Metodelære og erstatningsrett

Question 1

Hva er juridisk metode?

Answer 1

For å løse konkrete spørsmål og saker, må vi følge den juridiske metoden – altså regler for hvordan vi kan identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål. Denne metoden gjør deg i stand til å løse en sak med flere rettslige problemer på en god måte, ved å finne de ulike spørsmålene, drøfter, veier argumentene og trekke deretter konklusjon.

Question 2

Hvor mange faser har juridisk metode?

Answer 2

Juridisk metode er fremgangsmåten vi bruker når vi skal indentifisere, drøfte og løse individuelle rettsspørsmål - og har 5 faser.

Question 3

1. Kartlegge faktum

Answer 3

Få frem relevante fakta, skjelne mellom relevante og ikke relevante opplysninger. Føler du at du ikke får nok opplysninger stiller du ett oppfølgingsspørsmål, fram til du har ett godt nok grunnlag for å besvare rettsspørsmålet.

Question 4

2. Identifisere rettsspørsmålene

Answer 4

Hva dreier saken seg om, og hvordan kan dette løses. Dersom du får en klient som lurer på om hun har stemmerett er det juridiske spørsmålet i saken, kan hun stemme. Hvilke vilkår er det for å stemme i Norge?

Question 5

3. Finne relevante lovregler:

Answer 5

Ved å slå opp i lovboka eller lovdata.no kan du finne lover som sier noe om rettsspørsmålet. I tilfellet med klienten som ikke er født i Norge, og lurer på om hun kan stemme, gir deg informasjon om at du må lete etter stemmeretten i Norge, men også hvilke vilkår som må oppnås for å stemme.

Question 6

4. Drøfte lovens vilkår og subsumere:

Answer 6

Videre må loven tolkes. Selve loven som inngår i rettsspørsmålet ditt kan enkelte ganger være vanskelig å forstå, slik at du evt må trekke inn flere kilder. Likevel skal man ta utgangspunkt i å lese loven fra et naturlig perspektiv, mer eller mindre hva det står, rett frem. Loven tar i hovedsak for tre vilkår under kartlegging av ett rettsspørsmål: Du må drøfte og tolke vilkårene, samt subsumere. I dette tilfelle med klienten som lurer på om hun kan stemme, kan du kartlegge etter følgende vilkår:
- Hun er norsk statsborger. (Vilkår om norsk statsborgerskap er oppfylt).
- Hun har fylt 19 år. (Vilkår om ha fylt 18 år er oppfylt)
- Hun er bosatt i Tromsø, Norge. (Vilkår om hun er registret i folkeregisteret er usikkert, slik at du må ringe klienten. Hun forteller at hun er registrert i folkeregisteret under sin adresse i Tromsø). Dette gjør at alle 3 vilkår for å kartlegge ett rettsspørsmål er oppfylt.

Question 7

5. Konkludere:

Answer 7

Når alle vilkårene for rettsspørsmålet er oppfylt i saken som gjelder. Etter at vi har subsumert, er svaret på rettsspørsmålet til klienten ett ja, ettersom at de tre vilkårene er oppfylt. Klienten kan stemme. Likevel skrives konklusjonen på en litt mer juridisk måte: Hanne Pereira-Simonsen kan stemme ved neste stortingsvalg i Norge.

Question 8

Hva er rettskilder:

Answer 8

En rettskilde er en kilde der du kan hente argumenter for å løse rettsspørsmål. Rettskildene er juristenes verktøykasse. Juridisk metodelære er læren om hvilke rettskilder som fins, og hvordan de argumentene som kan hentes fra dem, blir vektlagt og avveid mot hverandre. Det er vanlig å dele rettskildene inn i:

Lovtekster
Lovforarbeider
Rettspraksis
Forvaltningspraksis
Sedvane
Juridisk teori
Reelle hensyn
Folkerett
EU/EØS-rett
Lovtekstene er ikke bare lovene slik de er vedtatt av Stortinget. De omfatter også forskrifter som er vedtatt av forvaltningen med hjemmel i lov, for eksempel et skolereglement.

Question 9

Hva er lovtekster:

Answer 9

Lovtekster, altså vårt utgangspunkt for å løse ett rettsspørsmål.
1. Grunnloven fra 1814. Mange regler gjelder fortsatt, men flere har blitt endret på. Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall i stortinget. Ingen lov, altså formell lov kan stride imot grunnloven.
2. Lover. Formelle lover er lover som er vedtatt av Stortinget. Lovene vedtas med alminnelig flertall.
3. Forskrifter. Utfyllende tilleggsregler gitt med hjemmel i loven. for eksempel et skolereglement.

Question 10

Hva er lovforarbeider

Answer 10

Lovforarbeider består av innstillinger fra komiteer som har utredet behovet for nye lover, regjeringens lovforslag til Stortinget (proposisjoner), innstillinger fra komiteer i Stortinget, og andre dokumenter som skriver seg fra tilblivelsesprosessen. Lovforarbeidene kaster lys over hvorfor loven trengs og hvordan de enkelte paragrafene er å forstå.

Question 11

Hva er rettspraksis

Answer 11

Rettspraksis består av dommer fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Rettspraksis viser hvordan domstolene bruker lovene. Høyesterettsdommene er en svært viktig rettskilde, og enkelte høyesterettsdommer er av så stor betydning at de blir kalt prejudikater, for eksempel Husmordommen (RT-1975–220).

Question 12

Forvaltningspraksis

Answer 12

Forvaltningspraksis er den praksis regjeringen og andre forvaltningsorganer bruker når lovene skal settes ut i livet gjennom vedtak, andre beslutninger og vurderinger. En del forvaltningsorganer likner på domstoler, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Foreksempel i Norge er alkoholreklamer ulovlig. Helsedirektoratet kan fatte saker angående hva som regnes som reklamering av alkohol eller ikke. Da leser du fra loven, og samtidig tar betraktning fra relevante avgjørelser tatt fra Helsedirektoratet.

Question 13

Hva er sedvane

Answer 13

Sedvane er uskrevne regler som folk bruker fordi de føler seg forpliktet til det. Sedvane kan bli brukt som rettskilde hvis den er blitt brukt konsekvent og regelmessig i lang tid. Et eksempel er en begrenset adgang til avbestilling av hotellrom

Question 14

Juridisk teori

Answer 14

Oppfatninger av gjeldene rett som jurister, som oftest i lærerbøker har gitt utrykk for. Bøker, artikler, osv. som inneholder fagstoff om juss og rettsspørsmål. Likevel kan forfatteren ha så gode argumenter av rettsspørsmålet, slik at dette anses som så tungtveiende at det tas i bruk som en rettskilde.

Question 15

Reele hensyn

Answer 15

Omfatter ulike synspunkter som gir et rimelig og rettferdig resultat, ved at vi bringer våre subjektive vurderinger av hva som er rimelig, inn i løsningen av rettsspørsmålet. Det er likevel grenser for hvilke vurderinger som er forsvarlige og juridisk akseptable.

Question 16

Lovtolkning

Answer 16

en samlet vurdering av alle rettskildene/finne rettsregelen som loven utrykker. F.eks. en katt er ikke bare en katt, eller hva kan gå under som en innsjø? Vi ser raskt hvilke rettskilder som er aktuelle etter rettsspørsmålet eller ikke. Rettskildebildet kan være forskjellig fra sak til sak.
Vi tolker loven for å vise lojalitet mot lovgiver (stortinget). For å nå frem til et godt og fornuftig sluttresultat. Samt for å sikre fast og ensartet praksis. Språket/ord og utrykk forandrer seg stadig, slik at det er viktig å ha en fullstendig forståelse, slik at det ikke oppstår feil.

Question 17

• Presiserende tolkning:

Answer 17

Lovteksten er noe uklar eller vag, og vi gir den et mer presist innhold. , for eksempel” skog” – hvor mange trær må det være for at det kan kalles en skog– hva skal til? Ord og uttrykk kan også være flertydige, som for eksempel tømmer – hestetømmer eller trelast.

Question 18

• Innskrenkende tolkning:

Answer 18

Lovteksten er vid, og vi anvender loven på et mindre område enn det ordlyden tilsier. Innekatt dommen (RT-1993-1260) der en bestemmelse om «Katt forbudt» Innekatt/utekatt? etter Høyesteretts mening ikke omfattet innekatter. Lovens fragmentariske karakter, det vil si at flere paragrafer i loven må brukes for å fastslå innholdet av en bestemmelse, fører ofte til at tolkningen blir innskrenkende. Høyesterett tolket dermed loven innskrenkende.

Question 19

• Utvidende tolkning:

Answer 19

Lovteksten er snever, og vi bruker loven på et større område enn det ordlyden tilsier. Et typisk og kjent eksempel er tolkningen av ordet «skip» i Passbåtdommen (RT-1973-433) der en liten passbåt ble antatt å være et skip i forhold til en lovbestemmelse om promillekjøring til sjøs.
Lovteksten er snever, og vi bruker loven på et større område enn det ordlyden tilsier. tolkningen av ordet «skip» i Passbåtdommen. en liten passbåt ble antatt å være et skip i forhold til en lovbestemmelse om promillekjøring til sjøs.

Question 20

• Analogisk tolkning:

Answer 20

Lovteksten er etter ordlyden ikke dekkende, men vi tolker inn et meningsinnhold som gjør at loven likevel kan brukes på forholdet vi vurderer. Du tolker for eksempel analogisk hvis regelen «Hund forbudt» også skal gjelde for katter, eller hvis regler om dyremishandling også skal gjelde for barnemishandling. I RT-1997-1341 Hønsehaukdommen ble regler som gjaldt viltangrep på «bufe», tolket analogisk for «fjørfe» (høner).

Question 21

• Antitetisk tolkning:

Answer 21

Lovteksten er ikke dekkende, og vi tolker loven på en måte som gir oss den motsatte løsningen av det som følger av ordlyden.Når loven sier at det er forbudt å selge sprit til noen under 20 år, kan vi motsetningsvis slutte at det er lov å selge sprit til noen som har fylt 20 Et eksempel er ekteskapsloven § 3 som blant annet sier at du ikke kan gifte deg med slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller med søsken. En antitetisk tolkning innebærer at du kan gifte deg med andre slektninger, for eksempel en fetter eller kusine (søskenbarn).

