Grunnleggende sykdmslære Flashcards
Beskriv tre ulike reaksjoner cellen kan ha på økt belastning
Avhengig av belastningens type, styrke og varighet vil cellen enten adaptere eller skades.
Adaptsjon:
- Ved lette belastninger kan cellen gjennomgå adaptsjon (tilvenning) som gjør at den kan leve selv ved vedvarende belastning.
- For eksempel økt størrelse på muskelcellen ved økt belastning.
Reversibel celleskade: Det er en skade på en celle som vil gå tilbake selv om den utløsende årsaken er borte.
Irreversibel celleskade: Kalles også for permanent celleskade. Det er en skade på cellen som ikke vil gå tilbake selv om den skadelige påvirkningen forsvinner. Resultat av dette blir en celledød.
Nevn 6 ulike årsaker til celleskade:
Infeksjon, oksygenmangel (hypoksi), kjemiske påvirkninger, fysiske påvirkninger, immunologiske faktorer, Gendefekter
Hva er inflammasjon:
Det er en forsvarsreaksjon med formål å begrense skade på celler og vev, uansett hva som er årsaken til skaden. Prosessen starter med økt blodstrøm gjennom kapillæret i det skadde vevet. Fra kapillæret avgis det væske, ulike proteiner og spesialiserte immunceller. De viktigste inflammatoriske cellene er nøytrofile granulocytter, lymfocytter, plasmaceller og makrofager.
Nevn de viktigste årsakene til akutt inflammasjon:
- Døde celler (nekrose)
- Bakterier og virus
- Hypersensitivitetreaksjon (allergi)
Nevn de typiske tegnene på akutt inflammasjon i et vev eller organ?
- Varme (calor)
- Hevelse (tumor)
- Rødme (rubor)
- Smerte (dolor)
- Funksjonsnedsettelse
- Feber
- Vekttap ved langvarig tilstand
- Forstørrende lymfeknuter
- Økt antall leukocytter
Gjør rede for sykdomsprosessen som ligger til grunn for tegnene og vevsforandringene en ser ved akutt inflammasjon:
Ved akutt inflammasjon skjer det vevsforandringer som:
- Identifisering og varsling om vevsskade og mikrober –> skadede nerveender gir smerte. Som følge av strekk i vevet på grunn av ødem, fibrose eller forkalkning.
- Økt blodstrøm i kapillærene: gir vevet en rødlig farge. en akutt inflammasjon utløser en avspenning av arteriolenes glatte muskelceller –> blodstrømmen gjennom kapillærene øker, slik at vevet blir rødlig og varmt.
- Kapillærene blir mer gjennomtrengelige slik at væske lekker ut i vevet og samle seg mellom cellene. Lymfene klarer ikke å drenere vekk all væsken, slik at det oppstår veskeoverskudd, som kalles for ødem.
- Ved akutt inflammasjon vil produksjonen av nøtrofile granulocytter i beinmargen vil øke, noe som kan måles ved blodprøve.
- De nøtrofile granulocyttene kommer først til det skadde vevet. De vil feste seg til komplimenter faktorer eller immunglobuliner og starte fagocytose.
Akutt inflammasjon kan sier å være en forsvarsmekanisme, beskriv hvorfor:
Uansett celleskade vil organismen alltid forsøke å begrense og reparere celleskade. Uansett årsak vil det settes i gang to prosesser:
- Inflammasjon (betennelse) for å begrense skaden
- Reparasjon for å restituere vevet best mulig
Formålet med inflammasjon er å begrense skade i celler eller vev. Økt blodstrøm gjennom kapillæret i det skadde vevet –> væske, ulike proteiner og spesialiserte immunceller avgis ai vevet og stanser skaden.
Kroppens immunforsvar er en forsvarsmekanisme som reagerer på fremmede bakterier ved å sende ut komplimenterfaktorer som binder seg til bakteriens overflate. De nøytrofile granulocyttene vil feste seg til mikroben ved å binde seg til komplimenterfaktoren. Dermed blir det mulig for granulocytten å omslutte bakterien og ta den opp i cytoplasma (fagocytose). bakterien vil til slutt drepes.
