Grunnbegreper Flashcards
Hva er grunnsetningen som Sande mener oppsummerer dynamisk tingsrett (5 vilkår)
Regler om “prioritet” mellom flere “uforenlige” “rettigheter” til samme “formuesgode” som oppstår i forbindelse med “rettighetsovergang”.
Hva ligger i begrepet “uforenlig”?
må være
- det samme formuesgode, og
- rettighetene må være uforenlige.
Samme formuesgode: genus vs specie-kjøp. Ikke konflikt ved genus.
Motstrid: rettighetene kan ikke utfylles fullt ut.
Hva menes med begrepet “rettighetsovergang” og hvilke typer finnes?
dynamisk tingsrett forutsetter at konflikten oppstår ved en rettighetsovergang.
To ulike rettighetsovergang: omsetningserverv og kreditorbeslag.
Kreditorbeslag består av konkurs og utlegg.
Utlegg: enkeltkreditor går til tingretten og får utleggspant.
Konkurs: kreditorene går sammen for å sørge for konkurs og ta hele greia.
Omsetningserverv: alle andre rettighetsoverganger.
(knytter dette seg til det samme skillet mellom kreditorekstinksjon og avtaleekstinksjon??)
Hva ligger i begrepet “prioritet” og hva er utg og unntak om prioriteringsrekkefølge?
Et spørsmål om rangordning, rekkefølge.
Eks:
Peder kjøper en eiendom av Lars og tror at den er heftelsesfri(?). finner deretter ut at det finnes panterett, veirett og bruksrett til eiendommen (er alle disse suksessorer eller er noen hjemmelsmenn?)
Hvem vinner?
- Utg: først i tid, best i rett. utg er derfor at Peder taper mot alle de andre.
- Spørsmål om Peder har ekstingvert noen av rettighetene til de andre.
- Spm reguleres av tgl. § 20 og § 21.
- Tre kumulative vilkår (for at Peder skal kunne ekstingvere de andres rettigheter):
o De tre andre rettighetene kan ikke ha vært tinglyst § 20
o Peder må være i god tro § 21
o Peder må tinglyse selv § 20
Hva innebærer begrepet “avtaleekstinksjon”?
avtaleerververen kan ofte påberope seg regler om avtaleekstinksjon. Normalt sett vil dette si at avtaleerververen kan ekstingvere eldre rettigheter i formuesgodet hvis A er legitimert, B er i god tro og gjennomfører sikringsakt. Derfor er det et særlig viktig spørsmål hva som skal til for at A er legitimert, jf. definisjon under.
Hva er forskjellen på rettsvernsakt og sikringsakt?
rettsvernsakt er noe S må gjøre for å få rettsvern mot ekstinksjon fra B. Sikringsakt er noe B må gjøre for å ekstingvere H eller S sin rett.
Rettsverns- og sikringsakten er nesten alltid den samme. Dvs. at det S må gjøre for å få rettsvern er akkurat det samme som B må gjøre for å ekstingvere (tror jeg)
Hva innebærer begrepet “legitimasjon”?
med legitimasjon sikter vi til hvordan A sin rett ser ut for omverdenen. A er altså da selger. A er legitimert dersom B kan stole på at A er eier av retten han overfører, selv om han ikke er det.
Skiller mellom faktisk og rettslig legitimasjon. Dersom det ikke er klart uttrykt mener man rettslig legitimasjon når man bruker begrepet legitimasjon.
Faktisk: det virker som at A har den retten han sier at han har. Feks at han bor i et hus, så virker det som at han eier det. Men dette gir ikke rettslig legitimasjon.
Rettslig: dette skjønte jeg ikke helt, men dersom A er rettslig legitimert (typ oppført i et register elns) så er vilkåret oppfylt. Da kan avtaleerverver B ekstingvere eldre rettigheter dersom han er i god tro om As legitimasjon.
Tre ting som kan gi legitimasjon:
- Registrering (fast eiendom og andre realregistrerbare formuesgoder)
- Besittelse (løsøre og omsetningsgjeldsbrev)
- Notifikasjon (pengekrav og uregistrerte aksjer)
Hva betyr begrepet “kreditorekstinksjon”?
regler om ekstinksjon ved kreditorbeslag. Som utg ekstingveres som oftest alle Ser som ikke har rettsvern. Hva S må gjøre for å få rettsvern mot As kreditorer (B) varierer på grunnlag av flere variabler, men ført og fremst hva slags type formuesgode det er snakk om. Hvis S må gjennomføre en rettsvernsakt for å få rettsvern, er det som regel en av disse tre:
- Registrering (fast eiendom og andre realregistrerbare formuesgoder)
- Besittelse (løsøre og omsetningsgjeldsbrev)
- Notifikasjon (pengekrav og uregistrerte aksjer)
Det er altså de tre samme tingene som kan gi legitimasjon for A og som S må gjøre for å få rettsvern. Tror jeg.
