Alm. Formuerett Flashcards
Foreligger det et “erverv” når det er snakk om en gavedisposisjon?
Tingl 27
Ordlyd: to tolknkngsalternativer:
Ytelse mot ytelse, tilbud og aksept. Ordlyden utelukker dermed ikke at gaver omfattes.
Avgjørende må være om hensynet bak bestemmelsen fortsatt er ivaretatt:
Omsetningshensynet er sentral bak eksinksjonsreglene: formålet er å beskytte de som har ytt vederlag i god tro.
Spm om innskrenkende tolkning slik at gavebegrepet ikke omfattes.
Arv som ikke omfattes innebærer heller ikke et vederlag og likhetsbeteaktningee tilsier at de tilfellene bør behandles likt. Det at døds(arv) og livsdisposisjoner(gave) kan være vanskelig å skille taler dette også for at tilfellene bør behandles likt.
Ved å godta at rene gaveoverføringer omfattes kan dette medføre fare for kreditorsvik.
Ekstl 1 sier solgt. Men erverver av eiendom har større behov for beskyttelse enn erververen av løsøre. På samme måte vil det også være større fare for kreditorsvik ved løsøre enn ved fast eiendom.
Innrettelseshensynet står sterkere ift fast eiendom enn løsøre. (Unntak fritidseiendom)
Tingl 20 omfatter gavedisposisjoner “rettserverv”: konsekvens i regelverket kan tilsi at gaver må omfattes også av til 27.
Gavemottaker er beskyttet ved at evt påkostninger kan han få vederlag for etter prinsippene om hendig eiendomshøve
Høyesterett har lagt til grunn en streng ordlydsforståelse hvor de uttaler at rimelighetsbetraktninger i det enkelte tilfelle ikke har betydning jf momentum dommen
Adgang til å “låne opp” en allerede etablert panterett med nye krav med samme prioritet som det opprinnelige pantekravet
Ingen eksplisitt lovhjemmel
Sml luftfartsloven og burettslagslova gir anledning til gjenbruk av panteretter. Bygger på hr-praksis.
Løvlie-dommen: adgang til oppløsning så lenge panteretten ikke er innfridd. Sentralt poeng: man kan normalt ikke vite hvor mye av penetrering som er benyttet og må derfor være forbredt på å stå bak hele det fulle beløpet. Vil dermed ikke stilles dårligere enn det han må forvente.
Dersom første lån med panterett skulle blitt helt nedbetalt vil man rykke opp, men denne tilfeldige fordelen vil imidlertid ikke gjenspeiles i kredittvilkåene ettersom disse ble gitt under forutsetning av å være bak første panteretten.
Opplåning vil sikre ny kreditt på enkel, billig og effektiv måte.
Omfattende praksis med opplåning, men skøghøy mener etterfølgende pantehaver aksepterte å stå bak første pant+ Angrep på tidligere dommer Pga gamle og dissens.
Teori litt uenige om adgangen: noen mener dommere er gamle og dermed utdatert, men mer behov for fleksibel kredittyting i dagens samfunn
“God tro”
Tingl 27
Vis til godtroloven 1 nr 2: så aktsom som man burde være etter “tilhøva”
Må vurderes etter en objektiv målestokk med hensyn til vedkommendes profesjon.
Hensyn: man skal ikke kunne gjemme seg bak uvitenhet.
Spm: er det er krav for aktsom god tro at man sjekker grunnboken: det som er selgerens legitimitet?
Ordlyden stiller ikke opp noe krav om dette. Høy terskel for å innfortolke et krav i ordlyden på formuerettens område ettersom forutberegligheten vil være avgjørende her.
Kjøpers sjansespill er mindre beskyttelsesverdig
Kan man stille opp et krav om årsakssammenheng? Rådende oppfatning i teorien: dersom undersøkelse ikke ville gitt resultater, kan man ikke kreve at de blir foretatt.
Prosesstekniske hensyn: vanskelig å bevise hvilke undersøkelser som er gjort.
Indre sammenheng: dobbelsuksesjon i Tingl 20 sier “kjente eller burde kjenne til”
Gangenes-dommen
Tingl 20
Mannen stod i grunnbokshjemmelen, men kone hadde etterhvert opparbeidet seg husmorsameie
Hopsdal-kjennelsen
Tingl 27
Mannen hadde grunnbokshjemmelen til hytta. Pantekreditorer ønsket beslag i den, men han anføre at han bare var reell eier for kun en ideell halvdel av eiendommen. Eide sammen, men lot den ene fremstå som eier utad.
Kjøpte
Hvordan løse tredjemannskonflikter?
- Hvem er stridende parter?
- Foreligger rettighetskollisjon?
- Hvem er den ekstingverende part?
4.Godtroervev eller kreditorekstinksjon?
