Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Kardiologi > Klaffefeil > Flashcards

Klaffefeil Flashcards

1
Q

Hvilke klaffefeil har størst betydning for pasientens leveutsikter?

A

De venstresidige:

Aorta og mitral.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvis man oppdager en bilyd ved klinisk undersøkelse, hva skal man henvise pasienten til?

A
  • Til ekkokardiografi-undersøkelse.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilken klaffefeil er den vanligste klaffefeilen hos eldre?

A

Aortastenose.

- Grunnet aldersrelaterte aterosklerotiske, degenerative forandringer i klaffen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke komplikasjoner vil aortastenose føre til på sikt?

A

Venstre ventrikkelhypertrofi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er de tre kardinaltegnene på aortastenose?

Må alltid spørre pasienter med mistenkt aortastenose om

A
  • Anginasmerter
  • Dyspné
  • Synkope
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke auskultasjonsfunn finner man ofte ved en aortastenose?

A
  • Systolisk bilyd
    (Skarp crescendo-decrecendo) over hele prekordiet.
  • Punktum maximum over aortastedet (2.høyre intercostalrom)
  • Utstråling til halskar
  • S2 (andre hjertetone) kan være svak eller utslukket.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke undersøkelser bør man gjøre av en pasient med aortastenose?

A
  • EKG
  • Ekko cor med doppler (diagnostisk us.)
  • Rtg thorax
  • CT thorax - se etter poststenotisk dilatert aorta ascendens (vanlig ved bikuspid klaff)
  • Koronar angio
  • I noen tilfeller: hjertekateterisering for måling av trykk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke ekko cor funn kan være indikasjoner for operasjon selv om pasienten er asymptomatisk?
(Viktige til eksamen)

A
  • Maksimal blodstrømshastighet: > 4,0 m/sek
  • Areal aorta: < 1,0 cm2
  • Middelgradient:
    > 40 mmHg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kan EKG ofte vise ved aortastenose?

A
  • Venstre ventrikkelhypertrofi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilket BT-mål har man for en pasient med aortastenose?

A

< 140/90 mmHg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke pasienter bør få mekanisk klaff ved aortatenose?

A
  • Yngre pasienter < ca 65 år.
  • Lang forventet levetid.
  • Ikke kontraindikasjoner for warfarin-behandling.
    (OBS fertile kvinner med barneønske)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Pasienter med mekanisk klaff skal antikoaguleres i etterkant livet ut, men med hva og med hvilket INR-mål?

A

Warfarin.

Mål om INR 2,5 (2-3).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva bør pasienten få vite ved valg av mekanisk klaff?

A
  • Livslang warfarin-behandling
  • Unngå å bruke armene mye i 2 med etter operasjon.
  • Klikkelyden fra klaffen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Til hvilke pasienter er biologisk klaff indisert til?

A

Pasienter > 65 år med har gode leveutsikter og er friske nok til en åpen operasjon.
- Kvinner som planlegger å bli gravide skal også ha biologisk klaff - warfarin er totalt uforenlig med graviditet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke fordeler og ulemper har vi ved valg av biologisk klaff?

A

Fordeler:
Slipper antikoagulasjon.
Gravide kvinner kan få biologisk klaff av den grunn.
Slipper klikkelyd som mekanisk klaff gir.

Ulempe:
Biologisk klaff har begrenset levetid - pas må kanskje reopereres etter ca 15 år dersom hen lever lenge nok.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er TAVI og hvilke pasienter bør få TAVI?

A

TAVI = transcatheter aortic valve implantation =biologisk ventil som settes inn kateterbasert via lysken (a.femoralis) eller a.carotis.

  • Indisert til pasienter > 75 år
  • Passer fint til pasienter hvor man ønsker å unngå åpen hjerteoperasjon.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er det viktig å vurdere preoperativt før TAVI hos eldre?

A
  • Komorbiditet
  • ADL
  • Funksjonsnivå
  • Pasientens ønske
  • Kognitiv funksjon - fare for delir postop.
18
Q

Hva skyldes ofte aortainsuffisiens?

A
  • Dilatasjon av aortaroten grunnet aneurismer, Marfan syndrom, disseksjon, ankyloserende spondylitt eller syfilis.
  • Kan også oppstå etter traumer, infeksiøs endokarditt eller revmatisk feber.
19
Q

Hva fører aortainsuffisiens til?

A

Venstre ventrikkelhypertrofi.

Kan kompenseres en god stund, før det diastoliske trykket øker i ventrikkelen og pasienten blir tungpusten.

20
Q

Hva er symptomene ved aortainsuffisiens?

A

1) Kraftige hjerteslag som skyldes økt slagvolum.

2) Dyspné, perifere ødemer, anginasmerter.

21
Q

For å høre den diastoliske bilyden ved aortainsuffisiens - hva bør man be pasienten om å gjøre for å høre den bedre?

A
  • Be pasienten om å lene seg fremover og holde pusten.
22
Q

Hvilken undersøkelse er diagnostisk for aortainsuffisiens?

A

Ekko cor.

23
Q

Når bør man bytte aortaklaffen ved aortastenose?

A

Når insuffisiensen skaper symptomer eller ved synlig ventrikkelsvikt.

