Sirkulasjonsforstyrrelser Flashcards
Beskriv begrepene:
Hypoksi: Anoksi: Hypoksemi: Nekrose: Iskemi:
Anemi: Infarkt: Stenose: Gangren Okklusjon:
- Hypoksi: Nedsatt oksygeninnhold i kroppsvenene (uavhengig av årsak). Det er en tilstand der oksygentilførselen til et vev ikke dekker cellens oksygenbehov, slik at cellen ikke kan drive aerob metabolisme.
- Anoksi: Oksygenmangel i kroppsvenene uavhengig av årsak, slik at cellens stoffskifte hindres.
- Hypoksemi: Nedsatt oksygeninnhold i blodet. Grunnen er ofte manglende hemoglobinbundet oksygen (O2 metning) i blodet.
- Nekrose: Lokal celle- og vevsdød. Som skyldes forhold som ødelegger cellens lokale miljø. For eks. nedsatt eller avbrutt blodforsyning, ekstrem temperatur (forbrenning eller forfrysning), forgiftning eller visse infeksjoner.
- Iskemi: Lokal blodmangel, som skyldes av at blodårene som ledder blod til vevet er for eksempel har trukket seg sammen eller er tilstoppet pga. aterosklerose eller trombe.
- Anemi: Blodmangel, for få erytrocytter (røde blodceller) som sirkulerer i kroppen.
- Infarkt: Celledød på grunn av iskemi
- Stenose: Lokalisert forsnevring av et hulorgan (luftveier, tarmer) eller et blodkar som følge av svulst , betennelse eller arr.
- Gangren: Koldbrann, nekrose på grunn av manglende blodtilførsel til ekstremitetsdeler (f.eks. fingre og tær)
- Okklusjon: Tillukking av et hulorgan.
Beskriv årsakene til generell og lokal iskemi
Generell iskemi: Er en konsekvens av lite tilførsel av arterielt blod til hele kroppen, det medfører at det ikke kommer nok oksygen til å dekke vevets behov. For eksempel ved sjokk, på grunn av sviktende hjertefunksjon eller tap av stort blodvolum.
Lokal iskemi: Er en konsekvens av redusert blodtilførsel til en del av kroppen på grunn av trang eller tett arterie. Ved lokal iskemi er det forsnevring i den lokale arterien som fører blod til vevet. En forsnevring vil ikke få noen konsekvenser før den indre diameteren i arterien er redusert med mer enn 60%. Jo større forsnevringen er, desto mindre kapasitet har arterien til å dekke vevets oksygenbehov. Det vil da oppstå iskemi.
Beskriv prinsippene for behandlingen av iskemisk sykdom:
Ved behandling må den arterielle blodtilførselen økes og oksygenbehovet reduseres. De to enkle prinsippene for behandling av iskemi baserer seg på at iskemi skyldes et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av oksygen i vevene.
Primærbehandlingen er alltid først å forsøke å øke tilbudet av oksygen ved å bedre den arterielle blodtilførselen og øke innholdet av oksygen i blodet dersom det er lavt.
- Ved lokal iskemi innebærer det å øke blodstrømmen gjennom den aktuelle arterien feks ved å fjerne den arterielle tromben, eller forsnevringen i arterieveggen som hindrer blodet i å passere.
- Generell iskemi (sjokk) behanldingen rettes mot årsaken til sjokket. Nøye og kontinuerlig overvåking og registrering av pasienten er nødvendig. Pasienten får kanyle med væske og legemidler som styrker hjertet og øker BT. Det gis oksygen og smertestillende ved behov.
Hypoksi:
Nedsatt oksygenmangel i kroppsvenene (avhengig av årsak)
Nevn tre ulike årsaker til hypoksi.
- Lokal svikt i arterieblodforsyningen på grunn av trombose i en arterie, eller generell som følge av hjertesvikt.
- Utilstrekkelig gassutveksling i lungene
- Utilstrekkelig oksygen i innåndingsluft.
- Redusert evne til å transportere oksygen i blodet. Lav konsetrasjoan av hemoglobin i blodet, som medfører at kroppens evne til å transportere oksygen til cellene er redusert for eksempel ved større blødninger.
Beskriv hvilke konsekvenser hypoksi har for kroppens celler og vev:
-Hypoksi = er manglende oksygeninnhold i kroppsvenene, uavhengig av årsak.
Beskriv konsekvenser hypoksi har for kroppens celler og vev:
- Dersom blodtilførselen stopper vil det oppstå innfarkt.
