øving tom blod og hjertet Flashcards
1
Q
• Hva er antigen?
A
Antigen er et fremmed stoff eller molekyl som har egenskapen til å aktivere kroppens immunforsvar. Som regel resulterer dette i produksjonen av antistoffer og aktivering av T-celler
2
Q
• Gjør rede for antistoffenes funksjon??
A
Antistoffer er proteiner som dannes i kroppen og som reagerer med andre fremmede stoffer. Disse fungere som signalsendere og varsler celler som har i oppgave å ødelegge fremmede bakterier. De er bestemte, og kun en type spesifikke antistoffer fungerer med en type spesifikke antigener. Antistoffer kan være skadelige og føre til sykdom når de reagerer med antistoffene, for eksempel ved allergi. Antistoffene dannes først etter kroppen har vært i kontakt med antigenene, og takket være denne antistoffdannelsen kan kroppen bli immun mot nye angrep fra samme bakterie. Antistoffer kan brukes til å forebygge immunitet mot sykdommer gjennom blant annet vaksiner.
3
Q
gjør rede for smittestoff
A
Smittestoff:
Mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Den direkte årsaken til at sykdom oppstår
4
Q
Hva er luft og dråpesmitte?
A
Luft og dråpesmitte: Luft: Støvpartikler, små dråpekjerner. Hoste og nysing der dråper svever rundt i rommet som kan komme i kontakt med munn, nese og øyne. Dråpe: litt større dråper som slynges ut, hoste, nysing, snakking, oppkast, som kan komme i kontakt med munn, nese og øyne.
5
Q
Hva er et smittestoff
A
Smittestoff er det som forårsaker en infeksjonssykdom. De sykdomsfremkallende organismene kan være bakterier, virus, sopp, prioner eller parasitter. Smitte kan spres på forskjellige måter, eller ved ulike smitteveier fra vert til vert.
6
Q
• Nevn hvilke smittekilder som er aktuelle i norske helseinstitusjoner?
A
Både friske og syke mennesker utenifra, mat, gjenstander og overflater, mat og drikke, insekter
7
Q
• Nevn hvilke pasientgrupper er spesielt utsatt for smitte
A
Pasienter som er eldre, som allerede er syke og med dårlig immunforsvar grunnet naturlige årsaker eller medisinsk bruk, eldre, nyfødte, ferske mødre, dialysebehndlede, nyoperererte pasienter, intensivpasienter.
8
Q
• Nevn hvilke infeksjonsforebyggende tiltak som er viktige
A
- «Trekantprinsippet» -
- Hygieniske prinsipper
Vaske fra rent til urent - Skjerming -
- Informere pasienten underveis
- håndhygiene
- pasientplassering
- håndtering av sengetøy og tekstiler
- beskyttelse mot stikkskader
- personlig utstyr
9
Q
• Nevn hva de ulike cellene i blodet heter?
A
Røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter)
10
Q
• Nevn blodplatenes funksjon
A
Viktige i hemostasen, prosessene om å forhindre og stanse blødninger
11
Q
• Gjør rede for hvilken funksjon de røde blodcellene har
A
Røde blodceller, eller erytrocytter, utgjør størsteparten av blodcellene. Deres hovedoppgave er å frakte oksygen fra lungene og ut til kroppen. Erytrocyttene frakter oksygen ved hjelp av molekylet hemoglobin som ligger inne i erytrocyttene. Fra cellene rundt om i kroppen frakter blodet avfallsgassen karbondioksid til lungene der den skilles ut av blodet og pustes ut gjennom luftveiene.
12
Q
gjør rede for hvilken funksjon de hvite blodcellene har
A
Hvite blodceller, leukocytter, er en del av immunforsvaret vårt. De bruker blodet som transport men er for det meste i beinmargen. Hvite blodceller bekjemper smitte som bakterier, virus og parasitt, allergi og infeksjoner i kroppen. Når de gjenkjenner et antigen begynner de hvite blodcellene kalt Lymfocytter å produsere antistoffer (immunglobiner) som direkte ødelegger antigenet. Lymfocyttene deles inn i B-Lymfocytter, det er disse som lager antistoffene, og T-lymfocytter, det er disse som direkte ødelegger antigenet
13
Q
• Hva er anemi
A
Anemi defineres som det å ha for få friske røde blodceller og en hemoglobinverdi (Hb) under nedre referansegrense. Referansegrensene varierer etter alder og kjønn.
14
Q
Hva er årsak til anemi?