Question 22

Hvilke tre prinsipper har vi om rettsregler står i strid?

Answer 22

• Lex superior
• Lex specialis
• Lec posterior

Question 23

• Lex superior

Answer 23

En lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.

Question 24

• Lex specialis:

Answer 24

spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.

Question 25

• Lex posterior:

Answer 25

nye lover går foran gamle lover.

Question 26

Hvorfor må lovtekster tolkes?

Answer 26

• Lovtekster må tolkes i hovedsak for å gi et mest mulig rettferdig og rimelig resultat. Vi tolker også lovtekster blant annet for å vise lojalitet mot lovarbeider (stortinget). Ord, utrykk og språket er også stadig i endringer. Til tross for dette skal man forsøke å lese loven på en mest mulig naturlig måte, rett frem.

Question 27

Hva er en rettsanvendelsesprosess?

Answer 27

En rettsanvendelsesprosess er når juridiske prinsipper og regler blir brukt på en konkret situasjon eller sak for å avgjøre hva som er rett og galt. Det innebærer tolkning og anvendelse av loven.

Question 28

Tre grunnbegreper i erstatningsretten

Answer 28

1. Skadevolder: Han eller hun som forårsaker skaden
2. Skadelidt: Den som skaden går ut over
3. Skadevoldende handling: Den handlingen som fører til skade, og som kan lede til erstatningsansvar

Question 29

Skadevoldende kan være aktiv eller passiv.
Forklar:

Answer 29

• Aktiv: River i stykker en bok på grunn av frustrasjon
• Passiv: Orker ikke levere boka til biblioteket. Boka blir borte.

Question 30

Hva plikter en skadevolder til, og hvilke tre hensyn er dette

Answer 30

Den som volder skade med vilje eller via klanderverdig opptreden, plikter til å gjøre opp for seg ovenfor skadelidte. Dette følger av både rettspraksis og sedvane, og gjelder uten hensyn til skadevolderens alder. Denne grunnregelen bygger på tre hensyn:
1. Reperasjonshensynet
2. Prevensjonshensynet
3. Pulveriseringshensynet

Question 31

Reperasjonshensynet:

Answer 31

Skadevolder må betale skadelidte en økonomisk kompensasjon for tapet som er oppstått. Skaden skal gjenopprettes. Den skadelidte skal stilles i samme økonomiske situasjon som før skaden oppstod. Eksempel: Bibliotek. Det er ikke biblioteket sin skyld at boka ble borte. De skal ha mulighet til å kjøpe en ny.

Question 32

Prevensjonshensynet:

Answer 32

Hindre skadevoldere i å volde skade. Motiv bak erstatningsretten som tar sikte på å avskrekke folk fra å gjøre skadevoldende handlinger. De skal forebygge uønsket atferd. Reglene skal oppdra folk til å opptre aktsomt og forsiktig. Trusselen om erstatning skal avskrekke fra å begå skadeverk. Vi passer på bedre og opptrer mer aktsom enn det vi ellers ville gjort.

Question 33

Pulveriseringshensynet:

Answer 33

Pulverisering av ansvar betyr at tapet blir overført fra den skadelidte til andre personer på skadevolderens side via forsikring. Fordele tapet på forsikringstakere ved at erstatningen er finansiert av forsikringspremiene til mange. Er virksomheten forsikret mot slik skade? Reglene om det objektive ansvaret henger sammen med de faktisk eksisterende forsikringsmuligheter. Det er en risikospredningslære, ved at erstatningsbeløpet hentes fra forsikringspremiene betalt av mange. Når domstolene i sin argumentasjon for å pålegge objektivt ansvar fremhever skadevolderens mulighet for å tegne ansvarsforsikring, er det pulveriseringseffekten som er grunnlaget for denne tanken.

Question 34

Fire lover som er aktuelle i erstatningsrett:

Answer 34

• Skadeerstatningsloven av 1969, heretter skl.
• Arbeidsmiljøloven av 2005, heretter aml.
• Produktansvarsloven av 1988, heretter pal.
• ## Bilansvarsloven av 1961, heretter bal.

Question 35

• Skadeerstatningsloven av 1969, heretter skl.

Answer 35

• Skadeserstatningsloven har regler blant annet om foreldrenes ansvar for barn, om arbeidsgiverens ansvar for sine ansatte og om lemping (reduksjon) av erstatningsansvaret i visse tilfeller.

Question 36

• Produktansvarsloven av 1988, heretter pal.

Answer 36

• Loven pålegger erstatningsansvar for en produsent for skade som oppstår av en feil ved et produkt. I tillegg til disse lovene har rettspraksis, særlig høyesterettspraksis, stor betydning som rettskilde i erstatningsretten.

Question 37

• Bilansvarsloven av 1961, heretter bal.

Answer 37

• Bilansvarsloven sikrer at alle som måtte bli skadet i trafikken, får erstatning. Forsikringsselskapet må betale ut erstatningen til skadelidte. Men forsikringsselskapet kan ofte kreve pengene igjen av skadevolderen. Vi kommer ikke inn på bilansvaret i kapitlet her.

Question 38

Hva er den viktigste rettskilden i erstatningsretten?

Answer 38

Erstatningsretten er et område, der rettspraksis er den klart viktigste rettskilden.

Question 39

Hva handler erstatningsretten om?

Answer 39

Erstatningsretten tar utgangspunkt I at det er voldt en skade, og handler om betingelsene for erstatningsplikt og reglene om utmåling av erstatningskravet.

• Vilkårene for erstatningsansvar
• Utmåling av erstatning

Question 40

Hva er erstatningsplikt for skadevolder

Answer 40

Den som volder skade med vilje eller via klanderverdig opptreden, plikter å gjøre opp for seg overfor skadelidte. Det følger av både rettspraksis og sedvane og gjelder uten hensyn til skadevolderens alder.
Denne grunnregelen bygger på tre hensyn: reparasjons-, prevensjons, og pulveriseringshensynet.

Question 41

Reparasjonshensynet

Answer 41

Reparasjon betyr at skadevolder må betale skadelidte en økonomisk kompensasjon for tapet som er oppstått. Skaden skal gjenopprettes. Den skadelidte skal stilles i samme økonomiske situasjon som før skaden oppstod.

Question 42

Prevensjonshensynet

Answer 42

Erstatningsreglene skal virke preventivt. De skal forebygge uønsket atferd. Reglene skal oppdra folk til å opptre aktsomt og forsiktig. Trusselen om erstatning skal avskrekke fra å begå skadeverk.

Question 43

Pulveriseringshensynet

Answer 43

Pulverisering av ansvar betyr at tapet blir overført fra den skadelidte til andre personer på skadevolderens side via forsikring.

Question 44

Hvilke tre rettsområdene forsøker å imøtekomme et behov for økonomisk trygghet mot følgene av skade og tap?

Answer 44

1. Trygdeordningen
2. FOrsikring
3. Erstatning

Question 45

Forklar trygdeordningene

Answer 45

Trygdeordningene gjennom folketrygden gir alle personer i Norge hjelp ved inntektstap ved arbeidsløshet og mot store utgifter ved sykdom og skade. Trygdeytelsene har fokus på skadelidtes situasjon og ikke årsaken til skaden.

Question 46

Forklar forsikring

Answer 46

Forsikring er en frivillig avtale mellom et forsikringsselskap og en forsikringstaker der forsikringsselskapet påtar seg å dekke en framtidig, men uviss forpliktelse. Dekningen har fokus på et økonomisk tap uavhengig om uhellet skyldes en skade som det står en skadevolder bak.

Question 47

FOrklar erstatning

Answer 47

Erstatning som kompensasjon for skade på ting og personer, har i dag mindre betydning fordi ulike for sikrings- og trygde ordninger i stor grad dekker de utleggene den skadelidte blir påført.

Question 48

Hva må til for at noen skal være erstatningsansvarlig?

Answer 48

Det er da 4 vilkår som må undersøkes. Alle må være oppfylte, for at noen skal bli erstatningsansvarlige.

1. Ansvarsgrunnlag
2. Årsakssammenheng
3. Påregnelighet
4. Økonomisk tap

Question 49

Vilkår 1 Ansvarsgrunnlag

Answer 49

Ansvarsgrunnlag betyr at det må være hjemmel for erstatningskravet. Dette er et rettslig grunnlag, en regel som bestemmer at en skadevoldende handling skal føre til erstatningsansvar.

Ansvarsgrunnlaget kan være lovfestet: Eksempel skl. § 1-1.

Eller ulovfestet: Eksempel det ulovfestede objektive ansvaret

Ansvaret kan være subjektivt: Forutsetter skyld

• Forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (kan bebreides). Eks: Den ulovfestede skyldregelen – culparegelen
• Eller objektivt: Ansvar uten skyld. En får ansvar uten å ha begått en uaktsom handling. Eksempel: Skal § 2-2.

Forsettlig

En skade som er gjort forsettlig, har tenkt på muligheten for skade, og har gjort den skadevoldende handlingen likevel. Med vitende og vilje.

• For eksempel hvis du må knuse ei rute eller bryte opp en dør i ei hytte på fjellet for å redde deg fra en snøstorm.
• Eller elever som har tent på en skole med vilje.

Uaktsomhet

Skadevolderen har ikke gjort skade med vilje, men er å bebreide for ikke å ha tenkt på muligheten for skade. For ikke å ha vært aktsom, ikke å ha vært forsiktig.

Spørsmålet blir om skadevolderen har gjort det som er rimelig å kreve av ham eller henne for å unngå skaden.

• Det er rimelig å kreve større aktsomhet når du kjører bil enn når du sykler.
• Det er rimelig å kreve mer av voksne enn av barn.
• Det er også rimelig å kreve mer av profesjonelle personer enn av amatører.
• Kan ta subjektive hensyn, eks en 17 åring har mentalt nivå som en 13-åring. Se strl. § 23

Eksempel i tekst:
Man sier gjerne at det foreligger en årsakssammenheng mellom en handling og en skade, når skaden ikke hadde forekommet dersom handlingen ikke hadde blitt utført. Hvis Emil ikke hadde mistet kontroll over traktorklipperen, hadde ikke Emil ødelagt deler av grønnsakhagen til Fatima Singh, eller ødelagt det persiske teppet hennes. Det foreligger derfor årsakssammenheng.