Beskriv kjennetegnene på en kronisk inflammasjon:
Kronisk inflammasjon er en langvarig prosess (varer i flere måneder eller år) der det samtidig pågår vevsskade og vevstilheling med bindevevsdannelse.
Årsaken til kronisk inflammasjon:
- Akutt inflammasjon der den utløsende årsaken ikke forsvinner, for eksempel skrubbsår som stadig blir skrapt på nytt.
- Infeksjon med mikrobe som er motstandsdyktige mot fagocytose som for eksempel tuberkulose.
- Inflammasjon utløst av fremmedlegemer som kroppen ikke klarer å bryte ned.
Beskriv hva som ligger i begrepene:
Labile celler, stabile celler og permanente celler:
Labile celler:
- Har kontinuerlig celledeling
- Har kort levetid og stor evne til fornyelse av celler
- For eksempel: hudepitel og slimhinneepitel
Stabile celler:
- Har celledeling ved behov
- Er økt fornying dersom det er skade, og langsommere ved fornyelse av celle etter celletap.
- For eksempel: bruskceller, beinceller og kjertelceller.
Permanente celler:
- Har ingen celledeling, døde celler vil derfor ikke kunne erstattes.
- For eksempel muskelceller og nerveceller.
Nevn hvilken forutsetninger som må være til stede for at en skade skal kunne heles helt (fullstendig tilheling):
- cellens støttevev må være uskadet
- Skadeårsaken som for eksempel bakterier må fjernes raskt
- Væske, fibrin og cellerester fjernes raskt
Beskriv hva granulasjonsvev er:
Granulasjonsvev = umodent bindevev
- Sammensatt av nydannede små blodårer (kapillærer), fibroblaster og umodne bindevevsceller
- Er ferdig etter 3-5 dager etter skaden
- Granulasjonsvev finnes der hvor sår eller skade er i ferd med å tilheles.
- Har en rødlig, kornete utseende
- Har liten motstandsdyktighet mot belastning og strekk
Beskriv hvordan arrvev dannes:
Arr skyldes skade eller sår i vevet. Arr kommer når nytt bindevev dannes på grunn av sår i huden.
- Fibroblastene produserer kollagene bindevevsfibre som gir vevet økende styrke –> når det skadde vevet er fullstendig erstattet av bindevevsfibre, vil fibroblastens kollagenproduksjon stoppe –> fleste av de små blodkaarene tilbakedannes.
- Arret får en blekere farge. Sluttresultat er et cellefattig, hvitt arrvev med sterke kollagene fibre.
Beskriv forskjellen på primær og sekundær sårtilheling:
Primær sårtilheling:
- Tilheling av et hudsår der sårkantene ligger mot hverandre.
- Såret blir sydd sammen slik ar sårkantene ligger mot hverandre. Fibrin skilles ut i såret og virker som lim. På overflaten vil koagulert blod danne en skorpe som hindrer forurensing av såret.
- Det blir produsert blodkar og kollagene fibre som vil forbinde sårkantene.
- Under skorpen vil hudens plateepitel vokse hurtig inn fra sidene. Etter 10 dager vil et slikt sår oppnå god styrke
Sekundær sårtilheling:
- Dersom det er stort åpent sår, vil sårets om oftest strekke seg ut i flere retninger slik ar kantene ikke ligger mot hverandre.
- Blødningen inn i såret, infeksjon eller hevelse (ødem) kan også gi vevesdefekt Vevsdefekten –> utfylles av granulasjonsvev –> fibroblaster og endotelceller vokser fra sidene –> på overflaten vokser plateepitel inn fra sidene
- Tar lengre tid enn primærtilheling og medfører større arr
Nevn ulike faktorer som kan forsinke tilhelingen av et sår.
- Alder: aterosklerose og hjertesvikt hos eldre.
- Ernæringssvikt (mangel på protein og vitamin C, samt underernæring gir svekket immunforsvar.
- Dårlig sirkulasjon som følge av annen sykdom
- Infeksjon kan forsinke tilheling av sår
- Svekket immunforsvar eller immunsvikt