Hva er hensynene bak reglene om kreditorekstinksjon?
Hensyn bak reglene om kreditorekstinksjon: notoritet. Dette innebærer at overdragelser fra A skal være etterprøvbare. Notoritetshensynet begrunnes igjen i hensynet til å unngå kreditorsvik og en effektiv beslagsrett. Regler om kreditorekstinksjon av tidligere kreditorbeslag begrunnes i publisitetshensyn.
Kreditorekstinksjon har ellers INGENTING med A’s legitimasjon å gjøre. Følgelig gjelder det intet vilkår om god tro. Også følgelig kan kreditor aldri ekstingvere i hjemmelskonflikten.
Hva ligger i begrepet “rettsvern”?
rettsvern sikter på mange måter til det motsatte av ekstinksjon. Dersom S har rettsvern kan ikke B ekstingvere hans rett.
Vi må skille mellom S’s rettsvern mot senere kreditorbeslag (kreditorekstinksjon) og senere avtaleerverv (avtaleekstinksjon). Veldig ofte vil den påkrevde rettsvernsakten være den samme (registrering, overlevering, notifikasjon), men ikke alltid. Dette er fordi hensynene er forskjellige. I relasjon til senere kreditorbeslag er det sentrale hensynet at S’s erverv skal være notorisk. Overfor senere avtaleerverv er det vesentlige at S har fratatt A legitimasjonen.
Hva er innholdet i begrepet “god tro”?
God tro: god tro er et vilkår for avtaleekstinksjon og ikke for kreditorekstinksjon. Dette fordi hensynene bak er forskjellige- legitimasjon og notoritet.
- At god tro gjelder for avtaleekstinksjon gir grei mening. Fordi dersom B skal ekstingvere S sin rett må han ha vært i god tro om at retten tilhørte A.
- Hva er grunnleggende annerledes med kreditorekstinksjon? (se på dette senere?)
Sande:
Med “god tro” sikter vi normalt til aktsom god tro. Avtaleerverver B kan ikke stole på A’s legitimasjon hvis han vet eller bør vite om H eller S’s rett til formuesgodet. Som en genrell retningslinje kan vi si at B ikke har noen alminnelig undersøkelsesplikt hvis A først er legitimert til å disponere over formuesgodet. Unntaket er dersom B har en særlig grunn til mistanke, feks. pga prisen, forholdene ved avtaleinngåelsen, tingens art eller forholdene ellers, sml. formuleringen i ekstl. § 1 nr 2.
Hva er “H-innsigelser”?
H-innsigelser er innsigelser mot A’s rett til å disponere over formuesgodet til fordel for B, som ikke bygger på rettserverv fra A. Typiske H-innsigelser kan være tyveri, falsk, lån/leie, ugyldighet, heving, osv., jf tegning under.
(dette skjønner jeg ikke)
Forskjellen på absolutte og ekstingverbare H-innsigelser?
Absolutte vs ekstingverbare H-innsigelser: Hvorvidt en H-innsigelse er absolutt eller ekstingverbar, beror på om den ekstingveres av Ba dersom vilkårene for ekstinksjon (legitimasjon, god tro, sikringsakt) ellers er oppfylt. Svak ugyldighet er et typisk eksempel på en H-innsigelse som normalt sett (feks tgl. § 27 (1)), men ikke alltid (feks gbl. § 25), er ekstingverbar. De mest alvorlige typene H-innsigelser, som tyveri, ran, falsk, osv., vil normalt være absolutte (feks tgl. § 27 (2), ekstl. § 2 nr 1), men ikke alltid (vprl. § 7-2).
Hva er betydningen av ervervsmåten til S og B?
Både B og S kan stifte sin rett i formuesgodet på forskjellige måter; avtale, kreditorbeslag, osv. Hvilken måte B stifter sin rett på har betydning for hvilke ekstinksjonsregler som får anvendelse (avtale- eller kreditorekstinksjon). S’s ervervsmåte kan ha betydning for hva S må gjøre for å få rettsvern mot B.
Obs: I teorien er det vanligere å snakke om grunnlaget for en rett til et formuesgode, enn ervervsmåten, jf. feks. Lilleholt kap 5.
Hvilke nyanser kommer Sande med om HASB-modellen?
Nyanser i HASB-modellen: Husk at både S og B kan være kreditor eller avtaleerverver i den dynamiske tingsretten. For å klargjøre dette, kan vi bruke forkortelsene Sa, Sk, Ba, og Bk, jf tegningen under.
