Prøve i historie, middelalder og vikingtid i Norge Flashcards
Forklar overgangen fra antikken til middelalderen
Det var ingen brå overgang mellom antikken og middelalderen. Endringene mellom 300-600- tallet er endringer over tid.
På 300-tallet var det romerske samfunnet i endring fordi:
* Den selvstendige bykulturen var svekket (keisermakten tok mer kontroll),
* Store gods vokste frem på landet (aristokratene forlot byene til fordel for friheten på egne landeiendommer)
* Økonomien preget av synkende handel.
* Romerriket ble delt i to i 395 med Konstantinopel (Istanbul) som ny hovedstad i det Østlige riket.
Folkevandringstiden startet for fullt på 400-tallet da hunere, germanere og gotere invaderte Romerriket.
500-tallet ble en kaotisk periode fordi uten en velfungerende romersk stat ble Vest-Europa kastet ut i et administrativt kaos hvor militæret, skatteinnkrevingen, infrastrukturen (veier, vannforsyninger), pengesystem og rettssystem brøt sammen.
Langdistansehandelen sank betraktelig og inntekter fra jordeiendommer ble viktigere. I slike tider søkte stadige mer av befolkningen beskyttelse på godsene og mange inngikk et stavnsbånd (ble knyttet til jorda).
Germanske kongeriker ble etablert fra 600-tallet: frankere (Frankrike), lombarder (Italia), gotere (Spania) og anglere (England). Disse kongerikene hadde nye forutsetninger for å styre et samfunn, og det er i slike omgivelser at det føydale systemet vokser frem.
Hvilke perioder kan middelalderen deles inn?
Middelalderen kan deles inn i 3 perioder:
TIDLIG MIDDELALDER: 500-1000
HØYMIDDELALDER: 1000-1300
SENMIDDELALDER: 1300-1500
Hva var et føydalt system?
Føydalsystemet var både et styringssystem og et forsvarssystem som eksisterte i Vest-Europa i perioden ca. 7-800-1400.
Hva var føydalsystemet i middelalderen?
Føydalissystemet i middelalderen var en hierarkisk samfunnsmodell. Hierarki betyr rangordning, altså en måte å organisere samfunnet på hvor man sorterte folk inn i samfunnslag ut fra hvor mye politisk makt og status de hadde. Grunnlaget for at det var kontroll over landområdet, den som eide land hadde makt. En landeier kunne gi land til en person under seg (under i hierarkiet) som skulle ta vare på det landområdet, samt bestemme over innbyggerne som bodde der. I bytte var det forventet at denne personen var lojal mot personen som ga landområdene. I praksis måtte han stille seg og sine resurser til rådighet dersom sjefen trengte det, som oftest i forbindelse med krigføring.
Hvordan fungerte føydalsystemet?
Det fungerte følgende: En fyrste (keiser/konge) ga et len (altså landområde, lånt bort) til en person under seg i hierarkiet, i bytte mot at denne personen sverget troskapsed (lojalitet) til kongen. Denne personen under kongen, som fikk len, var dermed kongens vasall, mer eller mindre kronvasall ettersom at han fikk lenet/kronen direkte fra kongen. Landområdet til kronvasallen var som oftest veldig stort, slik at han dermed ga deler av dette videre til en annen under seg, dermed kalt undervasall. På samme måte som med kongen fikk dermed kronvasallen troskapsed (lojalitet) tilbake fra vasallen.
Til sammen ble denne gruppen en stor samfunnsklasse, altså adelen (og hadde titler som hertug, baron, greve. I forbindelse med Norge oppstod en adel da medlemmer av de gamle høvding- og herseættene gikk i kongens tjeneste som lendmenn og hirdmenn. Lendmennene samlet store eiendommer og vant atskillig politisk makt, særlig under borgerkrigene omkring midten av 1100-tallet).
Under vasaller i pyramider finner vi personer som er juridisk frie og selvstendige, som eksempelvis byborgere og håndverkere).
Bøndene var på bunden av systemet. De ble kalt serfer ettersom at de hadde mistet friheten sin, og måtte underlegge seg myndigheten til den som eide landområdet – som også ble kalt livegne bønder. De var ikke slaver som ble «pisket», men de var eksempelvis ikke frie til å reise, måtte betale skatter, utføre en rekke plikter, etc. Bøndene ville ha beskyttelse, og måtte dermed gi fra seg livegenskap ( jorden sin, betale leie for jorda de selv bodde på, etc).