Godtro og legitimasjon kun relevant ved avtaleerverv vs publisitet og notoritet viktig ved kreditorekstinksjon
5.Hva slags formuesgode er det snakk om?
- Hjemmelmanns eller dobbeltsuksesjon:
Start i første omsetningsledd.
A) hvem utledet partene retten sin fra: tegn opp en HASB figur og finn den ekstingverende part (skille mellom avledet erverv og ekstingverende part som alltid er nummer to i omsetningsrekken.)
B)”inn/ut” reglen:
Den ene parten får noe inn i sin formuesfære, mens den andre får noe ut av sin formuesfære ved Hjemmelsmannskonflikt.
Begge partene får noe inn i sin formuesfære ved DK.
Avhendelsesforbehold kan anses som både DK og HK: bruk lec specialis på dette.
C) utleder begge partene sin rett fra samme person. Mister ikke sin karakter som DK ved at flere ledd kommer til.
Lett for den berettigede å sikre sin legitimasjon?
Større grunn at at den ekstingverende part skal kunne rette seg etter legitimasjonen i god tro
Notoritet og publisitet
Den juridiske disposisjonen er etterprøvbar:
Når?
Av hvem?
Hvilket innhold?
Publisiteten sikrer at disposisjonen blir notorisk og at man kan innrette seg etter det.
Gir legitimitet
Godtroervev etter Tingl 27
Proforma-avtaler
Ordlyd: avtaler som ikke er bindende mellom partene. Proformaavtaler er ikke ugyldige i seg selv, men de gjenspeiler ikke det reelle underliggende forholdet.
Rp: lagt til grunn at ordlyden må tolkes utvidende slik at proformaavtaler omfattes av bestemmelsen.
Dersom det ikke har skjedd en sikringsakt: bruk avtl 34!! Når man ikke har gjennomført en rettsvernsakt, vil man være nærmest å bære risikoen for dette.
Sameie: dersom man var sameiner fra starten (HK), men bare den ene er utstyrt med legitimasjon og deretter avhenger begges eierandel.
Ikke noe avtalerettslig ugyldighet, men Hopsdal-kjennelsen rubriserte dette som et proformatilfelle og at den dermed ble omfattet av bestemmelsen.
Ulovfestet eksinksjon ved eiendom:
Typisk tilfelle:
Eksinksjon av fast eiendom når man har kjøpt grunnen den står på (eiendommen står på feil grunn)
Rt: norsk fjellhus: det skal sterke grunner til for p godta eksinksjon uavhengig av tinglysningsreglene.
Hensynene som ligger bak Tingl 27 må brukes som Momenter:
Er kjøperen i god tro om selgerens manglende rett til bygningen på eiendommen?
Hvor sterk er selgers legitimasjon?
Grunn til å bebreide rette eier for å ikke ha utstyrt seg med riktig legitimasjon? (Passivitet)
Innrettelseshensynet
Ekstinksjon/godtroerverv
Løsøre
U-p: ingen får bedre rett enn avhenderen med mindre noe annet følger av lov eller ulovfestet rett
Ekst1
Eksinksjon av løsøre på grunn av rettslige eiers passivitet
Dereliksjon
Ekstl 3 gir uttrykk for det ulovfestede passivitetsprinsippet
Aktivitetsplikten må avpasses etter hva som anses som normalt overfor det konkrete rettsgodet
Ved snakk om eiendomsretten vil terskelen for å miste rett på bakgrunn av passivitet være høy. Hevdslovens regler som veiledning.
Dereliksjon: rettslig eier oppgir sin eiendomsrett til tingen. Veldig høy terskel når det er snakk om eiendomsrett
Ekstl 1: “Sitte med tingen”
Ordlyd: peker på besittelse: fysiske kontrollen over beviset. Ved å ha besittelse over løsøregjenstanden vil man ha en ytre legitimasjon til å rettslig kunne disponere over tingen.
Forarbeider: har godtatt at bestemmelsen omfatter de tilfeller der tredjepersoner har tingene på vegne av avhenderen. Forutsetning at oppbevaringen er på avhenderens interesse slik at han selv kan bestemme når tingen skal bli overlevert.
Ekstl 1:
“Overlevert til seg” =sikringsakten
Unntak: interesseteorien: vil likevel foreligge rettsvern selv om sikringsakten ikke er gjennomført.
Ordlyd: viser til sikringsakten
Juridisk teori har imidlertid utviklet den ulovfestede “interesselæren” fra et konstruert ratio decidendi fra ku- og jernskrapdonnen.
Interesselæren åpner for at det kan foreligge rettsvern til tross for at det ikke er gjennomført en sikringsakt gjennom overlevering dersom tingen er hos selgeren utelukkende i kjøperens interesse.
Absolutt krav om at kjøpesummen er betalt.
Videre må tingen være individualisert.
