Infeksjoner Flashcards

1
Q

Beskriv begrepene:

Infeksjonssykdom: 
Mikrobe: 
Patogen: 
Apatogen: 
Patogense:
A

Infeksjonssykdom: Infeksjon som fører til objektiv skade. Fellesbetegnelse på sykdommer som fremkalles av mikroorganismer som for eksempel bakterier, sopp og virus.

Mikrobe: Er en fellesbetegnelse på mikroorganismer som er så små at det er nødvendig med mikroskopi for å se dem. Det finnes fire hovedgrupper: bakterier, virus, sopp og parasitter.

Patogen: Er mikrober som kan fremkalle sykdom.

Apatogen: Mikrober som ikke fremkaller sykdom. Som for eksempel normalflora som finnes i kroppens hud og slimhinner.

Patogenese: Er læren om hvordan en sykdom oppstår og utvikles.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Beskriv begrepene:

Virulens:
Inbukasjonstid:

A

Virulens: Det er graden av en mikrobes evne til å fremkalle sykdom.

Inbukasjonstid: Tiden fra smittepunktet til sykdommen bryter ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nevn de ulike typene mikrober:

A

Virus, bakterier, parasitter og sopp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nevn fir lokale tegn på lokal infeksjon:

A

Varme (calor), hevelse (tumor), rødme (rubor), smerte (dolor)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Beskriv hvilke egenskaper ved bakterier som gir grunnlag for inndeling i ulike grupper:

A

Inndeling etter utseende:

  • Kokker (kuleformede)
  • Staver (stavformede)
  • Vibroner (kommaformede)
  • Spirochæter (skrueformede)
  • Spiriller (spiralformede)

Bakterienes cellevegg (reaksjon ved gramfarging):

  • Grampositiv - mye peptidoglykan i celleveggen (90%) –> lilla (blått-fiolett)
  • Gramnegativ - lite peptidoglykan i celleveggen (10%) –> rosa
  • Om de trenger O2
  • Resistens mot syre
  • Om de danner sporer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv hva blodprøvene SR og CRP måler:

A

SR: måler forandringer i blodet.

  • SR er en blodprøve som kan påvise om det er inflammasjon, betennelses i kroppen.
  • Den måler hvor raskt erytrocyttene (blodcellene) synker mot bunnen i en lodrett søyle.
  • Jo høyere senking - SR (erytrocytter klumper seg sammen og synker fortere til bunnen), jo større risiko for at pasienten har sykdom.

CRP: er en forkortelse for c-reaktiv protein, som produseres i leveren og utskilles i blodbanen. Den øker ved betennelse og stiger ved vevsskade.
- Målingen brukes for å vurdere om pasienten er syk, og for å undersøke om bakterier eller virus er årsak til sykdommen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Beskriv begrepene:

Puss:
Empyem:
Petekkike:
Abcess:

A
  • Puss: er vanligvis blekgul eller grønn, kremaktig væske som produseres ved infeksjoner.
  • Empyem: Er en pussansamling i et kroppshulrom. Brukes særlig om bihulene, brysthulen.
  • Petekkie: punktformede blødninger (ca. 1-3 mm). Finnes i hud og slimhinner. Røde på starten, blir mørkere over tid.
  • Abcess: En avgrenset betennelse som danner et pussfylt hulrom i vevet. Som skyldes som regel av bakterieinfeksjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Beskriv mekanismen bak det at en som regel bare får vannkopper en gang i livet, mens en kan få
influensa hvert år.

A

Etter en infeksjon “husker” det spesifikke immunsystemet at det allerede har laget antistoffer mot en
mikrobes antigener. Det er B lymfocyttenes hukommelsesceller som gjenkjenner et spesielt antigen – de danner da store mengder antistoffer (immunoglobuliner) raskt (sekundærrespons) og hindrer
sykdomsutbrudd.

Influensavirus har stor evne til å mutere, og immunforsvaret vil ikke kjenne igjen mutasjonene og dermed heller ikke gi den raskere sekundærresponsen som hindrer sykdomsutbrudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Beskriv forskjellene i symptomer og funn ved lokale og generelle infeksjoner:

A

Både lokale og generelle symptomer og tegn på infeksjoner skyldes nesten alltid pasientens egen
betennelsesrespons som ledd i forsvaret mot en mikrobe eller virus, og ikke mikroben i seg selv.