A
Hovedårsakene til anemi og nedsatt antall røde blodceller er for lav produksjon, tap (blødning) eller forkortet levetid av de røde blodcellene (hemolyse). I tillegg kommer en gruppe med såkalte sekundære anemier, som har sammensatte årsaker. Den vanligste årsaker er jernmangel og B12 mangel, blødning, leukemi eller kreft.
15
Q
Hvilke symptomer er typisk ved anemi?
A
Symptomer varierer etter hva slags type anemi det er snakk om
Lett anemi: uopplagthet, blekhet i håndflater og øyelokk og nedsatt utholdenhet.
Middels anemi: utmattelse, søvnighet og hodepine. Svimmelhet.
alvorlige tilfeller: hurtig puls, hjertebank, øresus og kortpustethet
16
Q
Hvordan behandles anemi?
A
Behandlingen er avhengig av årsaken til anemien. Ved jernmangelanemi må jernlagrene fylles opp, dels ved inntak av jerntilskudd og dels ved et riktigere kosthold:
• C-vitamin holdige matvarer (øker opptaket av jern)
• Matvarer med høyt jerninnhold er: Lever og kjøtt, mørkegrønne grønnsaker og grove kornprodukter
Dersom den underliggende årsaken til jernmangelanemi er tap av blod - unntatt menstruasjonsblod - så må blødningskilden finnes og stanses. Det kan innebære kirurgi.
17
Q
gjør rede for smittekilde
A
Kan overføres fra andre mennesker, dyr, insekter, mat og drikke eller gjenstander, som har vært i kontakt med smittestoffet. Mennesker, både syke og friske, utgjør den viktigste smittekilden. Friske mennesker kan være bærere av sykdomsfremkallende mikroorganismer.
18
Q
gjør rede for smitteutgang
A
Smittestoffet må ut gjennom en port hos kilden før det kan smitte. Steder der kroppen skiller ut væske (øyne, nese, munn, lunger, avføring, urin, sæd, puss fra sår eller byller, blod og vevsvæske)
19
Q
gjør rede for smitteinngang
A
Smitteinngang:
Smittestoffet må finne en inngang for at overføringen av smittestoffet skal føre til sykdom feks. kroppsåpninger, gjennom sår eller rifter
20
Q
gjør rede for smittemottaker
A
Smittemottaker:
Et annet menneske. Immunforsvaret sørger for å hindre smitte av de fleste av de mikroorganismene vi utsettes for, og varierer fra person til person. Kan også påvirkes av vår psykiske helse. Kan feks være pleiere, pårørende, lege, besøkende
21
Q
Hva er kontaktsmitte?
A
Kontaktsmitte: Direkte (fysisk kontakt) eller indirekte (mellomledd) (kyss, klem, håndtrykk eller samleie, mellomledd som hender, håndtak, såpestykker,vektstenger)
22
Q
Hva er mat og vannsmitte?
A
Mat og vannsmitte: Smitten kan komme fra andre kilder eller være et resultat av feks. feil behandling av matvarer (urent vann, dårlig stekt kylling)
23
Q
hva er blod- og vevvssmitte?
A
Blod- og vevssmitte: smitten kommer igjennom sår eller sprøyter
24
Q
hva er fektal-oral smitte?
A
Fektal-oral smitte: Avføringsbakterier til munn
25
hva er inkulasjonssmitte?
Inkulasjonssmitte: Overføres via forurensende skarpe gjenstander som trenger gjennom huden (sprøytespisser, skalpell, knust glass)
26
• Hva er diffusjon?
Diffusjon (l. diffundere, diffusus - å helle ut) - Tilfeldig bevegelse av molekyler eller partikler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. Som et resultat av tilfeldige bevegelser av de forskjellige molekylene vil diffusjon til slutt gi en enhetlig fordeling av molekyler. Diffusjon skyldes tilfeldige termiske bevegelser og kollisjoner av molekyler i gassfase eller væskefase
27
• Nevn de fem hovedgruppene med vev.
Epitelvev (dekkvev), bindevev, muskelvev, nervevev og flytende vev
28
· Nevnhudens viktigste oppgaver?
Barrierefunksjon – beskytter mot trykk, skader og strekk,beskytter mot fremmedlegemer og stråling Homeostase – regulerer kroppstemperatur etter behovgjennom nerver kalt Sanseorgan – berøring som smerte og kløeKommunikasjonsorgan – huden er sentral i samspill mellommennesker, kontrolleres av det autonome nervesystemet, huden reagerer ettermenneskets sinnsstemning, svetter og rødmer som skyldes økt blodstrømning
29
gjør rede for cellemembranens funksjon
brukes til å begrense en celle og virker på cellens indre miljø ved å slippe næringsstoffer inn i cellene. Signaler utenfor cellen formidles ved at stoffet transporteres gjennom cellen ellerkobler seg til membranens overflate og skaper forandringer i cellensstoffskifte. Cellemembranen som transportsystem har fire viktige oppgaver: opptakav næringsstoffer fra omgivelsene, utskilling av avfallsstoffet, regulering avcellevolumet, pH- og ionesammensetningen inne i cellen og å opprettholdemembranpotensialet.
