Respirasjonssystemet

Question 1

hva omfatter begrepet respirasjon?

Answer 1

omfatter alle trinn av gass transport mellom atmosfæren og kroppens celler

Question 2

hva er ventilasjon?

Answer 2

transport av luft fra og til lungene

Question 3

hva er gassutveksling?

Answer 3

transport av O2 og CO2 mellom luften i lungene og kroppens celler

Question 4

hvilken deler er luftveiene delt inn i?

Answer 4

delt inn i øvre luftvei som består av munnhulen, nesehulen og svelget (pharynx), og de nedre luftveiene som består av strupehodet (larynx), luftrøret (trachea), bronkier og terminale bronkier

Question 5

hvor er lungene plassert i kroppen?

Answer 5

de ligger i brysthulen (torakshulen)

Question 6

med unntak av munnhulen, svelget og de minste bronkiene, hvilken celler er slimhinnen i luftveiene kledd av?

Answer 6

de er kledd med respiratorisk epitel, som er enlaget sylindrisk epitel med flimmerhår (cilier) og begerceller.

Question 7

Beskriv utseende og navn på cellene over basalmembranen (BM) i denne linken
https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRHIM6Q25PfKoH9jPMV74UYnmMm-sPTDyrV3g&usqp=CAU

Answer 7

1) Sylinderepitel som strekker seg helt til overflaten. Overflaten mot lumen er dekt med
flimmerhår, cytoplasma er her blårosa, kjerne homogen blå og plassert i nederste 2/3 av cellen.
2) Begerceller (Goblet-), mørk, kantet kjerne plassert i nedre 1/3 av cellen, slimproduserende,
vesentlig del av cellen er fylt med slim som er ufarget, cellene strekker seg helt til overflaten.
3) Reserveceller (stamceller), når ikke opp til overflaten, runde til lett ovale, mørke kjerner, lite
cytoplasma.

Question 8

Forklar sammenhengen mellom vevets oppbygning og funksjon til hovedbronkie

Answer 8

Sylinderepitel m/flimmerhår. Flimmerhårene er bevegelige og slår opp i retning mot svelget:
bidrar til å rense inspirert luft, partikler i lufta fanges opp og transporteres mot svelget.
Begerceller produserer slim som er med å tilføre fuktighet, beskytte celler og fange opp
partikler. Reserveceller (stamceller) er mitotisk aktive, datterceller kan differensieres til begerceller eller
sylinderepitelceller m/flimmerhår. Erstatter tapt/skadete celler og plassert slik at de er godt
beskyttet av de andre cellene

Question 9

hva slags epitel finnes i slimhinnen i svelget og hvorfor akkurat dette epitelet?

Answer 9

består av flerlaget plateepitel. grunnen til dette er fordi flerlaget plateepitel er mekanisk sterkere enn respiratorisk epitel. siden mat passerer gjennom svelget er det derfor hensiktsmessig og ha en slitesterk epitel der.

Question 10

Luftveiene og fordøyelseskanalen krysser hverandre i svelget. Hvilken struktur hindrer mat fra å trenge ned i luftrøret ved svelging? Hva består denne strukturen av?

Answer 10

epiglottis (strupelokket) og den består av elastisk brusk

Question 11

hva slags brusk er strukturer i larynx (strupehodet) bygd opp av?

Answer 11

består av både hyalin brusk og elastisk brusk

Question 12

hva er det som hindrer at trachea (luftrøret) klapper sammen?

Answer 12

røret er armert med ca 20 C-formede bøyler av hyalin brusk. i bruskbøylene er det åpninger som vender bakover, og bøylene er forbundet med elastisk bindevevsfibrer. på baksiden av trachea, ved bøylenes åpning, er rørveggen avstivet av glatt muskulatur.

Question 13

hvilket to epitel kler innsiden av alveolene og hva er deres funksjon?

Answer 13

det er spesialiserte (type 2) epitelceller og enlaget plateepitel. Enlaget plateepitel gjøre diffusjonsavstanden minimal og dermed effektivisere gassutveksling mellom cellene i kapillærene og lungene
type 2 celler skiller ut et sekret (surfaktant) som reduserer alveolens overflatespenning slik at den ikke klapper sammen ved slutten av utånding og gjør det lettere å utvide under innånding

Question 14

hva er forskjellen mellom en bronkioler og en bronkier?