Question 50

Vilkår 2 Årsakssammenheng

Answer 50

Med årsakssammenheng, menes at det må være en kvalifisert sammenheng mellom den skadevoldende handling og selve skaden.
Er det ikke sammenheng mellom en handling og det tapet som kreves erstattet, er spørsmålet om ansvar uaktuelt.

• Høyesterett har i RT-1992-64 P-Pilledom II uttalt: «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade, er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen, er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» Årsakskravet er oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen tenkes borte. Handlingen er nødvendig betingelse for at skaden inntrer. Men den behøver ikke være tilstrekkelig.

Kravet om årsakssammenheng følger av ulovfestet rett, men vi ser også kravet formulert i flere lovbestemmelser. Eksempel på dette er skadeerstatningsloven § 1-1 og ”som de volder”, produktansvarsloven § 2-1 ”som hans produkt volder” og bilansvarslova § 4 ”gjer”.

Årsakssammenhengen mellom handlingen og skaden må være klar og logisk. Dersom ikke kravet om årsakssammenheng er oppfylt, blir resultatet at skadevolder frifinnes for erstatningsansvar.

• Et eksempel på dette, er RT-1961-973 Fjellvanndommen: En 58 år gammel kunstmaler kolliderte under sykling med en bil. Seks uker senere døde syklisten av hjerneslag mens han dro seg over et fjellvann på en flåte. Enken krevde erstatning for tap av forsørger av bilistens forsikringsselskap. Hun mente at døden skyldes en hjerneskade pådratt ved kollisjonen. Hun fikk ikke medhold. Høyesteretts flertall fant det ikke bevist at mannen hadde pådratt seg en hjerneskade ved kollisjonen. Mindretallet kunne ikke utelukke dette, men fant det ikke tilstrekkelig bevist at det var årsakssammenheng mellom en mulig hjerneskade og dødsfallet.

Det kan være flere, samvirkende årsaker til en skade. Kravet til årsakssammenheng er da oppfylt, dersom disse er nødvendige for at skade inntreffer. De behøver altså ikke være tilstrekkelige.

• I ovennevnte dom, RT-1992-64 P-Pilledom II, fikk en kvinne på 23 år hjernetrombose (hjerneslag). Spørsmålet var om en p-pille (Lyndiol) var årsaken til dette. Høyesterett fastslo under dissens at kravet til årsakssammenheng var oppfylt. Erstatning ble idømt, på objektivt grunnlag. Høyesteretts flertall fant det bevist at p-pillen var en nødvendig årsak til skadelidtes hjerneslag. Her er utdrag av flertallets vurderinger av årsakskravet:
• ”I den årsakskjede som leder frem til en skade, kan det – når årsakskravet stilles på denne måte – foreligge flere årsaker (…)
• Spørsmålet blir etter min mening om bruken av p-pillen Lyndiol var en nødvendig betingelse for at A ble rammet av hjernetrombosen. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger og som jeg kommer tilbake til, kan mye tale for at det her foreligger et tilfelle av samvirkende skadeårsaker, hvor flere faktorer har vært nødvendige for skaden. Når jeg i det følgende drøfter om p-pillebruken er en nødvendig betingelse eller årsak til skaden, legger jeg samtidig i uttrykket “nødvendig” at den har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den (…)
• Spørsmålet om bruken av p-pillen har vært en nødvendig årsak til A’s trombose, må avgjøres ut fra en samlet bedømmelse av bevismaterialet i saken (…)
• det må være mer sannsynlig at bruken av p-piller har vært en nødvendig årsak til trombosen enn at den ikke har vært det. Det betyr at dersom skaden kan være forårsaket av bare én av flere mulige - men hver for seg uavhengige - årsaksfaktorer, må p-pillen være mer sannsynlig som årsak til trombosen enn de øvrige alternativer samlet. I denne saken hvor de beste grunner taler for at det foreligger samvirkende skadeårsaker, vil det imidlertid være tilstrekkelig at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at p-pillebruken har vært en nødvendig medvirkende årsak til skaden (…)
• Jeg finner etter dette å måtte legge til grunn at bruk av den type p-piller som A anvendte, medfører - også for unge kvinner - en økt risiko for arterielle tromboser (…)Spørsmålet blir så om p-pillens årsaksevne har realisert seg i dette tilfellet. Det har vært trukket frem en rekke mulige årsaker (…)
• Etter en samlet vurdering av det foreliggende materialet er jeg blitt stående ved at det er sannsynlighetsovervekt for at p-pillen var en nødvendig årsak til A’s trombose. Det er ikke usannsynlig at et traume eller en infeksjon, som er de alternativene professor Olsson har fremhevet, også har vært medvirkende til trombosen. Det samme kan være tilfellet når det gjelder A’s moderate alkoholkonsum og røkningen. Men mitt standpunkt er altså at p-pillebruken har vært en nødvendig årsak til trombosen, eventuelt sammen med ett eller flere av disse forhold.

Mindretallet uttalte om årsakskravet:

• Jeg er således enig i at årsakskravet er oppfylt såfremt p-pillebruken har vært en nødvendig betingelse for at skaden inntrådte, og at det er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at bruken har vært en slik nødvendig betingelse - alene eller i samvirke med andre årsaksfaktorer, slik førstvoterende har presisert dette. I motsetning til ham finner jeg imidlertid ikke at det foreligger tilstrekkelige bevis for å kunne konkludere med sannsynlighetsovervekt for slik årsakssammenheng (…)
• Sammenhengen mellom moderne p-piller og hjerneslag er ganske usikker (…)
• De sakkyndiges uttalelser om p-pillens skadegjørende evne i relasjon til arterielle tromboser, etterlater hos meg en betydelig tvil. I den utstrekning de sakkyndiges erklæringer kan gi grunnlag for å konkludere med at p-piller gir en økt risiko, må denne anses særdeles liten og nærmest ikke statistisk målbar. Meget tyder på at andre årsaksfaktorer spiller en hovedrolle når arterielle tromboser oppstår. Den usikkerhet som foreligger, må etter min mening få stor betydning når en skal vurdere konkret om A’s bruk av p-piller har hatt innvirkning på hennes sykdomsbilde (…)
• Som førstvoterende har redegjort for, er det flere mulige årsaker til A’s skade. De sakkyndige bedømmer de ulike årsaksfaktorer noe ulikt når det gjelder sannsynligheten for at den enkelte faktor har hatt betydning for skaden. Som aktuelle, mulige, årsaksfaktorer er det foruten p-pillen, pekt på røkning, traume, infeksjon, alkohol og en medfødt misdannelse i nederste del av ryggmargskanalen, omtalt som “spina bifida”. Denne misdannelse kan ifølge professor Olsson medføre at hjernestammen er mer ubeskyttet og ømfintlig for traume enn normalt. Det er også redegjort for andre generelle årsaker til hjernetrombose. Høyt blodtrykk, hjertesykdom og ubalanse i koagulasjonssystemet hører til disse (…)
• Dette tilsier etter min mening varsomhet med å trekke en slik konklusjon om årsakssammenheng i denne saken som førstvoterende vil gjøre.

Question 51

Vilkår 3 Påregnelighet

Answer 51

Et tap må være påregnelig. Det vil si at det må være mulig å forutse konsekvensen av handlingen. Kravet er også formulert som at det må foreligge en “nødvendig nærhet I årsaksforholdet”.

Påregnelighetskravet følger, som årsakskravet, av ulovfestet rett. Og vi ser også dette kravet formulert i flere lovbestemmelser. Eksempel på dette er forbrukerkjøpsloven § 52 ”tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge (…)”.

Hvis du utdanner deg til å bli jurist, vil du lære at kravet om påregnelighet fremstår som en del av kravet til årsakssammenheng. Selv om kravet om årsakssammenheng er oppfylt, har Høyesterett sagt at det må settes en grense for hvilke tap som skadevolder må dømmes til å erstatte. Dette kalles også for adekvanslæren. Her gjøres det en risikovurdering av om det er skadevolder eller skadelidte som er nærmest til å bære tapet. Dette kan være lett å avgjøre. Dersom to gutter sparker fotball, og ballen knuser et vindu, er vindusskaden påregnelig. Men hva hvis en mann også blir skadet? Og som følge av skaden ikke får levert inn Lottokupongen? Skal hans gevinst erstattes? Dersom ikke kravet om påregnelighet er oppfylt, blir resultatet at skadevolder frifinnes for erstatningsansvar.

Et eksempel på dette, er RT-1973-1268 Flymanøverdommen: Under en militærmanøver brøt et fly ved uaktsomhet en kraftledning, og et stort antall abonnenter på øya Hitra, ble uten strøm. Det ble voldt skade på A’s anlegg for oppdrett av regnbueørret ved at en elektrisk pumpe ble satt ut av drift. Staten erkjente ansvar for skaden på kraftledningen, men bestred ansvar for skaden på A’s anlegg. Høyesterett kom under dissens (4-1) til at den nødvendige nærhet i årsaksforholdet ikke forelå. Skaden var avledet og indirekte, og en risikobetraktning måtte lede til at A i den foreliggende situasjon var nærmest til å bære risikoen.

Høyesteretts flertall uttalte:

• ”Det synes åpenbart at det under nåtidens tekniske og samfunnsmessige forhold må settes en grense for erstatningspliktens mulige ringvirkninger. Ellers vil en måtte regne med at erstatningsplikten ofte kan komme til å gi seg urimelige, urettferdige og for den enkelte skadevolder helt ruinerende utslag.”
• ”De tradisjonelle sentrale vilkår for erstatningsplikt, årsakssammenheng og påregnelighet, må utvilsomt anses fyldestgjort i det foreliggende tilfelle (…). Tvilen i saken knytter seg til kravet om en viss nærhet i årsakssammenheng, uavhengig av den konkrete påregnelighet.”