30
hva innebærer genotype og fenotype?
Genotype er den informasjonen som ligger i arvematerialet (DNA) til et individ eller en celle. Genotypen er den bestemtesammensetningen av ulike gener og genvarianter som er karakteristisk for encelle eller individ. Fenotype er innen genetikken de egenskapene hos et individman kan observere direkte, altså de egenskapene som kommer til uttrykk ien organisme.Informasjonen i DNA-et kan beskrive flere varianter av et trekk, mens bare ettav disse, eller en kombinasjon av variantene, kommer til uttrykk.
31
gjør rede for recessiv arvegang ved cystisk fibrose
Cystisk fibrose er en genetisk arvelig sykdom (autosomal recessiv arv). Dette innebærer at et barn må arve sykdomsanlegg (gen) fra begge foreldrene for å få sykdommen. Dersom begge foreldre er friske bærere av en genfeil som kan forårsake cystisk fibrose, er det ved hvert svangerskap 25 prosent risiko for at barnet arver genfeilen fra begge foreldrene og får sykdommen. I 25 prosent av tilfellene arver barnet to friske gen fra foreldrene og blir derfor ikke bærer av genfeilen. Dersom bare en av foreldrene er bærer, er det 50 prosent sannsynlighet for at barnet blir bærer av genfeilen uten selv å ha symptomer.
32
gjør rede for dominant arvegang ved huntingtons sykdom
Huntingtons sykdom er en autosomal,dominant arvelig sykdom. Ved autosomal dominant arvegang vil en genfeildominere over det normale arveanlegget, og barn vil ha 50 prosent risiko for åarve sykdommen, uavhengig av kjønn. Hvis barnet ikke arver genfeilen, vil det ikkefå sykdommen og heller ikke føre sykdommen videre til sine barn. Hvis barnetarver genfeilen, vil det utvikle sykdommen før eller senere
33
gjør rede for kromosomer og deres funksjon
er strukturer i arveanlegget, alle celler i levendeorganismer inneholder kromosomer. Gener ligger i kromosomene, genere eroppskrifter på hvordan en organisme skal se ut og fungere, og kromosomene er oppskriftenpå en organismes funksjon. Kromosomene opererer i par på to, mennesket har 23kromosompar, altså 46 kromosomer. Alle parene består av identiske kromosomerbortsett fra ett par som er kjønnskromosomene, dette kromosomet bestemmerkjønnet til en organisme. Som regel er kjønnskromosomene forskjellige, hvor hosmennesker er de X og Y. andre kromosomer som ikke er kjønnskromosomer kallesautosomer. Det ene settet kromosomer kommer fra mor og det andre fra far. Defleste celler har begge sett med kromosomer og kalles da diploide.Kjønnscellene har kun ett sett kromosomer og kalles haploide. Kromosomfeil icellen kan føre til at organismene utvikler sykdommer.
34
nevn skjelettets viktigste oppgaver
Virker som støtte for bløtdeler, for eksempel muskulatur, Beskytter vitale organer som hjertet, lunger og hjernen, Utgjør kroppens viktigste kalsiumreservoar, Rommer den bloddannende beinmargen, Danner vektstenger som musklene kan virke på, Bestemmer i stor grad kroppens form
35
nevn hvilke hovedgrupper ledd vi har
Synovialledd, fibrøseledd ogbruskforbindelser
36
hva er cerebral parese?
en samlebetegnelse på motoriske funksjonsforstyrrelser på grunn av hjerneskade før, undereller like etter fødselen. Sykdommen endrer seg avhengig av det dominerende symptomet og de delene avkroppen som er rammet.
37
Hvilke symptomer er typiske ved cerebral parese?
spastisitet, ufrivillige bevegelser, stramme og harde muskler, atetose, skadet hørselog tale, epilepsi, atferdsvansker og emosjonelle forstyrrelser
38
Hvordanbehandles cerebral parese?