Lokale infeksjoner forårsaker ofte en akutt betennelsesreaksjon med følgende symptomer fra det infiserte området.

  • Rødme: pga. økt blodstrøm gjennom kapillærene
  • Varme: pga. økt blodstrøm gjennom kapillærene
  • Hevelse (ødem): kapillærveggene blir mer gjennomtrengelige slik at væske kan strømme ut og samle seg mellom cellene
  • Smerte: Strekk i vevet pga. ødem, firbrose eller forkalkning. Nerveender i vevet påvirkes av kjemiske substanser frisatt fra granulocytter, lymfocytter og makrofager og utløser smerte
  • Funksjonsnedsettelse: Pga. ødem eller fibrose
  • Lokale hovne lymfeknuter
  • Kan danne pussfylte rom (abcess/empyem)

Generelle infeksjoner gir symptomer som skyldes at betennelsesceller skiller ut mange ulike signalstoffer, som dels forsterker betennelsen lokalt, men som ofte kommer over i blodbanen.
Infeksjonen har spredt seg til flere organsystemer

● Nedsatt almenntilstand
● Forhøyet kroppstemperatur
● Nedsatt bevissthetsnivå
● Nedsatt blodsirkulasjon
● Blødninger i huden (petekkier og ekkymoser)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Beskriv forskjellen på lokale og systemiske infeksjoner og gi ett eksempel på hver av dem.

A

Lokale infeksjoner: forårsakes ofte en akutt betennelsesreaksjon med følgende symptomer fra det infiserte omerådet. Lokal infeksjon er begrenset i ett omerådet i kroppen, uten at mikroben har spredt seg iver i blodbanen.

Lokale infeksjoner 
Lungebetennelse (pneumoni) 
Mellomørebetennelse (otitis media) 
Blærekatarr (cystitt), nyrebekkenbetennelse (pyelitt) 
Bihulebetennelse (sinusitt) 
Sårinfeksjon 
  • Systematisk infeksjon: Er infeksjon der mirkoben har kommet over i blodbanen og påvirker en rekke organssystemer.

Eksempel:

  • Blodforgiftning (sepsis)
  • Hiv- infeksjon
  • Malaria
  • Influensa
  • Mononukleose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Akutte infeksjoner kan oppstå i ulike deler av ulike organsystemer:
Beskriv symptomene på akutt infeksjon i:

  • Bronkiene - bronkitt:
  • Hjerteposen - perikarditt:
  • Urinblæren - cystitt:
  • Lungene - pneumoni:
A
  • Bronkiene – bronkitt: Ved akutt bronkitt blir slimhinnene i bronkiene betente og hovner opp. Dette fører til at luftveiene blir trange. Vanlige symptomer er hoste, sårhet og smerter i hals og bryst.
  • Hjerteposen – perikarditt: Ved betennelse i hjerteposen (perikarditt) kan det oppstå brystsmerter. Ved perikardittsmerten er det ofte blir verre når man puster dypt inn, svelger eller ligger på ryggen.
  • Urinblæren – cystitt: Urininfeksjon gir blant annet hyppige og smertefulle vannlatninger, små mengder vannlating, vannlatningstrang selv om blæren er tom, urinen kan lukte og smerter i nedre del av ryggen.
  • Lungene – pneumoni: Symptomene for lungebetennelse er hoste, feber, tung pust, nedsatt allmenntilstand og brystsmerter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nevn hva perikarditt er:

A

Perikarditt er en inflammasjon i hjerteposen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Beskriv hvor betennelsen er lokalisert ved:

A

Pyelonefritt. Dette er nyrebekkbetennelse, og det er lokalisert i nyrene hvor urin samles før den renner ned i urinlederen.

Orchitt. Det er testikkelbetennelse, og det er vanligvis betennelse i den ene testikkelen.

Epididymitt. Betennelse i bitestikkelen.

Pneumoni: Lungebetennelse

Epiglotitt: Strupelokkbetennelse

Pericarditt: Betennelse i hjerteposen

Kikhoste: Lokale skader av slimhinneoverflaten.