Answer 14

bronkier har brusk mens bronkioler mangler brusk.

Question 15

hva er respiratorisk bronkioler?

Answer 15

det er de minste grenene i bronkialtreet.

Question 16

hvilken faktorer bidrar til en effektiv diffusjon mellom alveolene og kapillærene?

Answer 16

det er en kombinasjon av stor gjennomblødning av lungevevet, den ekstremt store diffusjonsoverflate til lungealveolene og den korte avstanden mellom lungealveolene og kapillærene som fører til en effektiv diffusjon av oksygen og karbondioksid

Question 17

hvor ligger diafragma og hva består den av?

Answer 17

diafragma (mellomgulvet) består av tverrstripet muskulatur og sener, og den danner den nederste grensen til lungene. det er diafragma som skiller brysthulen fra bukhulen.

Question 18

hva heter brysthinnen som både kler utsiden og innsiden av lungene (pulmones) og hva består den av?

Answer 18

brysthinnen heter pleura og består av enlaget plateepitel (mesotel) med en tynn lamina propria (bindevev rikelig med elastiske fibre, kar og nerver.

Question 19

hva er forskjellen på den viscerale pleurahinnen og den parietale pleurahinnen?

Answer 19

den viscerale pleurahinnen dekker lungeoverflaten mens den parietale pleurahinnen dekker innsiden av brystveggen

Question 20

hva er pleurahulen og hva inneholder det?

Answer 20

det er en smal spalte som atskiller parietale pleurahinnen fra viscerale pleurahinnen. inni spalten er det litt væske (pleuravæske)

Question 21

hvilken funksjon har pleuravæske?

Answer 21

pleuravæsken fungerer som et smøremiddel og gjør at de to delene av pleura kan bevege seg nesten friksjonsfritt i forhold til hverandre. væsken hindrer også at pleurahinnene trekkes fra hverandre under ventilasjon ved hjelp av undertrykk

Question 22

hva er det som skjer ved inspirasjon?

Answer 22

vi puster aktivt inn slik at:
1: brystvolumet øker slik at trykket i pleurahulen synker. dette skaper et sug som trekker lungene utover sammen med brystveggen, slik at lungene utvides like mye som brysthulen. dermed synker også alveoletrykket slik at luft suges gjennom luftveiene og inn til alveolene, helt til trykkforskjellen utjevnes.

2: muskler mellom ribbeina kontraherer slik at brystvolums volum øker i bredde og dybde slik at mer luft trekkes inn i lungene
3: diafragma kontraheres og plasseres lavere slik at brysthulens volum blir større og trykke i alveolene synker.

|4: elastiske fibre strekkes

Question 23

hva er en lungesegment?

Answer 23

er den delen av en lungelapp som forsyner av en hovedgren fra hovedbronkus, og av en hovedgren fra lungearterien

Question 24

hva er det som skjer ved ekspirasjon?

Answer 24

ekspirasjon skjer passivt
1: brystvolumet minskes og øker trykket i lungealveolene. når trykket i alveolene blir høyere enn i atmosfæren vil luft strømme fra alveolene gjennom luftveiene og ut av kroppen, helt til trykkforskjellen mellom atmosfæren og alveolene er jevn

2: muskler mellom ribbeina slapper av og trekker seg sammen og drar ribbeina nedover. samtidig kontraherer musklene i bukveggen, og det fører til at trykket i bukhulen stiger slik at diafragma presses raskere oppover. dette fører til at bukhulens volum minker fort og ekspirasjon skjer raskt. dette er spesielt aktivt når man trener
3: diafragma slapper av
4: elastiske fibre går tilbake til sin opprinnelige form

Question 25

hvilken verdier kan man måle i arterieblod for å se om ventilasjonen fungerer som den skal?

Answer 25

PCO2 og PO2

Question 26

hva skjer når vi holder pusten?

Answer 26

mengden av PCO2 øker. og dermed også mengden av H+ ioner, blodet blir derfor surere når man holder pusten

Question 27

hva er det som styrer respirasjonsmusklene?