Hvorfor var føydalsystemet problematisk?
Dette skapte et desentralisert styre hvor kongene overlot styret til lokale herskere.
Systemet var problematisk fordi lojaliteten i føydalsystemet først og fremst lå direkte mellom lensherren og vasallen, og en ytterligere fordeling av len svekket kongemaktens kontroll over sitt territorium og lojaliteten fra vasallene.
Vasallenes oppgaver var både administrative (styre lenet, beskatte bøndene) og militære (holde riddere klare til krigstjeneste for kongen).
=
Det vil si at mesteparten av de økonomiske verdiene og den militære slagkraften forble lokalt. Storgodsene, under ledelse av godsherrer, ble «byggeklossen» i det føydale systemet, og kongemaktens kontroll ble av den grunn svak.
Hva er en leilending?
En leilending var en bonde som leide jord på godset og var bundet til jorda (stavnsbånd), og godsherren krevde inn jordskyld (leie på jord), avgifter (bruk av mølle) og ikke minst pliktarbeid (leilendingen måtte jobbe gratis på domenejorda et visst antall dager i året).
Leilendingen var del av et tydelig hierarki (lagdeling) hvor befolkningen var delt i stender (konge, adel-godsherre, geistlig, ridder, bonde).
Alle hadde sin plass, funksjon, rettigheter og plikter innenfor hierarkiet (man arvet for eksempel yrke). Relasjonene bygget på personlige bånd, noe som undergravde både sentralmakt og nasjonale bånd, og som dermed svekket kongemakten.
Var Norge føydalt?
Nei, Norge var ingen klassisk føydal stat. På 900-1100 tallet hvor føydalismen er veldig sterk i Europa så ser vi kanskje noen trekk i Norge, men det er viktige forskjeller som bør påpekes.
Grunnen til at Norge ikke er en føydalstat i denne perioden her er at Norge ikke på langt nær er like desentralisert som en føydalstat. Kongemakta i Norge har litt mere kontroll enn det føydale konger har. Ikke føydalt.
I tillegg er det stor forskjell på kongedømmene her. I føydale stater så er kongene permanente, kongene bor i et hoff. Mens norske konger i denne perioden reiser mye rundt.
Største forskjellene: I føydale stater så har vi lensvesen med vasaller, selvo m vi bruker ordet len i denne perioden i Norge så er det ingen vasaller- derfor er ikke Norge føydalt. Vi har lendmenn, men ikke vasaller. Ingen særlig adel i Norge- det bør en føydal stat ha. Leilendingene våre er frie- godt tegn på at det ikke er føydalisme. De som leier jord i Norge, bides ikke til jorda.
En del av de samme begrepene som ligner, men i sum så er ikke Norge en føydalstat:
Vi har ikke vasaller, kongemakta har mer kontroll og leilendingene er frie. Ingen riddere heller. Militære styrker i Norge var skip ikke riddere.
Hva betyr desentralisert?
Dersom noe/noen er desentralisert, betyr dette at det/han/hun/de ikke sitter med all makt, at det dermed er fordelt (fordeles)
Hva utvikler føydalsamfunnet seg til? (Hint. samfunn, årsak til en revolusjon, og trekant)
Det føydale systemet, utvilet seg til en stenderstrukter, og dermed et stendersamfunn. Dette er også en av hovedårsakene til den dranske revolusjon, og man får et samfunn som kan tegnes som en trekant. De øverste har mer privilegerer enn de på bunnen. Førstestanden (de som ba, geistlige), andrestanden (de som kriget, adelen), tredjestanden (de som arbeidet, borger og bønder).
Hva forlater vikingene Norden for?
Deles opp i 4 deler: Handelsfolk, plyndringsmenn, erobrere, og bosettere.
Hva begynner vikingtiden med?
Vikingtiden anses som startet ved angrepet på Lindisfarne i 793 - ifølge en angelsaksisk beretning. Man vet at dette er det første store angrepet ved arkeologiske funn, eller skriftlige kilder. På slutten av 700 tallet i Lindisfarne bodde det munker, samt en del skatter.
Hvordan kan de tre ulike periodene i middelalderen kort deles opp?
