Historie prøve middelalder Flashcards
Forklar kort hvordan vikingens ekspansjon kobles til europeisk middelalder?
Vikingene ekspanderte til Europa i middelalderen, spesielt fra det 8. til det 11. århundre. Deres ekspansjon ble påvirket av flere faktorer, inkludert overbefolkning, jordskort og økonomiske muligheter. Vikingene var også kjent for deres ferder og plyndringer langs kysten av Europa, spesielt i England og Frankrike. Deres tilstedeværelse og påvirkning hadde en varig effekt på europeisk historie og kultur, inkludert politikk, religion og handel. I en bredere sammenheng kan vikingene sees som en del av den europeiske middelalders økonomiske, kulturelle og sosiale utvikling.
Korstogene forklart
Korstogene 1095-1291
I flere århundrer var den kristen delen av Middelhavet under press fra det arabiske imperiet, men på 1000-tallet var det arabiske imperiet på vikende front. Flere arabiske utbrytergrupper og tyrkisktalende stammer sørget for at Midtøsten var mer oppsplittet enn på lenge.
Seljuktyrkerne la stort press på Bysants grenser og keiseren i Konstantinopel rettet i 1095 en bønn om hjelp til sine kristne brødre i Vest- Europa.
Pave Urban II så situasjonen som en mulighet til å øke sin makt og hevde sin autoritet, og oppfordret kristen til å ta opp kampen mot de vantro i Øst – det vil si muslimene. På bakgrunn av stadig bedre økonomisk vekst i deler av det kristen Europa var dette nå mulig. I løpet av de kommende årene skulle tusenvis av korsfarere sette kurs mot Jerusalem i et forsøk på å befri den hellige byen fra muslimene; noe de også klarte allerede i 1095. Utover på 11-1200-tallet ble flere korstog sendt mot Midtøsten i et forsøk på å hjelpe korsfarere under voldsomt press fra muslimske grupper (De fire store korstogene: 1095-99, 1147-49, 1189-92, 1202- 04). Men i 1291 ble de siste korsfarerbefestningene nedkjempet.
Det er viktig å legge til at pavekirken i Roma benyttet korstog til å slå ned på kirkens fiender andre steder enn i bare Midtøsten. Det ble sendt korstog mot kjettere (kristne fordømt av pavekirken fordi de ikke fulgte offisiell lære) i Pyreneene og mot politiske fiender i dagens Polen-Baltikum. Et av de mest beryktete korstogene endte opp med å erobre(!) og ta kontroll over Konstantinopel i 1202-4.
Sentrale virkninger av korstogene
- Korsfarerriker: små stater etablert i Midtøsten basert på føydalmodellen
- Styrket på kort sikt pavekirkens makt: sto frem som den ubestridte leder for kristne (økte inntekter)
- Styrket kongen: kongene inntok tydeligere lederposisjoner og tapene under korstogene svekket de føydale vasallene (mistet mange riddere og brukte opp store verdier).
- Økende handel og urban vekst: korstogene bidro til å øke veksten i enallerede voksende handel og myntøkonomi (flere avgifter ble krevd inn i form av mynt). Bidro til urbanisering og mulighetene til et større marked for bøndenes varer.
- Kulturmøte: arabisk luksuskultur, vitenskap og teknologi brakt til Vesten (såpe, papir, bomull, matematikk, tallsystemer)
- Førte til økt undertrykkelse og forfølgelse av jøder: korsfarerne gjennomførte plyndring og massakre av jødene spesielt langs Rhinen.
Årsaker til korstogene
- Krav om å befri Det Hellige Land: voksende religiøsitet økte kravet om å befri Jerusalem fra muslimenes kontroll. Kirken hadde sterke politiske motiver for å organisere korstog, spesielt muligheten til å styrke sin lederstilling i den kristne verden.
- Lovnaden om botstilgivelse: paven i Roma lovet alle som reiste i korstog mot Jerusalem ettergivelse på den bot de skyldte kirken (bot er handlinger man skylder etter at syndige handlinger er tillitt). Mange anså dette som en mulighet til å komme til himmelen.