  • Ved asymptomstiske tilfeller: Følge pasienten årlig med ekko cor, informere pt om symptomer.
  • VIKTIG MED GOD BT-BEHANDLING.
24
Q

Hvem får akutt revmatisk feber og hva kommer dette av?

A

Kort svar:

  • Rammer ofte barn i alderen 5-15 år, sjelden i Vesten, men er endemisk i andre deler av verden.
  • Gruppe-A-strep.

Utfyllende svar:

  • Relativt vanlig årsak til klaffefeil.
  • Tilstanden kommer av en forsinket immunmediert respons av infeksjon med visse stammer av gruppe-A-streptokokker, der antistoffer kryssreagerer med proteiner i hjertet, ledd og hud.
25
Q

Hva er klinikken ved akutt revmatisk feber?

A
  • 2-3 uker etter en strep-halsinfeksjon utvikles feber, leddsmerter og nedsatt AT, samt hudforandringer, karditt og nevrologiske symptomer.
26
Q

Hvilke kriterier bruker man for endelig diagnostikk av revmatisk feber?

A

Jones-kriterier.
(slå det opp)

  • Blodprøve som er nyttig for diagnostikk: Økte antistreptolysin O-antistiffer (ASO).
27
Q

Hva behandler vi revmatisk feber med?

A
  • Penicillin (mot infeksjon).
  • ASA (mot artritt og smerter).
  • Sengeleie (redusere belastning på hjertet og ledd)
  • Steroider (ved alvorlig karditt eller artritt).
  • Ved fulminant hjertesvikt: medikamentell behandling eller klaffekir mot dette.
28
Q

Kronisk revmatisk hjertesykdom rammer minst 50 % av alle pasienter med akutt revmatisk feber med karditt utvikler kronisk klaffesykdom. Hvilken klaff rammes oftest?

A
  • Mitralklaffen > 90 % av tilfellene.

Aortaklaffen er også hyppig affisert.

29
Q

Hva skyldes oftest mitralstenose?

A

Skyldes nesten alltid revmatisk klaffesykdom.

30
Q

Hva er kardinalsymptomet for mitralstenose?

A

Anstrengelsesdyspné som blir gradvis forverret over mange år.

31
Q

Hva fører mitralstenosen til?

A

Stenosen gjør at flow fra venstre atrium til venstre ventrikkel begrenses, som gir en stigning i atrietrykket.
Dette gir lungestuvning, dyspné og redusert CO med fatigue.
Dilatasjon og hypertrofi av venstre atrium fører svært ofte til AF.

32
Q

Hva er førstevalg av behandling av milde tilfeller av mitralstenose?

A

Medikamentell behandling med antikoagulasjon + frekvenskontroll mot AF samt diuretika mot stuvning.

33
Q

I uttalte tilfeller av mitralstenose - hvordan skal man behandle det?

A

Ballongdilatasjon.

Evt bytte av klaff.

34
Q

Mitralinsuffisiens kan ha en rekke årsaker - nevn noen av disse.

A
  • Mitralprolaps: medfødte misdannelser, klaffedegenerasjon, bindevevssykdommer.
  • Dilatasjon av venstre ventrikkel: koronarsykdom, kardiomyopati.
  • Skade på kupper og chordae: revmatisk hjertesykdom, endokarditt.
  • Papillemuskelruptur: iskemi/infarkt.
35
Q

Hvilke symptomer har en pasient med mitralinsuffisiens?

A
  • Likner mitralstenose med lungestuvning og dyspné, lavt CO og fatigue, og atrieflimmer.
36
Q

Hva kan man høre ved auskultasjon av en pasient med mitralinsuffisiens?

A

Svak S1 og en pansyktolisk bilyd.
- På grunn av rask flow inn i ventrikkelen kan det høres en S3.

  • Knatrelyder over lungene ved stuvning.
37
Q

Hva ser man på EKG ved mitralinsuffisiens?

A

EKG: venstre ventrikkelhypertrofi. Dersom hjertet ikke er i AF ses P-mitrale.

38
Q

Hvordan er behandlingen av mitralinsuffisiens?

A
  • I moderat alvorlige tilfeller behandles tilstanden medikamentelt:
  • ACE-hemmere og andre vasodilaterende legemidler: redusere afterload
  • Diuretika: symptomatisk mot lungestuvning og venøs stuvning.
  • Antikoagulantia og digoksin: indisert ved AF.
39
Q

Hvilken kirurgisk intervensjon er førstevalget ved mitralinsuffisiens?

A

Mitralplastikk: kirurgisk reparasjon av klaffen.

Alternativ: MVR - mitral valve replacement: bytte klaffen - biologisk (flest) eller mekanisk klaff.

40
Q

Hva er årsaken til tricuspidalinsuffisiens?

A

En vanlig tilstand som oftest er fysiologisk og skyldes dilatasjon av høyre ventrikkel grunnet venstresidig hjertesvikt.

Andre årsaker:
Revmatisk klaffesykdom, endokarditt, pulmonal hypertensjon eller infarkter som affiserer høyre ventrikkel.

41
Q

Hva er behandlingen av trikuspidalinsuffisiens?

A

En fysiologisk tricuspidalinsuffisiens bedres ofte når den venstresidige hjertesvikten behandles adekvat, spesielt med tanke på reduksjon av stuvning.

Kardiologi (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions