyttet ved at evt påkostninger kan han få vederlag for etter prinsippene om hendig eiendomshøve
Høyesterett har lagt til grunn en streng ordlydsforståelse hvor de uttaler at rimelighetsbetraktninger i det enkelte tilfelle ikke har betydning jf momentum dommen
Adgang til å “låne opp” en allerede etablert panterett med nye krav med samme prioritet som det opprinnelige pantekravet
Ingen eksplisitt lovhjemmel
Sml luftfartsloven og burettslagslova gir anledning til gjenbruk av panteretter. Bygger på hr-praksis.
Løvlie-dommen: adgang til oppløsning så lenge panteretten ikke er innfridd. Sentralt poeng: man kan normalt ikke vite hvor mye av penetrering som er benyttet og må derfor være forbredt på å stå bak hele det fulle beløpet. Vil dermed ikke stilles dårligere enn det han må forvente.
Dersom første lån med panterett skulle blitt helt nedbetalt vil man rykke opp, men denne tilfeldige fordelen vil imidlertid ikke gjenspeiles i kredittvilkåene ettersom disse ble gitt under forutsetning av å være bak første panteretten.
Opplåning vil sikre ny kreditt på enkel, billig og effektiv måte.
Omfattende praksis med opplåning, men skøghøy mener etterfølgende pantehaver aksepterte å stå bak første pant+ Angrep på tidligere dommer Pga gamle og dissens.
Teori litt uenige om adgangen: noen mener dommere er gamle og dermed utdatert, men mer behov for fleksibel kredittyting i dagens samfunn
“God tro”
Tingl 27
Vis til godtroloven 1 nr 2: så aktsom som man burde være etter “tilhøva”
Må vurderes etter en objektiv målestokk med hensyn til vedkommendes profesjon.
Hensyn: man skal ikke kunne gjemme seg bak uvitenhet.
Spm: er det er krav for aktsom god tro at man sjekker grunnboken: det som er selgerens legitimitet?
Ordlyden stiller ikke opp noe krav om dette. Høy terskel for å innfortolke et krav i ordlyden på formuerettens område ettersom forutberegligheten vil være avgjørende her.
Kjøpers sjansespill er mindre beskyttelsesverdig
Kan man stille opp et krav om årsakssammenheng? Rådende oppfatning i teorien: dersom undersøkelse ikke ville gitt resultater, kan man ikke kreve at de blir foretatt.
Prosesstekniske hensyn: vanskelig å bevise hvilke undersøkelser som er gjort.
Indre sammenheng: dobbelsuksesjon i Tingl 20 sier “kjente eller burde kjenne til”
Gangenes-dommen
Tingl 20
Mannen stod i grunnbokshjemmelen, men kone hadde etterhvert opparbeidet seg husmorsameie
Hopsdal-kjennelsen
Tingl 27
Mannen hadde grunnbokshjemmelen til hytta. Pantekreditorer ønsket beslag i den, men han anføre at han bare var reell eier for kun en ideell halvdel av eiendommen. Eide sammen, men lot den ene fremstå som eier utad.
Kjøpte
Hvordan løse tredjemannskonflikter?
- Hvem er stridende parter?
- Foreligger rettighetskollisjon?
- Hvem er den ekstingverende part?
4.Godtroervev eller kreditorekstinksjon?
Godtro og legitimasjon kun relevant ved avtaleerverv vs publisitet og notoritet viktig ved kreditorekstinksjon
5.Hva slags formuesgode er det snakk om?
- Hjemmelmanns eller dobbeltsuksesjon:
Start i første omsetningsledd.
A) hvem utledet partene retten sin fra: tegn opp en HASB figur og finn den ekstingverende part (skille mellom avledet erverv og ekstingverende part som alltid er nummer to i omsetningsrekken.)
B)”inn/ut” reglen:
Den ene parten får noe inn i sin formuesfære, mens den andre får noe ut av sin formuesfære ved Hjemmelsmannskonflikt.
Begge partene får noe inn i sin formuesfære ved DK.
Avhendelsesforbehold kan anses som både DK og HK: bruk lec specialis på dette.
C) utleder begge partene sin rett fra samme person. Mister ikke sin karakter som DK ved at flere ledd kommer til.
Lett for den berettigede å sikre sin legitimasjon?
Større grunn at at den ekstingverende part skal kunne rette seg etter legitimasjonen i god tro
Notoritet og publisitet
Den juridiske disposisjonen er etterprøvbar:
Når?
Av hvem?
Hvilket innhold?
Publisiteten sikrer at disposisjonen blir notorisk og at man kan innrette seg etter det.
Gir legitimitet
Godtroervev etter Tingl 27
Proforma-avtaler
Ordlyd: avtaler som ikke er bindende mellom partene. Proformaavtaler er ikke ugyldige i seg selv, men de gjenspeiler ikke det reelle underliggende forholdet.
Rp: lagt til grunn at ordlyden må tolkes utvidende slik at proformaavtaler omfattes av bestemmelsen.