Finnes ingenkurativ behandling, handler om å bevare motorisk funksjon og lindre smerte. Fysioterapi,ortopedisk behandling, legemidler mot spastisitet, tilrettelagt undervisning,støttebandasjer og ortopediske sko
39
· Hvaer revmatoid artritt (Leddgikt)
en kronisk revmatisk sykdom som angriper leddene med artritt av ukjent årsak. Leddgikt oppstår når immunsystemet angriper synovialvev. Når dette vevet blir angrepet ved leddgikt, tykner og stivner det, og det produserer mindre væske.
40
Hvilkesymptomer er typiske ved revmatoid artritt?
vedvarende, tydelige hevelser i håndledd, fingerledd og i fremre del av føttene. Får en følelse av å gå på puter. knær, ankler, albuer, skuldre, kjeveledd og nakke angripes ofte. “influensa-følelse” i kroppen. Revma knuter.
41
Hvordanbehandles revmatoid artritt?
sykdomsdempendelegemidler som prednisolon og metotreksat, biologiske midler som TNF-hemmere, smertelindrendesom NSAID og paracetamol Fysioterapi, Revmakirurgi og fjerning av sskynovialhinnen,Leddproteser
42
Hva er artrose?
en betegnelse på slitasjegikt ellerforklakningsgikt i ledd. Spesielt leddbrusken rammes, særlig knærne, fingrene,stortåens grunnledd og hoftene.
43
Hva ersymptomene på artrose?
stivhet,smerte og dårligere bevegelighet. dårlig gange og feilstillinger.
44
Hvordan behandlesartrose?
Fysiskbehandling. så mosjon på mykt underlag Aktivitet i basseng er også etalternativ. Legemidler brukes for å redusere smerte og bedre funksjon(paracetamol), evt antiinflammatoriske legemidler som NSAID, evt kirurgi
45
hva er cellemembranens funksjon?
transporterervannløselige stoffer ut og inn av cellen, kan kommunisere med andre celler viasignalmolekyler, starter kjemiske reaksjoner, knyttes med andre celler
46
hva er mitokondrienes oppgave?
celleneskraftstasjoner, omdanner molekylene i maten til ATP energi, deltar til nedbrytingav sukkerstoff, behandler fettstoffskifte, produserer enkelte stoffer til DNA
47
hva er endoplastamisk retikuulum
Kornet: settersammen aminosyrer til proteiner fra cellekjernen. Transporteres deretter tilhulrom hvor de pakkes i blærer og overføres til golgiapparatet. Glatt: deltar iproduksjon av fettsyrer og lipider, omdanner kolesterol til steroidhormoner,lagrer kalsium, omdanner giftstoffer, avfallsstoffer og medisiner slik at dekan skilles ut i kroppen
48
hva er golgioapparatetes funksjon?
post- ogpakkesentral, mottar ferske proteiner fra ER, fester karbohydrat- ogfosfatgrupper til proteinene, bestemmer hvor proteinet skal sendes og brukes,fungerer som cellens renholdsverk og bryter ned stoffer som ikke lenger skalbrukes
49
hva er lysosomer?
cellenesavfallsstasjoner, bryter ned makromolekyler, bakterier og partikler, bryter ned døde og ødelagt celler, bryter ned næringsstoffer til mindre byggesteiner,nyttige produkter fraktes ut i cellen igjen og brukes på nytt, sørger for atcelledød fungerer.
50
hva er cellesnkjernen?
cellens kontrollrom ogstyrer cellens aktiviteter, Proteinsyntesen startes her før den fortsettes iribosomene
51
hva gjør ribosomene?
foretar proteinsyntese,består av RNA- og proteinmolekyler.
52
hva gjør peroksisomene?
omdanner giftstoffer tilhydrogenperoksid som videre kan omdannes til vann og oksygen
53
• Hva skiller helsefremmende arbeid fra sykdomsforebyggende arbeid?
Helsefremmende arbeid: verdibasert sosial og faglig prosess rettet mot individuelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Målet er å styrke folks ressurser for god helse og bygge beskyttelse. Salutogen tenking har fokus på å aktivere mestringsressurser hos den enkelte person.
Forebyggende arbeid: arbeidet for å redusere sykdom, skader, sosiale problemer, dødelighet og bygge beskyttelse. Sykdomsforebyggende arbeid bygger på patogen tenking, og har som mål å identifisere sykdomstegn, og forhindre eller minske konsekvenser av sykdom. Det er en økning i ikke-smittsomme sykdommer som diabetes og hjertesykdom, og samtidig som levealderen blir høyere lever flere med sykdomssymptomer, funksjonsnedsettelse og bivirkninger av behandling. Det mest påfallende, og også alvorligste «symptomet» på situasjonen, er økningen i ungdommers rapportering av psykiske problemer, bekymringer og belastende stress.
