sentralnervesystemet Flashcards
hvordan overføres en impuls til en annen?
nervelcellene kommuniserer i hovedsak gjennom nerveimpulser, som er et kortvarig elektrisk signal av ladede ioner(for eksempel natrium- eller kalsium-ioner) gjennom spesielle kanaler i nervecellens soma. Signalet blir mottatt i cellens dendritter, føres deretter gjennom aksonet til aksonsterminalen. I synapsespalten til neste celle utveksles nevrotransmittere som skaper et aksjonspotensiale, som bestemmer om cellens skal sende signalet videre eller ikke (hemmes eller aktiveres)
• Gjør rede for hvordan en nervecelle er bygd opp?
Cellelegeme med en kjerne og et variert antall utløpere. Rundt cellen henger de kornformede tigroidsubstansene. Utløperne er av to slag, dendritter og aksoner (nevritter). Dendritter leder inntrykk inn i cellen, mens aksonet leder de ut til en annen nervecelle eller til en ende, som en muskel. Kontaktstedet kalles en synapse, hver celle har mellom 10 000- 150 000 kontaktsteder. Den synaptiske spalten skiller de to cellene. Ligger i sentralnervesystemet, Forbindelser dannes av aksoner som løper i nervebaner, aksonene er dekket av myelin og får en hvit farge. Nervecellene er grå.
• Gjør rede for det somatisk motoriske nervesystemet (det perifiere nervesystemet)
Det perifere nervesystemet består av nerver som går ut fra ryggmargen og hjernestammen. De perifere nervene som går ut fra hjernestammen og ryggmargen, består av tre hovedtyper nerver: sensoriske, motoriske og autonome nerver. De sensoriske nervene fører nerveimpulser inn til ryggmargen og derfra opp til hjernen. De motoriske nervene fører impulser fra hjernen og ryggmargen ut til musklene og skaper viljestyrte bevegelser. De autonome nervene fører nerveimpulser til og fra indre organer som ikke er viljestyrte.
• Gjør rede for det autonome nervesystemet.
Det autonome nervesystemet leder, som det somatisk motoriske systemet, signaler fra sentrale områder, altså hjernen og ryggmargen og til perifere områder. Det holder oss i live. Det er denne delen av nervesystemet som styrer hjertet, glatt muskulatur og kjertler.
gjør rede for det sympatiske nervesystemet
• Den sympatiske delen er typisk forbundet med det som ofte henvises til som “fight or flight”- modus. Det sympatiske nervesystemet trer inn i krise og stressituasjoner. Det øker blodtrykket, fører blod til perifere deler av kroppen, setter oss i stand til å sloss eller flykte. Fjerner blod fra områder hvor det ikke er nødvendig i øyeblikket (enteriske system) , og tilføyer blod i de perifere delene av kroppen som armer og ben.
det parasympatiske nervesystemet
- Den parasympatiske delen har mer med den daglige opprettholdelse av livsviktige funksjoner av kroppen å gjøre. Det tar seg av fordøyelse, pusting, healing av sykdom o.l. Hver av disse delene er forbundet med visse nerver og områder i sentralnervesystemet. De forskjellige delene av nervesystemet er altså ikke helt atskilt. De bidrar til et system som fungerer som en enhet der alle er avhengige av hverandre for at ting skal fungere.
- Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet innerverer gjerne samme celler og vev men med motsatt virkning. Noen organer innerveres også kun av den ene av de to delene av det autonome nervesystemet.
• Det enteriske nervesystemet
- Det enteriske nervesystemet består av nerveceller som befinner seg langs hele tarmkanalen. Nervecellene er koblet sammen i kompliserte nettverk, både med hverandre og med effektorceller i tarmveggen. Sammen styrer disse celletypene tarmens bevegelser. Det vil si peristaltikk (rytmiske sammentrekninger som hjelper på avføring) og sekresjon.
- Det enteriske systemet påvirkes både av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det kan også aktiveres helt uten påvirkning fra disse delene av nervesystemet.
• Hva er multippel sklerose (MS)?
Ved MS ødelegges isolasjonen rundt nerveutløpere (aksoner). Med dette mister nervecellene evnen til å overføre signaler raskt, som fører til at funksjonen til en kroppsdel eller et område nedsettes. MS kan opptre hvor som helst i sentralnervesystemet. Symptomene ved MS avhenger av hvilke deler som rammes. MS kan derfor gi mange forskjellige symptomer, som også kan variere over tid.
Hvilke symptomer er typisk ved MS?
veksler med tid og sted, nummenhet, stivhet og svakhet i armer og ben, tåkesyn og smerter bak øyet (betennelse i synsnerven), dobbeltsyn, koordinasjonsvansker, ustøhet og blære- og seksualforstyrrelser. Episoder med kortvarige symptomer som nevralgiske smerter eller smertefulle muskelspasmer kan forekomme. Epileptiske anfall sees i noen tilfeller. I tillegg forekommer mer «usynlige» symptomer som energitap (fatigue) og hukommelsesvansker, samt emosjonelle forandringer, angst og depresjon.
Hvordan behandles MS?
immunmodulerende legemidler («bremsemedisiner»), førstelinjepreparat som sprøyter eller tabletter og andrelinjepreparat som intravenøse infusjoner, fysioterapi, symptombehandling, fysisk aktivitet, D-vitamin, unngå røyking, stamcellebehandling
• Hva er cerebral parese?
Skaden i hjernen påvirker signalene hjernen sender ut til musklene, men også de signalene som “sensorer” rundt i kroppen sender den andre veien, til hjernen. Forstyrrelser i “sentralen” (hjernen) gjør at musklene ikke vil adlyde helt, og bevegelsene en gjør ikke alltid blir slik en har tenkt dem. Dette skyldes også at hjernen ikke får de rette signalene tilbake om akkurat hvor de ulike kroppsdelene befinner seg.
Hvilke symptomer er typiske ved cerebral parese?
- Stramme muskler og muskelspasmer (muskelstramninger)
- Ufrivillige bevegelser
- Problemer med de grovmotoriske ferdighetene (f.eks. å gå og springe)
- Problemer med finmotorikk (f.eks. å skrive og snakke)
- Unormal oppfattelse og bearbeiding av sanseinntrykk
- Problemer med romforståelse og øye-hånd koordinasjon
- Innlæringsvansker og vansker med å sette i gang aktivitet på egen hånd kan vise seg tydeligere i skolealder
Hvordan behandles cerebral parese?
et omfattende behandlings- og støtteapparat for å kunne tilby best mulig behandling
Personer med CP og epilepsi får medisiner for å forhindre epileptiske anfall eller i det minste redusere antallet anfall.
Medikamentell spasmebehandling, BoNT, Baklofen
Fysioterapi , Tekniske og ortopediske hjelpemidler kan være viktige tiltak som støtter barnets utvikling, både sosialt og fysisk.
• Hva er Parkinsonisme?
Parkinsons sykdom er en sykdom som blant annet påvirker kroppens evne til å bevege seg. Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom, hvor nerveceller i det sentrale sentralnervesystemet gradvis brytes ned.
Hva er årsak til Parkinson Sykdom?
- Blanding av aldring, arvelige faktorer og miljøpåvirkning
- Forekommer hos enkelte med alzheimers
- Bivirkning av medisiner
- Infeksjoner i sentralnervesystemet
- Karsykdom i hjernen
- Hodeskade
- forgiftninger