Sikringsakt
Vs
Rettsvernsakt
Ordlyd: klar
Myrabåtdommen: skiller ikke mellom rettsvernsakt og sikringsakt.
Sikringsakten skal verne en etablert tilstand
Rettsvernsakten hindre kreditorsvik gjennom notoritet og publisitet i.
Vil interesseteorien også komme til anvendelse som sikringsakt når det er snakk om godtroerverv?
Ordlyd: klar skal mye til for å avvike
Myrabåt-dommen ble det ikke skilt klart mellom rettsvern og sikringsakt
I dommen: kritisert fordi det ikke fremgår av dommen at de er bevisst på forskjellen: man kan derfor ikke tillegge dommen særlig prejudikatdommen.
Avgjørende om de samme hensyn gjør seg gjeldene i forhold til sikringsakt og rettsvernsakt.
Sikringsakt: verne om den etablerte tilstanden (innrettelseshensynet)
Rettsvernsakt: hindre kreditorsvik ved å gi notoritet og publisitet.
Pro: skaper sammenheng og forutberegnlighet for kjøper og ha et felles tidspunkt+ klare og enkle regler.
Det å akseptere interesselæren ved kreditorekstinksjon vil ikke svekke hensynet bak rettsvernsakten; nemlig å hindre kreditorsvik ettersom varen allerede er betalt og indiviualisert.
Ved godtroerverv vil en sikret rett før overlevering gjennom interesselæren være uforenlig med innrettelseshensynet som ligger bak sikringsakten. En slik regel ved å fjerne selgers legitimasjon vil også forhindre senere dobbelsuksesjonstilfeller.
Hvis det ikke er krav om overlevering vil selger fortsatt er legitimasjon og dette vil dette medføre fare for at det oppstår konflikter mellom ulike avtaleparter/ evt kreditorsvik.
Eksinksjon av panterett?
Rettsvernsakt er ikke til hinder for godtroerverv jf pantl 1-2(4)
Rettsvernsakt ved pantsettelse av motorvogn vil imidlertid kunne hindre godtroerverv jf pantel 3-8(2).
Lec specialis
Ulovfestet ekstinksjon av løsøre
123
Følger av gbl 25 “særlegee rettsreglar”
Ekstinksjon på ulovfestet grunnlag ved enkle pengekrav.
H har ikke foretatt rettsvernsakt
Fjellhusdommen: foretas en interesseavveiing av hvem som er nærmest å bære risikoen for at konflikten har oppstått.
Sikringsakt gjennomført? Gbl 29
S er utleggstaker ved eiendom
Tingl 20(2): Utlegg går foran annet rettservervs registrering
S har opparbeidet seg husmorsameie
Gangnes-dommen
A var i u-p eier, men ektefelle opparbeidet er gradvis sameie på bakgrunn av husmorarbeid. Har imidlertid ikke fått grunnbokshjemmel.
U-p: ikke tinglyst sitt erverv= ikke rettsvern
Unntak for krav om tinglysing:Tingl 21(1): “lovbestemte rettigheter”
El 31(3) gir husmorsameie en rett, men det vil ikke være adgang til å lese ut av loven at det foreligger husmorsameie, noe som er et krav for å omfattes av vilkåret.
Spm om husmorsameie kan sammenliknes med hevd?
Betydelig større verdier ved hevd og bolig
Som regel kan husmor ikke bebreider for at retten ikke er tinglyst
Kjøper må beskyttes: må kunne stole på grunnbokens negative legitimitet og innrettelseshensynet gjør seg gjeldene
Dersom husmorsameie ikke beskyttes vil reglene uthules, det samme gjelder tinglysningens negative legitimitet.
El 35: ektefellen kan omstøte
og kan ikke sammenliknes
Tingl 21(3) Selger har tatt forbehold
Pant?
Ordlyd: uttrykkelig forbehold
Spørsmål om tilbakeholdelse av skjøte kan anses som en panterett?
Panl 1-2(2): panterettslig legalitetsprinsipp og man trenger hjemmel
Pantl 3-22: forbeholdt seg eiendomsretten vil innebære et salgspant.
Bestemmelsen viser imidlertid til pantl 3-14 som begrenser salgspantadgangen til å kun omfatte “løsøre”
Tilbakeholdelse av skjøte til eiendom vil dermed ikke innebære et forbehold om salgspant etter pantel
Når panteretten fakler bort ved ordinær måte (altså ingen ekstinksjon) blir spørsmålet om når panteretten faller bort
Pantl 3-7(3) sier “ikke lengre rådigheten”, noe som tilsier at det foreligger et krav til overlevering og følgelig i samsvar med rettsvernstidspunktet.
Ved vanlig salg hvor partene er bundet allerede ved avtaleinngåelse vil det gjøre det naturlig at panteretten faller bort allerede her.