Answer 27

de styres av en gruppe nevroner i respirasjonssenteret i hjernestammen. nevronene fungerer som en pacemaker for de motoriske nervecellene i ryggmargen som innerver inspirasjonsmusklene.

Question 28

hva skjer når nevronene i respirasjonssenteret slutter å sende ut aksjonspotensialer?

Answer 28

eksiteringen av de motoriske nervecellene i ryggmargen , og inspirasjons musklene slapper av. når musklene slapper av vil det skje ekspirasjon og luft går fra lungene og ut av kroppen.

Question 29

hva er det som styrer ventilasjonens basisrytme og den spontane ventilasjonsrytmen?

Answer 29

det er en lite gruppe nevroner i medulla oblongata som styrer basisrytmen
det spontane ventilasjonssystemet styres av blant annet nevroner i Pons ved at den sender hemmende signaler til de inspiratoriske nevronene i medulla oblongata og dermed reduserer varigheten av inspirasjonen og øker ventilasjonsfrekvensen

Question 30

hvilken faktorer påvirker respirasjonssenteret?

Answer 30

mengden PO2, PCO2 og H+ det er i arterieblodet

Question 31

hva er sentrale kjemoreseptorer og hvor befinner de seg?

Answer 31

det er en gruppe med sanseceller som befinner seg i medulla oblongata og danner synapser med nerveceller i dette senteret. disse sansecellene har kjemoreseptorer som på en indirekte måte registrerer PCO2 i arterieblod og kalles sentrale kjemosensorer

Question 32

hva er perifere kjemosensorer , hvor befinner de seg og hvilken faktorer i blodet registrerer de?

Answer 32

perifere kjemosensorer er sanseceller med nerveendinger i innsiden av arterieveggen i karotidelegeme (en liten utposning av hver halsarterie der arterien deler seg ved basis av hodet) og aortabuen. nerveendene i disse sansecellene kalles perifere kjemosensorer. de perifere kjemosensorer er i direkte kontakt med arterieblod, og deres kjemoreseptorer registrerer arterieblodets pCO2, H+ og pO2.

Question 33

hva er grunnen til at det er pCO2 og ikke pO2 som er den viktigste faktoren for å endre ventilasjon i kroppen?

Answer 33

hemoglobinets O2 metningsgrad reduseres ikke før pO2 faller under 8 kPa (tilsvarer 3500 moh), så en økt ventilasjon i lungene har derfor ingen vesentlig virkning på blodets O2 transport så lenge pO2 i alveolene er over 8kPa. dessuten, når O2 har koblet seg med hemoglobin er den vanskelig å måle, CO2 derimot er for det meste løst i blodet og derfor lettere å måle

Question 34

hvordan kan arterieblodets pCO2 mengde endres?

Answer 34

ved at vi puster med dypere åndedrag og med med høyere frekvens

Question 35

hvordan vil en økning i pCO2 påvirke hjernen og hvordan reguleres dette?

Answer 35

fordi H+ ikke kan krysse blod hjerne barrieren, påvirkes de sentrale reseptorene ikke av den arterielle H+ konsentrasjonen. i motsetning til H+ kan CO2 passere blod hjerne barrieren. en økning i pCO2 fører derfor raskt til en økning i H+ konsentrasjonen i hjernens ekstracellulære væske. kjemoreseptorene i hjernens ekstracellulær væske registrerer ikke endringer i pCO2 direkte med de er følsomme for PH endringer i hjernens ekstracellulære væske. dermed stimuleres de sentrale kjemoreseptorene av CO2/H+ endringen som i neste omgang fører til økt stimulering av rytmedannerne i respirasjonssystemet. lungeventilasjonen vil øke og pCO2 og H+ konsentrasjonen i både arterieblodet og hjernens ekstracellulære væske vil normaliseres

Question 36

hvordan påvirkes de sentrale og perifere kjemoreseptorene av en økning H+ ioner?

Answer 36

de sentrale kjemoreseptorene vil ikke kunne registrere dette direkte da H+ ikke kan trenge gjennom blod hjerne barrieren. de perifere kjemoreseptorene er derimot veldig følsomme for ending i arterielt PH. når en økning i H+ registreres aktiveres de perifere kjemorespetorene. da stimulere respirasjonssenteret slik at lungeventilasjon økes og arterieblodet H+ konsentrasjon normaliseres.