Meningitt: Hjernehinnebetennelse er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, samt cerebrospinalvæsken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Beskriv ulike tiltak som kan forhindre overføring av smitte:

A
  • Streng handhygiene og desinfeksjon
  • Isolering av smitteførende pasienter når det er nødvendig
  • Vaksinasjon av helsepersonell mot vanlig forekommende infeksjoner som influensa, hepatitt og tuberkulose.
  • Miljømessig tiltak (renhold, avfallshåndtering, håndtering av sengetøy etc)
  • Beskyttelsesutstyr: hansker, frakk, skotrekk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevn hva prenatal diagnostikk er:

A

Prenatal diagnostikk eller fosterdiagnostikk er undersøkelser som viser om et foster har, eller senere vil utvikle, en alvorlig defekt, misdannelse eller sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv sykdomsprosessen ved sepsis: (-)

A

En infeksjon utløser alltid en inflammasjon, enten som en reaksjon på mikroben i seg selv eller ved at mikrobene frigjør stoffer som utløser inflammasjon. Denne reaksjonen er normalt en viktig del av bekjempelsen av en infeksjon. Ved sepsis kommer den akutte betennelsesreaksjonen ut av kontroll og påfører skader i pasientens organer.

  • Alle arteriolene i hele kroppen dilateres og lekker samtidig –> blodvolumet i kroppen blir for lite –> økt hjertefrekvens for å opprettholde BT. Etterhvert som det tapes stadig mer væske til vevet vil blodvolumet bli så lavt at BT faller tross for økt hjertefrekvens. Venene får tilført for lite oksygen og det fører til iskemi.
  • Ved alvorlig sepsis er det blodtrykksfall og vevshypoksi. –> pga. redusert blodtilførsel –> cellens forbrenning (metabolisme) skjer uten oksygen –> anarob metabolisme –> produserer melkesyre –> blodets pH synker –> kroppen forsøker å kvitte seg med syren ved å øke utskillingen av CO2 gjennom lungene –> pasienten puster raskere (økt respirasjonsfrekvens)
  • Redusert blodtilførsel gir ulikt utslag i de ulike organene:
    Nyrene –> urinproduksjonen faller
    Hjernen –> sløv, urolig, redusert bevissthet
    Hjertemuklaturen –> hjerttes pumpeevne svekkes –> slagvolum reduseres –> BT faller
    Lungene –> ødem i alveolene –> redusert utveksling av O2 og CO2 mellom alveoler og blodet.
  • Dersom det fortsetter å være unormalt lavt BT og hypoksien ikke blir bedre vil det føre til –> septisk sjokk og alvorlig vevshypoksi som gir svekket funksjon i mange organer (MODS – multiorgansvikt).
17
Q

Nevn årsaken til sepsis:

A

Sepsis kalles også blodforgiftning. Ved sepsis dilateres og lekker alle arteriolene i hele kroppen

Årsak:
- Bakterier har spredt seg over til blodbanen og spredt seg til flere organer. Bakterier som for eksempel stafylokokker, streptokokker og gramnegative bakterier.

  • Utløst av sannsynlig eller påvist infeksjon.
  • Det starter som oftest som lokal infeksjon, kan ha utgangspunkt i for eksempel luftveier, abdomen, hud osv
18
Q

Nevn symptomer og funn som kan gi mistanke om sepsis:

A

Sepsis kan gi en rekke symptomer fra ulike organsystemer.

  • Sirkulasjon og respirasjon: høy puls, høy respirasjonsfrekvens og fall si blodtrykk
  • Hud: redusert sirkulasjon vil påvirke hudens utseende. I begynnelsen vil huden være varm og svett. Men etterhvert som blodvolumet blir mindre og det blir mindre blod i huden, blir huden blek og marmorert, kald og klam (kaldsvette).
  • Kroppstemperatur: Frostanfall, kan være utrykk for at bakterier kommer ut i blodbanen og kan gi mistanke om sepsis. Lavere temperatur enn 36 grader som kan oppstå ved sirkulasjonssvikt, eller dårligere temperaturkontroll i hjernen.
  • Bevissthetsnivå: Fallende sirkulasjon  påvirker hjernefunksjonen  sløvhet, forvirring og redusert bevissthet.
  • Urinproduksjon: Redusert sirkulasjon  påvirker nyrefunksjonen  redusert urinproduksjon

Fra SIRIS til sepsis: Tilstanden SIRIS defineres ved at pasienten har minst to av de følgende tegnene:

  • Temperatur over 38 grader eller under 36 grader
  • Puls over 90 per minutt
  • Respirasjonsfrekvens over 20 per min eller pCO2 under 4,3 kPa
  • Leukocytt- tall over 12x 109 /L eller under 4x109 /L

Siris defineres som sepsis hvis pasienten i tillegg har tegn eller påvist infeksjon. Økt respirasjonsfrekvens er som oftest det mest sikreste tegnet på utvikling mot alvorlig sepsis.