54
• Gjør rede for WHO (Verdens Helseorganisasjon) sin definisjon av helse:
Med helse forstås at mennesket ikke bare er fri fra sykdom og svakhet, men at det nyter fysisk, mentalt og sosialt velbefinnende. Skal ikke bare gi helsetjenesten et arbeidsmål, men også vise at faktorer fra andre deler av samfunnet har innvirkning på et individs helse. WHOs definisjon skal være ledende for å styre samfunnet på en slik måte at menneskene får gode levekår og livsvilkår og at sjansen for sykdom reduseres så mye som mulig
55
• Nevn tre faktorer som Antonovsky mener har en positiv innvirkning på helse.
* 1) Kultur
* 2) Sosial støtte
* 3) Religion og verdier
56
• Gjør rede for hva som menes med helseskadelige livsstils komponenter. Gi eksempler på minst 6 helseskadelige livsstils komponenter.
Med helseskadelige livsstils komponenter menes de faktorer og hendelser i miljøet rundt et individ som kan virke skadelige mot personenes generelle helse. Disse faktorene eller hendelsen kan virke skadelige på psykiske, fysiske og sosiale forhold.
Lite mosjon, dårlig kosthold, dårlig sosiale relasjoner og forhold, rus, risikosøkende
57
• Gjør rede for helse versus livskvalitet?
God helse kan betegnes som en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velvære – ikke bare fravær av sykdom eller svakhet – Hvis du har kapasitet og evne til å mestre, samt tilpasse deg livets vanskeligheter og hverdagslige krav som ikke er til å unngå, så har du en god helse. god helse kan være subjektivt. God helse avhenger av flere faktorer som blant annet alder, miljø og personlighet. Spør man en ung person vil de kanskje svare ja hvis de er friske og raske, men om man spør en eldre person som sliter med å gå – kan de også svare ja, basert på andre grunnlag enn hva den unge måler det ut ifra. Helse og livsstil henger sammen.
Livskvalitet har både objektive og subjektive aspekter, og begge er nødvendige for å kunne gi et dekkende bilde av hva et godt eller dårlig liv innebærer. En annen måte å bruke begrepet livskvalitet på er som en samlebetegnelse på velferdens ikke-økonomiske komponenter, blant annet helse, utdanning, sosiale relasjoner, personlig trygghet og tilfredshet med livet. Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Faktorer som bidrar til bedre livskvalitet, beskytter mot psykiske lidelser og virker positivt på fysisk helse.
58
• Gjør rede for hva mestring kan innebære?
Individet håndterer oppgaver og utfordringer en møter i livet. Kan være vanlige oppgaver eller oppgaver som krever kompetanse. Bestå en eksamen, håndtere skilsmisse, komme seg til skolen på morgenen etc. Handler ofte om å kunne stå imot. Optimisme, pågangsmot og tro på seg selv og sine egne evner er svært viktig, sosialt støtte fra de rundt en spiller også en viktig rolle. En negativ holdning vil hindre mestring
.Emosjonelle mestringsstrategier – bruke humor/ironi, rus, medisinering
Problemorienterte – sette seg inn i og analysere situasjonen
Kultur, religion, verdier og erfaringer påvirker hvem strategi man velger
Fjerne og forandre betingelser i situasjoner hvor man settes på prøve for å oppnå følelsesmessig balanse og tilpasning
59
• Hva kjennetegner risikoatferd og mestringsadferd i tilknytning til helse?
Mestringsatferd – leve et liv hvor du mestrer helsen din og søker etter gode livsstilskomponenter
Risikoatferd – leve et liv hvor helsen din står i fare og hvor du har dårlige livsstilskomponenter
Oppnår mestring der og da men handlingene får konsekvenser senere som for eksempel rus
60
hva er arterielt blod?
Arterielt blod er blodet som går gjennom arterier, starter fra venstre kammer i hjertet og lungene. Vanligvis er det oksygenert og lyserød i fargen derfor. Imidlertid bærer lungearteriene deoksygenert blod fra hjertet til lungene.
61
hva er venøst blod?
Venøst blod beveger seg gjennom blodårene i sirkulasjonssystemet. Venene tar blod inn i hjertet fra kroppens organer. Vanligvis er det mørk farge på grunn av det deoksygenerte blodet. Imidlertid bærer lungeårene oksygenrikt blod fra lungene til hjertet.
62
• Hva er cyanose?
Cyanose er en blålig misfarging av hud eller slimhinner. Cyanose er et symptom som skyldes en økt andel av ikke-oksygenholdig hemoglobin i blodet. Cyanose kan oppstå hvis blodet inneholder mindre oksygen enn normalt, eller hvis vevene tar til seg en økt mengde oksygen fra blodet.