- Tidlig middelalder ca 1050-1130: «Vond periode». Svært mange mennesker dro ut på lange vandringer. Få byer, bor spredt, mye bønder og jordbruk, riker ble til og falt, lite handel, krigerbander plyndret og herjet.
- Høymiddelalder ca 1130-1350: Storhetstid. Ny jord ble ryddet. Urbanisering, økning i handel, kultur og kirkenes storhetstid (Europa), oppgangstid, Islam. Folketallet økte. Politisk, kulturell og økonomisk blomstring.
- Senmiddelalderen ca 1340-1536: Kraftig befolkningsreduksjon. Slutten av perioden ble det mye overskudd for de overlevende, byene vokst på nytt, og handelen blomstret igjen. Unionstid. Innføring av reformasjonen avslutter middelalderen
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp teknologi.
Jern var veldig viktig, og fikk en veldig stor betydning for utviklingen. Mye redskaper laget av jern ble produsert, og hjalp med å videreutvikle redskaper som igjen gjorde det lettere å leve, i form av produksjon av mat og dyrkning av jord. Båtbyggerkunst, veldig avansert, gjorde at man kunne seile lenger, ved at det var stor lasteevne og flate i bunnen. Dette gjorde det lettere å manøvrere, lettere å seile gjennom sterkt vær – som igjen ga mer kunnskap om vær, som ga bedre navigasjon. NB svært vikitg å få fram: Grunn kjøl gav de mulighet til å seile opp elver og gå i land på strender (ingen så de komme). Andre skip var tunge og måtte forankres ute og ro i land, mens vikigene tok ned seilene langt unna og rodde inn på land- ingen så de.
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp befolkningsvekst og jordmangel (hint: jern, indre og ytre landom)
Jern brukte man til å øke produksjon av mat eller få mer effektivt jordbruk – som førte til at flere mennesker overlevde, som ga flere barn, men mindre jord per person. Dermed måtte man reise til andre steder å finne jord.
- Indre landnåm: Flytter til steder innad i landet for å finne jord. Ryddet jord på Østlandet for å kompensere Befolkningen på Vestlandet hadde ikke denne muligheten pga lite dyrkbar jord.
- Ytre landnåm: Drar ut av landet for å finne jord, Island ble mye brukt. bosetting på øyene i Nordsjøen (flest fra Vestlandet)Mange av de på Vestlandet velger da å forlate Norge og reise ut å finne områder å bo i der ute- befolkningspress. Når man reiser til ytre landnåm, benyttet man også sjanser for å dra ut i viking, og dermed få mer makt og ære i samfunnet.
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp handel.
Handel var viktig på vikingferden, og øker betraktelig på 800-tallet. Men trengte redskaper som eksempelvis, pels, treller, silke, krydder, og andre jakt-redskaper –slik at man reiste til Øst-Europa/svartehavsområdet for å skaffe disse luksusvarene, for å deretter ta det med tilbake og selge i de føydale områdene. Dette førte til at man fikk mer kontakt for kulturer, utenom Norge. Dette var særlig i Vestfold hvor mye av den handelstrafikken fra Norge og ut i Europa foregikk. Dersom man så disse vikingtoktene i lys av handel, var det mer enn bare plyndring og ta gull, men en intensjon om handel. Østromerriket besto fortsatt, og araberne hadde bygd opp et stort sentrum i dagens Bagdad
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp på press på norden (muligens den viktigste årsaken til vikingtiden)
Det føydale system er svært sentralt, og strekker seg utover i dette såkalte presset.
- Karolingerriket la press på Danmark på 700-tallet: Hadde erobret Sachsen i Tyskland. Danmark venter på å bli erobret- har ingen sjans mot Karolingernes voldsomme militærapparat.
Man kan deretter spørre hvordan nordmenn kan slå tilbake på den Karolinske staten som har disse ridderene?
- Sjøangrep er eneste alternativ:
Verken dansker eller andre i Norden kunne måle seg med Karolingerne i åpne slag Alternativet er å bruke skip (gode til å seile) og angripe kystområdene (hit and run).
NB: Ekspertene mener at eneste måten danskene kunne stå imot presset fra Karolingerne var å angripe kysten i håp om at karolingerne skulle senke presset.
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp den interne maktampen.
Innad i norge foregikk det en intern maktkamp.. Norge består av flere høvding-dømmer og det oppleves konflikt mellom disse høvding-dømmene- Kamp om makt.