19
Q

Beskriv hva som skjer i kroppen ved sepsis og hvorfor det er alvorlig.
Sykdomsprosess + symptomer.

A

Blodforgiftning er en farlig tilstand, og hvert år er det noen som dør av sykdommen. Men de fleste kommer seg etter en blodforgiftning og blir helt friske igjen. En blodforgiftning er særlig farlig for eldre mennesker, mennesker som er svekket av annen sykdom eller har nedsatt immunforsvar.

20
Q

Beskriv behandlingen ved sepsis:

A

Formålet med sepsisbehandlingen er å opprettholde blodsirkulasjonen slik at man rekker å behandle infeksjonen.

• Væsketilførsel: opprettholde et tilfredsstillende blodtrykk ved å korrigere de to årsakene til blodtrykksfallet:

  • Tap av volum i sirkulasjonen pga. Kapillærlekkasje
  • Dilatasjon i arteriolene pga. Betennelsesaprosessen
  • Tidlig oppstart av intravenøs væskebehandling er avgjørende for pasientens overlevelse. Normalt væskevolum må gjenopprettes med intravenøst væske så fort så mulig i løpet av de første 6 timene etter diagnosen alvorlig sepsis er stilt.
  • Dersom blodtrykket ikke øker etter 2-3 liter væske intravenøst, –> kan det gis legemidler som gjør at arteriolene trekker seg sammen (som regel noradrenalin).
  • Pasienten kan trenge 10 – 15L vann det første døgnet. Ulempen med behandlingen er at ca. 70% v all væske vil lekke ut i vevet, som vil forårsake lungeødem som kan forverre hypoksien (oksygenmangelen).
  • Oksygentilførsel: Tilskudd av oksygen gjennom maske eller nesekateter som vil bedre konsigneringen i venene.

• Behandling av infeksjon: Antibiotikabehandling må settes i gang så fort som mulig.
- Starter med bredspekteret eller kombinasjon av flere typer samtidig, før en vet hvilken mikrobe som er årsaken til infeksjonen.

21
Q

Nevn årsaken til influensa:

A
  • Influensa er forårsaket av influensavirus
  • Influensavirus finnes i ulike typer. Type A og B gir mest sykdom
  • Influensavirus har evnen til å mutere slik at mennesker som har hatt influensa tidligere har liten beskyttelse.
22
Q

Beskriv hvordan influensa behandles:

A

Behandlingen går for det meste ut på nesedråper, hostestillende midler, og væsketilførsel. Febernedsettende midler som paracetamol virker ofte svært godt.

23
Q

Beskriv hvorfor det lages ny influensavaksine hvert år:

A

Influensaviruset er genetisk ustabilt og endre seg hele tiden. Sammensetningen av den årlig influensavaksinen må derfor forandres for hver sesong, slik at en kan sikre at vaksinen inneholder de mest aktuelle variantene av influensavaksinen.

24
Q

Epstein – Barr – virus gir en livslang latent infeksjon. Beskriv hva dette innebærer for pasienten:

A
  • Er et herpesvirus som gir en latent infeksjon. Viruset kan gi infeksjonen kyssesyken, som kalles mononukleose. Smittes gjennom spytt og andre kroppsvæsker.
  • Har man først blitt smittet med viruset, vil det ligge latent i kroppen resten av livet. Man vil fortsette å være en «bærer», men det er sjeldent at man vil få en ny infeksjon (reaktivering) av viruset. Infeksjonssykdommen kan bli reaktivert gjentatte ganger med symptomfrie perioder.
25
Q

Beskriv hva det betyr at HIV er en såkalt retrovirus:

A
  • Hiv type 1 tilhører virusfamilien retrovirus.
  • Retrovirus skiller seg fra andre virus. Retrovirus fungerer ved å sette sine virusgener inn i cellekjernens kromosomer i en infisert celle. I de første smittede cellene omgjøres det kopier av virusgenene til mange viruspartikler som slippes fri ut av cellen. Cellene bærer derfor med seg hiv gener.
  • I vanlige celler - proteinsyntese: DNA –> RNA –> protein
  • Retrovirus – den første delen av syntesen: RNA –> DNA