blod og hjertet Flashcards
gjør rede for hjertets arbeid
Hjertet er en todelt pumpe som består av høyre og venstre halvdel, som hver har to kammer. Et atrium (forkammer) og en ventrikkel (hjertekammer). Hjertets hovedfunksjon er å sørge for at blodet sirkulerer rundt i hele kroppen. I lungene fylles blodet med oksygen og kvitter seg med carbondioksyd. Fra lungene sendes oksygenrikt blod ut i kroppen.
Hjertes arbeid inndeles i en systolisk fase (arbeid) der hjertemuskulaturen trekkes seg sammen og pumper blodet ut. Og en diastolisk fase (hvile) der hjertemuskulaturen slapper av og hjertet fylles med blod. Det er trykkforskjellene som driver blodet framover. Når hjertet trekker seg sammen i systolen, øker trykket i hjertekamrene og driver blodet framover.
I hver systole pumpes ca 75 ml blod ut i hvile. Dette kalles slagvolumet. Hjertet slår ca 70 slag i minuttet. Dette kalles slagfrekvens. I løpet av et minutt sender hjertet ut godt og vel 5 l blod. Dette kalles minuttvolumet. Ved belastning kan hjertet øke sitt arbeid kraftig. Hjertefrekvensen kan da økes opp mott 200 og slagvolumet omtrent fordobles.
Hjertemuskulaturen styres av et impulsledningssystem som er i hjertet (bla sinusknuten). Foruten hjertets egen rytme styres hjertet av nerver og hormoner. Sympatiske nerver gir raskere frekvens og kraftigere hjertekontraksjoner. Det parasympatiske nervesystemet gir langsommere frekvens og senket BT. Hormonet adrenalin gir økt hjertefrekvens, økt sammentrekning av blodkarene og dermed økt blodtrykk.
hva styrer hjertets funksjon?
Hjertets pumping blir igangsatt av elektriske impulser som starter i den såkalte sinusknuten (derav begrepet sinusrytme for en normal hjerterytme), som sprer seg ut i hjertet via spesialiserte nervefibre, vil hjertet ha en nøyaktig koordinert kontraksjon av forkamre og hovedkamre som gir en regelmessig og effektiv pumpemekanisme. Når trykket i henholdsvis venstre og høyre hovedkammer stiger nok, åpnes klaffene og blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungearterien.
gjør rede for blodtrykket
Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Reguleringen av blodtrykket skjer ved et samspill mellom endringer i de minste pulsårenes diameter og endringer i hvor raskt og hvor mye blod som pumpes ut i kroppen. Nervesystemet deltar også i denne reguleringen. Ved fysisk aktivitet vil blodårene som forsyner muskler, hjertet og hjernen utvides slik at disse organene får tilført større mengder blod, mens blodårene til fordøyelseskanalen samtidig innsnevres og det spares blod.
Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.
hva er hjertets arbeidsfaser
En hjertesyklus består av de to fasene systole og diastole. Musklene i forkamrene og hjertekamrene trekker seg rytmisk sammen i et tempo som avhenger av aktiviteten i resten av kroppen. Periodene da hjertet trekker seg sammen (systole), etterfølges hver gang av en hvileperiode (diastole).
gjør rede for hjertets funksjon
• Hjertemuskulaturen styres av et impulsledningssystem i hjertet (bla sinusknuten), samt sympatiske og parasympatiske nerver og hormonet adrenalin.
hva er kapillærenes hovedoppgaver
Kapillarer, også kalt hårrørsårer, er kroppens minste blodkar. De danner et finmasket nettverk mellom arteriene og venene i alle vev. I tillegg til å lede blod, er de ansvarlige for gassutvekslingen mellom vevene og blodbanen. Når blodet passerer gjennom kapillærene i alle kroppens vev, leverer blodet fra seg næringsstoffer og oksygen og tar opp avfallsstoffer.
hva er blodtrykk?
Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles på legekontoret.
• Hva er trombose?
Trombose er en dannelse av blodpropp (trombe), i en blodåre eller i hjertet. Trombose er en uhensiktsmessig aktivering av hemostase, og når dette foregår i arteriesystemer er det vanligvis blodplatene som forårsaker blodproppen. En trombose påvirker blodgjennomstrømningen i blodåren, og dette kan føre til celleskader og celledød
Hva er årsak til trombose?