- Plyndring og handel gav store inntekter som påvirket høvdingene
(reiste ut og plyndrer, driver handel- bringer med seg store verdier tilbake til landet= skaper en større maktkamp)
- Vennskap binder folk sammen- vennskap er viktig og det får du ved å gi gaver. Plyndringsmenn kom tilbake med varer som høvdingene ikke hadde tilgang til- skaffet dermed et stort nettverk av venner. De høvdingene og stormennene i Norge som ikke klager å henge med på dette må etterhvert forlate landet.
- Rikssamling: høvdinger og stormenn som tapte ble presset ut. Forlater landet og prøver på nytt andre steder.De som ikke reiste ut, ble pressa ut av landet.
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp krigerideal.
Krigeridealet er kjempeviktig. Mannsidealet i norrøn tid var den sterke, modige krigeren (spesielt inspirert fra norrøne guder) – veldig preget av å være sterk og modig. Dette forsøkte man også å være i det daglige. Dette knyttet opp tett mot kriger idealet, og erobringslyst, og behovet for ekspansjon - ved at andre frykter deg. Mye status så dra ut i viking, plyndrer kloster – ansett som «kult», og veldig status.
Forutsetninger for og årsaker til vikingferdene mtp det europeiske kontinentet
- På dette tidspunktet er det tre store riker. Karls den stores rike, Frankerriket, på vei til å gå i oppløsning – ved at det var mye indre utro, som førte til at de var ikke motstandsdyktige mot ytre fiender, i dette tilfellet vikingene. Dette gjorde det mulig for andre vikinger å plyndre, og trenge inn, samt bosette seg i europeiske stater. I Europa hvor kristendommen var etablert måtte man betale kirken skatt, som førte til at kirken hadde mye rikdom – noe vikingene så en effektivitet i. Likvel hadde kirker og klostre hadde ofte store verdier og svakt forsvar – fristende bytte for vikingene som ikke var kristne på dette tidspunktet.
- England: ikke et kongerike- besto av flere svake kongeriker Angrep tilfeldig. England er veldig lett å angripe.
- Frankrike: defensivt desentralisert pga den føydale strukturen. Lett å angripe fordi: hvis du angriper sjøveien så vet vi at franskmennene har et desentralisert system Hvis de erobrer et område så kommer ikke resten av det føydale Frankrike å støtte opp.
- Angriper kun deler av områder hele tiden.
- Kolonisering: mulig å bosette seg på øyene i Nordsjøen.
Hva er vikingenes tre faser, og når varte de?
- Første fase (Tidlig på 800-tallet): Vikingtoktene var en blanding av spontane røvertokter og handelsferder. Altså veldig sporadisk, vi drar hit og dit. Ikke ordentlig etablert og organisert.
- Andre fase (Fra midten på 800-tallet): Organiserte plyndringstokter. I denne perioden foregikk det mye kolonisering, blant annet på Island
- Tredje fase (Fra slutten på 800-tallet): Kongen eller lederen innenfor et område utrustet vikingferder.
Oppsummert: Går fra å være en viking, til at det blir en litt større gruppe som bestemmer seg for noe mer organisert, til at en konge sender de ut.
Hva er et resultat av vikingferdene?
Ett viktig resultat av vikingtoktene er at man får et rikskongedømme. Ide om en konge over et større område, rikssamling – ble hentet fra Europa. Vikingene fikk også kontant med England, som gjorde vikingene kjent med kristendommen – som igjen gjorde at kristendommen ble etablert. På dette tidspunktet i Europa var det store etablerte riker i Europa, som var attraktivt for vikingene, som vekket en ide, og inspirasjon for dem. Man henter mye kultur, religion, men også ideer om en stat. De gjorde også vikingene kjent med kristendommen. Innen norrøn mytologi, er det sterke og modige idealet det viktigste, som reflekterte hvordan vikingene handlet og var. Mye av det kristne idealet, var å være rettferdig, snill – som stod i strid med vikingtoktene, plyndring, massakrene, etc. Dette påvirket vikingtoktene. Man tenker ofte at vikingene dro til Europa og ble kristne, og dermed dro tilbake og gjorde Norge kristent – men realiteten var at den kristne troen ble påtvunget av Olav den hellige etter at Norge ble et rike. Senere i reformasjonen: Før reformasjonen katolsk, under reformasjonen, Norge ble protestantiske, men likevel mye motstand.