Dersom panteretten skulle falle bort ved avtaletidspubmntet og selger skulle gå konkurs, ville konkursboet vinne frem overfor panthaver. Dette ville vært en urimelig løsning ettersom panthaver faktisk har betinget seg pant.
Altså så lenge varen ville tiltalt konkursboet, vil varelagerpantet bestå.
Når kjøperen får rettsvern vil imidlertid panteretten opphøre.
Kan man gjøre Godtroervev fra et konkursbo?
Forarbeidene: uttrykkelig ingen avgrensning mot konkursbo
Sml Tingl 23 hvor det eksplisitt er en slik begrensning
Ekstl 1: aktsomhetsvurdeingen
Kreves det mer av erverver enn at han forholder seg til avhenders legitimasjon?
Myrabåtdommen: det skal ikke komme erverver til skade at det er vanlig med salgspant så lenge det ikke foreligger noen konkrete holdepunkter for at det er tatt salgspant her.
Altså normalt tilstrekkelig å forholde seg til avhenders legitimasjon ettersom dette begrunner eksistensen av godtroervervloven.
I myrabåtdommen ville det vært så godt som umulig å sjekke om det foreslå salgspant, men her ikke spesielt vanskelig å ta en tlf til motorvognregisteret.
Innarbeidet praksis å sjekke løsøreregisteret ved kjøp av motorvogn, ikke motorvognregisteret
Er det krav om at salgspant registreres?
Virkningen av et ikke registrert salgspant er at det ikke har rettsvern.
Utelatt registrering påvirker dermed ikke gyldigheten av salgspantet
Motorvognregisteret
Motorvognregisteret er ikke et realregostee jf pantel1-1(4)
Registreringen vi sikre publisitet ved ervervet, men notoriteten vil først være sikret ved overlevering jf sikker rettsoppfatning
Deknl 2-2
“Tilhører”
Ordlyd: inngå i skulderens formuesfære
Farb: må tolkes i lys av rettsvern
Overgangen fra varelagerpant og driftstilbehørspant
Sml deknl 2-2 tilhører som legger til grunn at rettsvernet er avgjørende.
Hvis konkursboet (de usikrede kreditorene) kan ta beslag, vil panteretten (de sikrede kreditorene) fortsatt bestå.
Ved store tilvirkninger
Gjør man unntak selv uten overlevering
Første erverver i omsetningsrekken
U-p: først i tid best i rett til det formuesgodet
Det er ingen ekstra vilkår for å inneha en rett til formuesgodet.
Ekstingverende part må derimot oppfylle ekstra vilkår….
Kan man gjøre godtroerverv av konkursbo
Ekstl: ingen begrensning overfor konkursbo.
I Tingl og gbl: ikke adgang til å erverve en rett etter konkursåpning
Hvor finner man hjemmelen til en panterettslig sikringsakt og rettsvernsakt?
Sikringsakten fremgår av det konkrete rettsgodet, mens rettsvernsakten følger av planteloven
God tro vurdering når Avhendelse av pantsatt driftstilbehør eller varelager er skjedd i strid med rettmessig avhendelse
Pantel 3-7(3).
Avhendelse i strid med pantl 3-7(1)(2) åpner for Godtroerverv
Ekstl 1:”god tro” er todelt:
1: god tro ift eksistensen av panteretten
2. God tro ift om salget var rettmessig
Lena maskin dommen
Tinginngrepspant står tilbake for avtaler om salgspant, selv om salgspantet ikke har fått rettsvern
Ulovfestet ekstinksjon
H-r: ingen kan overføre større rett enn det man selv har. Dette begrunnes med at man skal verne om eiendomsretten til rette eier
I visse tilfeller har lovgiver og domstolene åpner for ekstinksjon av denne eiendomsretten for å sikre omsetningshensynet ved at man må kunne være trygg på at man får retten til det man betaler for.
Unntak fra hovedregelen krever imidlertid særskilt hjemmel; dette kan være lov eller ulovfestet rett ettersom vi er på privatrettens område
Spørsmål om når det kan gjøres godtroerverv på ulovfestet grunnlag?
Lovgivningen må danne utgangspunktet for vurderingen for å ha lojalitet overfor lovgiver: bevisst utelatt eller gjør de samme hensyn bak lovteksten seg gjeldene?
I lovfestet ekstinksjonsregler er det avgjørende om:
Hadde rette eier en mulighet til å hindre misbruk av legitimiteten? Er han nærmest til å bære risikoen for at konflikten oppstod?
Foreligger det god tro?
Er det foretatt en sikringsakt? Ettersom kjøperen ikke kan anses for å ha innrettet seg før sikringsakten er gjennomført
Ulovfestet ekstinksjon ved fast eiendom
Tinglysningsloven er forholdsvis grundig regulert og behovet for forutberegnlighet og klare og enkle regler taler i for at det er lite rom for ulovfestet ekstinksjon på dette området.