Arteriell: uhensiktsmessig igangsettelse av hemostase
Venøs: skyldes langsom blodstrøm f.eks ved nedsatt aktivitet skade på endotelet, økt koagulasjonstendens f.eks ved dehydrering lavt blodtrykk
• Hva er angina pectoris?
Angina pectoris er anfall med brystsmerter som skyldes redusert blodforsyning til hjertemuskelen. Anfallene utløses av fysiske anstrengelser eller sterke følelsesmessige reaksjoner, avtar raskt og forsvinner etter noen minutters hvile. Smertene ved angina beskrives som klemmende og sammensnørende, eventuelt som et trykk eller en varmefølelse over brystet. De kjennes bak brystbeinet og kan stråle ut i venstre skulder og arm, noen ganger opp i kjeven. Anfallene utløses lettere når det er kaldt og etter et stort måltid.
Hva er årsak til angina pectoris?
Smertene ved angina pectoris skyldes at hjertemuskelen får mindre oksygen enn den trenger, og slik oksygenmangel i muskulatur gir smerter. Årsaken til at hjertet får mindre oksygen, er åreforkalkning (aterosklerose) som medfører trange parti i blodårene som forsyner hjertet, de såkalte kransårene. Når hjertet jobber hardere, krever det mer oksygen, og på grunn av det trange partiet kommer det ikke tilstrekkelig blod til den aktuelle delen av hjertemuskelen. Dette er grunnen til at plagene forverres ved anstrengelser.
Hvilke symptomer er typisk ved angina pectoris?
Den typiske hjertekrampe-smerten beskrives vanligvis som sammensnørende, og den lokaliseres vanligst bak brystbenet (retrosternalt). Den oppleves ofte med utstråling til halsen og spesielt den venstre armen.
Smertene opptrer typisk i forbindelse med fysiske anstrengelser, ofte ved starten av slike (startangina), og de gir seg som regel raskt når anstrengelsen opphører. Hjertekrampe kan også opptre ved psykiske påkjenninger. Hos den enkelte pasient vil smertene oftest opptre på den samme måten og i de samme situasjonene fra gang til gang.
Hvordan behandles angina pectoris?
Starter med kartlegginger og livsstilsendringer. En kan bruke fysisk trening for å bedre blodtilførselen til truede områder av hjertemuskelen, da denne treningen kan stimulere utvikling av nye blodårer (sidegrener/kollateraler). Mer fysisk aktivitet, sunnere kost, evt røykestopp. Nitroglyserin utvider blodårer og har en typisk effekt ved hjertekrampe, gjerne etter bare noen få minutter, brukes under anfallet. Medikamenter som demper puls og blodtrykk som betablokker og kalsiumblokker. Ved uttalte forsnevringer kan så vel kirurgisk behandling der «nye» årer legges forbi de trange stedene (såkalt bypass -operasjon)
• Hva er hjerteinfarkt?
Hjerteinfarkt er en tilstand der hjertemuskelceller går til grunne på grunn av sterkt nedsatt eller opphevet blodtilførsel til hjertemuskulaturen via kransarteriesystemet (kransårene). Avhengig av størrelse og lokalisasjon av den affiserte kransarteriegrenen vil hjerteinfarktets størrelse og betydning for hjertets funksjon kunne bli svært forskjellig.
Hva er årsak til hjerteinfarkt?
- Arv - opphopning av tilfeller med hjertesykdom i familien
- Menn er mer disponert enn kvinner, og får hjerteinfarkt i gjennomsnitt 10 år tidligere enn kvinner. For begge kjønn øker risikoen for hjerteinfarkt med økende alder
- Høyt kolesterol - særlig gjelder det høye mengder av det “dårlige kolesterolet” (LDL, low-density-lipoprotein) og lave mengder av det “gode kolesterolet (HDL, high-density-lipoprotein)
- Sigarettrøyking eller annen tobakkbruk som sigarer, snus og tyggetobakk. Sigarettbruk er den viktigste av de påvirkbare riskofaktorene
- Dårlig kosthold og lite aktivitet
- Mye stress