Hvorfor tok vikingtiden slutt
- Omlegging av handelsruter: Det som var en stor del av toktene, var handel. Man hadde en viktig handelsrute, man hadde fler, men Vestfold var den viktigste. Dette fjernet aspektet, om handel. Skandinavia sluttet å være bindeleddet i den europeiske fjernhandelen – italienske byer tok over som viktige transittsteder
- Sterkere europeiske stater: Man fikk også sterkere europeiske stater som ble mer motstandsdyktige. Frankrike som tidligere hadde vært i oppløsning, med mye indre uro – ble dermed mye angrepet siden fokuset var ikke på angrep fra det ytre. Frankrike ble styrket på 1000-tallet – dermed også forsvaret. England blir samlet til ett rike (lett så lenge det var mange kongeriker). Vikingene slutter etterhvert med de små angrepene og gikk over til store tokt- invasjoner. Betyr at vikingene etterhvert må sloss med store hærer- når riddersystemet utvikler seg mere i de Føydale områdene blir det vanskeligere for vikingene å slå de.Vikingene hadde relativt primitiv krigerorganisasjon, og de sto derfor svakere mot sterke og etablerte forsvar
- Endringer i det norske samfunnet: Samlingen av Norge som et rike, førte til at kongen(ene) bidro til et mer organisert kristent samfunn i Norge. De norske kongene etter Olav den hellige bekjente seg til kristendommen, og gjorde vikingangrep på klostre og kirker uakseptabelt, ettersom at de kristne idealene henger ikke sammen med vikingidealene – plyndre, voldta, stjele og drepe. Angrepene gikk ofte på kirker og klostre også, noe som ikke var tilstrekkelig lenger.
Hva er det viktig å skille mellom mtp på vikingferdene? (hint synspuntk
Det er generelt viktig å skille mellom et materialistisk og idealistisk syn.
Hvor falt ideen om en rikssamling inn?
Norge er i starten av vikingtiden ingen stat eller et kongerike, men et geografisk område hvor man har mye til felles kulturelt. Det er mange mindre høvding-dømmer. Mange vikinger som ble eksponert for styringsformer i Europa så etterhevet behovet for å bygge styringsinsutisjoner: beskatte, forsvare, utøve lov og orden. Dette skulle også bygge permanente styringsinsutisjoner, sikre handelsveier, forebygge invasjon.
Hva var utfordringen for kongene mtp rikssamlingen?
En stor utfordring med rikssamlingen var at man måtte ta kontroll over selvstendige høvdinger (begrense høvdingenes militære, økonomiske og religiøse makt).
Hva skulle rikssamlingen føre til?
Rikssamlingen er et resultat av det vikingene har i løpet av vikingferdene blitt eksponert for mtp styringsform, og de ville iverksette dette på hjemmebane. De så hvor stor makt kristendommen hadde, og tok dermed et håp om en styringsform etter å innføre kristendommen ettersom at Jesus sa «betal skatt til Keiseren/kongen» gud har innstilt et kongedømme. Få folk til å være lojale mot kongemakta fordi det også er et spm om religion. Litt av prosjektet her er å få befolkningen over på kristendommen- skal bli fundamentet for kongemakta.
Hvor mange faser kan rikssamlingen deles inn i?
Rikssamlingen kan deles inn i 2 faser:
- Fase 1: Vikingtid 850 – 1066. (Kystkongerike og kristning.
- Fase 2: Høymiddelalder 1066 – ca. 1300. (Borgerkrig og kongemaktens konsolidering. Norgesveldet blir etablert.
