Rytmeforstyrrelser

Question 1

Hvor mange over 75 år har AF?

Answer 1

Ca 12 %.

Question 2

AF er spesielt viktig fordi dette er årsaken til mange tromboembolsike hjerneslag - hvor mange prosent?

Answer 2

20-30 % av alle tromboemboliske hjerneslag.

Question 3

Nevn noen disponerende faktorer for AF.

Answer 3

56 % av tilfellene grunnet:

• Hypertensjon
• Fedme
• Diabetes
• Røyking

AF er også assosiert med andre hjerte-karsykdommer som:
Hjertesvikt.
Venstre ventrikkelhypertrofi.
Strukturell hjertesykdom.
Kardiomyopatier.
Klaffefeil.
Myokarditt.

Ikke kardielle sykdommer:
Hypertyreose, hypovolemi, infeksjoner, kronisk alkoholmisbruk, KOLS, kronisk nyresykdom.

Genetiske faktorer og fysisk aktivitet spiller også en rolle.

Question 4

AF kan deles i fire typer - hvilke?

Answer 4

• Paroksysmal AF
• Persisterende AF
• Langvarig persisterende AF
• Permanent AF

Question 5

Hva er paroksysmal atrieflimmer?

Answer 5

• Anfallsvis AF som går over av seg selv innen noen timer eller døgn, men skal stoppe innen 7 døgn.

Question 6

Hva er persisterende atrieflimmer?

Answer 6

AF som ikke går over av seg selv innen 7 døgn, men kan konverteres til sinusrytme medikamentelt eller ved elektrokonvertering.

Question 7

Hva er langvarig persisterende atrieflimmer?

Answer 7

Varier i >1 år, men kan fortsatt konverteres tilbake til sinusrytme.

Question 8

Hva er permanent atrieflimmer?

Answer 8

Lykkes ikke å konvertere med medikamenter eller ved elektrokonvertering, og det er akseptert av pasient og lege at sinusrytme ikke lenger er et mål.

Question 9

Hvilke symptomer er typisk for en pasient med AF?

Answer 9

• Redusert yteevne
• Palpitasjoner/hjertebank
• Svimmelhet
• Synkope/nærsynkope
• Dyspné
• Utmattelse
• Brystsmerter
• Noen pasienter har ingen subjektive symptomer, og dette er vanlig ved en paroksysmal AF.

Question 10

Hvilken klinikk har en pasient med AF?

Answer 10

• Raskt og uregelmessig puls med frekvens 80-200

- Relevant å undersøke for bilyd, BT, lungestuvning, halsvenestuvning og perifere ødemer.

Question 11

Hvordan diagnostiserer man AF?

Answer 11

• EKG

Question 12

Hvilke blodprøver bør man ta av en pasient med AF?

Answer 12

Hb
CRP
Glukose
HbA1c
Elektrolytter
Kreatinin
fT4 og TSH

Question 13

Hva skal man først avgjøre når en pasient har kommet til deg med AF?

Answer 13

Det første som må avgjøres er om tilstanden er nyoppstått, paroksysmal, persisterende eller permanent.
Hvor lenge har det pågått?
Hvilken AT er pasienten i?
Undersøke underliggende årsak til AF som f.eks hjertesvikt, infeksjon, elektrolyttforstyrrelse, hypertensjon, hypovolemi eller alkoholoverforbruk.

Question 14

Hvordan skal man behandle en nyoppstått AF?

Answer 14

Nyoppstått AF skal i de aller fleste tilfeller konverteres, som krever sykehusinnleggelse.

• Ved varighet <48 timer kan flimmeren konverteres direkte uten antikoagulasjon.
  + Antikoagulasjon i 3 uker uavhengig av CHA2DS2VASc-score.
• Ved varighet >48 gis adekvat antikoagulasjon i 3 uker før, og 4 uker etter konvertering.

Question 15

Hvordan behandler man paroksysmal AF?

Answer 15

• Stor tendens til spontankonvertering.
• Dersom pasienten har lite plager kan det være aktuelt å antikoagulere ved CHA2DS2VASc-score >1.
• Ved anfallsvarighet >1 døgn eller plagsomme symptomer, kan henvisning til konvertering være en mulighet.
• Det er også mulig å gi pasienten antiarytmika som tas ved behov.

Question 16

Hvordan behandles persisterende og permanent atrieflimmer?

Answer 16

Skal behandles med antikoagulasjon ved CHA2DS2VASc-score >1.
+ frekvensregulerende legemidler.

Question 17

Hva skal man undersøke pasienter med AF på allmennlegekontoret?

Answer 17

• EKG: Undersøkelse av puls og hjerterytme.
• Hvilepulsen bær være <110
• BT
• INR - ved Marevanbehandling.

Question 18

Hva bør man kontrollere hvis en pasient står på amiodarone?

Answer 18

Stoffskifte- og leverprøver.

Question 19

Hva bør man kontrollere hvis en pasient står på Tambocor (flekainid)?

Answer 19

• Kontrollere med EKG mtp. lang QT-tid.

Question 20

Hvilken type antikogaulasjon bør man velge ved AF?

Answer 20

• NOAC-preparater.

- Warfarin ved mekanisk hjerteklaff eller valvulær AF (aortastenose eller mitralinsuffisiens som årsak til AF).

Question 21

Når er antikoagulasjon indisert ved AF?

Answer 21

Antikoagulasjon er indisert når risikoen for tromboembolisme er høyere enn risikoen for blødning, som er tilfelle når CHA2DS2VASc-score > 1.

Question 22

Når er NOAC kontraindisert?

Answer 22

• Graviditet og amming
• Aktive blødninger
• Aktiv kreftsykdom med DVT
• Alvorlig nyresvikt
• Redusert leverfunksjon.

Question 23

Frekvensregulering er nødvendig til de fleste pasienter med en permanent/persisterende AF - hva er førstevalget av frekvensregulerende medisiner?

Answer 23

• Førstevalget er beta-blokkere, f.eks atenolol eller metoprolol.
• Denne må introduseres svært langsomt, i løpet av dager-uker i allmennpraksis.

Alternativer:
- Amiodarone eller digitalis kan være alternativer ved rask AF of hjertesvikt, mens verapamil kan være et alternativ når pasienten ikke har hjertesvikt.

Question 24

Hva er førstevalget ved medikamentell konvertering på sykehus?

Answer 24

Flekainid.

Question 25

Hva er alternativet til medikamentell konvertering?

Answer 25

Elektrokonvertering- gjøres i lett anestesi med propofol.

Question 26

Når er det indisert med radiofrekvensablasjon?

Answer 26

Ved uttalte symptomer og manglende effekt av medikamentell behandling.

Question 27

Hva går radiofrekvensablasjon ut på?

Answer 27

Ved denne behandlingen brennes et ektopisk arytmifokus i atriene bort. Typisk rundt lungeveneinnmunningene i venstre atrium.