Fjellhusdommen gjaldt salg av ferdige hytter på festet tomt. Festekontraktene var tinglyst. Ble lagt til grunn at ulovfestet ekstinksjon kan godtas dersom det foreligger “sterke grunner” for dette. I dommen hadde kjøper ikke gjort tilstrekkelige undersøkelser til tross for at selgeren hadde fysisk rådighet over tingen.
Sigdal dommen gjaldt hytter som i ettertid viste seg å være oppført på fremmed grunn. De utskilte tomtene var urettmessig tinglyst. Her kom hr til at H ikke kunne klandres for at situasjonen hadde oppstått, men at hans langvarige passivitet hadde gitt hyttekjøperne en berettiget forventning om at forholdet var i ordren, til tross for at hevdstiden ikke var utløpt.
Begge dommene mangler det rettslig legitimasjon og det blir et spørsmål om den faktiske legitimasjonen er så sterk at den kan skape berettiget forventning hos kjøper om at han er rette eier.
At kjøper har gjort investeringer taler for at “sterke grunner” foreligger.
Ekstravilkår for kreditorekstinksjon ved utleggspant
Vilkår om sikringsakt ettersom er utlegg ettersom et utlegg innebærer en panterett i formuesgodet
Hjemmel?
Gbl ekstinksjon
U-p: gbl 25: ikke bedre rett enn avhenderen. Bestemmelsen er imidlertid ikke en direkte hjemmel for ekstinksjon
Gbl 29(1): “avhenderEN” tyder på at bestemmelsen kun regulerer dobbeltsuksesjonstilfellene ettersom det kan fremstå som et krav at retten er utleder av samme person.
Gbl 29(2): stiller imidlertid ikke opp noe krav om dette. Juridisk støtte om at (2) må anses som en selvstendig rettsregel.
Dersom gbl 29(2) ikke er anvendelig faller man tilbake på utgangspunktet i 25. Denne passer heller ikke ettersom hjemmelshaver ikke er en del av konflikten.
Som ulovfestet ekstinksjon. Sigdal og norsk Fjellhusdommen sier at det er krav om en høy terskel, men at det er tre fellesvilkår som må være oppfylt:
Legitimasjon, god tro og sikringsakt.
Noen akteverdihe grunner til å ekstingvere? Hvem er nærmest å bære risikoen for at konflikten oppstod?
Der skyldneren ikke har grunnbokshjemmelen?
Tingl 20 sier ikke at det å sitte på grunnbokshjemmelen er en forutsetning for å kunne ekstingvere.
Schøtt-dommen: der skyldneren ikke har grunnbokshjemmelen når utlegg kreves, må de reelle eierforhold legges til grunn. Tingl 20: utlegg. Altså måtte skyldneren ha grunnbokshjemmel for at hans kreditorer skulle kunne ta beslag.
Fagutleiedommen gjald det konkurs. Tingl 23. Her kom Høyresterett til motsatt resultat: skyldneren trengte ikke grunnbokshjemmel for at kreditorene skulle kunne ta beslag.
Spm: er det noen grunn for at utleggstaker stilles dårligere enn et konkursbo?
Selv om det ulike utfalle beror på henholdsvis utlegg og konkurs, blir det lite konsekvent ettersom begge tilfeller er kreditorbeslag hvor det bygges på notoritet og ikke legitimasjon.
Risiko at utleggstaker begjærer konkurs i stedet for utlegg der skyldneren mangler grunnbokshjemmel. Det å tvinge kreditorer til å begjære konkurs er uheldig.
Fagutleie-dommen må legges til grum og man kan følgelig ta utlegg/konkursbeslag til tross for at skyldneren ikke har grunnbokshjemmelen.
Adgang til ulovfestet regel om kreditorekstinksjon?
Patentrett
Norsk fjellhus og sigdaldommen stiller opp tre krav for å stille opp ulovlig ekstinksjonsregel, men denne reglen vil kunne gjelde godtroerverv.
Tilsvarende regel for ulovfestet kreditorekstinksjon?
Lang tradisjon med ulovfestet rettsvernsakt gjennom overlevering for løsøre ettersom dette sikrer en viss grad av notoritet og publisitet. Dette prinsippet stammer imidlertid fra romerretten, mens en ny ulovfestet hjemmel for kreditorekstinksjon vil være en nyskaping.
Det stilles følgelig ikke krav til noen rettsvernsakt ved patentrettigheter og det vil være tilstrekkelig med avtaleinngåelse.
Skøghøy: der det er mulig å registrere retten, vil en unnlatelse av dette åpne for ulovfestet kreditorekstinksjon ettersom man følgelig åpner for kreditorsvik.
