Seminaroppgaver 1-4 Flashcards
I oppgave 1 er avtalen mellom Peder og Marte klart nok ugyldig, slik at Peder ikke har rett til å selge hele eiendommen til Knut. Det alminnelige formuerettslige utgangspunktet er at man ikke kan overføre en større rett enn man selv har. Dette innebærer at Knut som utgangspunkt ikke har rett til eiendommen. Spørsmålet oppgaven reiser er om Knut likevel har gjort et godtroerverv av denne.
Hva er rettslig grunnlag for mulig godtroerverv og hva slags type konflikt står vi overfor?
Hjemmelsmannskonflikt, avtaleekstinksjon
Tgl. § 27.
denne som er aktuell i hjemmelsmannskonfliktene
§ 27 første ledd fastslår at man kan ekstingvere hjemmelsmannens rettigheter i fast eiendom for de tilfeller der As legitimasjon skyldes “ugyldig dokument”. Avtalen mellom Marte og Peder er jo et ugyldig dokument, slik at ekstinksjonsvilkårene i første ledd som utg er oppfylt.
Men er godtroerverv utelukket fordi Peders grunnbokshjemmel ble oppnådd ved et falskt dokument, jf. tingl. § 27 (2)?
ordlyden i § 27 annet ledd er “dokumentet” er falsk eller forfalsket. Når § 27 taler om å registrere dokumenter i grunnboken er det mest nærliggende at det henvises til skjøtet. Det er altså selve skjøtet som må være «falskt eller forfalsket».
I vår sak er det ikke noe i veien med skjøtet. Det er kvitteringen som ligger til grunn for avtalen mellom Peder og Marte som er forfalsket. I vår sak er ikke «dokumentet falsk eller forfalsket» slik at annet ledd ikke utelukker godtroerverv.
Hensyn: ivaretar omsetningslivets tarv. Man kan ikke beskytte seg mot forfalskning av slikt skjøte. Derfor beskyttes man der avtaledokumentet, skjøtet er forfalsket.
§ 27 bygger på en interesseavveining. Annet ledd skal dekke de avgrensede typetilfellene der rette eier (her Marte) ikke kunne gjort noe for å beskytte seg.
I vår sak: rette eier har hatt kontroll på skjøte, men har skjøtet over eiendommen basert på at hun tror at hun har fått betaling. Her kan man jo si at rette eier kunne gjort noe mer (hvis man ser bort fra alzheimer), hun kunne feks sjekket at det var betalt, om summen var riktig etc.
- Kan si det slik at forhold i forkant av at rette eier overfører skjøte bør være rette eiers ansvar, slik at regelen der ikke gir beskyttelse.
- Kun de tilfeller der det er nærmest umulig å beskytte seg at rettsordenen gir H vern.
Oppgave 1, § 27 annet ledd har et vilkår om “ugyldig på grunn av mindreårighet”. Kan vilkåret tolkes utvidende til å gjelde Marte med Alzheimer?
Skal man tolke vilkåret utvidende til å gjelde alzheimer?
Nei. Gir allerede nokså godt vern mot godtroerverv. Vanskelig å finne holdepunkter for utvidende tolkning.
Oppstår vanskelige avgrensninger etc. Når ordlyden er klar og uttømmende, skal det mye til for å tolke utvidende.
Begrepet «mindreårighet» er klart og tydelig definert. Hvis man skal innfortolke alzheimers her må det foretas en sterkt utvidende tolkning som ikke har noen støtte i en naturlig forståelse av ordlyden. Er det rettskildemessig grunnlag for å gjøre dette?
Lovteksten i § 27 (2) nevner tre ugyldighetsgrunner som utelukker godtroerverv. Tanken ledes klart i retning av en uttømmende regulering. Hvis man innfortolker et unntak for Alzheimerspasienter oppstår det dessuten vanskelige avgrensningsproblemer. Hvor langt i sykdomsforløpet må man ha kommet for at unntaket gjelder? Kan det også gjøres unntak for psykosepasienter? En slik regel vil dessuten være vanskelig å praktisere. Det er knytte både praktiske og rettslige utfordringer til å skaffe seg informasjon om en annen helsetilstand. Mot denne bakgrunn fastslås det at det ikke er grunnlag for en utvidende tolkning.
Oppgave 1. Kan man ekstingvere offentligrettslige krav/rettigheter?
Kan ikke ekstingvere offentligrettslige krav. de offentligrettslige reglene som regulerer. Hvis det ikke er en rettighet som skulle vært oppført i grunnboken så kan den ikke ekstingveres.
Øyer statsallmenninger: den privatrettslige ugyldigheten som omfattes.
Grunnboka er et rettighetsregister. Holder oss til privatretten. Kan ekstingvere rettigheter til fast eiendom, slik denne måtte være. Kan ikke ekstingvere eiendomsgrenser etc.