- Bysantinsk bønn om hjelp: keiseren i Øst bad i 1095 kristne i Vest om støtte mot tyrkiske stammer
- Maktpolitiske motiver: både religiøse og politiske interesser ønsket å gjenvinne tradisjonelle kristne områder tapt til arabiske muslimer på 6-700- tallet. Araberne hadde vært på offensiven og truet kristne områder i Vest på 8-900-tallet.
- Økonomiske motiver: Midtøsten var veldig rikt med muligheter til å tjene på både handel og plyndring. Handelsmenn fra Nord-Italia ønsket tilgang til markeder i dette området.
- Splittet Midtøsten sto svakt i møte med korsfarerne: Abbasiderkalifatet i Baghdad var på vikende front og den arabiske verden splittet (småriker sloss med hverandre).
- Stabiliserende i Vest-Europa: mulig å vende interne konflikter i Vest mot ytre fiender
Hva er et føydals system:
Hva er egentlig et føydalt system?
Føydalsystemet var både et styringssystem og et forsvarssystem som eksisterte i Vest-Europa i perioden ca. 7-800-1400. I kjølvannet av Vest-Romerrikets fall og folkevandringstiden hadde et politisk og økonomisk kaos oppstått:
- Bykulturen var kraftig svekket
- Overgang til naturalhusholdning og kraftig redusert langdistansehandel
- Samfunnsstrukturen basert på storgods ikke byer: samfunnet ble mer lokalt
Kongemakten hadde fra 600-tallet store problemer med å styre landet fordi verken inntektene eller styringsapparatet var til stede. Det var ikke mye igjen fra antikken å bygge videre på og germanere brakte ikke med seg et egnet styringssystem inn i Vest- Europa.
Føydalgods og leilendinger
Godset var «byggeklossen» i føydalsystemet. Et gods besto av domenejord (godsherrens jord) og leilendingsjord (jord leid ut til bønder).
I tillegg fantes det en herregård hvor godsherren bodde, en landsby hvor
leilendingene (bøndene) bodde og ikke minst både en kirke, mølle og andre nødvendige bygninger.
Et gods vært nærmest selvbergede, dvs. at godset produserte det
meste de trengte på egenhånd. Andre varer kunne man få tak i på sesongmarkeder.
En godsøkonomi la begrensninger på den økonomiske veksten fordi det lå få grunner til å produsere mer enn nødvendig da det ikke var et bymarked for varene.
En leilending var en bonde som leide jord på godset og var bundet til jorda (stavnsbånd), og godsherren krevde inn jordskyld (leie på jord), avgifter (bruk av mølle) og ikke minst pliktarbeid (leilendingen måtte jobbe gratis på domenejorda et visst antall dager i året).
Leilendingen var del av et tydelig hierarki (lagdeling) hvor befolkningen var delt i stender (konge, adel-godsherre, geistlig, ridder, bonde).
Alle hadde sin plass, funksjon, rettigheter og plikter innenfor hierarkiet (man arvet for eksempel yrke). Relasjonene bygget på personlige bånd, noe som undergravde både sentralmakt og nasjonale bånd, og som dermed svekket kongemakten.
Forklar kort hva som var det viktigste i senmiddelalderen
Senmiddelalderen 1300-1500
Høymiddelalderen hadde vært en periode med vekst på mange fronter i Europa. Men på begynnelsen av 1300-tallet fikk Europa problemer. Ressurskrisen som oppsto preges av at jordbruket ikke lenger holdt følge med befolkningsveksten. Intensivt jordbruk over tid hadde utpint jorda og redusert utbyttet. Klimaet ble litt kaldere og trolig noe våtere, og avlingene enten feilet eller ble reduserte (uår). Dette førte blant annet til nedslaktning av husdyr for å frigjøre jord, hvilket igjen reduserte både tilgang på naturlig gjødsel og produkter som kjøtt og melk. Resultatet var at befolkningen på begynnelsen av 1300-tallet var underernærte og feilernærte pga ensidig kosthold. Mange mennesker døde av sult. Forskjellige sykdommer og epidemier herjet i perioden.
Forklar hva svartedauden er, hvordan den spredte seg, etc.
