respirasjon Flashcards
• Nevn hvilke deler lungene består av.
lungeroten, lungelapper – venstre lungen har øvdre og nedre, høyre har øvre, nedre og midt, lungehinnen, bronkier, bronkioler og alveolene, lungehinne
gjør rede for nesen, nesehulen og bihulene
Like innenfor neseborene finnes det celler som har store hår på overflaten. Disse hårene har en filterfunksjon og fører blant annet til at mikroorganismer, støv og andre partikler hindres i å bli fraktet videre innover og nedover luftveiene til lungene. Flimmerhår lengre inn i nesen feier partikler ned i svelget. Det kan svelges eller spyttes ut. Neseskilleveggen deler nesehulen i to. inkontI nesen foregår det nemlig en oppvarming, fukting og rensing av luften. Dette beskytter lungene mot uttørking og infeksjoner. Det betyr at det er bedre og sunnere å puste gjennom nesen enn gjennom munnen.
gjør rede for svelget
I svelget samles lufta som ble pustet inn gjennom nesen og munnen, før den går videre nedover strupehodet. Svelget mottar også maten vi spiser. Fra svelget er det både en åpning ned til spiserøret og en åpning ned til strupehodet. Når vi svelger, dekkes inngangen til strupehodet av en bruskplate (strupelokket eller epiglottis), slik at mat og drikke ikke skal komme ned i luftrøret. Brekningsrefleks ved hjelp av drøvel
gjør rede for strupehodet
Strupehodet danner forbindelsen fra svelget til luftrøret og er et omtrent 6 centimeter langt rør. I strupehodet finnes stemmebåndene som gjør at vi kan snakke. Mellom stemmebåndene er det en trang spalte. Denne fører til at det blir vanskeligere for fremmedlegemer å trenge ned i luftveiene
gjør rede for luftrøret
Luftrøret er en fortsettelse fra strupehodet. bøyler fører til at luftrøret avstives slik at det ikke klapper sammen når vi puster. Slimceller og flimmerhår hindrer fremmedlegemer å trekke ned i luftveiene. Ciliene børster fremmedlegemet opp fra luftrøret.
gjør rede for luftrørsforgreiningene
Luftrøret deler seg i to hovedbronkier, én til høyre lunge og én til venstre lunge. Disse trer begge inn i lungeporten. Gjennom denne går også blodkarene inn til eller ut fra lungen. Mens alle bronkiene består av brusk, har ingen bronkioler dette. Både bronkiene og bronkiolene har derimot både flimmerhår og slimproduserende celler på innsiden. Disse kan samarbeide om å frakte fremmedlegemer opp mot svelget slik at de kan svelges, spyttes ut eller hostes ut. De aller nederste delene av bronkiolene har imidlertid ikke flimmerhår eller slimproduserende celler, da disse, sammen med alveolene, deltar i gassutvekslingen.
gjør rede for lungene
Begge lungene er dekket av brysthinnen (pleura). Denne består av to lag hvor det innerste er festet til lungevevet og det ytterste er festet til brystveggen. Dette medfører at det blir en tynn spalte mellom hinnens to lag. I denne spalten ligger det et tynt lag væske, pleuravæsken. Pleuravæsken fører til at lungene lettere kan bevege seg i forhold til brystveggen slik at det for eksempel ikke kjennes smertefullt når lungene utvider seg og” gnis” mot brystveggen. I spalten mellom de to hinnelagene er det i tillegg et lavere trykk enn inni selve lungene. Dette medfører at lungene holdes utspilte og hindrer at de klapper sammen. Dersom dette undertrykket forsvinner, for eksempel hvis det har blitt et lite hull i hinnen, vil lungen kunne falle sammen og bli mindre i størrelse.
gjør rede for alveolene
De minste bronkiolene går over i alveoler. Det er her det meste av gassutveklingen foregår. Alveolene er små, runde strukturer som likner på drueklaser. Over alveolærveggen fraktes både oksygen og karbondioksid. Oksygen fraktes fra alveolenes innside over alveolærveggen til de blodfylte kapillærene som omgir alveolene. Herfra går det oksygenrike blodet til hjertet som sender det ut til resten av kroppens vev og celler. Karbondioksid går den motsatte veien. Det fraktes fra kapillærene til alveolene og pustes herfra ut av kroppen.
Cellene i alveolærveggen består kun av ett enkelt cellelag. Dette fører til at gassutvekslingen kan foregå så lett som mulig.
hva er cyanose?
Cyanose er en blålig misfarging av hud eller slimhinner. Cyanose er et symptom som skyldes en økt andel av ikke-oksygenholdig hemoglobin i blodet. Cyanose kan oppstå hvis blodet inneholder mindre oksygen enn normalt, eller hvis vevene tar til seg en økt mengde oksygen fra blodet.
hva er dyspne?
Dyspné er det medisinske navnet på åndenød eller tung pust, en ubehagelig følelse av ikke å kunne puste så mye som kroppen krever. Friske mennesker kan også føle seg tungpustne i forbindelse med store fysiske anstrengelser eller ved opphold i stor høyde, men uttrykket ‘dyspné’ knyttes vanligvis til mennesker med sykdommer som påvirker evnen til å puste.
hva er astma?
Astma er en kronisk sykdom som gir episoder med pustevansker. Typiske symptomer er perioder med tung pust, hoste, piping og tetthet i brystet.
hva kan være årsaker til et astmaanfall?
Passiv røyking og virusinfeksjoner regnes som mulige medvirkende årsaker til utvikling av astma. Inneklima og luftforurensing er satt i sammenheng med sykdommen. Blant annet husstøvmidd, pelsdyr, røyking og pollen er faktorer som kan bidra til at astma utløses. varme eller kulde, fysisk aktivitet, emosjonelt stress, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall.
Hvilke symptomer er typisk ved astma?
Typiske symptomer er perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og den er ofte hørbart hvesende
Hvordan behandles astma?
Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:
• Hvis du røyker: røykeslutt! Mer informasjon se nedenfor
• Unngå å utsette deg for faktorer som du vet, eller mistenker, kan utløse et astmaanfall. Dette kan for eksempel være passiv røyking, kald luft, husdyr eller pollen
• Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen, og regelmessig trening er derfor viktig
• Du anbefales å føre dagbok for å holde oversikt over anfallene
• Det anbefales at du får et personlig behandlingsskjema der blant annet egenkontroll av lungefunksjonen kan inngå
Det er i hovedsak tre typer inhalasjonsmedisiner som benyttes ved astma
1. Korttidsvirkende beta-stimulator
2. Inhalasjonssteroider
3. Langtidsvirkende beta-stimulator
• Hva er KOLS?
Kronisk lungesykdom med vedvarende luftveissymptomer (eks. hoste, tung pust, økt slimproduksjon) og vedvarende hindring for luftstrømmen (luftstrømsobstruksjon). Sykelige forandringer i luftveiene skyldes vanligvis at pasienten har i betydelig grad og over lengre tid vært utsatt for skadelige partikler og gasser som tobakksrøyk, industrirøyk eller annen luftforurensning