- Den største delen av energiproduksjonen er avhengig av oksygen. Når tilbudet av oksygen er mindre er cellens må cellenes energibehov dekkes av anerobe prosesser, det dannes da laktalt (salt). Dersom energiproduksjonen ikke klarer å gi cellene nok energi, må cellene redusere sitt energiforbruk.
- Det vil gå ut over cellenes arbeidsoppgaver: muskelceller får redusert evne til å trekke seg sammen. Hudceller ffår redusert evne til å fornye seg (huden blir tynn og mangel på næring).
- Dersom energien ikke er nok vil livsnødvendige prosesser i cellen rammes
- For cellen vil miste sin evne til å opprettholde sitt indre miljø. Ionepumpene stopper, cellemembranen ødelegges, og vann trenger inn i cellen og cellen dør.
- Hvor lang tid det tar før cellen dør er avhengig av hvor raskt energireservene i cellen brukes opp. For eksempel nerveceller har høyt oksygenbehov og dør i løpet av noen få minutter. Mens bruskceller har lavt oksygenbehov og kan være uten arteriell blodforsyning i timer.
- Dersom det oppstår innfart i vev der det ikke er celledeling som for eksempel hjernen og hjertet, vil skaden bli permanent selv om den arterielle blodsirkulasjonen gjenopprettes. De døde cellene blir da erstattet av arrvev og konsekvensene for pasienten kan da være store.
Beskriv hva som ligger i følgende begreper/prosesser:
Trombe:
Emboli:
Arteriell trombe:
Aterosklerose:
Trombe:
- Det er dannelse av en blodpropp
- Det er koagulert blod som sitter fast til innerveggen i et blodkar eller hjertet.
- Tromben består hovedsakelig av: Trombocytter (blodplater), erytrocytter (røde blodceller) og fibrin.
Emboli:
- Emboli er en flertallsform for embolus
- Det er en tilstand der en arterie eller venne tilstoppes på grunn av en vanndrende blodpropp, uavhengig av hva proppen består av.
- Blodproppen vil flyte med blodstrømmen frem til den setter seg fast i en trang blodåre, slik at den ikke klarer å passere gjennom.
- Blodstrømmen vil stoppe, det vil føre til utvikling av innfarkt.
Aterosklerose:
- Er en prosess som foregår i veggen på en arterie
- Aterosklerose består av: ansamling av fett, spesielt kolesterol, betennelsesceller (hvite blodceller og glatte muskelceller.
- Opphoping av kolesterol forårsaker en kronisk betennelsesprosess.
- Det produseres mellomcellesubstanser som forkalkes og bidrar til at åreveggen fortykkes.
- Hulrommet for sirkulasjon vil stoppe.
- Forsnevring i arterien –> utvikling av iskemi.
Arteriell trombose:
- Er en prosess der en trombe dannes i en arterie.
- Oppstår i områder der karveggen er skadd for eksempel: aterosklerose
- Skadet endotel –> trombocytter kan feste seg til veggen og hope seg opp
- Vanligvis vil normalt endotel hindre at trombocytter og koagulasjonsfaktorer kommer i direkte kontakt med arterieveggen.
- I tillegg vil normalt endotel skille ut stoffer som hemmer dannelsen av tromber samt. Fjerne tromber som allerede har blitt dannet.
- Ved skadet endotel stimuleres dannelsen av tromber
Nevn de viktigste faktorene som disponerer for aterosklerose:
- Hyperkolesteromi (høyt LDL)
- Høyt BT, røyking
- Diabetes
- Overvekt
- Inaktivitet
- Stress
Nevn hvilke blodkar som hyppigst er angrepet ved aterosklerose:
- Store og mellomstore arterier
Beskriv sykdomsprosessen (sykdomsmekanismen) ved aterosklerose. Den aterosklerotiske prosessen; utviklingen av aterosklerose:
- Kolesterolpartikler i blodet passerer svake partier i endotelet og avleires i arterieveggens intima.
Prosessen utvikles over tid; ved normal aldring rammes alle arterier med tiden, ikke venene. - Det skjer en ansamling av fettstoffer i arteriens innerste lag, intima. Lipider, særlig kolesterol (LDL) hoper seg opp i intima.
- Fettstoffene virker irriterende på intima og fremkaller en betennelsesreaksjon. Etter hvert vil kalsiumsalter avleires og gi en forsnevring (stenose) av arterien.
- Dersom endotelet er skadet, vil mer LDL (høyt nivå av LDL i blodet øker risikoen for aterosklerose) avleires i arterieveggen.