Svartedauden 1347-52
Pest er en bakteriesykdom hvor lopper lever på rotter, og mennesker er svært utsatt for denne sykdommen. Tidligere har pest rammet Europa, slik som på 5-600- tallet i Øst- Romerriket, men aldri tidligere har den slått til så hardt som på 1300- tallet. I dette tilfellet var det snakk om en byllepest som drepte de smittede i løpet av få dager. Den rammet alle samfunnslag og selv kirkens menn var slapp ikke unna.
Svartedauden rammet Europa i 1347. Den fulgte handelsveiene, etter å ha rammet Kina noen år tidligere, og nådde Europa gjennom italienske handelsmenn som hadde vært i Svartehavsområdet. Ekspertene mener i dag av nærmere 60% av befolkningen i Europa døde (trolig 50 millioner mennesker) i løpet av fem år. De urbane områdene ble hardt rammet, og flere byer nærmest utradert. Ingen forsto sykdommen de sto ovenfor og mange trodde at Svartedauden var en straff fra Gud pga. manglende religiøsitet. Den katolske kirke mistet litt av sin stilling da heller ikke Guds menn kunne forklare elendigheten. Noen vendte seg derfor vekk fra pavekirken og etablerte kjetterbevegelser (utbrytere fra kirken som baserte seg på egendefinert kristen tro). Videre ble jødene i mange tilfeller pekt ut som de skyldige (anklaget for å ha puttet smitten i lokale brønner), og flere massakrer fulgte.
Forklar svartedaudens virkninger generelt sett:
Virkningene av Svartedauden
Generelt sett skulle denne pestpandemien endre både politiske og sosiale forhold i Europa. Spesielt skulle maktforholdet mellom konge og adel-godsherrer endres, og begynnelsen på slutten for føydalsystemet kom i kjølvannet av Svartedauden.
Forklar svartedaudens virkninger for landsbygda og bøndene:
For landsbygda og bøndene:
* De som overlevde kunne dyrke den beste jorda og dermed produsere et større overskudd: befolkningsreduksjonen lettet på ressurspresset og gav mulighet for flere husdyr
* Leilendingene forsvinner: godsherrer blir nødt til å slippe bøndene fri og gi bedre arbeidsvilkår pga. mangel på arbeidskraft
* Bondeopprør: frie bønder var redde for at godsherrene skulle ta fra dem de nye levevilkårene og protesterte mot endringer
Forklar svartedaudens virkninger for byene og borgerskapet:
For byene og borgerskapet:
* Byene rammes hardt av pesten: London og handelsbyer i Italia og Flandern opplevde halvering av befolkningen
* Økte priser pga. redusert etterspørsel, men allerede rundt 1400 var handelen tilbake (viser byenes evne til omstilling)
* Lønnsreguleringer: mangel på arbeidskraft ga økte lønninger for håndverkere, hvilket igjen førte til mer fokus på arbeidssparende teknologi i håndverksproduksjonen For adelen og godsherrene
* Landeierne kraftig svekket: godsherrenes inntekter redusert og godsøkonomien svekkes pga. tap av arbeidskraft
* Flere indre konflikter: adel og godsherrer i større konflikt med hverandre over ressurser for å ta igjen tapte inntekter
* Kongens vasaller mister selvstendighet: redusert militær kapasitet gjør det vanskelig å motstå kongemakten
Forklar svartedaudens virkninger for kirken og religionen:
For kirken og religionen:
* Redusert tiltro til kirken: uten evne til å forklare pesten eller begrense ble tiltroen til kirken redusert, og kritikken økte
* Mangel på geistlige: pesten rammet klostrene hardt, tap av kompetanse i kirken (f.eks. skriveferdigheter)
* Religiøs fanatisme vokste: f.eks. selvpiskere (flagelanter)
* Forfølgelser av minoriteter: jøder fikk skylden for pesten og utsatt for massakre (ofte mindre rammet pga bedre hygiene)
Forklar svartedaudens virkninger for kongemakten:
For kongemakten:
* Kan utfordre adel og godsherrer: reduserte inntekter svekket denne gruppens militære kapasitet og dermed selvstendighet
* Militær utvikling gikk i kongens favør: leiesoldater og fotsoldater utkonkurrerte ridderne under
* Mulig å bygge ned lensvesenet: i visse områder ble vasallene delvis erstattet av kongelige embetsmenn
Forklar middeladerens perioder:
MIDDELALDERENS PERIODER
TIDLIG MIDDELALDER: 500-1000
HØYMIDDELALDER: 1000-1300
SENMIDDELALDER: 1300-1500
Er ikke 11-1200 tallet en veldig føydal periode ute i Europa- hvordan var det med Norge? Var Norge føydalt?