Mindretallet uttalte:

• ”I motsetning til førstvoterende antar jeg at det også foreligger tilstrekkelig nærhet i årsakssammenheng. Med andre ord, jeg anser ikke den oppståtte skade for å være for fjerntliggende og finner ikke at skadenes uberegnelighet eller mulige omfang ved brudd av en høyspentledning bør lede til at erstatningsansvar her avvises. Heller ikke kan jeg finne at en vurdering av hensiktsmessighet og rimelighet generelt bør lede til at risikoen for skader ved uaktsomt voldt strømbrudd bør ligge hos de strømabonnenter som er utsatt for å lide skade, og ikke hos skadevolderen.”
• ”Ved vurderingen av hvorvidt ansvaret bør strekkes så langt som til strømabonnenters tap, legger jeg også vekt på at skaden er voldt av et fly. For disse gjelder et objektivt erstatningsansvar for skade på person eller ting utenfor flyet. Normalt skal fly ha en ansvarsforsikring for skader på ting utenfor flyet som går fra 200.000 til 10 millioner kroner, alt etter flyets størrelse. For personskader er forsikringen 10 ganger så stor. Om staten ikke tegner ansvarsforsikring for militærfly, kan det ikke få betydning.”
• ”For meg står det som rimelig at flytrafikken bør ha ansvar og bære risiko for tap som oppstår for abonnenter ved ledningsbrudd voldt av fly.”

Av Flymanøverdommen kan vi trekke to slutninger:

1. Selv om enkelte tap og skader er påregnelige, kan erstatning likevel bli nektet hvis skadelidte burde truffet forholdsregler som kunne hindret skaden eller redusert dens omfang.
2. Ikke engang Høyesterett synes det er lett å avgjøre om skaden/tapet er påregnelig. Da oppstår det såkalt dissens.

I den gamle dommen i RT-1877-828 om Student Skridhoels hund, ble resultatet full erstatning: En student hadde en hund som han lot gå løs på̊ Karl Johans gate i Oslo. Hunden gikk til angrep på en annen hund, og knuste under slåsskampen en kostbar speilglassrute til kr 158,87. En vanlig rute kostet bare en brøkdel av en speilglassrute. Skridshoel ble dømt til å betale full erstatning. Dommen om student Skridshoels hund er et eksempel på et generelt prinsipp i norsk erstatningsrett, prinsippet om full erstatning for alle påregnelige skader.
Et mindretall i saken ville gi erstatning begrenset til verdien av en vanlig rute. Dette argumentet bygget på̊ en påregnelighetsvurdering. Skade utover verdien av en vanlig rute var upåregnelig, ble det hevdet. Et annet mindretall ville nekte erstatning fordi rutens eier selv hadde medvirket til skaden ved egen skyld. Skadelidte burde tatt forholdsregler og beskyttet speilglassruten sin, hevdet de.
Hovedregelen er derfor at skadelidte skal ha full erstatning. Høyesterett har i RT-2005-65 uttalt dette som at skadevolderen må godta skadelidte som han er. I unntakstilfeller kan det kreves at skadelidte må ta forholdsregler for å hindre eller begrense tapet, slik som flertallet hevdet i Flymanøverdommen, og mindretallet hevdet i dommen om student Skridhoels hund.

Question 52

Vilkår 4 Økonomisk tap

Answer 52

Dessuten må det foreligge et faktisk økonomisk tap. Dette betyr at tapet kan måles i penger.

For tingskader er dette kravet lovfestet i skadeserstatningslovens § 4-1. For personskader er dette lovfestet i § 3-1. Fra kravet om økonomisk tap, gjøres det unntak for personskader. Eksempler på dette er ménerstatning i § 3-2 og oppreisning i § 3-5.
Bare økonomiske tap skal erstattes. Regelen gjelder særlig for skader på ting. For personskader er det gjort betydelige unntak fra dette prinsippet.

Question 53

Hva bygger det ulovfestede skyldansvaret på?

Answer 53

Den ulovfestede skyldregelen gir ansvar når en opptrer uforsvarlig, og skader personer eller ting. Regelen bygger på rettspraksis og juridisk teori.

Question 54

Skyldansvaret

Answer 54

Et grunnleggende skille i erstatningsretten, går mellom ansvar på subjektivt grunnlag og ansvar på objektivt grunnlag.

• Skyldansvaret for voksne (over 18 år), er et ansvarsgrunnlag som er ulovfestet, og som bygger på skyld.

Skyld heter culpa på latin. Ansvar etter skyldregelen kalles culpaansvar. Utvist culpa betyr en uforsvarlig (uaktsom) handling. Culparegelen står sterkt både nasjonalt og internasjonalt, og dette skyldes nok at den “tilfredsstiller dyptliggende etiske følelser og behov I den menneskelige natur” (Vinding Kruse).

Question 55

Ulike grader av skyld og betydning for erstatningsansvar

Answer 55

Det er en alminnelig regel at den som har handlet uaktsomt, er ansvarlig for det tap som voldes. Dette ansvaret kalles gjerne culpa-ansvaret, eller ansvar på subjektivt grunnlag.

Vi operer med tre grader av skyld i erstatningsretten.

1. Uaktsomhet (culpa levis), bevisst (skadevolder er klar over at han/hun utsetter omgivelsene for en uønsket risiko) eller ubevisst (skadevolder burde ha inset at han/hun skapte en slik risiko). Avvik fra forsvarlig handling.
2. Grov uaktsomhet (culpa lata), der sannsynligheten for skade er ytterligere økt som følge av hans/hennes handling. Større avvik fra forsvarlig handling. Nærmest likegyldighet, sterkt klanderverdig. Betydning med hensyn til om skadelidte har krav på oppreisning. Her kreves det forsett, eller grov uaktsomhet, jf skadeserstatningsloven § 3-5. Skadevolders ansvar og forsikringsselskapets regress utvides også I slike tilfelle, jf. skadeserstatningsloven § 4-2 nr. 1 pkt. a.
3. Forsett, der skadevolderen er seg bevisst eller må ha innsett at skaden med stor sannsynlighet ville inntre som følge av hans/hennes handlemåte. Ikke et krav om at skaden må ha vært ønsket. Betydning I skadeserstatningsloven § 3-7

I erstatningsretten er det viktig å trekke grenser mellom handlinger som er uaktsomme og handlinger som ikke er subjektivt klanderverdige/rettmessige. Dersom skaden skyldes et hendelig uhell, er handlingen rettmessig, og erstatningsansvar er uaktuelt. Dette kalles nedre grense for skyldansvar. Oppad, grenser uaktsomhet mot grov uaktsomhet og forsett. Normalt spiller det ingen rolle hvor uaktsomt en handling er fordi det bare er skadelidtes tap som skal erstattes. Men om en handling er utført med simpel uaktsomhet, ved grov uaktsomhet, eller ved forsett kan ha altså få betydning for utmåling av enkelte erstatningskrav. Se også denne tabellen:

Question 56

Skyld og forsrikring

Answer 56

Forsett (med vilje)- Skyldansvar- Nei
Grov uaktsomhet - Skyldansvar- Ja
Uaktsomhet - Skyldansvar - Ja

Question 57

Aktsomhetsnormen

Answer 57

Når ansvar etter culpa-regelen kalles ansvar på subjektivt grunnlag, er det fordi det er skadevolderes handlemåte det reageres mot. Ansvar oppstår ved uaktsomhet – uforsvarlig atferd.

Normen forankres I det som på vedkommende livsområde er en tilfredsstillende, forsvarlig handlemåte.

Spørsmålet er hvordan en fornuftig aktsom person ville ha handlet i en tilsvarende situasjon. Men det er også et spørsmål om skadevolderen kunne ha handlet annerledes og dermed unngått skaden. Vi spør om skadevolderen har handlet slik man med rimelighet kan kreve av ham/henne. Den som oppfører seg I overensstemmelse med skikk og bruk, sedvaner og den alminnelige rettsoppfatning, vil normalt ikke handle uaktsomt.

I RT-1973-1364 “Ubåtdommen”, var det en ubåt som ødela trålen til en fiskebåt. Mannskapet hadde stolt på sonarutstyret. Høyesterett vurderte om ubåtsjefen hadde handlet uaktsomt og uttalte: “ slik som de (mannskapet) måtte se situasjonen, har opptrådt normal tog forsvarlig, og ikke kan bebreides noen uaktsomhet”.

I RT-1980-1299 sa Høyesterett: “Jeg kan således ikke finne at det er fremkommet noe som viser at man ved dette sykehus har fulgt rutiner som fraviker den vanlige sikkerhetsmessige standard ved norske sykehus”.

I RT-1969-560 “Fortauet I Ålesund” var det en kvinne som falt på et fortau og pådro seg en ryggskade. Høyesterett vurderte spørsmålet om gårdeier hadde utvist uaktsomhet ved ikke å rydde fortauet for snø og strø det. Høyesterett fant at det ikke besto en plikt til å gjøre dette straks etter snøfall, men “innen rimelig tid og på forsvarlig måte ettersom forholdene tilsier det” (…) “gårdeieren har gjort det man med rimelighet kunne forlange av ham under de foreliggende omstendigheter”.

I RT-1959-666 “Steinrasdommen” hadde veivesenet ikke truffet de sikringstiltak “man med rimelighet kunne forlange under de foreliggende omstendigheter”.

I RT-1963-161 “Pantocaindommen” var det en marinlege som behandlet en løytnant for blødning I venstre øye. Legen la en pantocaintablett direkte på øyet, og synet gikk tapt. Legen hadde ikke lest den tyske bruksanvisningen som sa at tabletten skulle løses opp først. Glasset var feilplassert I en annen karting, og legen hadde trodd det var korrekt karting. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens vurdering: “Som utgangspunkt for vurdering av legens forhold må man vurdere hva som bør ventes av en fornuftig og ordentlig, men like ung og uerfaren lege, som ikke er spesialist”. Legen var nettopp ferdig med sitt medisinske stadium. Han ble frikjent.

Etter dette ser vi at det er det alminnelige adferdsmønster på det enkelte livsområde man må knytte vurderingen til. Ikke de ideelle eller urealistiske strenge krav, men de menneskelige krav legges til grunn i denne vurderingen. Kravet til forsvarlig adferd knyttes til den praksis og erfaring som den handlende faktisk har.