- Endotelet slites mest der hastigheten på blodet er størst. Aterosklerose forekommer derfor ofte i blodårer med høyt blodtrykk. Årsaken til at LDL avleires i arterieveggen er ulike faktorer til for eksempel høyt blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet og psykisk stress.
- I intima hoper partikler seg opp og oksiderer, dette skaper en inflammasjonsreaksjon: Monocytter tiltrekkes og omdannes til makrofager som forsøker å uskadeliggjøre oksiderte LDL partikler. Men de klarer ikke ta alle, spiser til de sprekker og frigjør de oksiderte LDL partiklene på nytt. Nye makrofager tiltrekkes. Dette skaper en “ond” sirkel og inflammasjonen forsterkes, det dannes vevsskade og reparasjonsprosesser settes i gang. Det dannes ansamlinger av LDL partikler, makrofager, bindevev og inflammasjonsceller. Dette danner til sammen aterosklerotisk plakk
Nevn fire ulike konsekvenser av aterosklerose:
Trombedannelse i arterier, høyt blodtrykk, dannelse av aneurisme og iskemi som følge av at lumen (åpningen i arterien) blir mindre. Dersom inflammasjonen i det aterosklerotiske plakket fortsetter å utvikle seg, kan endotelet over plakket ødelegges og revne, og det dannes en arteriell trombe.
Pasienter med aterosklerose i underekstremitetene beskriver ofte smerter i bena som et symptom som oppstår etter noen meters gange og som forsvinner igjen når de stopper og står stille. Beskriv hvorfor det er slik (-).
Aterosklerose kan oppstå i alle kroppens arterier, men avleiringene forekommer hyppigst i arteriene i underekstremitetene (beina). En redusert blodtilførsel til arteriene i beina kan føre til smerte ved for eksempel gange fordi vevet ikke får nok oksygen og næringsstoffer. Dersom denne tilstanden videreutvikles slik at blodårene blir så tette at blod ikke kommer fram til vevet, vil vevet dø og personen kan få sykdommen koldbrann.
Beskriv behandlingen og forebygging av aterosklerose (-)
Behandlingen av aterosklerose kan deles inn i forebyggende behandling og behandling av komplikasjoner til aterosklerose.
Egenbehandling: Regelmessig mosjon, sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig. Trening kan bedre blodstrømmen i beina og hjelpe musklene til å arbeide mer effektivt. Røykslutt kan hindre forverring av tilstanden. Røyk inneholder en rekke kjemiske stoffer som har betydning for utvikling av aterosklerose. Fysisk aktivitet øker metabolismen, bedrer kroppens evne til å omsette glukose og fjerne LDL – partikler fra blodet.
Behandling med medisiner: Platehemmere legemidler reduserer risikoen for blodpropp i arteriene. Som for eksempel Acetylsalisylsyre gjør blodet mindre klebrig, og reduserer derfor sannsynligheten for at det dannes blodpropp som blokkerer arteriene.
Det finnes ulike legemidler som anvendes i behandlingen av blodpropp. Beskriv virkningsmekanismen for og effekten av følgende medikamenter:
Acetylsalisylsyre:
Alteplase:
Heparin:
Warfarin:
Acetylsalisylsyre:
- Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt.
- Hindrer at blodplatene endrer form og binder seg sammen. Reduserer evnen til at de klumper seg.
Alteplase:
- Er et trombolytisk legemiddel som bidrar til fibronolyse –> fibrintrådene i tromben løsner. Kroppen aktiverer plasminogen til det aktive enzymet plasmin –> fibrinnettet ødelegges –> tromben løsner
Heparin:
- Hemmer koagulasjonssystemet –> hindrer av blodet koagulerer –> hindrer dannelse av blodpropp
Warfarin:
- Hemmer koagulasjonssystemet og dannelse av k- vitaminavhengige koagulasjonsfaktorer
Acetylsalysylsyre (Albyl-E) og alteplase (Actilyse) brukes i behandlingen av en pasient med hjerteinfarkt. Beskriv virkningen av Acetylsalysylsyre (Albyl-E) og Alteplase (Actilyse):
Acetylsalisylsyre hindrer at trombocyttene endrer form og binder seg til hverandre.
Alteplase løser opp ferske tromber ved å bidra til fibrinolyse – løser opp fibrinnettet gjennom å aktiverer kroppens eget plasminogen til det aktive enzymet plasmin.
Beskriv virkningen av følgende legemidler:
- ACE - hemmere
- Betablokkere
I. ACE-hemmere – Legemiddelet brukes for å senke blodtrykket. ACE – hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårens diameter og blodtrykket reduseres.