Hensynet til forutberegnlighet og enkle og klare regler taler mot en ulovfestet ekstinksjon. Formueretten gir lite rom for å gå utenfor lovens ordninger jf momentumdommen. Dette må få avgjørende vekt.
Det stilles imidlertid strenge beviskrav til at det foreligger en reell overføring av formuesgodet
Bruke interesselæren
NB!!
Snakk om sikringsakt eller rettsvern
Interesselæren gir rettsvern overfor
Senere kreditorer
Når kjøperen er sikret mot tidligere varelagerpantehaver etter planteloven 3-7(3).
Fratatt sin legitimitet
Når man har fratatt legitimasjonen; hvorfor må man kreve overlevering når man i realiteten er avskåret en rettslig disponering.
Bør man akseptere dette som en alternativ sikringsakt?
Ulovfestet ekstinksjon? Men sterk ordlyd.
Når ringer bjellene for ulovfestet ekstinksjon?
Er det urimelig at man ikke får ektingvere?
Hjemmelshaver er veldig klanderverdig?
Handling passer ikke ordlyden?
Hvordan man skaffer seg rettsvern for Avhendelse av en panterett i en fordring er verken regulert i gbl 29 eller pantl 4-5 direkte.
Selv om de ikke regulerer tilfellet direkte, så er det svært liknende tilfeller som begge krever at man notifiserer skyldneren.
Spørsmål om man vil få rettsvern allerede ved avtaleinngåelsen, eller ved å notifisere skyldneren.
En pantsettelse av en panterett er mindre enn en avhendelse av en panterett, samtidig som en avhendelse av en fordring er mer enn avhendelse av en panterett. Sammenheng og konsekvens tilsier dermed at reglene bør være like.
Hvis man ikke har like regler kan det åpnes for at man prøver å omgå reglene
Ikke et krav, men det lureste for å hindre at skylder ikke kan betale til siste notifiserte med frigjørende virkning.
Lena maskin dommen
Var et tinglyst driftstilbehørpant hvor en motorvogn senere ble ervervet med et utinglyst salgspant.
Pant 3-4 oppstiller med ordlyden “beheftet med salgspant” kun opp et krav om gyldig stiftet salgspant. Hr uttaler videre at 3-17 ikke får anvendelse i forholdet mellom salgspanthaver og driftstilbehørpanthaver.
Siden situasjonen ville være den samme for driftstilbehørpanthaver før og etter ervervet av motorvognen med salgspant, vil han ikke bli dårligere stilt.
Salgspantet vil følgelig stå seg i en konflikt med driftstilbehørpanthaver.
Heving og stansingsrett
Inn i boet konflikt
Deknl 2-2 “tilhører”
Ordlyden taus om hvilket tidspunkt som må legges til grunn.
Spm: avtaletidspunktet eller når kjøperen får varene i hende?
Deknl 6-1 viser til tidspunktet for når det kan kreves dividende fra fordringer og viser til stansingsretten i 7-9
Hva ligger i “overgitt”
Ordlyd: ikke lengre har rådighet
Kjl 7(2): “overgitt til fraktfører” men bestemmelsen regulerer bare den kontraktsrettslige risikoovergangen. Ingen konsekvens eller sammenheng at disse tidspunkter skal nødvendigvis være sammenfallende.
Praksis og teori har lagt til grunn at eiendomsrettens overgang vil være det tidspunkt hvor selgerens hevings- og stansingsrett er gått tapt slik at mottakeren har fått en “eksklusiv råderett over tingene”
Sml postloven 9 og luftfartsl 10-12 jf 10-13 kan på en indirekte måte få betydning ift at selgerens instruksjonsrett kan være av betydning.
Separatistrett i penger
Ulovfestet
Tradisjonelt er vilkår:
Skyldneren er uberettiget til å råde over pengene i sin besittelse for egne personlige formål
Retten til pengene må være individualiserte; altså ikke være sammenblandet med skyldnerens øvrige midler. Ettersom en sammenblanding vil gjøre individualisering umulig Pga pengenes fungible karakter.
Imidlertid ikke rimelig at en hver sammenblanding medfører at separatistretten faller bort, og kravet til individualisering bør senkes når sammenblandingen skyldes skyldnerens straffbare forhold jf høyfjellsdommen der det ble godtatt at et identifiserbart surrogat for pengene kunne aksepteres.
Subjektiv omstøtelseskrav
Utilbørlighetskravet: vagt, men viser til at disposisjonen må ha vært kritikkverdig. Ordlyden tilsier en høy terskel, noe rp også har uttrykket ved å si at de vil være varsomme med å betegne en disposisjon med et så belastende begrep som utilbørlig.
Forarbeidene: objektiv vurdering av disposisjonens innhold.
De objektive omstøtelsesreglene kan gi indikasjoner på hva slags disposisjoner lovgiver ønsker å beskytte konkursboet mot.