• det alminnelige adferdsmønster
• på det enkelte livsområde
• praksis og erfaring (faktisk kunnskap)
• menneskelige krav

Question 58

Momenter som blir vektlagt i culpavurderingen

Answer 58

Der hvor culpavurderingen må foretas på ulovfestet grunnlag, må vi studere rettspraksis og juridisk teori for å finne veiledning. Følgende momenter er relevante:

• Risiko for skade – skadeevnen
• Risiko for stor skade
• Skadevolders handlingsalternativ
• Tidsmomentet
• Skadeevnen må ha vært synbar eller påregnelig
• Uvitenhet om faktiske forhold
• Tidspunktet for risikovurderingen
• Normer gitt ved lov eller forskrifter

Question 59

Nærmere om risiko for skade

Answer 59

Jo større risikoen for skade er I det enkelte tilfellet, jo større grunn er det til å utvise varsomhet og forsiktighet, eventuelt unnlate å handle eller handle på en annen måte. Kravene til forsvarlig adferd skjerpes når man beveger seg inn på risikofylte områder.

• Det er strengere aktsomhetsnorm ved kontroll av temperaturmålere på et atomkraftverk, enn ved kontroll av tomflasker I en mineralvannfabrikk.
• I saker som gjelder huseieres ansvar, har Høyesterett vektlagt om det huset ligger i en beferdet gate, eller ikke. Det samme gjelder bygninger. Vedlikeholdet må være bedre der publikum har adgang, enn der hvor bare ansatte ferdes. Årsaken er at risikobildet er forskjellig.

RT-1967-697 “Lierdommen”, kan illustrere dette. En lastebileier tømte privetinnholdet fra en kommunes leiegårder I en bekk, slik at det oppsto skader I et ørretklekkeri og kylling oppdrett som brukte vannet som rentvannskilde. Høyesterett trakk frem hvilke forhold som økte risikoen for skade. Disse momentene fremstilles her stikkordsmessig, og alle tre økte risikoen for skade:

• “stort kvantum” – betydelig risiko for skadepotensiale
• “på den varmeste årstiden (juli)” – risikoen for skade hadde vært mindre I november
• “tidspunktet var I våronna, slik at man ikke uten videre kunne plassere privetinnholdet hos en gårdbruker” – risikoen for feilplassering økte I en så travel tid for de som kunne tenkes ta Imot privetinnholdet

RT-1959-1244 “Kleppdommen” omhandlet øvelsesskyting på et skytterlags bane. Det inntraff en skyteulykke. Spørsmålet var om manglende instruks om dobbeltkontroll av geværene var uaktsomt. Høyesterett svarte bekreftende på dette og uttalte: “Denne mangel på ordning av øvelsesskyting må karakteriseres som uforsvarlig når man ser hen til de faremomenter som er tilstede ved all skarpskyting. Spesielt finner jeg det uforsvarlig at det ikke var gitt en alminnelig instruks om dobbeltkontroll”.

• Øvelseskyting er en risikofylt virksomhet, og da stiller man store krav til kontrollen med at geværene er tome etter endt skyting. Sannsynligheten for skade øker når man ikke har slik kontroll.

RT-1967-597 “Asfaltklumpdommen”. En entreprenør jobbet for kommunen, og hadde fått tillatelse av kommunen til å kaste asfalt ut av et vindu fra 4 etasje. Betingelsen var at han sørget for avsperring og vakthold. Dette siste skjedde ikke. En 6 år gammel gutt fikk en asfaltklump I hodet. Det ble tilkjent erstatning fordi det innebar “et betydelig faremoment å kaste asfalt ut mot åpen gate, med en god del trafikk, og der det ferdes barn”.

• Betydelig faremoment.

Question 60

Nærmere om risiko for stor skade

Answer 60

Jo mer omfattende skader som kan bli resultatet, jo større aktsomhet må det utvises. Man kan ikke håndtere en kasse murstein og en kasse nitroglycerin på samme måte.

Question 61

Nærmere om skadevolderens handlingsalternativ

Answer 61

Spørsmålet her er om skadevolderen burde ha valgt et annet handlingsalternativ, slik at skaden ville vært unngått. Det samme gjelder spørsmålet om skadevolderen kan bebreides for ikke å ha truffet tilstrekkelige kontrolltiltak. Slik var tilfellet I RT-1967-697 “Lierdommen”, der kommunen burde ha forlangt bevis for at privetmassen var anbragt på en slik måte forskriftene krevde. I RT-1967-597 “Asfaltklumpdommen”, burde bygningssjefen ha kontrollert at det var etablert et vakthold.

Det kreves en alternativ handling, der dette er praktisk mulig. Vurderingen skal knyttes til den kunnskapen man hadde på handlingstidspunktet, ikke til etterpåklokskap.

Question 62

Nærmere om tidsmomentet

Answer 62

Spørsmålet er om skadevolderen hadde rimelig god tid til å vurdere handlingsalternativene, eller om han handlet under tidspress. Den siste vurderes mildere.

Momentet kan illustreres med operasjonsstuasjoner på sykehus. I RT-1980-1299 var det spørsmål om erstatningsansvar for sykehus. En kvinne ble i forbindelse med en operasjon påført skade på ulnarisnerven (i armen). Det ble antatt at skaden var oppstått under selve operasjonen eller den postoperative fase ved trykk i albuleddet. Pasienten krevet erstatning av sykehuset, men fikk ikke medhold. Det var ikke sannsynlighetsovervekt for at skaden kunne tilbakeføres til forhold som kunne bebreides personalet som uaktsomhet. En dommer dissenterte. Sykehus ble frifunnet for erstatningsansvar fordi “Den som har ansvaret for anestesien, skal passe på armen. Det hviler imidlertid en rekke andre og viktige plikter på denne sykepleieren, og da ulnaris-skader er meget sjeldne og enn sjeldnere dersom armen først er riktig plassert, må dette sies å være en mindre detalj. Anestesisøsteren kan i det utløsende tidsrom ha hatt og måttet ha sin oppmerksomhet henvendt på andre og viktigere oppgaver (enn å passe på armen)”. Hun hadde derfor ikke opptrådt uaktsomt sett I lys av tidsmomentet.

Question 63

Nærmere om synbarhetsmomentet

Answer 63

Skal erstatningsansvar pålegges, må skadeevnen ha vært synbar eller påregnelig for skadevolderen. Det vil si at han/hun forsto eller burde forstå at det forelå en risiko for skade på omgivelsene. Motsatt: Hvis skadevolderen ikke forsto eller burde forstått dette, skal han/hun frifinnes for erstatningsansvar.

I RT-1973-1364 “Ubåtdommen”, verken forsto, eller burde mannskapet forstå at sonaranlegget ikke tok inn en trål. De hadde derfor ikke mulighet til å se skaderisikoen.

I RT-1967-697 “Lierdommen”, mente Høyesterett at kommunen måtte regne med at tømming av privetinnholdet kunne skje på feil sted (I bekken). De kjente, eller burde kjenne til risikoen for feilplasseringen.

Question 64

Nærmere om overtredelse av skrevne og uskrevne regler

Answer 64

Hvis skadevolderen har overtrådt en skreven, eller uskreven regel som direkte tar sikte på å hindre skader han/hun har forårsaket, vil erstatningsansvar normalt bli resultatet.

I RT-1967-697 “Lierdommen”, forelå det klare brudd på helseforskriftene, og kommunen ble bebreidet for ikke å ha sørget for at tømmingen av privetinnholdet skjedde I tråd med disse.

Har skadevolderen overholdt de gitte regler, er utgangspunktet at han/hun frikjennes. Dette var tilfellet i RT-1969-560 “Fortauet I Ålesund”, der gårdeieren hadde ryddet fortauet I overensstemmelse med politivedtektene for Ålesund. Se også RT-1987-1346 “Skibakkedommen” og RT-1959-1244 “Kleppdommen”.

Question 65

2.1.3 Barn og ungdoms ansvar

Answer 65

Det lovfestede skyldansvaret for barn og ungdom

Skyldansvaret for barn (under 18 år), er et ansvarsgrunnlag som er lovfestet, og som bygger på skyld.
Rettslig grunnlag for barns erstatningsansvar

Historikk

Barns personlige ansvar for sine handlinger, var tidligere regulert i straffelovens ikraftsettelseslov § 22: ”Har Barn under 14 Aar voldt Skade, er Barnet ikke ansvarligt for Skaden, Har Barnet Midler, kan dog Retten, hvor den efter Omstændighederne finder det billigt, bestemme, at Skaden helt eller delvis skal erstattes af disse Midler.”

Et barn under 14 år, fikk altså ikke erstatningsansvar, med mindre det hadde midler, og retten fant det rimelig. I Kristiania byrett i 1918 ble et barn på 13 ½ år, med kr. 15.000 i formue, til å betale kr. 2.150 for forfalskning av kvitteringer.

Skadeserstatningsloven § 1-1

I 1969 kom Skadeserstatningsloven og barns ansvar er beskrevet i § 1-1: ”Barn og ungdom under 18 år, plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.”

Det er altså tre vilkår, som alle må være oppfylt, for at et barn skal bli erstatningsansvarlig:

• Under 18 år.
• Forsettlig eller uaktsomt. Skyldansvar. Et barn kan i teorien bli dømt på objektivt grunnlag; som arbeidsgiver, etter § 2-1, eller etter det ulovfestede objektive ansvaret. Men etter § 1-1, kreves det skyld.
• Rimelighetsvurdering. Retten må finne det rimelig å ilegge barnet erstatningsansvar.

Regelen er todelt: Vilkår for ansvar og utmåling-/lempingsregel.

Question 66

2.1.3.1 ”Under 18 år”

Answer 66

Det er ikke satt en aldersgrense i loven, men det følger av rettspraksis, juridisk teori og forarbeider, at det er en nedre aldersgrense. Denne er mer skjønnsmessig, og vurderes i henhold til skyldkravet, se nedenfor. Tanken bak loven var å få hjemmel til å pålegge barn under 14 år ansvar for hærverk etc. av preventive og oppdragende årsaker. Man hadde behov for fleksible regler, slik at de over 14 år også kunne få lempet ansvaret.

Question 67

2.1.3.2 ”Som de volder forsettlig eller uaktsomt”. Alder og utvikling.