Man går ikke til grunnboken for å se etter boplikt. Boplikt kan ikke registreres i grunnboka. Det sjekker du med kommunen.
Noen momenter i god tro-vurderingen for Knut som avtaleerverver i oppg 1.
At Knut først fikk vite om omstendighetene etter innsending kan ha betydning for den konkrete godtro-vurderingen, men det vil uansett være info før skjæringstidspunktet. HF: mener at det er åpent, men siden infoen kom helt på slutten kan dette tale for god tro. Hadde infoen kommet tidligere, feks før overføringsmøte osv- hadde det vært ganske klart at Knut burde spurt om eller tatt opp dette, da ville det nok ikke vært god tro. Slik det står nå er det helt i grenseland- kan bikke begge veier.
Burde Knut sjekket grunnboken?
- Hadde han sjekket grunnboken ville han sett at det halvparten av eiendommen nylig ble overdratt for 2 millioner til Peder, et unormalt lavt beløp. Da burde han fattet mistanke og kontaktet tinglysingskontoret, megler etc, holdt tilbake skjøtet.
I oppgave 2 er det spørsmål om Solberg har godtroervervet kretskortene til Siemens. Postnord som har gitt Auksjonshuset fullmakt til å selge kretskortene på auksjon, der spm er om Solberg ekstingverer etter ekstl. § 1.
I lagmannsrettsdommen gjøres et skille mellom faktisk og rettslig villfarelse i god tro-vurderingen. Hva ligger i dette?
God tro vurderingen bygger på en generell aktsomhetsnorm om hvilke undersøkelser og slutninger en alminnelig person burde gjort ut fra forholdende.
(dette må vel anses som faktisk villfarelse om eiendomsforholdene?)
Siemens anført at Solbergs gode tro bygger på rettsvillfarelse. Dette fordi Solberg visste eller burde visst at kretskortene var gitt til forsendelse, og ble solgt fordi transportøren ikke fant rett mottaker. (forstås slik: Han var kanskje i god tro, men han burde visst om reglene- og han han visst om disse så hadde han skjønt at dette burde vært levert som hittegods?)
“Etter lagmannsrettens syn foreligger det ikke holdepunkter for at Solberg var eller burde
være kjent med bakgrunnen for at Auksjonshuset solgte kretskortene, herunder om varene
kom fra en befrakter, om salget skyldtes manglende betaling fra mottakeren eller om det
var snakk om bortkomne varer. Lagmannsretten finner heller ikke holdepunkter for at
informasjonen Solberg fikk på auksjonen i seg selv tilsier at han burde ha skjønt at
Auksjonshuset ikke hadde rett til å selge varene.”
Etter en litt lenger drøftelse kommer lagmannsretten til at han ikke burde visst om disse reglene/ikke hadde oppfordring til å se nøyere. Derfor var han i god tro
I oppgave 2 anføres at kretskortene ikke blir “solgt” jf. ekstl. § 1 ettersom kjøpesummen er kunstig lav. Hva sier lagmannsretten/hvilke kilder bygger de på om vilkåret “solgt”?
I forarbeidene legges det til grunn at med vilkåret “solgt” ønsket man å avgrense mot gavedisposisjoner. Fordi reglene er laget for å verne omsetningsinteresser, gaver inngår ikke i samfunnsøkonomisk omsetning av varer og gis derfor ikke vern. Også lettere å skape pro forma for gavedisposisjoner.
vilkåret bygger altså på det hensynet. Symbolsk sum/gavesalg er derfor noe annet enn der det gjøres avhendelse mot et veldig lavt vederlag. Vilkåret synes altså oppfylt så lenge det er betalt vederlag og hensynene bak avgrensingen (svik, proforma etc som jeg må se litt mer på) ikke gjør seg gjeldende.
I oppgave 2 er det også et spørsmål om re-integra. Altså om reglene om re-integra kan stenge for ekstinksjon. Hva er Magnussen sitt poeng her, og hvordan bør man tenke?
Spørsmålet oppstår der man har delkonkludert med at det er adgang til ekstinksjon (her etter ekstl. § 1). Deretter blir spørsmålet om reglene om re-integra kan stenge for ekstinksjon der vilkårene er oppfylt (på samme måte som reglene om re-integra kan stenge for derivative erverv).
Spørsmålet om re-integra i ekstinksjon har både en mer systemhensyn-side, og en mer konkret side til rettskildene i hvert enkelt tilfelle.
Re integra konkret etter ekstl. § 1:
rettslig grunnlag er avtl. § 39.
ordlyden åpner ikke for direkte anvendelse i ekstinksjon etter ekstl. § 1, må brukes analogi i så fall.
Forarbeider og Rt. 1936 åpner i spesielle tilfeller.