Nei, Norge var ingen klassisk føydal stat. På 900-1100 tallet hvor føydalismen er veldig sterk i Europa så ser vi kanskje noen trekk i Norge, men det er viktige forskjeller som bør påpekes.
Grunnen til at Norge ikke er en føydalstat i denne perioden her er at Norge ikke på langt nær er like desentralisert som en føydalstat. Kongemakta i Norge har litt mere kontroll enn det føydale konger har. Ikke føydalt.
I tillegg er det stor forskjell på kongedømmene her. I føydale stater så er kongene permanente, kongene bor i et hoff. Mens norske konger i denne perioden reiser mye rundt.
Største forskjellene: I føydale stater så har vi lensvesen med vasaller, selvo m vi bruker ordet len i denne perioden i Norge så er det ingen vasaller- derfor er ikke Norge føydalt. Vi har lendmenn, men ikke vasaller. Ingen særlig adel i Norge- det bør en føydal stat ha. Leilendingene våre er frie- godt tegn på at det ikke er føydalisme. De som leier jord i Norge, bides ikke til jorda.
En del av de samme begrepene som ligner, men i sum så er ikke Norge en føydalstat:
Vi har ikke vasaller, kongemakta har mer kontroll og leilendingene er frie. Ingen riddere heller. Militære styrker i Norge var skip ikke riddere.
Personalunion senmiddelalder
To eller flere stater har felles statsoverhode (går samen om en konge), men forblir uavhengig av hverandre (selvstendige)
Realunion senmiddelalder
To eller flere stater styrt som en stat
(det som skjer med Norge under dansketiden)
Hvorfor får Norge problemer inn i senmiddelalderen?
KONGEMAKTA MØTER MOTSTAND
1300 tallet adelen blir mer selvstendig- gruppe mennesker som eier mye jord og er privilegerte.
Adelen fremstår mer og mer selvstendig overfor kongen.
Problem for kongen; kongen står i fare for å miste kontrollen med adelens motstand. Største problemet;
Tyske interesser legger press på Norge utenfra: Hanseforbundet (Lybeck, gruppe handelsbyer som samarbeider) De etablerer seg i Norge og dominerte norsk handel fra Bergen på 12-1300-tallet.
Ikke bra for kongen at den tyske handelsmakta har så mye kontroll.
Nordiske unioner: Norge går ut og inn av unioner på 1300-tallet. Norge i personalunion med
Sverige (1319-43) og Danmark (fra 1380)
Norge, Sverige og Danmark velger i flere anledninger samme konge til å styre landene. Ikke bra for Norge- Norge minste land i Norden; Sverige og Danmark har bedre jordbruk og flere innbyggere.
Norge vil alltid være den svakere part, i union med Danmark og Sverige.
Svartedaudens sentrale konsekvenser for Norge
Resultatet er en katastrofe av dimensjoner.
Demografisk katastrofe: Norge mister i løpet av få år 60% av befolkningen (Fra 540.000 i 1300 til 170.000 i 1500, pesten kommer igjen og igjen)
Katastrofalt for kongemakten: Inntekten fra jord sank ca 80%, 60% av gårdsbrukene lagt øde og prisen på jord sank med 60%.
Ikke inntekter til å opprettholde en kongemakt etter pesten, mange gårder og bygder ble tomme, kongemakten skulle tjene på bøndene.
Adelen svekket pga tapte inntekter: Uten adel må man importere fra utlandet.
Resultatet av dette her er at Norge går inn i en kjempe stor union i Norden.
Det som vipper Norge av pinnen er svartedauden og de konsekvensene den har for kongemakta og adelen.