Answer 67

Skyldkravet varierer etter alder og utvikling. Således er dette et culpaansvar, lik det som gjelder voksne, der det tas hensyn til alder og utvikling også for barn. Bare at dette er lovfestet. Man kan ikke kreve samme forsvarlighet og omtanke av en 10-åring, som av en 17-åring. Men må stille krav og forventninger til barnet ut i fra hvilken aldersgruppe det er i. Dette blir det objektive elementet i vurderingen:

• Man sammenlikner barnet med andre barn på samme alder.

o Et objektivt element (sammenlikning med andre barn).

o Et subjektivt element (dette barnets utviklingsnivå).

Question 68

Nærmere om det objektive elementet: Alder

Answer 68

I RG-1976-457 lekte tre 13-14 års gutter med å kaste stein på hverandre. Én fikk det ene øyet ødelagt. Skadevolder var 14 år og 8 måneder gammel. Han hadde vist uforsvarlig framferd ved å fortsette å kaste etter at kastingen hadde utviklet seg i en farlig retning. Retten uttalte: ”Selv 13-14 års gutter burde ha forstått at det var farlig å fortsette”.

Nedre aldersgrense er skjønnsmessig.

• Av forarbeidene fremgår det: ”Bare i klart ekstraordinære tilfelle bør det bli tale om å tillegge barn under skolepliktig alder ansvar”. Grensen går altså ved 6-7 år. Dette er normalt et viktig aldersskille når det gjelder mental utvikling og forståelse.
• I RT-1965-1115 ”Klatredommen” kan man hente støtte for denne aldersgrensen indirekte. En gutt på 7 år og 3 måneder klatret opp i en høyspenningsmast og pådro seg så store skader at begge armer måtte amputeres ved skulderleddene. Eieren av elektrisitetsverket, kommunen, erkjente ansvar uten hensyn til skyld. Skaden ble satt til 350 000 kroner, hvorav kommunen ble ansvarlig med 240 000 kroner, da gutten måtte tåle avkortning med 1/3 for medvirkning til ulykken. Høyesterett viste til forarbeidene og at det bare i klart ekstraordinære tilfelle bør bli tale om å ilegge barn under skolepliktig alder ansvar. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det bør være adgang til å gå noe lenger ned i alder når det gjelder spørsmålet om å tillegge barnets selvskyld betydning, enn når det gjelder spørsmålet om barnet bør bli erstatningsansvarlig som skadevolder. Høyesterett uttalte: ”Jeg er enig i disse betraktninger om selvskyldevnen, som jeg mener også dekker gjeldende rett, og jeg er under atskillig tvil kommet til at Svein Eriks ansvar bør reduseres fra 1/2 til 1/3. Jeg legger da vekt på at advarsler lett blir skjøvet i bakgrunnen når det gjelder en gutt som nettopp er fylt 7 år”.
• Når barn er under skolepliktig alder, vil det altså som hovedregel være ansvarsfri.
• Unntak kan gjøres kun i ”ekstraordinære tilfeller”.

Question 69

Nærmere om det subjektive elementet: Utvikling

Answer 69

Normalt vil utvikling følge alderen. Men dersom dette ikke er tilfellet, er det utviklingen som avgjør skyldspørsmålet.

Det fremgår av forarbeidene: ”Det bør være adgang til å ta et visst hensyn til ikke bare alder (…), men også det modenhetstrinn barnet står på. Det kan for eksempel være rimelig å legge til grunn en strengere aktsomhetsnorm overfor en 12-årig skadevolder som står på 15-årstrinnet i sin intellektuelle utvikling, enn overfor en 12-årig skadevolder som står på 9-årstrinnet. Også fysisk utvikling kan være relevant.

I RG-1975-186 ”Skøytebanedommen” hadde to 9-åringer startet et slagsmål. Den ene sparket den andre, som lå på isen, slik at han mistet 4 tenner. Han som sparket var ”usedvanlig velutviklet”, og det at handlingen var så grov, gjorde utslaget.

Mer om utmålings-/lempningsregelen: Rimelighetsvurderingen

2.1.3.3 ”rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers”.

Også før § 1-1 var formue et moment, og i § 1-1 utgjør økonomisk evne er moment i spørsmålet om utmåling og lemping. Erstatningsansvaret kan bli sterkt nedsatt, eller falle bort etter denne rimelighetsvurderingen. Her tas det hensyn til:

• Alder
• Utvikling
• Utvist adferd. Grovt klanderverdig handling, taler i mot lemping.
• Økonomisk evne. Ansvarsforsikring kan spille inn. Har barnet slik forsikring, eller er dekket av foreldrenes, vil manglende betalingsevne hos barnet, være irrelevant.
• Forholdene ellers. Eksempel: Barnet har vokst opp i et uheldig miljø.

Question 70

2.1.4 Foreldreansvaret

Answer 70

Det lovfestede erstatningsansvaret for foreldre. Foreldreansvaret, er et ansvarsgrunnlag som er lovfestet i skadeserstatningsloven § 1-2. Det er to ansvarsgrunnlag:

1. Skyldansvaret i § 2-1 nr. 1
2. Objektivt i § 2-1 nr. 2

Question 71

Foreldrenes skyldansvar

Answer 71

Når barn utfører skadeverk fordi foreldrene ikke passer på, kan foreldrene få skyldansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 1. Her plikter foreldrene å erstatte skade “voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hinder skadeforvoldelse”.

Resonnementet bak denne regelen er at foreldrene må ta ansvaret, fordi de ikke har gjort det vi kan vente av dem. Foreldrene kan bebreides dersom de har forsømt tilsynet i en situasjon der de burde ha passet bedre på, eller dersom de ikke har gjort det som vi med rimelighet kan forlange for å hindre at barna gjør skadeverk. Det betyr likevel ikke at foreldrene må fotfølge barna sine hele dagen. Poenget er at foreldrene får ansvar, dersom de ikke har grepet inn for å hindre skadeverk i en situasjon der de burde ha gjort det.

• “Foreldre”, vil si biologiske, adoptivforeldre og voksne som har foreldreansvaret.
• “Latt det mangle på tilbørlig tilsyn”, krever mer enn vanlig uforsvarlighet.
• “På annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve”, her er det vanlig culpavurdering som skal til.
• Etter begge alternativene samlet, skal det en del til før det blir ansvar. Av forarbeidene fremgår det: “Hvor meget som skal til er vanskelig å si. Imidlertid bør det nok foreligge adskillig svikt, før det kan komme på tale å gjøre ansvar gjeldende. En ting er den norm det kan være ønskelig at foreldre og andre oppdragere lever opp til. Noe annet er hvilken norm det må kreves at de må overholde, for ikke å risikere å bli erstatningsansvarlige. Foreldre må innrømmes adskillig margin før det kan komme på tale. Det bør antakelig I tilfelle foreligge noe av en utglidning”. ”

Question 72

Foreldrenes objektive ansvar

Answer 72

Skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2 er en objektiv erstatningsregel fordi det står: “Uansett egen skyld …svarer foreldrene…”. Men ansvar etter denne regelen forutsetter at skaden er gjort uaktsomt..

• Uansett egen skyld: Ansvaret er objektivt. Lovgivers intensjon er å sikre skadelidte dekning.
• Forsettlig eller uaktsomt: Det må være påvist skyld hos barnet etter § 1-1, og barnet må ha skyldevne. Foreldrenes objektive ansvar gjelder ikke for skader gjort av barn under skolepliktig alder, fordi de ikke har skyldevne.
• Foreldreansvaret er begrenset opp til kr 5 000 for hver skadevolding. Flere skader som har skjedd på samme sted, til samme tid regnes som én skadevolding. Summen på kr. 5000 gjelder pr. Barn. Om tre gutter gjør skade for kr. 15.000, må skadelidte ha krav på dekning fullt ut, enten frat re foreldrepar, eller fra ett foreldrepar som har tre gutter.

I RG-1975-186 Skøytebanedommen ble også foreldrene idømt erstatningsansvar på objektivt grunnlag.

Question 73

Det lovfestede erstatningsansvaret for arbeidsgivere

Answer 73

En arbeidsgiver er ansvarlig på objektivt grunnlag når en skade er voldt av hans ansatte, og denne har utvist feil eller forsømmelse. Tidligere ble dette ansvaret kalt “husbondansvaret”, med hjemmel I NL 3-21-2. I dag er arbeidsgiveransvaret lovfestet i skadeserstatningsloven § 2-1: “Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakerens utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet”.

Question 74

Objektivt ansvar for arbeidstakers uforsvarlige handlinger

Answer 74

Objektivt ansvar for arbeidsgiver. Regelen gir en arbeidsgiver ansvar, uavhengig av egen skyld, for skader som en arbeidstaker volder ved uaktsomhet.

“Forsettlig eller uaktsomt” hos arbeidstaker. Det må påvises skyld hos arbeidstakeren. Her er det en vanlig culpavurdering som gjøres. Momenter her er om arbeidstakeren har handlet forsvarlig, om han/hun har opptrådt slik det er vanlig innenfor sitt yrke, risiko for skade, handlingsalternativer, kunnskap, tidsmomentet.

I RG–1983-264 Plastrivedommen var det en to år gammel gutt som oppholdt seg i en barnehage som fikk skadet et øye ved at en fire år gammel gutt stakk et brukket skaft fra en plastrive i øyet på ham. De sakkyndige hadde satt den medisinske invaliditet til 24 %. Sykehusets eier ble frifunnet for erstatningskravet, idet lagmannsretten fant at årsaken til ulykken skyldtes en impulshandling fra en gutt som ikke tidligere hadde vist aggressive eller viltre tendenser og at det ikke var noe å bebreide barnehagens personale. Det var ikke uaktsomt av en barnehageansatt å ikke stoppe barnet.

