Infeksjoner Flashcards
Beskriv begrepene:
Infeksjonssykdom: Mikrobe: Patogen: Apatogen: Patogense:
Infeksjonssykdom: Infeksjon som fører til objektiv skade. Fellesbetegnelse på sykdommer som fremkalles av mikroorganismer som for eksempel bakterier, sopp og virus.
Mikrobe: Er en fellesbetegnelse på mikroorganismer som er så små at det er nødvendig med mikroskopi for å se dem. Det finnes fire hovedgrupper: bakterier, virus, sopp og parasitter.
Patogen: Er mikrober som kan fremkalle sykdom.
Apatogen: Mikrober som ikke fremkaller sykdom. Som for eksempel normalflora som finnes i kroppens hud og slimhinner.
Patogenese: Er læren om hvordan en sykdom oppstår og utvikles.
Beskriv begrepene:
Virulens:
Inbukasjonstid:
Virulens: Det er graden av en mikrobes evne til å fremkalle sykdom.
Inbukasjonstid: Tiden fra smittepunktet til sykdommen bryter ut.
Nevn de ulike typene mikrober:
Virus, bakterier, parasitter og sopp
Nevn fir lokale tegn på lokal infeksjon:
Varme (calor), hevelse (tumor), rødme (rubor), smerte (dolor)
Beskriv hvilke egenskaper ved bakterier som gir grunnlag for inndeling i ulike grupper:
Inndeling etter utseende:
- Kokker (kuleformede)
- Staver (stavformede)
- Vibroner (kommaformede)
- Spirochæter (skrueformede)
- Spiriller (spiralformede)
Bakterienes cellevegg (reaksjon ved gramfarging):
- Grampositiv - mye peptidoglykan i celleveggen (90%) –> lilla (blått-fiolett)
- Gramnegativ - lite peptidoglykan i celleveggen (10%) –> rosa
- Om de trenger O2
- Resistens mot syre
- Om de danner sporer
Beskriv hva blodprøvene SR og CRP måler:
SR: måler forandringer i blodet.
- SR er en blodprøve som kan påvise om det er inflammasjon, betennelses i kroppen.
- Den måler hvor raskt erytrocyttene (blodcellene) synker mot bunnen i en lodrett søyle.
- Jo høyere senking - SR (erytrocytter klumper seg sammen og synker fortere til bunnen), jo større risiko for at pasienten har sykdom.
CRP: er en forkortelse for c-reaktiv protein, som produseres i leveren og utskilles i blodbanen. Den øker ved betennelse og stiger ved vevsskade.
- Målingen brukes for å vurdere om pasienten er syk, og for å undersøke om bakterier eller virus er årsak til sykdommen.
Beskriv begrepene:
Puss:
Empyem:
Petekkike:
Abcess:
- Puss: er vanligvis blekgul eller grønn, kremaktig væske som produseres ved infeksjoner.
- Empyem: Er en pussansamling i et kroppshulrom. Brukes særlig om bihulene, brysthulen.
- Petekkie: punktformede blødninger (ca. 1-3 mm). Finnes i hud og slimhinner. Røde på starten, blir mørkere over tid.
- Abcess: En avgrenset betennelse som danner et pussfylt hulrom i vevet. Som skyldes som regel av bakterieinfeksjon.
Beskriv mekanismen bak det at en som regel bare får vannkopper en gang i livet, mens en kan få
influensa hvert år.
Etter en infeksjon “husker” det spesifikke immunsystemet at det allerede har laget antistoffer mot en
mikrobes antigener. Det er B lymfocyttenes hukommelsesceller som gjenkjenner et spesielt antigen – de danner da store mengder antistoffer (immunoglobuliner) raskt (sekundærrespons) og hindrer
sykdomsutbrudd.
Influensavirus har stor evne til å mutere, og immunforsvaret vil ikke kjenne igjen mutasjonene og dermed heller ikke gi den raskere sekundærresponsen som hindrer sykdomsutbrudd.
Beskriv forskjellene i symptomer og funn ved lokale og generelle infeksjoner:
Både lokale og generelle symptomer og tegn på infeksjoner skyldes nesten alltid pasientens egen
betennelsesrespons som ledd i forsvaret mot en mikrobe eller virus, og ikke mikroben i seg selv.
Lokale infeksjoner forårsaker ofte en akutt betennelsesreaksjon med følgende symptomer fra det infiserte området.