“Betalt før normal betalingstid”
Ordlyd: Vilkår må ses i forhold til det tidspunkt man ordinært betaler gjelden. Betaling før forfall vil etter ordlyden være før normal betalingstid
Forarbeider: avgjørende om gjelden ble betalt før det må antas at skyldneren ville betalt dersom han ikke var insolvent.
Rp/ Rema dommen: hva var den vesentlige hensikten bak transaksjonen?
Selv om vilkåret “betalt før normal betalingstid” er oppfylt, vil det ikke føre til omstøtelse dersom betalingen likevel fremstår som “ordinær”
Forarbeider: typisk når man konverterer lånet til et nytt lån med bedre lånebetinelser. Hvor rent praktiske hensyn står bak bør ikke omstøtelse skje. Må se transaksjonen i sin helhet. Dersom betalingen er begrunnet i rasjonelle forretningsmessige betalinger og ikke Pga skyldnerens dårlige økonomi: vil betalingen gå fri.
Illojale betalinger vs betalinger med akteverdig formål
Adgang til å forfølge sin rett selv om medkontrahenten er nær insolvent
Refinansering kan være gunstig både for skyldneren og kreditorfellesskapet
Utilbørlig dekl 5-9 “tap” ved refinansieringstilfellene
Hvis man anser refinansieringstilfellene som at pengene fra det nye lånet går inn i skyldnerens formuesfære før det betales ut til den gamle gjelden, vil det foreligge et “tap”.
Ved ren ombytting av lån vil konkursboets altiva og passiva forbli det samme.=ikke tap
Det kan teoretisk sies at pengene går innom skyldnerens formuesfære=tap
Refinansieringstilfellene innebærer en bundet avtale om å nedbetaling. En skyldner vil alltid være forpliktet til å betale.
Bør ikke stilles for strengt krav til “tap” ettersom dette vil kunne avskjære omstøtelsesadgangen for klart utilbørluge disposisjoner.
Foreligger tap.
Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld deknl 5-7a
Hensyn: sikkerhetsstillelse for eldre gjeld er ikke kredittskapende og blir ansett som en begunstigelse Av en som i utgangspunktet har gitt en usikker kreditt, på beskatning av kreditorfellesskapet.
Ved refinansieringstilfellene vil man kunne anse sikkerheten for oppstått på det tidspunkt hvor refinansieringen finner sted.
Spørsmål er imidlertid om man må anse den usikrede gjelden til å bli overdratt til ny kreditor som i tillegg får sikkerhet slik at man kan anse sikkerheten for å være gitt til den gamle gjelden.
Hvilket tidspunkt man skal legge til grunn ved refinansieringstilfellene er følgelig omdiskutert i juridisk teori.
Andenes mener at åpenbare omgåelser av bestemmelsen vil kunne rammes.
Refinansiering med formål om å hjelpe kreditor på fore igjen vil ikke omfatteS.
Innfortolkning av subjektive vilkår i bestemmelsen vil imidlertid stide imot intensjonen at bestemmelsene skal være bevismessige enkle og objektive.
Ikke grunnlag til å innfortolke subjektiv skyld når man har en slik hjemmel i den subjektive 5-9
Ved denne utilbørlighetsvurderingen må man kunne si at en pantesikkerhet må anses som en forutsetning for å få til et nytt lån med bedre lånebetinelser.
Videre vil en refinansiering ha et akteverdig og samfunnsmessig gunstig formål.
Spørsmål om det å hjelpe skyldneren ut av den vanskelige finansielle situasjonen kan legges til grunn for å ha vært formålet.
Er rentefortjeneste utbytte?
Rettsvirkning objektiv omstøtelse
Må forstås i samsvar med hendig eiendomshøve.
Kun det som naturlig fraskriver seg formuesgode kan omfattes av begrepet
Verdiøkning i selve formuesgodet eller dets surrogat som substans omfattes ikke.
Avkastning i renter vil følgelig anses som “utbytte”
Kjøp og salg av aksjer er ikke utbytte ettersom dette er gevinster som forutsetter en rettslig disposisjon
Innfortolke tapsbegrensning ved Subjektiv omstøtelse?
Hvis man ikke har en tapsbegrensning kan det bli en merkelig konsekvens at den som har utvist subjektiv sitter igjen med mer enn den som ikke har utvist noe subjektiv skyld.
Godtroende vil følgelig straffes hardere enn den som har hatt ond tro.
Ordlyden åpner ikke for tapsbegrensning. Forarbeider bekrefter videre at det ikke finnes en slik begrensning.
Sammenheng og konsekvensbetraktninger tilsier imidlertid at en slik løsning er urimelig overfor den godtroende.
En tapsbegrensning vil imidlertid snikinnføre et tapsvilkår i de objektive reglene som skal være enkle og lette å praktisere.