Om aktsomhetsvurderingen uttalte Lagmannsretten:

• ”den skade Kenneth ble utsatt for, var resultat av en impulshandling fra en 4 år gammel gutt, som på forhånd ikke hadde vist slike aggressive eller viltre tendenser at det var grunn til å vente en slik handling, selv hos personale som har utdanning for barnehaveyrket og lang erfaring med barn.
• På den annen side foreligger det en permanent risiko for at barn under lek skader hverandre ved slike impulshandlinger. Tilsynet med barna må derfor tilpasses også denne mulighet, men det er praktisk ikke mulig og heller ikke ønskelig å gjennomføre et så grundig tilsyn at et hvert mulig risikomoment fjernes (…)
• Ved vurderingen av om det på tidspunktet for ulykken var gjennomført et forsvarlig oppsyn fra personalets side, må retten etter vitneførselen legge til grunn at forholdene på uteområdet før ulykken var rolige og under full kontroll. Det gikk ikke for seg noen farlig lek, som det var grunn til å gripe inn overfor. Bortsett fra et par barn som husket sammen med en assistent på baksiden av huset, var det 3-6 barn på forsiden av huset opptatt med sykling og 3 barn på siden av huset, blant dem Kenneth. Under disse omstendigheter kan det ikke karakteriseres som uaktsomt at de to barnehageassistentene som hadde oppsynet med barna på forsiden og ved siden av huset, oppholdt seg utenfor døren til barnehaven ca. 25-30 meter fra Kenneth, så lenge de kunne se ham fra der de oppholdt seg og således kunne gripe inn hvis leken utviklet seg på en farlig måte. Retten må også legge til grunn at de to assistentene hadde sin oppmerksomhet rettet mot de lekende barn og ikke holdt på med uvedkommende ting.”

Question 75

Innenfor tjenesten

Answer 75

“Arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med”: Skaden må ha skjedd i tjenesten. Det må være faktisk sammenheng mellom skaden og arbeidsforholdet. Det avgrenses mot skader som ikke står i rimelig sammenheng med arbeidsforholdet.

Spørsmålet er hva som er rimelig å regne med i det aktuelle arbeidsforholdet.

• RT-2000-211 Underslagsdommen: En bankfunksjonær i Den Norske Bank medvirket ved at han hadde sørget for at en overføring på 17 millioner kroner til en privat konto ble utbetalt, til tross for at han visste at bankgiroen var falsk. Høyesterett fant at den skadevoldende handlingen ikke falt utenfor det som var «rimelig å regne med» å kunne forekomme ved bankvirksomhet, jf. Skl. § 2-1. (Dommen ble også sammenlignet med RT-1982-1349 Rengjøringsdommen. Her var ikke den skadevoldende handlingen i rimelig forutsigbarhet med deres arbeidsoppgaver).

o Innenfor tjenesten

• RT-1959-849 Læreguttdommen: Den 6. desember 1955 skjedde det i Sørkedalsveien ved Oslo en kjøreulykke med personbil A-17093, som tilhørte firmaet Brødrene Brager-Larsen. Ved ulykken ble to personer drept og flere såret og bilen ble påført skade. Bilen var innsatt til reparasjon i Paul Sandes bilverksted, og den ble ved anledningen kjørt av dennes læregutt Arne Oddvar Johnsen. Høyesterett uttalte: “Jeg legger her avgjørende vekt på at Johnsens kjøring av bilen på gaten utenfor verkstedets område lå helt utenfor hans arbeidsoppgaver ved verkstedet og utenfor det arbeidsområde som lærlinger ved bilverksteder vanligvis har. Etter opplysningene i saken besto hans arbeid i det som er vanlig for nye lærlinger, nemlig å hjelpe til på verkstedet og i det hele tatt å gå verkstedets folk “til hånde”. Av og til hadde han etter anmodning fra verkstedets folk flyttet biler inne på verkstedets område når dette var nødvendig for arbeidet; det er opplyst at også dette er i samsvar med en utbredt praksis ved bilverksteder. Derimot hadde han ikke noe med å prøvekjøre bilene eller overhodet kjøre dem utenfor verkstedets område; dette hadde han tvert imot fått pålegg om ikke å gjøre. Den kjøretur ut på gaten som han foretok, og som endte med ulykken, hadde ikke noen tilknytning til den reparasjon som han hadde utført på bilen og skjedde ikke for å prøvekjøre den, men var utelukkende begrunnet i hans lyst til å kjøre en tur.”

o Utenfor tjenesten

• RT-1982-1349 Rengjøringsdommen. Et rengjøringsselskap, A, hadde inngått avtale om renhold av et varehus. Etter at det var konstatert at noen av vaskehjelpene hadde begått tyverier i arbeidstiden, reiste varehuset erstatningssak mot A, men fikk ikke medhold. Det ble ikke idømt ansvar med hjemmel i skadeserstatningslovens § 2-1 nr. 1. Tyveriene hadde ikke annen sammenheng med arbeidsforholdet enn at dette hadde gitt vaskehjelpene adgang til lokalene. Det gjaldt forsettlige skadegjørende handlinger med sikte på vinning for arbeidstakerne og klart i strid med arbeidsgiverens interesse. Det ble også lagt vekt på at etter partenes avtale hadde varehuset rett til å kontrollere rengjøringspersonalet med sikte på å hindre tyverier.

o Utenfor tjenesten

Question 76

Arbeidstakerens erstatningsansvar

Answer 76

Hvis en arbeidstaker ved uaktsomhet volder skade under utøvelse av sitt yrke, er skadevolderen selv i utgangspunktet også her ansvarlig overfor skadelidte, jf. den vanlige culpa-regelen og forutsetningsvis skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 2. I praksis er skadelidte bedre tjent med å rette kravet mot hans arbeidsgiver, jf. skadeserstatningsloven § 2-1.

Question 77

Bilansvaret

Answer 77

Reglene i bilansvarsloven av 1961 regulerer skader erstatningstvister der motorvogn gjør skade.

Ansvarsgrunnlaget følger av bilansvarsloven § 4: “Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda I (…) endå om ingen er skuld I skaden”.

• “skadelidaren”: Skadelidte
• “skadebot”: Erstatning.
• “hjå det trygdelaget som vogna er trygda I”: Av det forsikringsselskapet bilen er forsikret i. Den forsikring enhver bileier må tegne for å dekke de skader bilen måtte volde, gir skadelidte et direkte krav mot trafikkforsikringsselskapet. Skadelidte behøver derfor ikke gå veien om den skadevoldende bilist.
• “endå om ingen er skuld I skaden”: Forsikringsselskapet må dekke skaden også selv om ingen er skyld I skaden. Ansvaret er altså objektivt.

Question 78

Hvilke prinsipper bygger bilansvarsloven på:

Answer 78

• Alle som har en bil, må forsikre denne. Forsikringsplikten er til gunst for skadelidte
• Forsikringsselskapet har objektivt ansvar overfor skadelidte
• Forsikringsselskapet kan søke dekning hos bileieren eller føreren
• Motorvogner som skader hverandre, får ansvar I forhold til utvist skyld.

Question 79

Aktuelle regler i bilansvarsloven

Answer 79

I tillegg til ansvarsgrunnlaget og innholdet I bilansvaret I § 4, bør du se på følgende regler:

• § 1: Anvendelsesområdet: Person- og tingskader påført av motorvogner.
• § 15: Forsikringsplikten
• § 10: Solidarisk ansvar for alle forsikringsselskap dersom bilen ikke er forsikret.
• § 8: Skade på annen bil
• §§ 12 og 13: Regresskrav fra forsikringsselskap, ved forsett eller grov uaktsomhet

Question 80

Bilførerdommen

Answer 80

RT-1984-1246 Bilførerdommen omhandlet regresskrav fra forsikringsselskapet. Skadelidte var sammen med bilens eier passasjer i bil som ble kjørt av 19-årig pike uten førerkort. Etter utforkjøring ble skadelidte 100% medisinsk invalid. Forsikringsselskapet gjorde forgjeves gjeldende at bileieren som var påvirket, måtte anses for å være “køyrar” og at erstatningskravet derfor måtte bortfalle, fordi skadelidte hadde latt seg kjøre til tross for at han visste eller måtte vite at “køyraren var påverka av alkohol”. Dissens 3-2. - Erstatningskravet ble med hjemmel i bilansvarsloven §7,1. ledd, redusert med 50% og fastsatt samlet for ménerstatning, lidt tap og tap i fremtidig erverv til kr. 800.000,-. Konkret vurdering. Kapitaliseringsrenten ble satt til 6%. Bileieren som satt ved siden av bilføreren ble i regressomgangen pålagt å betale forsikringsselskapet kr. 50.000,- med hjemmel i forsikringsvilkårenes § 6, jfr. § 12, og begrenset etter lempningsregelen i bilansvarsloven § 12.

Question 81

Produktansvaret

Answer 81

Produsenten har et lovfestet, objektivt erstatningsansvar, hvis det kan påvises at et produkt har en sikkerhetsmangel, jf. Produktansvarsloven § 2-1. Det må være en feil ved produktet, som gjør det mer farlig for brukeren enn det som kan forventes. Normen er hva en vanlig bruker vanligvis må kunne forvente.

Alle virksomheter har plikt til å melde fra til myndighetene dersom de oppdager at de har omsatt farlige produkter.

Question 82

Hensyn bak produktansvaret

Answer 82

Reglene for erstatningsansvar er ganske strenge for en produsent. Utviklingen av produktansvaret har hatt som formål å få produsenter til å skape bedre og sikrere produkter. Av forarbeidene fremgår det: “Utvalget mener at på produktskadesektoren vil strenge ansvarsregler ha en ikke ubetydelig preventive effekt. Risikoen for erstatningskrav kan bidra til en høyere kvalitet, bedre informasjon om produktene og bruken av dem, og til at produktene rett og slett ikke blir markedsført”.

• Prevensjonshensynet er står sterkt her. Det vil si at lovgiver ønsker å hindre skader, motivere produsenter til å unngå å volde skade, eller gjøre det igjen.

Question 83

Aktuelle regler i produktansvarsloven

Answer 83

I tillegg til ansvarsgrunnlaget og innholdet I produktansvaret i § 2-1, bør du se på følgende regler:

• § 1-1: Anvendelsesområdet: Skade voldt av produkter
• § 1-2: Definisjoner: “Produkt” og “gitt til forbruk”
• § 1-3: Hvem som er “produsent”
• § 2-2: Unntak
• § 2-3: Hvilke skader som omfattes av ansvaret
• § 2-5: Utmåling
• § 2-7: Krav foreldes etter en relativ frist på 3 år, og en absolutt frist etter 10 år.

Question 84

Det ulovfestede objektive ansvaret

Answer 84

Når det ved skyldansvaret reageres mot skadevolderes handlemåte, er det motsatte tilfellet ved ansvar på objektivt grunnlag.