II. Betablokkere: Betablokkere hemmer den stimulerende virkningen av adrenalin og noradrenalin på blant annet hjertet. Betablokkere brukes ved hjertesykdommer og høyt blodtrykk. De senker hjertets minuttvolum og hjertefrekvensen og senker samtidig blodtrykket.
Beskriv hvilke symptomer pasienten kan få ved iskemi i:
Hjertet:
Tarmen:
Foten:
Hjernen:
- Hjertet: Symptomer er smerter, redusert funksjonsevne (hjertesvikt) og redusert evne til å lede elektriske impulser. Angina pectoris er det klassiske symptomet iskemi i hjertet. Anfall med angina pectoris oppleves ofte som press bak brystbeinet. Smertene gjør at pasienten gjerne blir blek, klam, kvalm og kaster opp.
- Tarmen: iskemi på grunn av trange blodårer i tarmen vil det oppstå smerter i magen i forbindelse med måltider, fordi tarmen trenger mer energi for å fordøye maten.
- Foten: smerte og redusert muskelstyrke i beina ved harde anstrengelser. Symptomene øker når behovet for oksygen øker når musklene må arbeide.
- Hjernen: Symptomene er avhengig av størrelsen på infarktet eller blødningen og hvilken del av hjernen som rammes. Symptomer ved hjerneslag kommer plutselig og uten varsel. Vanlig symptomer er lammelser, tap av hudfølelser, språkforstyrrelser, talevansker, koordinasjonsforstyrrelser i arm og ben, dobbeltsyn og/eller svimmelhet.
Beskriv årsakene til at en nedkjølt fot kan være uten blodforsyning i relativt lang tid uten at det oppstår varig skade på celler og vev:
- Nedkjøling fører til at cellenes energibehov reduserer og dermed går også risikoen for iskemisk skade ned
- Energisparingen kan være nok til at energibalansen gjenopprettes og forhindrer skade på cellene
Hva er sjokk:
Er en tilstand der blodsirkulasjonen er så alvorlig redusert at den ikke dekker kroppens oksygenbehov. Tilstanden kalles sjokk når kroppen ikke lenger klarer å opprettholde blodrykket, Det systoliske blodtrykket faller mer enn 40mm Hg eller blir lavere enn 90mm Hg. Alle kroppens organer rammes av iskemi samtidig.
Beskriv behandlingen av sjokk som følge av redusert perifer motstand (vasodilatasjonssjokk).
- En skal opprettholde/gjenopprette sirkulasjon til vitale organer og vev.
Dette innebærer at pasienten skal ha væske intravenøst, samt legemidler som øker perifer motstand (vasokonstriktorer). - Behandle utløsende årsak til sjokket – allergi, SIRS, nerveskade, sepsis. Det er ikke forventet at en gir eksempler.
Beskriv hvordan betablokker bidrar til å senke blodtrykket:
Betablokker brukes ved hjertesykdommer og høyt blodtrykk. De senker hjertets minuttvolum og hjertefrekvensen og senker samtidig blodtrykket. Det vil redusere hjertets arbeidskraft. Blokkerer andrenerge betareseptorer -> bindingen av adrenalin og noradrenalin hemmes til disse reseptorene -> det sympatiske nervesystemets effekt på hjertet reduseres -> redusert hjertefrekvens og pumpekraft
Hypertensjon =
forhøyet blodtrykk
Beskriv de ulike årsakene til hypertensjon:
Ingen direkte årsak til hypertensjon. Det kalles primærhypertensjon. Høyt inntak av salt har en betydning for utvikling av primær hypertensjon. Arv og genetikk spiller en rolle hos mange. I tillegg er det en rekke ulike faktorer som utløser eller forverrer høyt blodtrykk. Som avvik i enkelte gener som lager hormoner kalt angiotensin, renin og angiotensinogen. Disse tre hormonene har en viktig rolle i kontrollen av blodtrykk, vann- og saltbalanse i kroppen. Sekundær hypertensjon er sjeldnere, det betyr høyt blodtrykk som skyldes av en annen sykdom. For eksempel sykdom i binyrene, i bukspyttkjertelen.
Beskriv behandling av hypertensjon.
- Livsstilsendringer: redusere saltinntak, overvektige pasienter bør redusere kroppsvekten sin, redusere alkoholforbruk, bør være fysisk aktiv, redusere røyking.
- Legemidler: Legemidler som for eksempel vanndrivende legemidler, som skiller ut natrium fra nyren. Vann vil følge med natrium ut av kroppen, får å utjevne saltbalansen. Redusert væskevolum, vil redusere blodtrykket. Andre legemidler: betablokkere og ACE – hemmere.
