Rettslære

Question 1

Hva er juridisk metode?

Answer 1

Regler for hvordan vi kan identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål.

Question 2

Hvor mange faser har juridisk metode

Answer 2

5 faser

Question 3

1. Kartlegge faktum (Juridisk metode)

Answer 3

Få frem relevante fakta, skjelne mellom relevante og ikke relevante opplysninger. Føler du at du ikke får nok opplysninger stiller du ett oppfølgingsspørsmål, fram til du har ett godt nok grunnlag for å besvare rettsspørsmålet.

Question 4

2. Identifisere rettsspørsmålene (Juridisk metode)

Answer 4

Hva dreier saken seg om, og hvordan kan dette løses. Dersom du får en klient som lurer på om hun har stemmerett er det juridiske spørsmålet i saken, kan hun stemme. Hvilke vilkår er det for å stemme i Norge?

Question 5

3. Finne relevante lovregler (Juridisk metode)

Answer 5

Ved å slå opp i lovboka eller lovdata.no kan du finne lover som sier noe om rettsspørsmålet. I tilfellet med klienten som ikke er født i Norge, og lurer på om hun kan stemme, gir deg informasjon om at du må lete etter stemmeretten i Norge, men også hvilke vilkår som må oppnås for å stemme.

Question 6

4. Drøfte lovens vilkår og subsumere (Juridisk metode)

Answer 6

Videre må loven tolkes. Selve loven som inngår i rettsspørsmålet ditt kan enkelte ganger være vanskelig å forstå, slik at du evt må trekke inn flere kilder. Likevel skal man ta utgangspunkt i å lese loven fra et naturlig perspektiv, mer eller mindre hva det står, rett frem. Loven tar i hovedsak for tre vilkår under kartlegging av ett rettsspørsmål: Du må drøfte og tolke vilkårene, samt subsumere. I dette tilfelle med klienten som lurer på om hun kan stemme, kan du kartlegge etter følgende vilkår:
- Hun er norsk statsborger. (Vilkår om norsk statsborgerskap er oppfylt).
- Hun har fylt 19 år. (Vilkår om ha fylt 18 år er oppfylt)
- Hun er bosatt i Tromsø, Norge. (Vilkår om hun er registret i folkeregisteret er usikkert, slik at du må ringe klienten. Hun forteller at hun er registrert i folkeregisteret under sin adresse i Tromsø). Dette gjør at alle 3 vilkår for å kartlegge ett rettsspørsmål er oppfylt.

Question 7

5. Konkludere (Juridisk metode)

Answer 7

Når alle vilkårene for rettsspørsmålet er oppfylt i saken som gjelder. Etter at vi har subsumert, er svaret på rettsspørsmålet til klienten ett ja, ettersom at de tre vilkårene er oppfylt. Klienten kan stemme. Likevel skrives konklusjonen på en litt mer juridisk måte: Hanne Pereira-Simonsen kan stemme ved neste stortingsvalg i Norge.

Question 8

Hva er rettskilder?

Answer 8

Et verktøy som brukes til å finne gjeldene rett og utledende rettsregler for å løse rettsspørsmål. Rettskildene gir oss innsyn i de argumentene som er relevante når vi skal ta stilling til et rettsspørsmål og resonnere oss fram til den rettsoppfatningen som gjelder. Det opereres vanligvis med 8 ulike rettskilder:

Question 9

Hvor mange rettskilder er det?

Answer 9

8

Question 10

1. Lovtekster

Answer 10

1. Grunnloven fra 1814. Mange regler gjelder fortsatt, men flere har blitt endret på. Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall i stortinget. Ingen lov, altså formell lov kan stride imot grunnloven.
2. Lover. Formelle lover er lover som er vedtatt av Stortinget. Lovene vedtas med alminnelig flertall.
3. Forskrifter. Utfyllende tilleggsregler gitt med hjemmel i loven.

Question 11

2. Lovforarbeider,

Answer 11

Lovforarbeider gir informasjon om lovens formål. Omfatter dokumenter fra blant annet Stortinget i forbindelse med at loven ble utarbeidet.

Question 12

3. Rettspraksis

Answer 12

Domstolenes dommer brukes for å sikre at like tilfeller behandles likt. Dommeren bør dømme en nåværende dom på lik måte som tidligere saker har blitt framlagt etter å ha tolket loven, samt dømt på mest mulig lik måte.

Question 13

Prejudikat

Answer 13

Dommer fra høyesterett har særlig vekt som rettskilde. Når en bestemt høyesterettsdom brukes som konkret rettskilde i løsningen av et rettsspørsmål, suer vi at dommen er et prejudikat. Likevel kan overnasjonale domstoler trumfe selv prejudikater fra høyesterett

Question 14

4. Forvaltningspraksis

Answer 14

Omfatter avgjørelser fattet av ulike forvaltningsmyndigheter. Foreksempel i Norge er alkoholreklamer ulovlig. Helsedirektoratet kan fatte saker angående hva som regnes som reklamering av alkohol eller ikke. Da leser du fra loven, og samtidig tar betraktning fra relevante avgjørelser tatt fra Helsedirektoratet.

Question 15

5. Sedvane.

Answer 15

Omfatter uskrevne regler i samfunnet, omfattes som bindene. ulovfestede, men rettslig bindende normer. Rett og galt. Kan ha betydning i forretningslivet.