Lovteksten i ekstl. § 1 formulert slik at ordlyden ikke utelukker i følge forarb.
Ordlyden i ekstl. § 1:
- Første del legger til grunn skjæringstidspunktet som er ganske klart, åpner ikke re-integra
o «hindrer det ikke rettsvinning etter AVTALEN»
Her man evt si at det åpnes for re-integra, fordi hvis avtalen trekkes tilbake re-integra foreligger det ikke lenger en avtale. Åpner altså litt. Men rettskildene sier at det må være i helt spesielle tilfeller.
Re integra på systemnivå i godtroerverv:
Magnussen: betenkelig å supplere med re-integra fordi vi er på et område med behov for klare regler etc.
Bør man generelt kunne anerkjenne det?
Nei. kan virke prosessdrivende. Skaper en usikkerhet.
Behov for å ikke ha et vedheng fra avtaleretten som kan nulle ut godtroerverv.
- Samme tanker for resten av avtaleekstinksjons-feltet.
I oppgave 4 har Ole Vold stjålet en sykkel og solgt den til Peder. Peder registrerer sykkelen i et forsikringsregister og får beskjed av selskapet at de har utbetalt forskringssum til tidligere eier pga tyveri, og at de nå har rett på sykkelen. Spm om Peder har godtroervervet den (hjemmelsmannskonflikt).
Oppgaven er relativt grei. Hvordan tenke/bygge opp?
Utg: ikke overføre større rett enn man selv har.
Ekstl. § 1 vilkår utg oppfylt, derfor utg ekstinksjon.
Her kan man egt gå rett til § 2 før man vurderer vilkårene i § 1.
§ 2 (1) om tyveri. Stenger for ekstinksjon i tyveritilfeller.
Hensyn:
Legitimasjonshensynet som dreiepunkt i avtaleekstinksjon
- Her: tyveri. Da er rette eier fratatt legitimasjonen uten å kunne gjøre noe. Derfor beskyttes han.
- Ved betroelse etc er det ikke noe unntak fra ekstingsjonsregelen i § 1: der har man valgt å stole på noen. Da må man bære risikoen for det. Der kunne man tatt kontroll over legitimasjonen. Får ikke samme vern av rettsordenen som ved tyveri. Det sentrale er om rette eier kunne ha beskyttet seg.
Oppgaveteknisk:
Kan innledningsvis slå fast at det er H2- forsikringsselskapet som er part. Så slipper man å bruke Vold som kunstig hjemmelsmann gjennom oppgaven
Hva handler Kassaregisterdommen om og hva kan man trekke ut av dommen- både hva gjelder generell oppfatning av dommen og HF og Sæbø sin analyse?
Saken handler om et selskap som selger kassaapparater, H. De sender et eksemplar til en agent som skulle bruke det som demonstrasjon, A1. Agenten overlater apparatet til en annen A2, som selger apparatet til B og underslår kjøpesummen.
Ekstl. § 1, hjemmelskonflikt.
Hensynet til omsetningslivet ble vektlagt. B ble ansett å være i tilstrekkelig god tro, og A2 var legitimert. Selger H ble ansett å være nærmest å bære risikoen for å utstyre A med legitimasjonen, og dermed lide tap som følge av sine agenter.
Kassaregister: selgeren påstår å være eier/kommisjonær. Selv om han rent faktisk opptrådte på vegne av H, så har han fremstått som selvstendig eier. Derfor skal man være forsiktig med å fastslå at dommen gjelder på samme måte i de tilfeller der A opptrer som fullmektig. I dommen så har A «solgt» kassaapparatet i eget navn, slik at det faktisk var inngått en salgsavtale med B.
Annerledes etter at godtroervervsloven kom og vi fikk klare vilkår i ekstl. § 1. Da skal det mer til å tolke «solgt» utvidende, selv om forarbeidene peker i den retning.
Det skilles mellom selvstendige og uselvstendige fullmakter. Forklar litt om de ulike typene og hvorfor de har ulike bindingsmulighet utenfor fullmaktens grenser
Sentralt for fullmaktsforholdet ligger vilkåret «fullmaktens grense».
Skiller mellom selvstendige fullmakter, der fullmaktens grenser bestemmes ved en tolkning av fullmaktsgiverens disposisjon overfor tredjemann vs oppdragsfullmakt etc der fullmaktens rammer er intern, ikke synlig for tredjemann. For de selvstendige fullmaktene må fullmaktsgiverens erklæring overfor tredjemann tolkes. § 13 regulerer erklæringer fra fullmaktsgiveren til tredjeperson, § 14 bestemmer fullmaktens utstrekning for kunngjøringer fra fullmaktsgiver. § 16 regulerer skriftlig dokument fra fullmaktsgiver til tredjemenn.
Felles for fullmaktstypene er her at fullmaktens rammer er synbare for tredjemann.
Oppdragsfullmakt er derimot ofte ikke synbar for tredjemann, rammene bestemmes av instruks fra fullmaktsgiver til fullmektigen jf. avtl. § 11 (2). Av den grunn vernes tredjemann i mindre grad, fordi han kun har stolt på fullmektigen, uten å ha noe bevis fra fullmaktsgiver om fullmaktens eksistens eller omfang. I tillegg er det vanskelig for fullmaktsgiver å beskytte seg mot at fullmektigen ser legitimert ved oppdragsfullmakt.
Oppgave 3 aktualiserer godtroerverv for fullmaktstilfellene. Hva er sentralt her?
Ekst. § 1.
Vilkåret “solgt” og “avtalen” forutsetter at det har skjedd en gyldig avtale mellom B og A. Aktualiserer fullmaktstilfellene. Dersom A har gått utover sin fullmakt på en slik måte at H ikke er bundet av avtalen (etter fullmaktsreglene, herunder stillingsfullmakt oppdragsfullmakt etc), har løsøregjenstanden ikke blitt “solgt” /ikke inngått noen gyldig “avtale”.
Spørsmål om man da kan tolke “solgt” utvidende til å gjelde de tilfellene der B og A har inngått en avtale som er ugyldig etter det underliggende fullmaktsforholdet.
Gi en sammenfatning at Sæbøs artikkel om godtroerverv i fullmaktsforholdene.
Sæbø tar for seg godtroerverv av ulike formuesgoder.
Utg: godtroerverv forutsetter at det må være inngått en gyldig avtale mellom A og B. For fullmaktstilfellene må fullmektigen ha handlet innenfor fullmaktens grense for at det skal foreligge en gyldig avtale. Handler fullmektigen innenfor sin fullmakt blir det ikke snakk om ekstinksjon, men om et vanlig derivativt erverv i tråd med fullmaktsreglene. Dersom ekstinksjon skal skje der A går utenfor sin fullmakt må vilkåret «avtale» eller «solgt» i ekstl. § 1 tolkes utvidende for at ekstinksjon skal kunne skje. Gjeldende rett synes å bekrefte at dette er mulig, men Sæbø mener at foruten omsetningsgjeldsbrev bør ekstinksjon her ikke legge seg på en annen linje enn det fullmaktsreglene oppstiller, slik at det ikke er behov for ekstinksjonsregler i fullmaktstilfellene utenom gbl. § 13/14.
Hva sier Sæbø om godtroerverv i fullmaktstilfellene for de andre formuesgodene enn løsøre?
Fast eiendom: tgl. § 27. godtroerverv kan her vanskelig skje uten at A disponerer i eget navn. (“avtale” vilkåret iaf ikke direkte oppfylt)
Godtroerverv kan her vanskelig forekomme uten ved at A disponerer i eget navn. Hjemmelsmannsinnsigelser knyttet til at A har opptrådt som fullmektig for H uten at H er bundet etter avtalerettslige fullmaktsregler, ekstingveres ikke etter tl. § 27.
Det kan kanskje ikke helt utelukkes at ulovfestede regler om godtroerverv av fast eiendom kan komme B til unnsetning, men det skal nok svært meget til, dels i lys av rettspraksis om ulovfestet godtroerverv av fast eiendom og dels i lys av at allerede fullmaktsreglene ivaretar hensynet til B i betydelig grad
Enkle gjeldsbrev: gbl. § 25. godtroerverv kan vanskelig skje der A ikke disponerer i eget navn.
Omsetningsgjeldsbrev: gbl. § 13. gir grunnlag for ekstinksjon selv der A er fullmektig og disponerer utover fullmaktens grense.
Disposisjoner over penger: ikke lovregulert. Men godtroerverv må kunne skje.
Godtroerverv av løsøre: ekstl. § 1.
(forutsetter utvidende tolkning, se eget spm).
Oppsummering av oppgave 3 fra Sæbø og HF
Bilen er ikke «solgt» til Marianne gjennom de lovfestede fullmaktsreglene. Men anerkjent i teorien at de lovfestede fullmaktsreglene må suppleres med ulovfestede legitimasjonsregler, herunder læren om kombinasjonsfullmakt. Etter kombinasjonsfullmakt kan man kanskje si at det faktisk foreligger en avtale. Har jo en bil og signerte eierskifteavtale. Gir faktisk legitimasjon som man kanskje bør si er tilstrekkelig for Marianne. Sæbø mener at det kan være tilstrekkelig som kombinasjonsfullmakt i dette tilfellet, at det altså foreligger en gyldig avtale mellom Marianne og Peder. Og hvis man mener nei, at det ikke foreligger gyldig avtale, da bør man reflektere over hvorfor man da likevel bør tolke «solgt» utvidende til å la henne vinne rett etter godtroerverv.