63
• Nevn hvilke deler det store og det lille kretsløpet består av
Det store kretsløpet: venstre forkammer, venstre hjertekammer, aorta, høyre forkammer, vener (venyler og hulvener), blodårer (arterier og kapillærer)
Det lille kretsløpet: høyre hjertekammer, blodårer (arterier og kapillærer), lungeblærer (alveoler), a
64
• Hva er kapillærenes hovedoppgaver?
I tillegg til å lede blod, er de ansvarlige for gassutvekslingen mellom vevene og blodbanen. Når blodet passerer gjennom kapillærene i alle kroppens vev, leverer blodet fra seg næringsstoffer og oksygen og tar opp avfallsstoffer.
65
• Gjør rede for hjertets arbeid
* Hjertet er en todelt pumpe som består av høyre og venstre halvdel, som hver har to kammer. Et atrium (forkammer) og en ventrikkel (hjertekammer). Hjertets hovedfunksjon er å sørge for at blodet sirkulerer rundt i hele kroppen. I lungene fylles blodet med oksygen og kvitter seg med carbondioksyd. Fra lungene sendes oksygenrikt blod ut i kroppen.
* Hjertets arbeid inndeles i en systolisk fase (arbeid) der hjertemuskulaturen trekkes seg sammen og pumper blodet ut. Og en diastolisk fase (hvile) der hjertemuskulaturen slapper av og hjertet fylles med blod. Det er trykkforskjellene som driver blodet framover. Når hjertet trekker seg sammen i systolen, øker trykket i hjertekamrene og driver blodet framover.
* Slagvolum = hvor mye blod som pumpes ut Slagfrekvens = hvor fort hjertet slår
* Hjertemuskulaturen styres av et impulsledningssystem som er i hjertet (bla sinusknuten). Foruten hjertets egen rytme styres hjertet av nerver og hormoner. Sympatiske nerver gir raskere frekvens og kraftigere hjertekontraksjoner. Det parasympatiske nervesystemet gir langsommere frekvens og senket BT. Hormonet adrenalin gir økt hjertefrekvens, økt sammentrekning av blodkarene og dermed økt blodtrykk.
66
• Hva er hjertets arbeidsfaser
En hjertesyklus består av de to fasene systole og diastole. Musklene i forkamrene og hjertekamrene trekker seg rytmisk sammen i et tempo som avhenger av aktiviteten i resten av kroppen. Periodene da hjertet trekker seg sammen (systole), etterfølges hver gang av en hvileperiode (diastole).
67
• Hva styrer hjertets funksjon
Hjertets pumping blir igangsatt av elektriske impulser som starter i den såkalte sinusknuten (derav begrepet sinusrytme for en normal hjerterytme), som sprer seg ut i hjertet via spesialiserte nervefibre
68
• Gjør rede for blodtrykket (BT)
Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Reguleringen av blodtrykket skjer ved et samspill mellom endringer i de minste pulsårenes diameter og endringer i hvor raskt og hvor mye blod som pumpes ut i kroppen. Nervesystemet deltar også i denne reguleringen. Ved fysisk aktivitet vil blodårene som forsyner muskler, hjertet og hjernen utvides slik at disse organene får tilført større mengder blod, mens blodårene til fordøyelseskanalen samtidig innsnevres og det spares blod.
Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.
69
• Hva er blodtrykk?
Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på legekontoret.
70
• Hva er trombose?
Trombose er en dannelse av blodpropp (trombe), i en blodåre eller i hjertet. Trombose er en uhensiktsmessig aktivering av hemostasen, og når dette foregår i arteriesystemer er det vanligvis blodplatene som forårsaker blodproppen. En trombose påvirker blodgjennomstrømningen i blodåren, og dette kan føre til celleskader og celledød
71
Hva er årsak til trombose?
kan ha en rekke årsaker, både ervervede og medfødte. De vanligste ervervede årsakene er aktiv kreftsykdom, graviditet, overvekt, antifosfolipidsyndrom (en autoimmun sykdom). Medfødte årsaker inkluderer blant annet mangel på antitrombin III, protein C eller protein S.
72
• Hva er angina pectoris?