Forklar rikssamling fase 1:
- Harald Hårfagre tar på mange måter det første steget. Han vant slaget ved Hafrsfjord i 872 og beskattet deler av kysten i Nord-Norge. Hårfagre var en del av en styringsform der makten er fordelt (desentralisert reisekongedømme), med et begrenset skattesystem og embetsverk. Han bygget nettverk ved å reise fra kongsgård til kongsgård tok overskuddet, og delte dette med andre – som bygde en nettverk, og disse utrolige viktige vennskapsbåndene. Hårfagreætta(slekten) ga kongsemner. Kongsemne er betegnelse for tronpretendent, det vil si enhver som har eller hevder å ha arverett til kongedømmet) legitimitet (makt, styring)
- Håkon den gode (d. 961). Håkon samarbeidet godt med bøndene, som ga han et godt rykte. Han var oppvokst i England, og han tok over Hårfagres rike. Han prøvde febrilsk å kristne ved å få høvdinger til å ta imot kristendommen, noe han ikke lyktes med. Han lyktes med å lage to stryingsinstutisjoner; leidang og lagting. Kongevalg, form for beskatning (bøndene må bruke tid og resurser på leidangene) og en form for rettssystem- en institusjon som lager lover og dømmer. Kongen står midt oppi det her. Kongerike begynner å ta form, litt mer å stå på enn Harald Hårfagre. Veldig lite føydalt.
- Leidang var at frie bønder måtte byggeskip, som en type beskatning som ga kongen «et bein å stå på», han fikk flere skip og ble dermed mer mektig.
- Lagting er regionale ting med lovgivende og dømmende hvor bønder og konger hadde et tett samarbeid, og bøndene hyllet kongen (valgkongeødmmet). På lagtingene skal bøndene sammen med kongene lage lover, dømme etter lovene og styre sammen. Legitimiteten kommer dermed nedenifra, og man må dermed ha bøndene med seg.
- PUTT DET I KONTEKST: Folk i Norden er en del av en større germansk kultur. Helt vanlig i den germanske kulturen å ha ting= Et lokalt område så møtes mennene, diskuterer og bli enig om regler etc. Snev av demokratisk styreform. Dette etablerer Håkon den gode.
- Olav Tryggvasson var en konge på slutten av 900-tallet. Han hadde vært i vikingn viking og har med seg gaver, ressurser, tjent masse penger. Fått penger av kongen i England. Har med seg masse penger! Møter på lagtinget og kjøper venner/nettverk/bygger makt. Får støtte av folket, blir hyllet (kongehylling, aksepterer han som konge). MAKT BASERT PÅ VENNER OG GAVER. Etter hvert går han tom for gaver – ingen gaver = ingen venner = ingen makt.
- Olav den hellige født rundt 995 reiste ut tidlig i viking. Ble svært eksponert for ulike ideologier og maktformer, og så en effektivitet i dette. Han returnerte til Norge i 1015, til et svært splittet Norge med en desentralisert styreform, og forstod at han måtte oppnå vennskapsrelasjoner – som nevnt tidligere i form av penger, gaver etc. Senere i 1015 reiser han fra ting til ting (vikingenes demokrati. NB; kun frie menn kunne stemme, ikke kvinner). Han innførte kristendommen som konge i form av å lokke de ved maktmisbruk (fortelle om at kongen bevarte kristendommen og dermed knyttet sammen verdslig og åndelig makt, propaganda. Han utnevnte også lendsmenn (nærme adelen) for å ha kontroll over høvdinger (lendsmenneenes oppgave er å holde kontroll over områder). Han forlot Norge i 1025, og mistet kongetittelen til Knut den store. I et forsøk på å vinne tilbake tittelen som konge dør han ved slaget på Stiklestad i 1930. Blir helgenkåret av paven i Europa, og kirken tar senere dette i sin fordel (slags symbol for kristendommen, som førte til at kristendommen igjen fikk mer makt og autoritet).
- Etter Olav tar danske over i Norge, noe stormennene i Norge misliker. Sønnen til Haraldsson, Magnus Olavsson blir kåret til kongen av Norge 1035 – og ettersom at han var sønn av en helgenkonge hadde mange stor ære til han. Knut den Store dør i 1035, slik at norske konger kunne dominere vikenområdet.
- Harald Hardråde, som var konge sammen med Magnus, fullførte rikssamlingen ved å knuse Ladejarlene og bondemostand på 1050-60 tallet.
Etter Olav dør på Stiklestad vokser det frem en tankegang om at gud ville at Norge skulle oppstå (Ba Olav dø). Trusselen fra Danmark er borte lett for kongene som kommer etterhvert (Hardråde, Magnus) å fullføre rikssamlingen.
Årsaker til rikssamlingen kort forklart.
