KRISTENDOMMEN

Question 1

Hva er det sentrale i kristendommen? (kristendommens intellektuelle dimensjon)

Answer 1

Gud inkarnerte (kler seg i kjøtt–> blir menneske) seg i Jesus for å frelse mennesket fra den straffen som han selv hadde gitt dem.

Question 2

Gjør rede for kristendommens virkelighetsoppfatning

Answer 2

• Kristendommen er en åpenbaringsreligion:
• Monoteistisk gudsbegrep
• Lineært historiesyn –> En linje som starter med skapelsen og ender med dommedag. Dommens dag: Jesu hjemkomst.
• Dualistisk virkelighetsoppfatning) ?:

Kirken selv avviser at dens lære er dualistisk, fordi:

1. Menneske skal i følge Kirkens tro gjenoppstå med både kropp og sjel (både det materielle og det åndelige skal leve evig i himmelen).
2. Det onde ble endelig beseiret med Jesu oppstandelse.

I et utenfra-perspektiv: Har kristen lære et sterkt innslag av dualisme.

• Platons filosofi:
• Idelæren er dualistisk
• Har et avtrykk på kristen lære

Question 3

Gjør rede for det selvmotsigende gudsbegrepet i kristendommen

Answer 3

Gud en én og Gud er tre.
Dvs. to grunnleggende forestillinger: Monoteisme og treenigheten.
Allerede Urkirken (ca. 48-100) hadde disse to selvmotsigende idéene.
Men: Oldkirken (ca. 100- 600) måtte løse dette læremessig. De måtte finne løsninger på ulike problemer:

1. Det trinitariske problem (treenighetsproblemet)
2. Det kristologiske problem (Jesusproblemet)
3. Det ikonografiske problemet (avbildningsproblemet)

Question 4

Gjør rede for kristendommens menneskesyn

Answer 4

To viktige utsagn:

• Paulus: “Så er det ikke lenger jøde eller greker, mann eller kvinne, slave eller fri, men vi er alle ett i Jesus Kristus” –> Kristendommen har altså et universalistisk menneskesyn, én menneskehet.
• Jesus “Det dere har gjort mot en av mine minste, det har dere også gjort mot meg” –> Dette utsagnet uttrykker ukrenkelig menneskeverd; alle er forankret i Gud.

To myter/ fortellinger ble et viktig grunnlag for den kristne antropologien:

1. Syvdagersfortellingen:
   - Gud skaper mennesket den sjette dagen
   - Gud skaper mennesket, Guds bilde, som et avbilde
   - Gud gir mennesket vide fullmakter: “det skal råde over”
   - Gud sidestiller mann og kvinne “til mann og kvinne skapte han dem”
   - Gud oppfordrer mennesket til å reprodusere seg, altså til å befolke seg
   - Gud skaper mennesket “overmåte godt” –> Det vil si at menneskets natur er god i urotilstanden. Mennesket er skapt godt.
2. Paradisfortellingen:
   - Adam får et forvalteransvar (han skal passe og dyrke hagen)
   - Det første mennesket er skap av jord (støv) og livspust som Gud blåser inn i han.
   - Adam får selv gi navn til de andre skapningene (Gud har en tillit til Adam)
   - Eva er Adams lik, men er bygget av hans ribben

• Syndefallet (mot slutten av fortellingen):
• Mennesket får full frihet, utenom en ting: Treet som gir kunnskap om godt og ondt må de ikke spise av, for den dagen de gjør det, skal de dø.
• Adam og Eva bryter det eneste forbudet de har fått og spiser av frukten på treet.
• Straff: De får hver sin kjønnsspesifikke straff (kvinnen skal få vondt når hun føder og mannen skal “med svette i ansiktet ete sitt brød”.
  En felles straff: Utkastelse fra paradis
  Syndefallsberetningen er grunnlaget for arvesyndslæren
• Paulus antyder en lære om arvesynd
• Augustin utviklet læren om arvesynd
• Alle mennesker har fått nedarvet den opprinnelige synden til Adam og Eva

Arvesynden forstås litt ulikt i katolsk og protestantisk kristendom.