Angina pectoris er anfall med brystsmerter som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av fysiske anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Smertene er klemmende og sammensnørende, kjennes som regel bak brystbeinet og kan stråle ut i armene og i kjeven
73
Hva er årsak til angina pectoris?
oksygenmangel. Årsaken til at hjertet får mindre oksygen, er åreforkalkning (aterosklerose) som medfører trange parti i blodårene som forsyner hjertet. Når hjertet jobber hardere og ikke får tilstrekkelig oksygen pga trange årer forverres plagene
74
Hvilke symptomer er typisk ved angina pectoris?
sammensnørende smerte bak brystbenet, utstråling til hals eller venstre arm.
oppstår ved psykiske og evt psykiske anstrengelser
Hjertekrampe kan også opptre ved psykiske påkjenninger
75
Hvordan behandles angina pectoris?
Starter med kartlegginger og livsstilsendringerEn kan bruke fysisk trening for å bedre blodtilførselen til truede områder av hjertemuskelen, da denne treningen kan stimulere utvikling av nye blodårer (sidegrener/kollateraler). Mer fysisk aktivitet, sunnere kost, evt røykestopp. Nitroglyserin utvider blodårer og har en typisk effekt ved hjertekrampe, gjerne etter bare noen få minutter. Medikamenter som demper puls og blodtrykk som betablokker og kalsiumblokker. Ved uttalte forsnevringer kan så vel kirurgisk behandling der «nye» årer legges forbi de trange stedene (såkalt bypass -operasjon)
76
• Hva er hjerteinfarkt?
Hjerteinfarkt er en tilstand der hjertemuskelceller går til grunne på grunn av sterkt nedsatt eller opphevet blodtilførsel til hjertemuskulaturen via kransarteriesystemet (kransårene). Avhengig av størrelse og lokalisasjon av den affiserte kransarteriegrenen vil hjerteinfarktets størrelse og betydning for hjertets funksjon kunne bli svært forskjellig.
77
Hva er årsak til hjerteinfarkt?
* Arv - opphopning av tilfeller med hjertesykdom i familien
* Menn er mer disponert enn kvinner, og får hjerteinfarkt i gjennomsnitt 10 år tidligere enn kvinner. For begge kjønn øker risikoen for hjerteinfarkt med økende alder
* Høyt kolesterol - særlig gjelder det høye mengder av det "dårlige kolesterolet" (LDL, low-density-lipoprotein) og lave mengder av det "gode kolesterolet (HDL, high-density-lipoprotein)
* Sigarettrøyking eller annen tobakkbruk som sigarer, snus og tyggetobakk. Sigarettbruk er den viktigste av de påvirkbare riskofaktorene
* Dårlig kosthold og lite aktivitet
* Mye stress
78
Hvilke symptomer er typisk ved hjerteinfarkt?
* Brystsmerter eller trykk for brystet som vedvarer over flere minutter. Beskrives som klemmende, pressende eller snørende. Ofte lokalisert rett bak brystbeinet
* Ofte utstråling til en eller begge armer - særlig venstre - og til hals eller underkjeve. Smerten kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen
* Smertene er vanligvis sterke (men kan være svake eller fraværende), og lindres ikke av hvile eller nitroglyserin
* Kvalme og brekninger er vanlig
* Uforklarlig kortpusthet, svimmelhet
* Uforklarlig svetting, oppleves som "kaldsvetting"
* Brystbrann eller ubehag fra magen
* Ryggsmerter
* Angst, uro, døsighet, slapphet
79
Hvordan behandles hjerteinfarkt?
smertestillende medikamenter som morfin, nitroglyserin, og tilførsel av oksygen på maske blodplatehemmende legemiddel, Kvalmestillende og angstdempende medikamenter Man benytter to hovedmetoder for å begrense skaden på hjertemuskelen ved akutt hjerteinfarkt: ballongdilatasjon med innsettelse av en metallforing (stent) (PCI = perkutan coronar intervensjon)) og blodproppoppløsende behandling (trombolyse).
80
• Hva er hjertesvikt?
Hjertesvikt er en tilstand der hjertet er svekket slik at evnen til å pumpe blodet rundt i kroppen er dårligere enn normalt. Det betyr at enkelte organ får redusert blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår, er tung pust og nedsatt fysisk yteevne.
81
Hva er årsak til hjertesvikt?
Forskjellige typer hjertesykdom kan forårsake hjertesvikt. gjennomgått hjerteinfarkt. Mangeårig høyt blodtrykk, feil på hjerteklaffene. Det finnes også en lang rekke tilstander som kan svekke hjertet, for eksempel diabetes, infeksjoner og høyt alkoholforbruk.
82
Hvilke symptomer er typisk ved hjertesvikt?
tung pust (dyspné) eller kraftesløshet ved store fysiske anstrengelser, betydelig redusert fysisk yteevne og tung pust selv ved meget små anstrengelser, fører til hevelser
83
Hvordan behandles hjertesvikt?
