RELIGIONSKUNNSKAP Flashcards
Gjør rede for substansielle definisjoner
Substansielle definisjoner:
- substans= vesen
- prøver å bestemme det som er kjernen i all religion
Eksempel 1: Tylor: “Religion er tro på overnaturlige vesener.”
- Denne formuleringen er både for vid, og for snever pga. frasen “overnaturlige vesener”. Den utelukker Buddhismen, men inkluderer alle mulige overnaturlige vesener som f.eks. Nøkken. Også begrepet “tro” er problematisk fordi troen er ikke sentral i alle religioner, den er mest sentral i kristendommen, og utelukker dermed mange religioner.
Eksempel 2: Mircea Eliade: “Religion er menneskets erfaring av det hellige.”
- Frasen er vid nok, men ikke snever nok. Det finnes flere tilfeller der man går inn i et “rom” til en spesiell tid og opplever en følelse av noe ekstra spesielt, noe hellig i akkurat det øyeblikket. Eks: En fotballsupporter som går inn på et fotballstadium vil ofte akte annerledes og få en erfaring av det hellige, uten at man betegner dette som en religion.
Gjør rede for funksjonalistiske definisjoner
Funksjonalistiske definisjoner:
- Vil bestemme begrepet religion ut ifra hvilken funksjon religion har for samfunnet eller for individet.
Eksempel 1: Karl Marx: “Religion er opium for folket.” (Opium= sløvende middel. Folket= arbeiderne)
- Det vil si at religion er kapitalistenes maktmiddel. Han mener at religion, og spesielt kristendommen er et onde/ en uting.
Eksempel 2: Durkheim: “Religion er samfunnets lim.”
- På den ene siden er religion fellesskapsstiftende, på en annen side så virker religion også splittende.
Durkheim har rett i at religion regulerer mellommenneskelige forhold.
På hvilken måte kan vi forklare begrepet religion?
Det finnes flere forskjellige religionsdefinisjoner. Formålet med definisjoner er å skille ulike fenomener, for eksempel skille det som ér religion, fra det som ligner religion.
Dermed har vi ulike religionsdefinisjoner.
Gjør rede for relasjonelle definisjoner
Relasjonelle definisjoner:
- Disse innser at religion er et komplekst fenomen, og at religion både har noen innholdssider og noen funksjonssider (altså både substansielle og funksjonalistiske fenomener).
Eksempel 1: Helmer Ringgren: Utga i 1967 en bok som heter “Religionens form og funksjon”
- I boken står det blant annet dette
“Religion er et fenomen med: en intellektuell dimensjon (myter/forklaringer/ svar på spørsmål om verden og livet), en sosial dimensjon (dvs. at religion regulerer forholdet mellom kjønn og generasjoner, og at alle religioner har et hierarki/presteskap), en emosjonell dimensjon (vekker, svekker og bekrefter bestemte følelser) og en handlingsdimensjon (alle religioner har riter).
Eksempel 2: Ninian Smart: Skrev boken “Dimensions of the sacred. -An anatomy of the wrold’s beliefs”.
- Smart mener at religion er et fenomen med flere enn kun 4 dimensjoner (som Ringgren skrev i sin bok) og videreutvikler dermed det Ringgren skrev.
(Smart mener at alle religioner har en læredimensjon, mytisk dimensjon, etisk dimensjon, institusjonell dimensjon, rituell dimensjon, opplevelsesdimensjon
og estetisk dimensjon)
Trenger ikke ha med alle disse punktene. Kan ta utgangspunkt i Ringgrens 4 dimensjoner + Smarts punkt om estetisk dimensjon (for å skille fra humanisen).