Bevisst valg fra lovgiver og det er følgelig høy terskel for å innfortolke et ekstra vilkår.
De lege fernanda: innføre en tapsbegrensning i de tilfeller man får midler på grunn av et utilbørlig rettsbrudd: man skal ikke kunne tjene på ulovligheter. Dette ville rettet på skjevheten
Hjemmel factoringpant
Tvangsloven 7-15(2) og 7-18(4) tolket forutsetningsvis jf rp. Alle eksisterende og fremtidige pengekrav som tingsibngrep.
Når er tingsibngrepspant stiftet
To tolknkngsalternativer:
Da factoringpanten oppstod?
når de konkrete fordringer kom inn i den allerede stiftelse factoringpanten?
Tingsinngrepet gjelder slik det er til enhver tid, og panteretten anses derfor som stiftet når factoringpanten oppstod, ikke når den enkelte fordring kom inn.
Spm om det er adgang til å gjenopplåne en pantobligasjon med førsteprioriteten i behold, på bekostning av andre prioritets avtalepanthaver.
For fast eiendom gjelder en ulovfestet regel om at det er adgang til å gjenopplåne en pantobligasjon med førsteprioriteten i behold, på bekostning av andre prioritets avtalepanthaver jf løvlie- og halvorsen- dommen.
Dette fremgår også av Forarbeidene til ny Tinglysningslov som aldri ble noe av, men som ble brukt som utgangspunkt for luftfarts og burettslagslova. Det at luftfartsloven og burettslagslova bygger på en kodifisering av ulovfestet rett ved fast eiendom tilsier at bestemmelsene om opplåning i stor grad kan anvendes analogisk for fast eiendom.
U-p etter lovene er det en generell opplåningsrett.
Yousuf-dommen legger også til grunn en generell adgang til å gjenopplåne.
Begrunnelsen bak denne adgangen bygger på at panthavere med lavere prioritet ikke kan vite hvor mye den reelle gjelden er på.
Videre vil andreprioritets panthaver tilpasse sine kredittvilkår etter førsteprioritetspantet.
Yousuf: tok først opp et lån med pantesikkerhet. Deretter tok han opp et nytt andreprioritets lån med en forutsetning om å ikke gjenopplåne mer under første panteprioritet. Denne avtalen ble den første banken underettet om.
Et nytt lån ble imidlertid bragt innunder førsteprioritets pantet. Hr uttalte at dette var i strid med et ulovfestet lojalitetsprinsipp mellom konkurrerende rettighetshavere og det siste lånet kunne ikke omfattes av førsteprioriteten..
Dersom pantsetter har forpliktet seg til å ikke opplåne mer på førsteprioritet og at førstepanthaver visste om denne avtalen.
Imidlertid et alm ulovfestet prinsipp om at utlegg skal gå inn på best mulig prioritet.
Gjenopplåning er følgelig avskåret i de tilfeller der det foreligger et registrert utlegg før opplåningen finner sted. Forutsetningsvis hjemlet i luftl 3-30(1)3pkt og borettslagsl 6-10(2) og kan anvendes analogisk ved fast eiendom. Sml Tingl 20(2).
Panthaver må ha fått “varsel” eller “på annen måte få kjennskap” til utlegget for at utlegget skal få prioritet før opplåningen. Tilsier en Aktivitetsplikt hos utleggstaker for å kunne få opptrinnsrett.
Spm om tinglysningen av utlegget alltid vil gjøre at førsteprioritetshaver “på annen måte burde fått kjennskap til utlegget” slik at panthaver har en undersøkelsesplikt i tinglysningsregisteret før en evt gjenopplåning.
Ordlyden stiller ikke krav til Aktivitetsplikt og Forarbeidene begrunner dette med rettstekniske hensyn.
Vil være lettere for førsteprioritetshaver å undersøke tinglysningen enn for utleggstaker å varsle alle panthavere.
Yousuf-dommen tyder også på at det ikke foreligger noen undersøkelsesplikt
Forsiktig med å innfortolke nye krav på formuerettens område.
Utleggstaker som har risikoen for at førsteprioritetshavereb får kunnskap om utlegget
Ulovfeste overlevringskravet for løsøre
Har vært diskutert i teori om hvorvidt det var avtalen eller overlevering som skulle legges til grunn.
Ku- og jernskrapdommen slo imidlertid fast at det var krav om overlevering.
Kreditorbeslag fast eiendom ved Hjemmelsmannskonflikt
Spørsmål om kreditor kan ta beslag i x Pga innehaver av grunnbokshjemmelen
Deknl 2-2 “tilhører”
I det konkrete tilfelle er ikke formell og reell eier sammenfallende
rp har i byglandsdommen lagt til grunn at det må være de reelle eiendomsforholdene som er avgjørende.
Faren for kreditorsvik vil heller ikke være like presserende.