Første ledd i en strategi for behandling er vurdering av om hjertesvikten er forårsaket av noe som kan korrigeres ved et operativt inngrep, som for eksempel en klaffefeil. Det neste leddet vil være behandling med medikamenter, for å lindre symptomer og bedre leveutsikter og/eller livslengde. Til slutt er det hva pasienten kan gjøre selv, redusere saltinntak, røykestopp, redusere alkoholinntak, fysisk trening
84
• Hva er høyt blod trykk?
Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og arteriene. Hjertet må arbeide hardere for å drive blodet rundt i sirkulasjonen, noe som over tid øker risikoen for å slite ut hjertet slik at det kan oppstå hjertesvikt eller hjerteinfarkt. På samme tid representerer det høye trykket i arteriene økt risiko for skader på blodårene, noe som kan medføre blodpropp eller blødning i hjernen, hjerneslag.
85
Hva er årsak til høyt blod trykk?
De aller fleste pasienter med hypertensjon har ingen definert eller kjent årsak, tilstanden benevnes som primær hypertensjon.
Sekundær hypertensjon, der årsaken til høyt blodtrykk kan påvises, forekommer hos 5 -15 % av pasientene med hypertensjon. Vanligst dreier dette seg om strukturelle endringer i blodårene, hormonsykdommer, medikamenter og bruk av rusmidler. Man kan få for høyt blodtrykk som et resultat av overvekt eller fedme, manglende fysisk aktivitet, høyt salt-, fett- eller alkoholinntak, stress og røyking.
86
Hvilke symptomer er typisk ved høyt blod trykk?
vage symptomer som redusert fysisk form og ubehag i hodet er rapportert hos enkelte. Ved utvikling av organskade vil redusert fysisk yteevne med eller uten opplevelse av tung pust indikerer svekket hjertefunksjon.
87
Hvordan behandles høyt blod trykk?
Ved mild og moderat hypertensjon kan endring i levevaner / livsstil være tilstrekkelig for å oppnå normalisering av blodtrykket. Medikamentell behandling er nødvendig når livsstilendringer ikke fører til målet, behandling startes tidligere ved generelt økt risiko for kardiovaskulær sykdom (kjent organsykdom, familiær disposisjon, høye kolesterolverdier i blod m.m.).
88
• Hva er apoplexia cerebri (hjerneslag)?
Hjerneslag er en fellesbetegnelse på sykdomstilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen. I 90 prosent av tilfellene skyldes hjerneslaget at en blodåre tilstoppes på grunn av en blodpropp, som kalles et hjerneinfarkt.
89
Hva er årsak til apoplexia cerebri? (hjerneslag)
Tilstoppingen av en blodåre kan skyldes en blodpropp (embolus) som føres med blodet fra hjertet (for eksempel ved hjerteflimmer) eller fra hovedpulsåren på halsen (for eksempel ved aterosklerose). Tilstoppingen kan enkelte ganger skyldes lokale forandringer (trombose) i hjerneblodåren. I sjeldne tilfeller skyldes hjerneslag et markert fall i blodtrykket i et område i hjernen.
90
Hvilke symptomer er typisk ved apoplexia cerebri?
Vanlige symptomer er lammelser, tap av hudfølelse, språkforstyrrelser (afasi), talevansker (dysartri), koordinasjonsforstyrrelser i arm eller ben, dobbeltsyn og/eller uttalt svimmelhet. Et lite slag kan for eksempel gi en lett lammelse i en hånd, mens et stort slag kan medføre raskt nedsatt bevissthet, koma og død.
91
Hvordan behandles apoplexia cerebri?
Publikum. Plutselig innsettende symptomer som beskrevet over, kan være et hjerneslag. Man skal derfor umiddelbart ringe 113 (AMK).
Ambulansetjenesten. Dersom AMK vurderer det hele som sannsynlig hjerneslag, hentes pasienten med ambulanse eller helikopter for raskest mulig transport til sykehus, enten til lokalsykehus for å få proppløsende medisin (trombolyse) eller direkte til sentralsykehus for «fisking» (trombektomi).
Sykehuset. Ved ankomst til sykehuset blir det umiddelbart gjort en CT av hjernen for å skille mellom infarkt og blødning. Det blir også gjort en kontrastundersøkelse av blodårene (CT-angiografi) for å se om det er en blodpropp som kan fiskes ut. Behandlingen starter så snart røntgenbildene foreligger.
92
hva gjør celleskjellettet?
består av proteiner som bestemmer cellens form og gir cellen evne til bevegelse