Intern konflikt presset frem større politiske enheter Vikingferdene finansierte større politiske enheter Kongeideologi og kristendom la grunnlaget for lojalitet(«Gud har laget kongedømmet. Mer bundet til kongen med lojalitet) Svekket Danmark etter 1035: reduserte presset utenfra
Kristningen av Norge
Kristningen av Norge skjer nok så sent sammenlignet med resten av Europa. Det kan forklares med Norge ligger helt på utkanten av både de politiske, økonomiske og religiøse utviklingene som skjer i Europa etter Romerrikets fall. Det var eliten som først ble kristnet i Norge. Dvs kongene, stormennene og høvdingene, og deretter fulgte resten av befolkningen. Det har vært kontakt med kristne helt fra folkevandringstidene og det finnes arkeologiske funn som tyder på at det fantes en viss andel kristne i Norge allerede før kristringsprosessen. Men «ekte» kristne er man i Norge først på 1100-tallet.
Vi har i sagalitteraturen de såkalte kristningskongene.
Først ut er Håkon Den gode (d. 960-ish)- han brukte ikke sverd på sitt forsøk på å kristne landet og lyktes heller ikke i særlig grad. Men kristendommen slo i hvert fall rot på 900-tallet (flere grav funn).
Olav Tryggvasson (d. 1000) og Olav Haraldsson (d. 1030) var av den mer harde sorten. Enten tok du kristendommen gjennom dåp, ellers ble du halshugget. Overraskende mange som lot seg halshugge fordi de ikke ønsket å skifte sin religion.
Sistnevnte Haraldsson er den som får æren for å ha innført kristendommen offisielt på 1020- tallet.
Legitimering av kongemakt
Tanken var at kongen var kirkenes overhode, og hvis man gikk over på religion kunne man lage et nytt fellesskap hvor kongen kunne samle verdslige OG religiøs makt.
Hva var et stort problem/vanskelighet for rikssamlingen
De lokale høvdingene, og ved å få folk til å skifte religion som kunne undergrave de lokale høvdingenes makt. Kongens tanke bak det hele er å redusere høvdingens religiøse makt.
Resultatet av kristningen
Prestene brakte skriftspråk til landet, som Norge forstår. Kristenrett innført (helligdager, ekteskapsreguleringer, fasteperioder) og tienden innført på 1100 tallet.
Kirkebygging tok seg opp først på 1100-tallet (byggherren utnevnte presten.)
Forklar hvordan det var i fredshundreåret 1030-1130.
- I denne perioden foregikk det store omveltninger i bondesamfunnet
- I vikingtiden var de fleste bønder selveiere, men på grunn av befolkningsveksten ble det knapt med jord
- Jorda ble etter hvert samlet på færre hender, og mange bønder måtte leie jord for å klare seg
Disse kalles leilendinger – sosial degradering - I hundreåret mellom 1030 og 1130 vokser tallet på leilendinger, mens konge, kirke og lendmannsaristokratiet stadig eide mer av jorda
- Ved siden av å være en kamp om kongemakten kan vi også se borgerkrigene som en følge av større sosiale motsetninger i samfunnet
Tronfølgeordningen før 1163
- Etter Harald Hårfagres samling av landet hadde hans etterkommere hatt fortrinnsrett på den norske tronen
- Det ble stilt to krav:
Han måtte være kongssønn
Han måtte hylles av bøndene på tinget - Gjennom denne ordningen hadde bøndene en viss innflytelse på hvem som skulle sitte som konge i landet
- Alle kongssønner (både «ekte» og «uekte») hadde arverett
- Dette åpnet for maktkamp og ufred
Hva er en tiende?
En tiende er en kirkeskatt
Kristendommen – endring og tilpasning.
- Rett til å kreve tiende – en kirkeskatt
- Privatkirkeordning
- Den som bygde kirken, hadde eiendomsretten til den og kunne ansette prester
- Kirker ble bygget av både konger, stormenn og bønder
- Biskopene utpekt av kongen
- Endring
- Den norrøne gudetroen forsvant
- Mange nye leveregler, helligdager og fastedager
- Styrket ekteskapet ved å forby flerkoneri, men kvinnens status gradvis mer underordnet mannen
- Seksualitet og fruktbarhet ble syndig
- Ekteskapet hellig; svært vanskelig å få skilsmisse
- Tilpasning
- Kirker ofte bygd på gamle, hedenske offerplasser
- Kristen julefeiring avløste midtvinterblotet
- De kristne helgene erstattet de norrøne gudenes rolle som beskyttere
Forklar rikssamling fase 2:
Høymiddelalderen 1130-1350.