- Rødme: pga. økt blodstrøm gjennom kapillærene
- Varme: pga. økt blodstrøm gjennom kapillærene
- Hevelse (ødem): kapillærveggene blir mer gjennomtrengelige slik at væske kan strømme ut og samle seg mellom cellene
- Smerte: Strekk i vevet pga. ødem, firbrose eller forkalkning. Nerveender i vevet påvirkes av kjemiske substanser frisatt fra granulocytter, lymfocytter og makrofager og utløser smerte
- Funksjonsnedsettelse: Pga. ødem eller fibrose
- Lokale hovne lymfeknuter
- Kan danne pussfylte rom (abcess/empyem)
Generelle infeksjoner gir symptomer som skyldes at betennelsesceller skiller ut mange ulike signalstoffer, som dels forsterker betennelsen lokalt, men som ofte kommer over i blodbanen.
Infeksjonen har spredt seg til flere organsystemer
● Nedsatt almenntilstand ● Forhøyet kroppstemperatur ● Nedsatt bevissthetsnivå ● Nedsatt blodsirkulasjon ● Blødninger i huden (petekkier og ekkymoser)
Beskriv forskjellen på lokale og systemiske infeksjoner og gi ett eksempel på hver av dem.
Lokale infeksjoner: forårsakes ofte en akutt betennelsesreaksjon med følgende symptomer fra det infiserte omerådet. Lokal infeksjon er begrenset i ett omerådet i kroppen, uten at mikroben har spredt seg iver i blodbanen.
Lokale infeksjoner Lungebetennelse (pneumoni) Mellomørebetennelse (otitis media) Blærekatarr (cystitt), nyrebekkenbetennelse (pyelitt) Bihulebetennelse (sinusitt) Sårinfeksjon
- Systematisk infeksjon: Er infeksjon der mirkoben har kommet over i blodbanen og påvirker en rekke organssystemer.
Eksempel:
- Blodforgiftning (sepsis)
- Hiv- infeksjon
- Malaria
- Influensa
- Mononukleose
Akutte infeksjoner kan oppstå i ulike deler av ulike organsystemer:
Beskriv symptomene på akutt infeksjon i:
- Bronkiene - bronkitt:
- Hjerteposen - perikarditt:
- Urinblæren - cystitt:
- Lungene - pneumoni:
- Bronkiene – bronkitt: Ved akutt bronkitt blir slimhinnene i bronkiene betente og hovner opp. Dette fører til at luftveiene blir trange. Vanlige symptomer er hoste, sårhet og smerter i hals og bryst.
- Hjerteposen – perikarditt: Ved betennelse i hjerteposen (perikarditt) kan det oppstå brystsmerter. Ved perikardittsmerten er det ofte blir verre når man puster dypt inn, svelger eller ligger på ryggen.
- Urinblæren – cystitt: Urininfeksjon gir blant annet hyppige og smertefulle vannlatninger, små mengder vannlating, vannlatningstrang selv om blæren er tom, urinen kan lukte og smerter i nedre del av ryggen.
- Lungene – pneumoni: Symptomene for lungebetennelse er hoste, feber, tung pust, nedsatt allmenntilstand og brystsmerter.
Nevn hva perikarditt er:
Perikarditt er en inflammasjon i hjerteposen.
Beskriv hvor betennelsen er lokalisert ved:
Pyelonefritt. Dette er nyrebekkbetennelse, og det er lokalisert i nyrene hvor urin samles før den renner ned i urinlederen.
Orchitt. Det er testikkelbetennelse, og det er vanligvis betennelse i den ene testikkelen.
Epididymitt. Betennelse i bitestikkelen.
Pneumoni: Lungebetennelse
Epiglotitt: Strupelokkbetennelse
Pericarditt: Betennelse i hjerteposen
Kikhoste: Lokale skader av slimhinneoverflaten.
Meningitt: Hjernehinnebetennelse er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, samt cerebrospinalvæsken
Beskriv ulike tiltak som kan forhindre overføring av smitte:
- Streng handhygiene og desinfeksjon
- Isolering av smitteførende pasienter når det er nødvendig
- Vaksinasjon av helsepersonell mot vanlig forekommende infeksjoner som influensa, hepatitt og tuberkulose.
- Miljømessig tiltak (renhold, avfallshåndtering, håndtering av sengetøy etc)
- Beskyttelsesutstyr: hansker, frakk, skotrekk
Nevn hva prenatal diagnostikk er:
Prenatal diagnostikk eller fosterdiagnostikk er undersøkelser som viser om et foster har, eller senere vil utvikle, en alvorlig defekt, misdannelse eller sykdom.