• Her inntrer ansvar uten hensyn til om skadevolder har opptrådt uaktsomt, eller er å bebreide for at skaden inntrer.
• Synspunktet er at det drives farlig virksomhet, og at ansvarlig bak er nærmest til å bære tap forårsaket av denne

I Norge er ansvar på objektivt grunnlag mer utbredt enn I de fleste andre land. Ofte kan skader dekket av det objektive ansvaret kunne spores tilbake til uaktsomhet hos ansatte. Men ved at ansvaret er objektivt, og direkte knyttet til en bedrift eller virksomhet, slipper skadelidte å følge opp årsaksforløpet og bevise at en arbeidstaker har handlet uaktsomt.

Vi har sett at det er lovfestede objektive erstatningsregler for skader forårsaket av arbeidstakere (for arbeidsgiver), biler, og produkter. Et objektivt ansvar kan også utledes uavhengig av lovfestede regler. Det objektive ansvaret har da grunnlag i rettspraksis. Flere sentrale dommer fra rundt århundreskiftet slo fast at skadevolderen er den nærmeste til å ta ansvar for en skadevoldende virksomhet eller handling som bedriften har hatt interesse av. Dette startet som ansvar for farlig bedrift, slik som sprengstoffabrikker.

Høyesterett introduserte ansvar for farlig bedrift på objektivt grunnlag I RT – 1875 – 330 Lysakerdommen. I Lysaker var det en sprengstoffabrikk som produserte Nitroglyserin. Fabrikken eksploderte og førte til store skader i området. Høyesterett kom fram til at Fabrikken hadde godt vedlikehold og at fabrikken ikke kunne få subjektiv skyld fordi at eksplosjonen ikke var forårsaket av at bedriften hadde ansatt uforsiktige arbeidstakere eller latt det mangle nødvendig utstyr for å hindre eksplosjonen. Fabrikken fikk derfor ikke skyld, men et objektivt ansvar for skaden som fabrikken utførte av eksplosjonen. Den tekniske utviklingen nødvendiggjorde altså en regel som påla ansvar, selv om ingen kunne klandres. Andre eksempler er skader påført av vannledninger, høyspentledninger, eller bygårder. Det “farlige bedriftsansvaret” har altså i senere tid utviklet seg til å bli et helt alminnelig ansvarsgrunnlag I norsk erstatningsrett.

Question 85

Momenter i det ulovfestede erstatningsansvaret

Answer 85

Når vi skal vurdere et objektivt ansvar som ikke er lovfestet, er problemstillingen: Hvem er nærmest til å bære risikoen for den skadevoldende handlingen. Dette er viktige momenter her:

• Er faren for skade ekstraordinær? Skadeevnen ved virksomheten må være vesentlig større enn dagliglivets alminnelige risiko. Det er forskjell på en nitroglyserinfabrikk og en matbutikk.
• Er det en stadig – overhengende – fare for at skade vil kunne skje? Stadig lekkasjerisiko er et eksempel her.
• Er skaden typisk for virksomheten? Dette er et krav om påregnelighet. Kravet til påregnelighet på objektivt grunnlag, er strengere enn på subjektivt grunnlag. Knuste ruter er påregnelige skader etter eksplosjon, men kanskje ikke sjokkskader.
• Pulverisering: Er virksomheten forsikret mot slik skade? Reglene om det objektive ansvaret henger sammen med de faktisk eksisterende forsikringsmuligheter. Det er en risikospredningslære, ved at erstatningsbeløpet hentes fra forsikringspremiene betalt av mange. Når domstolene I sin argumentasjon for å pålegge objektivt ansvar fremhever skadevolderens mulighet for å tegne ansvarsforsikring, er det pulveriseringseffekten som er grunnlaget for denne tanken.
• Interesseavveining: Har skadelidte eller skadevolder størst interesse I virksomheten som fører til skade?
• Prevensjon: Har skadelidte eller skadevolder mulighet for å forebygge skaden?

Question 86

Erstatningsoppgjøret

Answer 86

Når det er slått fast at skadevolderen har ansvar, skal det fastsettes en erstatning. Utmålingsreglene står i skadeserstatningsloven kapittel 3 for personskader og kapittel 4 for tingskader. I utmåling gjelder prinsippet om full erstatning.
Det er gjort flere unntak fra prinsippet om full erstatning. Skadeserstatningsloven har en generell lempingsregel både for mindreårige, for foreldre og for arbeidsgivere, jf. skadeserstatningsloven
§ 5-2. For mindreårige er det en spesialregel I skadeerstatningsloven § 1-1, der det skal gjøres en rimelighetsvurdering. Det er da naturlig å anvende denne for mindreårige skadevoldere.

Skadevolderens økonomiske evne, forsikringsordninger og andre grunner kan være momenter som gjør det rimelig å redusere et omfattende erstatningsansvar. I alle tilfeller må skaden være påregnelig. Er tapet større, blir erstatningen som regel avkortet.

Question 87

Skadelidtes medvirkning

Answer 87

Har skadelidte selv medvirket til skaden, uaktsomt eller forsettlig, kan erstatningen bli redusert eller falle helt bort, jf. skadeserstatningsloven § 5-1 nr. 1. Har den skadelidte selv forsettlig medvirket til skadevoldingen, blir erstatningskravet avvist.

Dreier det seg om uaktsom medvirkning, går en i prinsippet ut fra at den skadelidte har krav på full erstatning. Men også her blir erstatningen redusert med den delen som skyldes egen medvirkning. Det blir en skjønnsmessig vurdering.

Dersom skadelidte har hatt mulighet til det, men har unnlatt å fjerne eller redusere risikoen for skade eller å begrense skaden, blir også dette regnet som medvirkning, jf. skadeserstatningsloven § 5-1 nr. 2.

Her kan du lese en dom fra Høyesterett om reduksjon for skadelidtes medvirkning i en alpinbakke.

Question 88

Reduksjon på grunn av skadelidtes medvirkning

Answer 88

Når det er klart hva full erstatning blir, må vi ta stilling til om beløpet skal reduseres på grunn av skadelidtes egen medvirkning til skaden. Det forekommer ofte at skadelidte må tåle redusert erstatning hvis han eller hun har vært uforsiktig og selv er delvis skyld i skaden.

Question 89

Lemping av erstatningsansvar

Answer 89

Hvis erstatningen fortsatt er urimelig høy, sett fra skadevolderens synsvinkel, er det aktuelt å bruke regler om lempning av ansvaret.

Question 90

Erstatning for personskade

Answer 90

Erstatning for personskade skal etter skadeerstatnings- loven § 3-1 dekke
* lidt skade
* utgifter i framtiden
* tap i framtidig erverv

Question 91

Lidt skade

Answer 91

Lidt skade kan omfatte utgifter til legebehandling, og tapte inntekter av forskjellig slag fram til dom foreligger, hvis det blir rettssak om oppgjøret.

Question 92

Tap i framtiden

Answer 92

Tap i framtiden kan omfatte tapte arbeidsinntekter resten av livet, samt utgifter som skaden vil føre til, for eksempel innredning av bolig for bruk av rullestol, utgifter til medisiner, og mye annet. Tapet settes til forskjellen mellom framtidig inntekt uten skaden, fratrukket inntekt med skaden.

Question 93

Tap av inntekt

Answer 93

Tap av inntekt kan variere mye fra person til person. Det kan bli snakk om mye høyere erstatning hvis du skader en rik person enn hvis du skader en som er fattig.

Question 94

Ménerstatning

Answer 94

I tillegg til de tap som er nevnt i § 3-1, kan skadelidte ha krav på ménerstatning etter § 3-2. Ménerstatning kan kreves ved varig skade av medisinsk art som får betydning for den personlige livsutfoldelsen. En som må tilbringe resten av livet som blind, døv eller lam, kan kreve erstatning etter spesielle regler.

Question 95

Oppreisning

Answer 95

Regelen om oppreisning i § 3-5 åpner for erstatning for «tort og smerte». Det kan være smertefullt sykeleie og mange operasjoner. Vilkåret for slik erstatning er at skaden ble voldt forsettlig eller med grov uaktsomhet.

Question 96

Skade på ting

Answer 96

Ved skade på ting og ved andre formuestap skal skadelidte ha dekket sitt økonomiske tap etter § 4-1. Den som forsettlig eller uaktsomt forårsaker en eksplosjon som knuser mange ruter, må dekke alle utgifter til å få satt inn nytt glass.
.

Question 97

Flere skadevoldere

Answer 97

Hvis flere personer har plikt til å betale erstatning for samme skade, får de solidarisk ansvar etter § 5-3. Skadevolderne svarer da en for alle og alle for en. Skadelidte kan da velge hvem hun vil kreve pengene av. I praksis vil hun velge den som har mest penger.

Question 98

Bilansvarslova (1961)

Answer 98

Bilansvarslova (1961) regulerer skader som oppstår i trafikken, bygger på disse tre prinsippene:
* forsikringsplikt til gunst for skadelidte
* forsikringsselskapet har objektivt ansvar overfor skadelidte
* forsikringsselskapet kan søke dekning av bileier eller fører
Hovedregelen er at skadelidte har krav på erstatning av det forsikringsselskapet der bilen er forsikret, selv om ingen er skyld i skaden, objektivt ansvar, jf. § 4.
Bilansvaret er uavhengig av eierens og bilførerens subjektive forhold. Føreren behøver ikke ha kjørt for fort eller å ha vært uaktsom på noen som helst måte. Skaden kan godt være resultatet av et hendelig uhell som ingen kan bebreides for.
Brå, akutte skader er typiske skader som fører til erstatning etter bilansvarsloven. Skader knyttet til kollisjon, påkjørsel, utforkjøring og sølespruting er noen eksempler.

Question 99

Ulovfestet objektivt ansvar

Answer 99

Ulovfestet objektivt ansvar er bygger på regler som er utledet fra rettspraksis. En rimelighetsvurdering av hvem som står nærmest til å dekke tapet ved skaden. På grunnlag av rettspraksis kan vi sette opp noen momenter som kan tale for ulovfestet objektivt ansvar i det enkelte tilfellet. Vi kan sammenfatte disse med stikkordene:
* typisk fare for virksomheten
* ekstraordinær fare
* stadig risiko