Borgerkrigene 1130-1240.
Dette var en svært formativ periode i norsk historie, samt at det var ødeleggende for befolkningen, men det ble formet et nytt samfunn, ny kirke og kongerike.
Hva var årsakene til borgerkrigene?
- Mellom 1030-1130 var den en rolig periode (og kongemakten ble derfor sterk). Sigurd Jorsalfare døde i 1130, og det oppstod en konflikt mellom sønnen til Sigurd, altså Magnus, og Harald Erlingsson.
- Det var på 1100-tallet uklare arveregler, grunnet det desentraliserte styrtet, samkongedømmer – som skapte konflikt mellom tronarvinger.
- Norge fortsatt et politisk fragmentert kongerike fordi landet manglet sterke styringsinstitusjoner.
- Bøndene var politisk og økonomisk svekket fordi befolkningen økte mens dyrkbar jord ikke økte. Lendsmennene resursskrise.
- Kirken ble en politisk-økonomisk utfordring ettersom at den katolske kirke etablerte seg.
- Reduserte inntekter
- Urolig
Omfattende strid etter 1155, spesielt mellom Magnus Erlingsson og Sverre Sigurdsson
- Tronfølgelov i 1163: kongens eldste, ektefødte sønn skulle arve tronen – men han måtte godkjennes på riksmøtet først
- Magnus Erlingsson
- Ikke kongesønn, men valgt til konge på allting i 1161 og senere kronet og salvet på et riksmøte i Bergen i 1163
- Magnus’ kongedømme et resultat av en allianse mellom faren, stormannen Erling Skakke og kirken
- Ny tronfølgelov i 1163; krav om ektefødthet og enekongedømme med førsterett for eldste, ektefødte kongssønn
- Sverre Sigurdsson
- Påsto han var uekte sønn av kong Sigurd Munn
- Leder for opprørsflokken birkebeinerne
- Nedkjempet kong Magnus
- Vedvarende strid med kirken og partiet som støttet dem (altså kirken); baglerne
- Håkon Håkonsson (barnebarnet til Sverre) konge i 1217
- Endte striden mellom birkebeinerne og baglerne
Resultat: Sverre holder seg ved makta og befolkningen aksepterer tronarvingen.
Sverres barnebarn Håkon Håkonsson blir konge. Da er borgerkrigen over.
Forklar om Norges problemer inn i senmiddelalderen 1350-1536
Norge får problemer inn i senmiddelalderen.
Personalunion: To eller flere stater har felles statsoverhode (går samen om en konge), men forblir uavhengig av hverandre (selvstendige)
Realunion :To eller flere stater styrt som en stat (det som skjer med Norge under dansketiden)
KONGEMAKTA MØTER MOTSTAND.
1300 tallet adelen blir mer selvstendig- gruppe mennesker som eier mye jord og er privilegerte.
Adelen fremstår mer og mer selvstendig overfor kongen.
Problem for kongen; kongen står i fare for å miste kontrollen med adelens motstand. Største problemet;
Tyske interesser legger press på Norge utenfra: Hanseforbundet (Lybeck, gruppe handelsbyer som samarbeider) De etablerer seg i Norge og dominerte norsk handel fra Bergen på 12-1300-tallet.
Ikke bra for kongen at den tyske handelsmakta har så mye kontroll.
Nordiske unioner: Norge går ut og inn av unioner på 1300-tallet. Norge i personalunion med
Sverige (1319-43) og Danmark (fra 1380)
Norge, Sverige og Danmark velger i flere anledninger samme konge til å styre landene. Ikke bra for Norge- Norge minste land i Norden; Sverige og Danmark har bedre jordbruk og flere innbyggere.
Norge vil alltid være den svakere part, i union med Danmark og Sverige.
Forklar om det økte luksusforbruket i senmiddelalderen
Økt luksusforbruk for overklassen på 1300- og 1400 tallet. Når mange bønder dør, står mange gårder tomme. De som overlevde tok over gårdene (de med best jord, solforhold, etc), de som tok de beste gårdene overlevde best. Kirken ble også mer avhengig av avlatsbetaling (skatt). Kirken sa at dersom du betaler myue avlats og penger, kommer du til paradis – fri de kristne fra sine synder, Martin Luther. Dette fører til reformasjonen, veldig viktig.