Dersom det ikke har skjedd en sikringsakt: bruk avtl 34!! Når man ikke har gjennomført en rettsvernsakt, vil man være nærmest å bære risikoen for dette.
Sameie: dersom man var sameiner fra starten (HK), men bare den ene er utstyrt med legitimasjon og deretter avhenger begges eierandel.
Ikke noe avtalerettslig ugyldighet, men Hopsdal-kjennelsen rubriserte dette som et proformatilfelle og at den dermed ble omfattet av bestemmelsen.
Ulovfestet eksinksjon ved eiendom:
Typisk tilfelle:
Eksinksjon av fast eiendom når man har kjøpt grunnen den står på (eiendommen står på feil grunn)
Rt: norsk fjellhus: det skal sterke grunner til for p godta eksinksjon uavhengig av tinglysningsreglene.
Hensynene som ligger bak Tingl 27 må brukes som Momenter:
Er kjøperen i god tro om selgerens manglende rett til bygningen på eiendommen?
Hvor sterk er selgers legitimasjon?
Grunn til å bebreide rette eier for å ikke ha utstyrt seg med riktig legitimasjon? (Passivitet)
Innrettelseshensynet
Ekstinksjon/godtroerverv
Løsøre
U-p: ingen får bedre rett enn avhenderen med mindre noe annet følger av lov eller ulovfestet rett
Ekst1
Eksinksjon av løsøre på grunn av rettslige eiers passivitet
Dereliksjon
Ekstl 3 gir uttrykk for det ulovfestede passivitetsprinsippet
Aktivitetsplikten må avpasses etter hva som anses som normalt overfor det konkrete rettsgodet
Ved snakk om eiendomsretten vil terskelen for å miste rett på bakgrunn av passivitet være høy. Hevdslovens regler som veiledning.
Dereliksjon: rettslig eier oppgir sin eiendomsrett til tingen. Veldig høy terskel når det er snakk om eiendomsrett
Ekstl 1: “Sitte med tingen”
Ordlyd: peker på besittelse: fysiske kontrollen over beviset. Ved å ha besittelse over løsøregjenstanden vil man ha en ytre legitimasjon til å rettslig kunne disponere over tingen.
Forarbeider: har godtatt at bestemmelsen omfatter de tilfeller der tredjepersoner har tingene på vegne av avhenderen. Forutsetning at oppbevaringen er på avhenderens interesse slik at han selv kan bestemme når tingen skal bli overlevert.
Ekstl 1:
“Overlevert til seg” =sikringsakten
Unntak: interesseteorien: vil likevel foreligge rettsvern selv om sikringsakten ikke er gjennomført.
Ordlyd: viser til sikringsakten
Juridisk teori har imidlertid utviklet den ulovfestede “interesselæren” fra et konstruert ratio decidendi fra ku- og jernskrapdonnen.
Interesselæren åpner for at det kan foreligge rettsvern til tross for at det ikke er gjennomført en sikringsakt gjennom overlevering dersom tingen er hos selgeren utelukkende i kjøperens interesse.
Absolutt krav om at kjøpesummen er betalt.
Videre må tingen være individualisert.
Sikringsakt
Vs
Rettsvernsakt
Ordlyd: klar
Myrabåtdommen: skiller ikke mellom rettsvernsakt og sikringsakt.
Sikringsakten skal verne en etablert tilstand
Rettsvernsakten hindre kreditorsvik gjennom notoritet og publisitet i.
Vil interesseteorien også komme til anvendelse som sikringsakt når det er snakk om godtroerverv?
Ordlyd: klar skal mye til for å avvike
Myrabåt-dommen ble det ikke skilt klart mellom rettsvern og sikringsakt
I dommen: kritisert fordi det ikke fremgår av dommen at de er bevisst på forskjellen: man kan derfor ikke tillegge dommen særlig prejudikatdommen.
Avgjørende om de samme hensyn gjør seg gjeldene i forhold til sikringsakt og rettsvernsakt.
Sikringsakt: verne om den etablerte tilstanden (innrettelseshensynet)
Rettsvernsakt: hindre kreditorsvik ved å gi notoritet og publisitet.
Pro: skaper sammenheng og forutberegnlighet for kjøper og ha et felles tidspunkt+ klare og enkle regler.
Det å akseptere interesselæren ved kreditorekstinksjon vil ikke svekke hensynet bak rettsvernsakten; nemlig å hindre kreditorsvik ettersom varen allerede er betalt og indiviualisert.
Ved godtroerverv vil en sikret rett før overlevering gjennom interesselæren være uforenlig med innrettelseshensynet som ligger bak sikringsakten. En slik regel ved å fjerne selgers legitimasjon vil også forhindre senere dobbelsuksesjonstilfeller.
Hvis det ikke er krav om overlevering vil selger fortsatt er legitimasjon og dette vil dette medføre fare for at det oppstår konflikter mellom ulike avtaleparter/ evt kreditorsvik.