Question 16

6. Juridisk teori.

Answer 16

Oppfatninger av gjeldene rett som jurister, som oftest i lærerbøker har gitt utrykk for. Bøker, artikler, osv som inneholder fagstoff og juss og rettsspørsmål. Juridisk teori har betydning til oppslagsverk, samt kilder til kunnskap om lover og regler. Likevel kan forfatteren ha så gode argumenter av rettsspørsmålet, slik at dette anses som så tungtveiende at det tas i bruk som en rettskilde.

Question 17

7. Utenlandsk rett

Answer 17

Regler i andre land, og som på ulike måter kan være argumenter for hvordan vi i Norge skal løse ett rettsspørsmål. Enkelte ganger oppstår det etter inspirasjon, at vi henter rettslig informasjon fra utenlandske rettskilder. Inn under utenlandsk rett kan vi også regne internasjonale konsekvenser og andre avtaler som Norge har bundet til følge.

Question 18

8. Reelle hensyn

Answer 18

Omfatter ulike synspunkter som gir et rimelig og rettferdig resultat. betyr at vi bringer våre subjektive vurderinger av hva som er rimelig, inn i løsningen av rettsspørsmålet. Det er likevel grenser for hvilke vurderinger som er forsvarlige og juridisk akseptable.

Question 19

Hva er Lex superior prinsippet?

Answer 19

Lovtekstenes rangordning.

Question 20

Lovtolkning

Answer 20

en samlet vurdering av alle rettskildene/finne rettsregelen som loven utrykker. F.eks en katt er ikke bare en katt, eller hva kan gå under som en innsjø? Vi ser raskt hvilke rettskilder som er aktuelle etter rettsspørsmålet eller ikke. Rettskildebildet kan være forskjellig fra sak til sak.
Vi tolker loven for å vise lojalitet mot lovgiver (storinget). For å nå frem til et godt og fornuftig sluttresultat. Samt for å sikre fast og ensartet praksis. Språket/ord og utrykk forandrer seg stadig, slik at det er viktig å ha en fullstendig forståelse, slik at det ikke oppstår feil.

Question 21

Hvor mange typer tolkningsresultater har vi?

Answer 21

5

Question 22

Presiserende tolkning

Answer 22

Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold. Dette må illustreres, for eksempel” skog” – hvor mange trær må det være for at det kan kalles en skog og ”vesentlig” – hva skal til? Ord og uttrykk kan også være flertydige, som for eksempel tømmer – hestetømmer eller trelast.

Question 23

Innskrenkende tolkning:

Answer 23

Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ordlyden tilsier. Et eksempel er Innekattdommen (RT-1993-1260) der en bestemmelse om «Katt forbudt» etter Høyesteretts mening ikke omfattet innekatter. Lovens fragmentariske karakter, det vil si at flere paragrafer i loven må brukes for å fastslå innholdet av en bestemmelse, fører ofte til at tolkningen blir innskrenkende. Høyesterett tolket dermed loven innskrenkende.

Question 24

Utvidende tolkning:

Answer 24

Lovteksten er snever, og vi bruker loven på et større område enn det ordlyden tilsier. Et typisk og kjent eksempel er tolkningen av ordet «skip» i Passbåtdommen (RT-1973-433) der en liten passbåt ble antatt å være et skip i forhold til en lovbestemmelse om promillekjøring til sjøs.

Question 25

Analogisk tolkning:

Answer 25

Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer. Du tolker for eksempel analogisk hvis regelen «Hund forbudt» også skal gjelde for katter, eller hvis regler om dyremishandling også skal gjelde for barnemishandling. I RT-1997-1341 Hønsehaukdommen ble regler som gjaldt viltangrep på «bufe», tolket analogisk for «fjørfe» (høner).

Question 26

Antitetisk tolkning:

Answer 26

Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden. Et eksempel er ekteskapsloven § 3 som blant annet sier at du ikke kan gifte deg med slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller med søsken. En antitetisk tolkning innebærer at du kan gifte deg med andre slektninger, for eksempel en fetter eller kusine (søskenbarn).

Question 27

Hva gjøres dersom rettsregler står i strid?

Answer 27

Dersom dette oppstår har vi tre prinsipper som hjelper i slike tilfeller :
- Lex superior
- Lex specialis:
- Lex posterior:

Question 28

Hva er en rettskollisjon?

Answer 28

En rettskollisjon foreligger når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellige tolkningsresultater for samme rettsspørsmål.

Question 29

Hva er lex superior?

Answer 29

En lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.

Question 30

Hva er lex specialis?

Answer 30

Spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.

Question 31

Hva er lex posterior?

Answer 31

Nye lover går foran gamle lover.

Question 32

Hva er et rettsspørsmål?

Answer 32

Ett rettsspørsmål er spørsmålet man fremmer i en sak, samt hva de ulike partene er uenige om. Dette spørsmålet skal grundig behandles etter loven.

Question 33

Hva vil det si å drøfte lovens faktum og subsumere?

Answer 33

Vurdere om vilkårene er oppfylt.

Question 34

Gjør kort rede for hvordan du vil løse en rettsvist.

Answer 34

5 juridiske metodene

Question 35

Hvorfor skal vi alltid tolke loven?

Answer 35

For å vise lojalitet mot lovgiver
 Stortinget, folkets representanter
* For å nå frem til gode resultater
* For å sikre fast og ensartet praksis
* Fordi lovens ordlyd kan være uklar eller flertydig
 Ord kan bety flere ting
 Språket endrer seg
 Setningsbygning

Question 36

Hva er rettsanvendelsesprosess?

Answer 36

Faktum må klarlegges. Rettsregelen må klarlegges. Deretter må rettsregelen anvendes på faktum (subsumsjon).